Gå til innhold

Svar på utdanningstull og utdannede til ledighet.


Fremhevede innlegg

Skrevet

Det er svært mange her som har kommentert at det bare er å ta seg en butikkjobb og så søke på det man har studert i mellomtiden. Veldig mange sier også at noen utdanner seg innen felt det ikke er behov for så mange som feks eiendomsmegling, statsvitenskap, grafisk design..etc ja jeg er delvis enig da 3 av de jeg kjenner innen grafisk design går rundt ledige.

men markedet forandrer seg. Da jeg var VGs elev fikk alle jeg hørte om som studerte regnskap/økonomi og ingeniørfag seg jobb lett! Selv de med under B i snitt. Nå om dagen er mange innen disse feltene ledige. 

sånn bortsett fra at oljepeisen PG norsk økonomi går nedover synes jeg virkelig at det er overproduksjon av studenter innen alle felt!! Det kommer en bølge med overkvalifiserte unge som sliter og det er ikke lett for en sivilingeniør å finne jobb som resepsjonsdame....da det er så mange andre med erfaring.

det må bli satt MYE høyere krav til opptak på VGs OG høyere utdanning. Jeg sov meg igjennom alle timer og fikk over 5 i snitt og har per dagsdato en master. Men hva er det jeg sliter med? Jo...jeg sliter med å leve ....har lite kunnskap om livet føler jeg.....det virker som om jeg ikke greier noen ting annet enn å ta eksamen. Jeg lærte ikke det jeg trengte på skolen. Jeg lærte ikke det å bære elev, jeg lærte ikke hvordan jeg skulle tilegne meg kunnskap eller omgås med nordmenn. Jeg lærer fort og kan bestå de fleste fag med bare noen dagers lesing. Men dette fungerer ikke i voksenlivet ..og jeg er på ingen måte smart. Det norske skolesystemet er for lett og det produseres for mange høyt utdannede... De fleste i min krets(2. Gen.innvandrere) studerte innen felt som det er lettere å få jobb i ovenfor det de liker. De fleste er ingeniører, økonomer, jurister, biologer, IT osv... Men allikevel er der sykt høy ledighet. Det er folk med flere mastergrader og noen som har phd men ikke har jobbet en dag etter de ble ferdig med KO trakt som research assist. 

 

Flere som er enig i at opptakskravtil VGs og høyere utdanning er hovedproblemet til ledighet? + flere burde gå av med pensjon i en alder av 60 og gi rom for unge. Unge arbeidsledige kan bli så desperate at de blir kriminelle ..det er meget skummelt når mange av de er svært kompetente. Må bare nevne at det er en grunn til at kinesere pensjoneres rundt 50/55års alderen ...Norge begynner å bli et folkerikt land. Plutselig har vi selvbetjent kasse flere steder og har mindre behov for arbeidskraft....

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg lurer også på hvordan dette skal gå. Nå jobber mange til de blir over 70, med pensjon i tillegg til inntekter. Selvbetjente kasser, alt skal automatiseres. I alle jobbene jeg har hatt i det siste, har det vært store nedskjæringer. Og jeg har jobbet i staten i 15 år, innen universitetssektoren. Vi får flere og flere studenter, men er pålagt å kutte stort i ansatte i administrasjonen. Legge ned infotjenester og servicesenter. Bedrifter legges ned hele tiden, de må si opp folk i div aviser og media (Tv2 nå sist).

HVA MENER DE VI SKAL JOBBE MED, DA?

Når barna mine blir store skal jeg prøve å overbevise dem om at helsevesenet er en bra arbeidsplass. Det er i allefall en arbeidsplass der det finnes jobber! Snittet for å komme inn på f.eks. sykepleien har økt veldig i år. Vi har mange nye sykepleierstudenter nå, som er ferdige mastere i andre fag, noen har jobbet som ingeniører i flere år før de ble arbeidsledige.

 

Jeg skulle gjerne sett at pensjonsalderen ble senket, for å få flere unge ut i jobb. Og gjerne innføre sekstimersdager, så vi kanskje får opprettet flere nye stillinger. Men det virker som vi går helt motsatt vei. Holde folk i jobb så lenge som mulig, og tyne mest mulig ut av de få ansatte i stedet for å ansette nye.

Anonymkode: c2212...e1d

  • Liker 2
Skrevet

Ser ikke problemet med at kravene er som de er, det krever jo likevel en del innsats å gjennomføre f. eks. sivingstudiet eller lignende. Selv om det kanskje er lettere å komme inn enn det var tidligere så er det ikke like enkelt å fullføre. Selvfølgelig har du noen som klarer det lett, men det har du i alle yrker og i alle samfunnslag. Noen tar "alt" lett. 

Man løser jo ikke problemet med å gjøre folk mindre kompetente i et samfunn der mer kompleks kompetanse blir stadig viktigere. De manuelle jobbene har jo da blitt automatisert vekk, slik at man ikke løser noe ved at folk ikke utdanner seg. Vi må nok etterhvert innse at flere arbeidsplasser må skapes, ikke at det bare er noen utlysninger man søker på. Med andre ord må flere våge å starte opp for seg selv enn i dag.

Også et lite politisk stikk ;) I disse dager får mange unge igjen for at de selv (hvis de var gamle nok) og deres foreldre har fremstemt EU/globaliseringsvennlige partier. Vi merker konsekvensen godt, mer enn tidligere og vi har flere østeuropeere som besetter mange av jobbene. TISA/TTIP avtalene er også en diskusjon, og hvis de gjennomføres så kan det få konsekvenser for vårt eget arbeidsmarked. 

Anonymkode: dad95...47f

Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man løser jo ikke problemet med å gjøre folk mindre kompetente i et samfunn der mer kompleks kompetanse blir stadig viktigere. De manuelle jobbene har jo da blitt automatisert vekk, slik at man ikke løser noe ved at folk ikke utdanner seg. Vi må nok etterhvert innse at flere arbeidsplasser må skapes, ikke at det bare er noen utlysninger man søker på. Med andre ord må flere våge å starte opp for seg selv enn i dag.

Anonymkode: dad95...47f

Spørsmålet mitt til deg blir da: blir folk mer kompetente av å ta høyere utdanning? Og trenger vi mer kompetente arbeidere?

Man kan argumentere med at for de fleste jobber hvor matematikk og naturvitenskap er relevant for en stilling, så er fortsatt det meste av det man lærer innenfor disse temaene ved utdanningsinstitusjonene totalt urelevant for å gjøre jobben. Utdanninger innenfor litteratur, historie, filosofi, og musikk er totalt bortkastet ut i fra et økonomisk perspektiv. Folk tar slike utdanninger for å berike seg selv og bli gode borgere.

Det er en myte at land som satser på høyere utdanning blir mer produktiv enn andre land (google: "Where has all the education gone?"). På 60-tallet hadde taiwanesere mye dårligere leseferdigheter enn filippinere og argentinere; likevel er Taiwan i dag mye mer produktiv enn Filippinene og Argentina. Dette er langt i fra det eneste tilfellet.

Den kollektive kunnskapen til menneskeheten i dag er mye større enn det den var i fortiden, noe som selvsagt er bra. Det betyr derimot ikke at individene trenger mer kunnskap. Mange av arbeidsoppgavene har som du sier blitt helt eller delvis automatisert. Dette er tilfelle for de fleste arbeiderne i samfunnet: bønder, butikkmedarbeidere, kontorarbeidere, ingeniører, leger, sykepleiere osv. En ingeniør benytter seg i dag av en rekke dataprogrammet som gjør arbeidsoppdraget enklere og raskere. Dette betyr derimot at flesteparten av ingeniørene - med unntak av dem som utvikler programmene - ikke trenger dypgående kunnskaper om det bakenforliggende for å gjøre jobben. Ja, man lærer teorien på universitetet - men så glemmes det når man kommer ut i arbeidslivet.

På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet flyttet folk fra bygdene for å jobbe i industrien. Dette takket være en økende produksjon i landbruket som følge av ny teknologi. Men det førte også til at de gjenværende bøndene trengte mindre kunnskaper om det å drive gård. På midten- og frem mot slutten av 2000-tallet ble fabrikkene til stor grad automatiser og etterhvert outsourcet; folk begynte i servicenæringen. Når begynner man å automatisere servicenæringen. Hva blir det neste? 

Selv er jeg snart ferdig med en mastergrad i naturvitenskap. Den jobben som jeg kunne ønske meg å gjøre utføres av 50-åringer med null utdanning, men som har et treukers kurs som de tok for 30 år siden. Studietiden har så langt vært den beste delen av livet mitt, men sett fra et økonomisk perspektiv var den en stor utgift både for meg og staten.

Borgerlønn er etter min mening riktig vei å gå. Vi har outsourcet de fleste arbeidsoppgavene til maskiner og roboter. Hva skal vi gjøre på?

Skrevet

helt enig med deg :) jeg ser samme problem for økonomer som for ingeniører. 

Jeg kommer aldri i livet til å bruke økonometrien og statistiske programvarene i fremtid med mindre jeg jobber som analytiker, risk manager, sjefsøkonom etc....noe som lite sannsynlig kommer til å skje med middemådig karakterer og disse jobbene blir ofte besatt av de med aktuar utdanning eller de som har gått programmering det er jo tross alt de som lager disse systemene mens vi økonomer kun anvender det. Jeg kan si direkte ut at jeg har kastet bort 2 år på master hvis jeg allikevel bare jobber som jr controller, kam, regnskapsmedarbeider i fremtiden... Dette er yrker per i dag som mange setder kun krever bachelor. 

Men man skal ikke lete lenge før man finner en regnskapssjef som ikke har formell utdanning men kun kurs og et par andre per dags dato autoriserte regnskapsførere og reg. revisorer som startet med regnskapskurs på et år...jobbet litt...fikk finansiert en utdanning på BI mot at de jobber hos bedriften et par år. kjenner til kvinner rundt 40. som startet med kurs fra nav og er per i dag reg. revisor. Når jeg har bedt om dette tilbudet fra NAV den perioden jeg ikke hadde jobb etter utdanning så møtte jeg veggen...det var ikke aktuelt for meg da jeg hadde høy utdanning.  

Vi kan ikke ha for høyt utdannede i kaffesjappa eller rimi heller. Disse menneskene har brukt ungdommen sin på å studere noe ganske komplekst og er kanskje ikke de som er best til å gi service. Når man jobber som og samtidig ønsker noe annet eller enda verre hater jobben som vaskehjelp kun for å få penger så går det personen på nervene og han/hun vil etterhvert prestere dårligere i jobben. Dette er verre enn å være overkvalifisert til en jobb. 

Jeg mener fortsatt at landet produserer for få arbeidsplasser, folk går for sent av med pensjon OG det er FOR lett å få generell studiekompetanse. Jeg har aldri hørt om andre land som har så stor andel/ eller i det hele tatt har folk som tar allmennnpåbygg. Det å ta opp fag i x ant. år for å komme inn på medisinstudiet synes jeg er helt teit. Hadde de ikke visst at det fantes plan B for å komme inn så hadde 90% av de som tok opp fag senere kommet seg inn ved første forsøk. 

Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer også på hvordan dette skal gå. Nå jobber mange til de blir over 70, med pensjon i tillegg til inntekter. Selvbetjente kasser, alt skal automatiseres. I alle jobbene jeg har hatt i det siste, har det vært store nedskjæringer. Og jeg har jobbet i staten i 15 år, innen universitetssektoren. Vi får flere og flere studenter, men er pålagt å kutte stort i ansatte i administrasjonen. Legge ned infotjenester og servicesenter. Bedrifter legges ned hele tiden, de må si opp folk i div aviser og media (Tv2 nå sist).

HVA MENER DE VI SKAL JOBBE MED, DA?

Når barna mine blir store skal jeg prøve å overbevise dem om at helsevesenet er en bra arbeidsplass. Det er i allefall en arbeidsplass der det finnes jobber! Snittet for å komme inn på f.eks. sykepleien har økt veldig i år. Vi har mange nye sykepleierstudenter nå, som er ferdige mastere i andre fag, noen har jobbet som ingeniører i flere år før de ble arbeidsledige.

 

Jeg skulle gjerne sett at pensjonsalderen ble senket, for å få flere unge ut i jobb. Og gjerne innføre sekstimersdager, så vi kanskje får opprettet flere nye stillinger. Men det virker som vi går helt motsatt vei. Holde folk i jobb så lenge som mulig, og tyne mest mulig ut av de få ansatte i stedet for å ansette nye.

Anonymkode: c2212...e1d

Jeg frykter nesten en sykepleierstudent bølge for å være ærlig. Med en gang dette kommer ut i aviser søker alle seg inn på slike studier også kommer det flere private tilbud. 

i 2010 tiden så var '' godt valg å ta ingeniærstudiet'' ''90% siviløkonomer får jobb før endt utdanning'' det er desverre ikke slik i dag.  

Jeg har ingenting i mot å jobbe i helgen og i butikk. Jeg synes søndagsåpent i alle bransjer er en grei ide. 

Det terger meg noe sinnsykt at søndag er stengt...føler meg så sykt innestengt. Sverige har feks søndagsåpent. 

Barer og klubber kan ha flere dager oppe. Er alle jobber i gang fra mandag-søndag så blir det jo også flere som kanskje har fri torsdag/fredag istdenfor og kan tenke seg ut. De holder på med slikt i hjembyen min. Synes det er genialt...økonomien går i hevrtfall rundt...

Det kan de gjøre i bankene som ikke har det per dags dato. Da har man flere ansatte og de som har fri på søndager får fikset ting de ellers ikke har tid til. 

Skrevet
33 minutter siden, 0991 skrev:

Spørsmålet mitt til deg blir da: blir folk mer kompetente av å ta høyere utdanning? Og trenger vi mer kompetente arbeidere?

Man kan argumentere med at for de fleste jobber hvor matematikk og naturvitenskap er relevant for en stilling, så er fortsatt det meste av det man lærer innenfor disse temaene ved utdanningsinstitusjonene totalt urelevant for å gjøre jobben. Utdanninger innenfor litteratur, historie, filosofi, og musikk er totalt bortkastet ut i fra et økonomisk perspektiv. Folk tar slike utdanninger for å berike seg selv og bli gode borgere.

Det er en myte at land som satser på høyere utdanning blir mer produktiv enn andre land (google: "Where has all the education gone?"). På 60-tallet hadde taiwanesere mye dårligere leseferdigheter enn filippinere og argentinere; likevel er Taiwan i dag mye mer produktiv enn Filippinene og Argentina. Dette er langt i fra det eneste tilfellet.

Den kollektive kunnskapen til menneskeheten i dag er mye større enn det den var i fortiden, noe som selvsagt er bra. Det betyr derimot ikke at individene trenger mer kunnskap. Mange av arbeidsoppgavene har som du sier blitt helt eller delvis automatisert. Dette er tilfelle for de fleste arbeiderne i samfunnet: bønder, butikkmedarbeidere, kontorarbeidere, ingeniører, leger, sykepleiere osv. En ingeniør benytter seg i dag av en rekke dataprogrammet som gjør arbeidsoppdraget enklere og raskere. Dette betyr derimot at flesteparten av ingeniørene - med unntak av dem som utvikler programmene - ikke trenger dypgående kunnskaper om det bakenforliggende for å gjøre jobben. Ja, man lærer teorien på universitetet - men så glemmes det når man kommer ut i arbeidslivet.

På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet flyttet folk fra bygdene for å jobbe i industrien. Dette takket være en økende produksjon i landbruket som følge av ny teknologi. Men det førte også til at de gjenværende bøndene trengte mindre kunnskaper om det å drive gård. På midten- og frem mot slutten av 2000-tallet ble fabrikkene til stor grad automatiser og etterhvert outsourcet; folk begynte i servicenæringen. Når begynner man å automatisere servicenæringen. Hva blir det neste? 

Selv er jeg snart ferdig med en mastergrad i naturvitenskap. Den jobben som jeg kunne ønske meg å gjøre utføres av 50-åringer med null utdanning, men som har et treukers kurs som de tok for 30 år siden. Studietiden har så langt vært den beste delen av livet mitt, men sett fra et økonomisk perspektiv var den en stor utgift både for meg og staten.

Borgerlønn er etter min mening riktig vei å gå. Vi har outsourcet de fleste arbeidsoppgavene til maskiner og roboter. Hva skal vi gjøre på?

Jeg er ikke uenig i at man nok bør gjøre større deler av ulike utdannelser mer relevant for næringslivet (f. eks. opplæring i ulike programmer, verktøy, rutiner ISO standarder, alt ettersom hvilken bransje man utdanner seg innen), men det er en sannhet med modifikasjoner at ingen har brukt for teorien de lærer. Det er mulig at dette er tilfelle for deg og den retningen du går innen typiske matnat. fag, men for meg er det overhodet ikke slik. 

Selv har jeg gått en retning med stort innslag av informasjonsteknologi, og der har jeg så absolutt hatt god nytte av teorien jeg hadde under studiene. Jeg har i mange tilfeller hatt direkte bruk for dem for å lage eller implementere noe selv, og andre ganger har jeg hatt behov for å forstå hva som ligger bak ved feilsituasjoner etc. Og det er kanskje det som er det mest avgjørende i min bransje. Når standardvektøyene eller standardrutinene feiler, hva da? Og ikke forsøk å påstå at det liksom ikke skjer i 2016 med dagens moderne leverandører av verktøy ;) Jeg har flere og grelle eksempler på noe en leverandør har forsøkt å selge inn som "problemfritt" bare for å finne ut at det er bånn i bøtta og medfører masse jobbing for å få det til å virke skikkelig. 

Så man kan si - det er når man har behov for å vite hva som ligger bak det teoretiske grunnlaget kommer inn, og det er også der man gjerne skille klinten fra hveten - de som har tatt et treukerskurs versus de som har tatt en fullverdig og tyngre utdannelse. Jeg har sett mange eksempler på at de som har kortere kurs eller kun er selvlærte faller raskere fra når man til tider trenger tyngre og bakenforliggende forståelse. Det skjer oftere enn du tror i flere bransjer og er kanskje noe du vil oppleve når du begynner å jobbe fullt. Og enkelte har i noen tilfeller feilet totalt med å gjøre jobben sin. Selvfølgelig finner du enkelttilfeller også blant de som har utdanning, men jeg har altså sett dette mye oftere hos de som ikke har den rette faglige bakgrunnen - skal man gjøre noe mer enn kun rutineoppgaver hjelper det godt på å ha tyngre bakgrunn. Mange ganger er det også en forutsetning, og ikke bare for systemutviklere.

Det handler heller ikke bare om den konrekte fagkunnskapen - et grunnleggende teoretisk fundament gir deg også større forutsetning til å forstå helheten, til å kunne utforme rutiner og til å lære deg mer selv, og til å takle endringer og omstillinger kjappere. Du kan jo spørre deg selv hvis du har litt arbeidserfaring, hvem tror du hadde hatt størst forutsetning for å lære seg system X fordi bedriften nå skal bruke det istedet for system Y. Den 50 år gamle resepsjonisten med treukerskurs eller en annen med Master i teknologi/naturvitenskap? Uten å sette 50-år gamle selvlærte ansatte i dårlig lys i sin helhet så kan jeg gi deg en pekepinn; Mange blant de ufaglærte på 50 år og oppover trenger oftere lang tid og krever mer oppfølging når det gjelder organisasjons- og systemendringer. Yngre og mer utdannede arbeidstakere tar som regel disse tingene kjappere, og det har jeg sett mange eksempler på der jeg har jobbet.

Er for så vidt ikke uenig i at borgerlønn kan være en grei løsning, men jeg tror på den annen side heller ikke at bildet er så sort som du og mange påstår. Automatiseringen og robotiseringen krever mer vedlikehold og utvikling enn folk flest fullt ut forstår og jeg tror vi vil få mange som jobber med utvikling, salg, drift og vedlikehold etc. av systemer som ellers er autonome (altså utførelsen av arbeidsoppgaver fratrukket vedlikehold - det vil nok gå ganske mange tiår før vi snakker om systemer som fullt ut greier å reparere seg selv også). Du skal ikke høre så mye på Hype'n om at nå skal ALT gjøres automatisk. Vi som jobber i bransjen eller tilstøtende bransjer vet at bildet er mer nyansert enn det.

Det er også en viss naturlig motstand i fullstendig automatisering av servicebransjen. Foreløpig tør jeg påstå det er en utopi, og selv om mange av oppgavene som utføres av banker, det offentlige, forsikringselskaper osv. kan automatiseres helt eller delvis vil det være en dårlig strategi å kutte alt som er av manuelle tilbud. Mange folk (ja, selv yngre, ikke bare de eldre som ikke behersker de nye hjelpemidlene) ønsker i flere tilfeller å snakke med et menneske. Du ser bla. eksempler på banker som prøver seg på etablering av flere filialer etc (dette var i UK). Og i butikker trenger man eksempelvis noen ansatte som kan svare på mer komplekse spørsmål om varene de selger, og som også behøver å være der hvis folk ikke greier å bruke selvbetjeningskassa. du trenger også butikkarbeidere som stabler varer, rydder, vasker etc. Er du egentlig klar over hvor vanskelig det er å lage roboter som perfeksjonerer dette? 

Anonymkode: dad95...47f

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så man kan si - det er når man har behov for å vite hva som ligger bak det teoretiske grunnlaget kommer inn, og det er også der man gjerne skille klinten fra hveten - de som har tatt et treukerskurs versus de som har tatt en fullverdig og tyngre utdannelse. Jeg har sett mange eksempler på at de som har kortere kurs eller kun er selvlærte faller raskere fra når man til tider trenger tyngre og bakenforliggende forståelse. Det skjer oftere enn du tror i flere bransjer og er kanskje noe du vil oppleve når du begynner å jobbe fullt. Og enkelte har i noen tilfeller feilet totalt med å gjøre jobben sin. Selvfølgelig finner du enkelttilfeller også blant de som har utdanning, men jeg har altså sett dette mye oftere hos de som ikke har den rette faglige bakgrunnen - skal man gjøre noe mer enn kun rutineoppgaver hjelper det godt på å ha tyngre bakgrunn. Mange ganger er det også en forutsetning, og ikke bare for systemutviklere.

Det handler heller ikke bare om den konrekte fagkunnskapen - et grunnleggende teoretisk fundament gir deg også større forutsetning til å forstå helheten, til å kunne utforme rutiner og til å lære deg mer selv, og til å takle endringer og omstillinger kjappere. Du kan jo spørre deg selv hvis du har litt arbeidserfaring, hvem tror du hadde hatt størst forutsetning for å lære seg system X fordi bedriften nå skal bruke det istedet for system Y. Den 50 år gamle resepsjonisten med treukerskurs eller en annen med Master i teknologi/naturvitenskap? Uten å sette 50-år gamle selvlærte ansatte i dårlig lys i sin helhet så kan jeg gi deg en pekepinn; Mange blant de ufaglærte på 50 år og oppover trenger oftere lang tid og krever mer oppfølging når det gjelder organisasjons- og systemendringer. Yngre og mer utdannede arbeidstakere tar som regel disse tingene kjappere, og det har jeg sett mange eksempler på der jeg har jobbet.

Er for så vidt ikke uenig i at borgerlønn kan være en grei løsning, men jeg tror på den annen side heller ikke at bildet er så sort som du og mange påstår. Automatiseringen og robotiseringen krever mer vedlikehold og utvikling enn folk flest fullt ut forstår og jeg tror vi vil få mange som jobber med utvikling, salg, drift og vedlikehold etc. av systemer som ellers er autonome (altså utførelsen av arbeidsoppgaver fratrukket vedlikehold - det vil nok gå ganske mange tiår før vi snakker om systemer som fullt ut greier å reparere seg selv også). Du skal ikke høre så mye på Hype'n om at nå skal ALT gjøres automatisk. Vi som jobber i bransjen eller tilstøtende bransjer vet at bildet er mer nyansert enn det.

Det er også en viss naturlig motstand i fullstendig automatisering av servicebransjen. Foreløpig tør jeg påstå det er en utopi, og selv om mange av oppgavene som utføres av banker, det offentlige, forsikringselskaper osv. kan automatiseres helt eller delvis vil det være en dårlig strategi å kutte alt som er av manuelle tilbud. Mange folk (ja, selv yngre, ikke bare de eldre som ikke behersker de nye hjelpemidlene) ønsker i flere tilfeller å snakke med et menneske. Du ser bla. eksempler på banker som prøver seg på etablering av flere filialer etc (dette var i UK). Og i butikker trenger man eksempelvis noen ansatte som kan svare på mer komplekse spørsmål om varene de selger, og som også behøver å være der hvis folk ikke greier å bruke selvbetjeningskassa. du trenger også butikkarbeidere som stabler varer, rydder, vasker etc. Er du egentlig klar over hvor vanskelig det er å lage roboter som perfeksjonerer dette? 

Anonymkode: dad95...47f

Har hatt internship hos Statoil, og der lå jeg merke til at de ikke bryr seg om utdanningen min. De gir nødvendig opplæring uansett. For dem er mastergraden til for å skille de beste fra de ordinære. Men da er spørsmålet: er det riktig bruk av samfunnets ressurser at jeg bruker 5-år på universitetet for å skille meg ut? Mange store arbeidsgivere ansetter traineer, og de bryr seg fint lite om spesialiseringen min. Trolig hadde det holdt med 1-2 år med basis realfag; siste året på bachelor, og på master, lærer man ofte spesialiserte ting som bare en håndfull professorer bruker i det daglige.

Jeg er delvis enig i at det ikke bare handler om den konkrete fagkunnskapen. Men jeg tror noe av grunnen til at ufaglærte 50-åringer ikke er så omstillingsdyktig handler mer om alder enn utdanning. 50-åringene har laget seg både gode og dårlige vaner som er vond å vende. Dessuten begynner kroppen å brytes ned allerede i slutten av 20-årene.

Selvsagt vet jeg at robotene trenger vedlikehold. Dessuten skrev jeg: delvis automatisert. Uansett, poenget med maskiner er å øke produktiviteten. Mennesket er den største utgiften til en bedrift. Dersom en fabrikk kan automatisere oppgavene til 100 årsverk, så ansetter de jo ikke automatisk 100 årsverk til å vedlikeholde maskinene (kanskje gjør de det, men det er ikke gitt at det er slik).

Pussig at du nevner banker. DNB har kuttet 800 årsverk i de lokale filialene de siste to årene, og flere andre banker gjør det samme. Og flere forsikringsselskaper kutter kraftig, deriblant Gjensidige med 190 årsverk til neste år. Mange vil nok jobbe i begge disse virksomhetene i nær fremtid, men automatisering blir uansett litt på siden av temaet i tråden. 

 

Skrevet

Mhm.. Hvor skal alle disse kundeveilederne 50+ som har jobbet 30 år i banksektoren finne muligheter...de fleste retake investorer bruker ikke aksjemegler heller..vi har jo de fine nøkkeltallene og analysene på nett. Lendo er jo en fin side...tok bare jobben til hundrevis av lånemeglere. Jeg synes det er suppert med automatisering egentlig det er jo tidsbesparende men skulle ønsket det dukket opp nye stillinger samtidig som gamle blir skjært. Vi har jo idag stillinger som ikke eksisterte for 30 år siden. Gud velsigne entrepenører og startups. 

Skrevet
15 minutter siden, 0991 skrev:

Har hatt internship hos Statoil, og der lå jeg merke til at de ikke bryr seg om utdanningen min. De gir nødvendig opplæring uansett. For dem er mastergraden til for å skille de beste fra de ordinære. Men da er spørsmålet: er det riktig bruk av samfunnets ressurser at jeg bruker 5-år på universitetet for å skille meg ut? Mange store arbeidsgivere ansetter traineer, og de bryr seg fint lite om spesialiseringen min. Trolig hadde det holdt med 1-2 år med basis realfag; siste året på bachelor, og på master, lærer man ofte spesialiserte ting som bare en håndfull professorer bruker i det daglige.

Jeg er delvis enig i at det ikke bare handler om den konkrete fagkunnskapen. Men jeg tror noe av grunnen til at ufaglærte 50-åringer ikke er så omstillingsdyktig handler mer om alder enn utdanning. 50-åringene har laget seg både gode og dårlige vaner som er vond å vende. Dessuten begynner kroppen å brytes ned allerede i slutten av 20-årene.

Selvsagt vet jeg at robotene trenger vedlikehold. Dessuten skrev jeg: delvis automatisert. Uansett, poenget med maskiner er å øke produktiviteten. Mennesket er den største utgiften til en bedrift. Dersom en fabrikk kan automatisere oppgavene til 100 årsverk, så ansetter de jo ikke automatisk 100 årsverk til å vedlikeholde maskinene (kanskje gjør de det, men det er ikke gitt at det er slik).

Pussig at du nevner banker. DNB har kuttet 800 årsverk i de lokale filialene de siste to årene, og flere andre banker gjør det samme. Og flere forsikringsselskaper kutter kraftig, deriblant Gjensidige med 190 årsverk til neste år. Mange vil nok jobbe i begge disse virksomhetene i nær fremtid, men automatisering blir uansett litt på siden av temaet i tråden. 

 

Nå er det jo ikke slik at man nødvendigvis får spesielt "tunge" oppgaver som trainee. Min bransje er kanskje en annen en din, men hos oss slipper man ikke til de mer komplekse løsningene før etter en viss fartstid. Nyutdannede og/eller de med lite erfaring i bransjen får nesten utelukkende nybegynneroppgaver. Det inkluderer også traineer. At du ikke umiddelbart har bruk for kompetansen betyr jo heller ikke at du aldri får bruk for dem. Man kan ikke alltid forvente å umiddelbart få anvendt sine beste og mest spesialiserte ferdigheter i en ny jobb når man ikke har så lang erfaring. Det handler jo heller ikke 

Er i grunnen ikke enig i det andre avsnittet ditt. Hos oss greier både 50- og 60 åringer å takle omstillinger raskt så lenge de har riktig bakgrunn. Og det spiller faktisk nesten ingen rolle at det er lenge siden de tok utdannelsen heller, for mange av de grunnleggende teoretiske konseptene er mer eller mindre det samme. Altså det som nettopp gjør at de lærer nye ting raskt, måten å resonnere på, måten å tolke informasjon på, og måten man tolker logikk på. De med bare kurs eller kun selvlærte er gjennomgående i mindre stand til å greie det samme. 

Nei, men forholdet arbeidsoppgaver som skal gjøres versus antall stillinger som innehar oppgavene er ikke nødvendigvis lineært. Når du erstatter 100 årsverk med roboter, så er det ikke dermed sagt at man rent samfunnsmessig "bare" får gevinsten av at man får et par teknikere ekstra (gitt at man f. eks. har et par teknikere for hver 100 stilling som erstattes av maskiner). Når man ikke lenger har kompetansen lokalt, så stiger behovet for konsulenter, transportbehovet (med tanke på deler, service o.l.), kursing, kompetanseheving etc. stiger. Dreier deg seg om et stort og komplekst system vil det være snakk om eventull sertifisering, så da har man dannet et kontinuerlig kursbehov for nye operatører av maskinene. 

Jeg snakket ikke om bankene i Norge spesifikt, men det var ment som et eksempel på at man ikke kan kutte alt av manuelle rutiner og manuell kundekontakt. Det kan nemlig straffe seg, noe den aktuelle banken i UK tydeligvis har oppdaget at de andre bankene har gjort, og dannet en forretningsmodell basert på et ganske gammelt konsept; "People like to talk to people" ;) Eksempelet jeg siktet til var altså Metro Bank i UK, med filialer som har bedre åpningstider blant sine filialer enn andre. Du skal på ingen måte se bort fra at noen finner på å gjøre det samme her hjemme hvis de etablerte bankene går for langt i å tilby kun digitale tjenester på bekostning av kontortjenestene sine. 

Anonymkode: dad95...47f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...