AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2016 #1 Skrevet 4. oktober 2016 Har en førsteklassing og hun har ikke blitt kjent med så mange i klassen ennå, så jeg prøver litt å prate med jentene, hun ene pleier å være litt freidig/frekk av seg, spørre om alt mulig... ingen filter... men så ser jeg at hun egentlig er en snill jente, og jeg har derfor tenkt å invitere henne en dag, så jeg spurte henne om hun ville besøke datteren min en dag. Så vi pratet litt om det de holdt på med der og da, og jeg syntes hun hadde så fin jakke og pekte på den... det var da hun kvapp til, trakk til seg hånden, akkurat som om hun var redd for at jeg ville ta på henne. Her blinket den første varselslampen... (tegn på at noen hadde misbrukt henne? Har hørt litt om at slike unger er redd for å bli tatt på)... Jeg spurte om hun ville besøke jenta mi en dag. Hun ville gjerne det, men det var masse men hva om og kanskje ikke osv... Så begynte hun å spørre om pappaen til datteren min. Hvordan så han ut og hvordan var han. Jeg sa at han var verdens snilleste. Da sa hun bare: Bare jeg slipper å sitte ved siden av han så! Og det var jo det andre rare som fikk varselslampen til å blinke enda sterkere... at hun liksom måtte vite om hvordan pappaen var - og at hun poengterte at hun IKKE skulle sitte ved siden av han! Jeg spurte om noen hadde vært slem med henne, neida.. og pappaen din er vel snill, er han ikke det da? Joda, han var snill han... hmmm Jeg fikk i alle fall frysninger og ble litt småkvalm jeg. Kan hende jeg bare er paranoid, men jeg er veldig usikker hva jeg skal gjøre... Jeg kjenner en annen dame i klassen som kjenner familien fra før pga de har gått i barnehage sammen, men å diskutere med henne om hun har merket noe? Eller si noe til de på SFO eller lærer? Spørre moren... nei ... jeg føler liksom at jeg vil ikke være hun som roper "meld til barnevernet" ved enhver merkelig oppførsel... det kan jo være helt uskyldig og. Hva mener dere? Jeg tenkte i alle fall å invitere henne, så får jeg jo sett litt mer hvordan hun er utenom skolen... Anonymkode: 62a16...6ae 1
Ananas. Skrevet 4. oktober 2016 #2 Skrevet 4. oktober 2016 Jeg skal ikke mene så mye om hva du burde gjøre videre osv., jeg regner med at det å holde øynene åpne og å være litt obs i alle fall er en god ting, og egentlig noe du kommer til å gjøre uansett. Vil bare si at jeg som barn var veldig redd for fremmede menn, uten at det hadde noen sammenheng med overgrep e.l., i mitt hode var det så enkelt som at høyden, gjerne skjegg og litt "strengere" stemmer enn mammaene hadde gjorde meg bekymret. Jeg kunne nok funnet på å si noe sånt før jeg skjønte at det var litt flaut å være redd for pappaer. Betyr ikke at jeg sier at det IKKE er noe her, men at det kan finnes alternative forklaringer på det. 14
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2016 #3 Skrevet 4. oktober 2016 Akkurat nå, Ananas. skrev: Jeg skal ikke mene så mye om hva du burde gjøre videre osv., jeg regner med at det å holde øynene åpne og å være litt obs i alle fall er en god ting, og egentlig noe du kommer til å gjøre uansett. Vil bare si at jeg som barn var veldig redd for fremmede menn, uten at det hadde noen sammenheng med overgrep e.l., i mitt hode var det så enkelt som at høyden, gjerne skjegg og litt "strengere" stemmer enn mammaene hadde gjorde meg bekymret. Jeg kunne nok funnet på å si noe sånt før jeg skjønte at det var litt flaut å være redd for pappaer. Betyr ikke at jeg sier at det IKKE er noe her, men at det kan finnes alternative forklaringer på det. Jeg spurte henne forresten om hun ikke liker menn... nei, hun likte bare jenter, damer og gutter. Hmmm tolk det du. Ja, menn kan jo være litt skremmende. Men det var liksom det første som skjedde som vekte varsellampene da... at hun trakk til seg armen på den måten... som om hun var livredd for at jeg skulle ta på henne. Jeg skulle bare peke på jakken og si at den var fin. Anonymkode: 62a16...6ae
Forundret.. Skrevet 4. oktober 2016 #4 Skrevet 4. oktober 2016 Jeg synes ikke at du skal gjøre noe annet enn å bli kjent med henne og observere henne foreløpig. Noen barn snodigere enn andre og gjør ting som kan viste merkelige. En viktig ting er hvertfall å unngå å legge ord i munnen på henne.. 6
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2016 #5 Skrevet 4. oktober 2016 Som forelder kommer man dessverre noen ganger borti slike situasjoner hvor man ser ting som ikke virker bra. Synes du har et litt tynt grunnlag til å anta noe, men skjønner absolutt den dårlige følelsen. Inviter henne hjem og da kan du jo se an litt mer hvordan hun er? Så kan du ta det derfra. Anonymkode: 680ca...023
Mr_White Skrevet 4. oktober 2016 #6 Skrevet 4. oktober 2016 Er vanskelig å si. Kan hende at foreldrene hennes har fortalt at hun må passe seg for "fremmede menn", og at det er det som gjør at hun reagerer slik. 3
Pås Skrevet 4. oktober 2016 #7 Skrevet 4. oktober 2016 Datteren min likte ikke gutter og menn heller i en viss barnehage-periode, og kunne lett sagt noe lignende til tross for at hun hadde verdens fineste pappa og bror hjemme... Det gikk over, og i dag kan hun ikke huske det en gang. Min erfaring betyr selvsagt ikke at alt er bra med jenta du beskriver, mener bare at unger sier/gjør mye rart i blant...
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2016 #8 Skrevet 4. oktober 2016 Jeg fikk bare en så ekkel følelse, er faktisk kvalm ennå... Jeg håper for all del at det er helt uskyldig... jeg vet barn kan si mye rart, og som sagt så kjenner vi henne ikke ennå... Eneste inntrykket jeg har av henne er at hun er litt freidig og frekk og spør oss foreldre om mye rart... men så var det denne episoden i dag. Men som sagt så har jeg tenkt å heller se henne an, men får litt dårlig samvittighet om det er noe da.. at jeg ikke sa fra, ventet at andre hadde observert det samme og sagt fra. Fikk lyst til å si til henne at om noen er slemme med henne må hun si fra til en voksen... men jeg bør vel si minst mulig og heller observere om det er andre rare ting. Nå regner jeg med at de på SFO ser litt også om det skulle være noe. Det er ikke menn som jobber i 1. trinnet, så de får vel ikke sett hvordan hun samhandler med menn... hvorfor denne frykten for menn og at hun ikke ville sitte ved siden av pappaen... som om det skulle bli aktuelt. Men det kan jo være noe hun har opplevd... Jeg håper i alle fall at det ikke er noe, men skal være obs. Men OM jeg ser flere slike rare tegn, hva er da neste steg? Jeg vil ikke drive og sende anonyme bekymringsmeldinger uten å ha diskutert dette med noen.... Hva ville dere gjort? Tatt det opp med lærer? Anonymkode: 62a16...6ae
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2016 #9 Skrevet 4. oktober 2016 Det skal du ikke gjøre noe med! Bi mennesker er forskjellige. En viss andel av oss liker faktisk ikke å bli tatt på, uten at det har noe med overgrep å gjøre. Vi har ulike privatsfærer alle sammen. Noen vokser også opp uten en far, er ikke så vant til menn eller synes generelt at menn er litt skumle. Trenger ikke å dramatisere det! Anonymkode: 31eb9...37d 4
atropos Skrevet 4. oktober 2016 #10 Skrevet 4. oktober 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg fikk bare en så ekkel følelse, er faktisk kvalm ennå... Jeg håper for all del at det er helt uskyldig... jeg vet barn kan si mye rart, og som sagt så kjenner vi henne ikke ennå... Eneste inntrykket jeg har av henne er at hun er litt freidig og frekk og spør oss foreldre om mye rart... men så var det denne episoden i dag. Men som sagt så har jeg tenkt å heller se henne an, men får litt dårlig samvittighet om det er noe da.. at jeg ikke sa fra, ventet at andre hadde observert det samme og sagt fra. Fikk lyst til å si til henne at om noen er slemme med henne må hun si fra til en voksen... men jeg bør vel si minst mulig og heller observere om det er andre rare ting. Nå regner jeg med at de på SFO ser litt også om det skulle være noe. Det er ikke menn som jobber i 1. trinnet, så de får vel ikke sett hvordan hun samhandler med menn... hvorfor denne frykten for menn og at hun ikke ville sitte ved siden av pappaen... som om det skulle bli aktuelt. Men det kan jo være noe hun har opplevd... Jeg håper i alle fall at det ikke er noe, men skal være obs. Men OM jeg ser flere slike rare tegn, hva er da neste steg? Jeg vil ikke drive og sende anonyme bekymringsmeldinger uten å ha diskutert dette med noen.... Hva ville dere gjort? Tatt det opp med lærer? Anonymkode: 62a16...6ae Jeg tenker at hvis du fremdeles er bekymret når jenta har vært hos dere, kan du ta det opp med læreren hennes. Læreren har jo ikke mulighet til å diskutere hvordan hen oppfatter jenta, men hen har større mulighet til å observere jenta over tid.
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2016 #11 Skrevet 4. oktober 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Har en førsteklassing og hun har ikke blitt kjent med så mange i klassen ennå, så jeg prøver litt å prate med jentene, hun ene pleier å være litt freidig/frekk av seg, spørre om alt mulig... ingen filter... men så ser jeg at hun egentlig er en snill jente, og jeg har derfor tenkt å invitere henne en dag, så jeg spurte henne om hun ville besøke datteren min en dag. Så vi pratet litt om det de holdt på med der og da, og jeg syntes hun hadde så fin jakke og pekte på den... det var da hun kvapp til, trakk til seg hånden, akkurat som om hun var redd for at jeg ville ta på henne. Her blinket den første varselslampen... (tegn på at noen hadde misbrukt henne? Har hørt litt om at slike unger er redd for å bli tatt på)... Jeg spurte om hun ville besøke jenta mi en dag. Hun ville gjerne det, men det var masse men hva om og kanskje ikke osv... Så begynte hun å spørre om pappaen til datteren min. Hvordan så han ut og hvordan var han. Jeg sa at han var verdens snilleste. Da sa hun bare: Bare jeg slipper å sitte ved siden av han så! Og det var jo det andre rare som fikk varselslampen til å blinke enda sterkere... at hun liksom måtte vite om hvordan pappaen var - og at hun poengterte at hun IKKE skulle sitte ved siden av han! Jeg spurte om noen hadde vært slem med henne, neida.. og pappaen din er vel snill, er han ikke det da? Joda, han var snill han... hmmm Jeg fikk i alle fall frysninger og ble litt småkvalm jeg. Kan hende jeg bare er paranoid, men jeg er veldig usikker hva jeg skal gjøre... Jeg kjenner en annen dame i klassen som kjenner familien fra før pga de har gått i barnehage sammen, men å diskutere med henne om hun har merket noe? Eller si noe til de på SFO eller lærer? Spørre moren... nei ... jeg føler liksom at jeg vil ikke være hun som roper "meld til barnevernet" ved enhver merkelig oppførsel... det kan jo være helt uskyldig og. Hva mener dere? Jeg tenkte i alle fall å invitere henne, så får jeg jo sett litt mer hvordan hun er utenom skolen... Anonymkode: 62a16...6ae Jeg mener sterkt at du bør sende en anonym bekymringsmelding til Barnevernet! Anonymkode: caa37...aec
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2016 #12 Skrevet 4. oktober 2016 Jeg skal ikke kaste rundt en hel masse med diagnoser og sånn, men... Hvis hun f.eks har Asperger eller en annen form for autisme så kan det være grunnen både til at hun trekker til seg armen, at hun spør og graver og kan virke litt frekk og at hun har hengt seg opp i at menn er skumle. Jeg skal heller ikke si at det ikke er noe, men bare ha det som en liten tanke i bakhodet. Anonymkode: 1847e...482 2
Nøste~ Skrevet 4. oktober 2016 #13 Skrevet 4. oktober 2016 Skal ikke si helt sikkert at hun er sånn, men jeg har heller aldri likt å bli rørt og jeg ble ikke misbrukt. 3
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2016 #14 Skrevet 4. oktober 2016 Jeg mislikte en del andres mødre, jeg. De skulle gjerne klemme og ta på oss, la seg opp i og kommmenterte klærne jeg gikk med, var nysgjerrige og spurte og grov. Bli nå kjent med jenta før du stempler faren hennes som overgriper. Det er et syltynt grunnlag gjøre noe som helst ut fra. Men ingen grunn til atdu ikke skal bli bedre kjent,dvs din datter. Anonymkode: e05b9...bd7 6
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2016 #15 Skrevet 5. oktober 2016 Har ikke sagt at jeg tror faren har gjort noe... det kan jo ha vært en hvilken som helst... mannsperson... Da jeg pekte på kjolen, nærmest fikte hun til meg før hun trakk seg tilbake, jeg fikk tanker på en hund som hadde blitt mishandlet og ikke lenger stolte på folk.... eller et barn som hadde blitt slått, for det virket nesten som om hun trodde jeg skulle slå? Uff.... Tenk om hun blir både misbrukt og slått hjemme og jeg sitter og venter og ser det an.... I andre tråder så er jo kg-brukerne veldig om å melde både det ene og det andre, og at det er bedre å melde en gang for lite enn en gang for mye... for å bli meldt betyr jo ikke at man blir fratatt barna. .... De oppretter undersøkelsessak for ås jekke om barnet faktisk har det bra hjemme. Men jeg vet at det kan være til skade for familien bare det å føle seg så mistenkeliggjort... Anonymkode: 62a16...6ae
Amarone Skrevet 5. oktober 2016 #16 Skrevet 5. oktober 2016 Synes at rådene over om at du inviterer jenta hjem, observerer henne der og så snakker med læreren dersom du fortsatt har mistanke er lurt. Deretter kan du melde til barnevernet. Jeg er veldig enig i at man heller skal melde en gang for mye enn en gang for lite, men grunnlaget ditt for mistanken er foreløpig tynt. Prøv heller å fremskynde besøket, slik at du kan observere henne litt mer før du gjør noe. Du kan jo snakke med den andre mammaen som du kjenner om jenta, men pass på at samtalen ikke blir ryktespredning. Spør heller litt åpent om hvordan jenta er, fordi du lurer på om hun kan bli en god venninne for datteren din.
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2016 #17 Skrevet 5. oktober 2016 Det er tidlig i 1.kl du kjenner ikke jenta.... høres ut som om du lager deg ting i ditt eget hode. Følg med på jenta, bli kjent med foreldrene. Om du er like usikker etter jul og har fått flere "tegn" så kan du jo høre med jentas mor om hun er redd for menn feks. Det du kom med nå er magefølelse og synsing og ikke grunnlag for bekymringsmelding! Hilsen barnevernkurator😏 Anonymkode: 79cac...e34 2
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2016 #18 Skrevet 5. oktober 2016 På 4.10.2016 den 15.38, AnonymBruker skrev: Har en førsteklassing og hun har ikke blitt kjent med så mange i klassen ennå, så jeg prøver litt å prate med jentene, hun ene pleier å være litt freidig/frekk av seg, spørre om alt mulig... ingen filter... men så ser jeg at hun egentlig er en snill jente, og jeg har derfor tenkt å invitere henne en dag, så jeg spurte henne om hun ville besøke datteren min en dag. Så vi pratet litt om det de holdt på med der og da, og jeg syntes hun hadde så fin jakke og pekte på den... det var da hun kvapp til, trakk til seg hånden, akkurat som om hun var redd for at jeg ville ta på henne. Her blinket den første varselslampen... (tegn på at noen hadde misbrukt henne? Har hørt litt om at slike unger er redd for å bli tatt på)... Jeg spurte om hun ville besøke jenta mi en dag. Hun ville gjerne det, men det var masse men hva om og kanskje ikke osv... Så begynte hun å spørre om pappaen til datteren min. Hvordan så han ut og hvordan var han. Jeg sa at han var verdens snilleste. Da sa hun bare: Bare jeg slipper å sitte ved siden av han så! Og det var jo det andre rare som fikk varselslampen til å blinke enda sterkere... at hun liksom måtte vite om hvordan pappaen var - og at hun poengterte at hun IKKE skulle sitte ved siden av han! Jeg spurte om noen hadde vært slem med henne, neida.. og pappaen din er vel snill, er han ikke det da? Joda, han var snill han... hmmm Jeg fikk i alle fall frysninger og ble litt småkvalm jeg. Kan hende jeg bare er paranoid, men jeg er veldig usikker hva jeg skal gjøre... Jeg kjenner en annen dame i klassen som kjenner familien fra før pga de har gått i barnehage sammen, men å diskutere med henne om hun har merket noe? Eller si noe til de på SFO eller lærer? Spørre moren... nei ... jeg føler liksom at jeg vil ikke være hun som roper "meld til barnevernet" ved enhver merkelig oppførsel... det kan jo være helt uskyldig og. Hva mener dere? Jeg tenkte i alle fall å invitere henne, så får jeg jo sett litt mer hvordan hun er utenom skolen... Anonymkode: 62a16...6ae 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Har ikke sagt at jeg tror faren har gjort noe... det kan jo ha vært en hvilken som helst... mannsperson... Da jeg pekte på kjolen, nærmest fikte hun til meg før hun trakk seg tilbake, jeg fikk tanker på en hund som hadde blitt mishandlet og ikke lenger stolte på folk.... eller et barn som hadde blitt slått, for det virket nesten som om hun trodde jeg skulle slå? Uff.... Tenk om hun blir både misbrukt og slått hjemme og jeg sitter og venter og ser det an.... I andre tråder så er jo kg-brukerne veldig om å melde både det ene og det andre, og at det er bedre å melde en gang for lite enn en gang for mye... for å bli meldt betyr jo ikke at man blir fratatt barna. .... De oppretter undersøkelsessak for ås jekke om barnet faktisk har det bra hjemme. Men jeg vet at det kan være til skade for familien bare det å føle seg så mistenkeliggjort... Anonymkode: 62a16...6ae Begynner du å gå i surr i skrøna de allerede? Anonymkode: 2df9e...8f3 1
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2016 #19 Skrevet 5. oktober 2016 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Begynner du å gå i surr i skrøna de allerede? Anonymkode: 2df9e...8f3 Dessverre ingen skrøne... men jeg vil ikke ta dette opp med verken mannen min eller noen andre,f or jeg vil ikke være med på å starte rykte om noe som kanskje ikke er noe... Og jeg mente jakka. Hun hadde en veldig fin rosa jakke, som jeg lurte på om var semsket skinn... og jeg er jo slik som må kommentere klærne til folk jeg, selv til barn Og som en liten åpningsreplikk for å få i gang en samtale. Det skal nevnes at denne jenta har ikke vært noe interessert i å bli kjent med jenta mi, som sliter med å få seg venner pga hun ikke kjenner noen, den andre jenta virker mer interessert i å spørre meg om alt mulig som hun ikke har noe med... hehe... nesten som mobbing føler jeg, så håper hun ikke er noen mobbetype som vil mobbe andre barn. Men så tenker jeg litt at slik frekk oppførsel mot voksne, kan være et slags vern mot voksne, pga hun har vært behandlet dårlig av de før? Liksom sånn - jeg er tøff, hold deg unna... jeg kan svare voksne... Det var jo den greia med at hun skvatt da jeg pekte på jakka, og når jeg tenker meg om, virket det nesten som hun ville fike til meg, fordi hun trodde jeg skulle slå... det var sånn det føltes, og jeg tenkte, å herlighet, hun trodde vel ikke jeg skulle slå henne? Eller ta på henne? jeg skulle bare peke på den fine jakka jeg... Men men... Jeg hadde uansett tenkt å gi henne en sjanse - selv om hun ikke har virket så intr å bli kjent med jenta mi, invitere henne hjem, og hun sa jo at hun ville det - kanskje neste uke... litt sånn usikker da, for det er jo skummelt for alle og en hver å besøke noen for første gang, det er det også for voksne... men det var liksom dette med at hun måtte sikre seg at faren var snill og at hun slapp å sitte ved siden av han.... Anonymkode: 62a16...6ae
MapleSirup Skrevet 5. oktober 2016 #20 Skrevet 5. oktober 2016 På 4.10.2016 den 15.38, AnonymBruker skrev: Har en førsteklassing og hun har ikke blitt kjent med så mange i klassen ennå, så jeg prøver litt å prate med jentene, hun ene pleier å være litt freidig/frekk av seg, spørre om alt mulig... ingen filter... men så ser jeg at hun egentlig er en snill jente, og jeg har derfor tenkt å invitere henne en dag, så jeg spurte henne om hun ville besøke datteren min en dag. Så vi pratet litt om det de holdt på med der og da, og jeg syntes hun hadde så fin jakke og pekte på den... det var da hun kvapp til, trakk til seg hånden, akkurat som om hun var redd for at jeg ville ta på henne. Her blinket den første varselslampen... (tegn på at noen hadde misbrukt henne? Har hørt litt om at slike unger er redd for å bli tatt på)... Jeg spurte om hun ville besøke jenta mi en dag. Hun ville gjerne det, men det var masse men hva om og kanskje ikke osv... Så begynte hun å spørre om pappaen til datteren min. Hvordan så han ut og hvordan var han. Jeg sa at han var verdens snilleste. Da sa hun bare: Bare jeg slipper å sitte ved siden av han så! Og det var jo det andre rare som fikk varselslampen til å blinke enda sterkere... at hun liksom måtte vite om hvordan pappaen var - og at hun poengterte at hun IKKE skulle sitte ved siden av han! Jeg spurte om noen hadde vært slem med henne, neida.. og pappaen din er vel snill, er han ikke det da? Joda, han var snill han... hmmm Jeg fikk i alle fall frysninger og ble litt småkvalm jeg. Kan hende jeg bare er paranoid, men jeg er veldig usikker hva jeg skal gjøre... Jeg kjenner en annen dame i klassen som kjenner familien fra før pga de har gått i barnehage sammen, men å diskutere med henne om hun har merket noe? Eller si noe til de på SFO eller lærer? Spørre moren... nei ... jeg føler liksom at jeg vil ikke være hun som roper "meld til barnevernet" ved enhver merkelig oppførsel... det kan jo være helt uskyldig og. Hva mener dere? Jeg tenkte i alle fall å invitere henne, så får jeg jo sett litt mer hvordan hun er utenom skolen... Anonymkode: 62a16...6ae Du som fremmed dame skremte henne vel. Virker som du var veldig frempå mot en fremmed, liten jente. 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå