spegel Skrevet 3. oktober 2016 #1 Skrevet 3. oktober 2016 Jeg er så irritert..! Snakket nettopp med kjæresten på telefon. Han har vært litt pjusk i helgen, vondt i halsen, snått og litt slakk. Muligens litt feber nå og da. Vanlig forkjølelse der altså. Han har ikke fast stilling (har vært arb. ledig ca et år, pga oljen, ikke fått noe fast siden) har kun lavtlønnet stilling som er timebasert. Han trives dårlig, mye pga lønnen tror jeg. Fikk tilbud om å reise bort på jobb for samme firma denne uken. Men så takket han nei siden han var "syk". Det virket allerede på lørdag som om at han hadde bestemt seg for å takke nei. Kan forstå at det er kjipt å reise bort for å jobbe 12t dager for dårlig betaling når man er litt pjusk. Men man sier da ikke nei til jobb? Han har huslån og betale, tross alt. Og det skal nevnes at hjemme har han vært ute og mekket og gjort diverse forefallende arbeid ute hele dagen. Nå er han borte og hjelper en kompis med oppussing. Spurte om han skulle dra på jobb imorgen da. Nei det skulle han ikke, han følte seg nemlig ikke helt 100% i form. Og jeg er altså sur og har vanskelig for å være medfølende kjæreste mot min "syke" mann. Kjenner at jeg ser litt ned på han når han viser så dårlig arbeidsmoral. Revurderer han faktisk som kjærestemateriale. Er jeg dum? Selv jobber jeg selvfølgelig 100% og legger meg ikke syk hjemme med mindre jeg MÅ. Sliter med migrene minst en dag pr mnd. Drar ikke hjem for det. Jeg syns arbeidsmoral og evne til og se viktigheten av å stille opp på arbeid. Både for kollegaer sin del og st arbeidsgiver skal ha et godt inntrykk av meg. Mulig vi er for forskjellige til å kunne være et par i fremtiden...
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2016 #2 Skrevet 3. oktober 2016 Ja, du er dum. Dette handler ikke om dårlig arbeidsmoral. Dette dreier seg om hans psykiske helse. Det er jo åpenbart at han ikke trives noe særlig og gruer seg til å dra på jobb i så stor grad at han unngår det. Det er OK å ha det slik for en periode, men å presse seg gjennom dette over lang tid er ikke å anbefale. Når han ikke har noe håndfast tidspunkt å forholde seg til når det gjelder varighet i jobben er det desto vanskeligere å komme seg gjennom. Jeg ville nok heller foreslått å søke seg rundt etter noen andre jobber. Dersom han allerede gjør det bør han legge inn mer tid og energi til det. Har han snakket med noen om nedkutting og påfølgende arbeidsledighet i ett år? Hvis ikke er det muligens en idé å oppfordre til dette. Fastlege er et greit sted å starte. Det du gjør nå er i alle fall dårlig håndtering av situasjonen. Det er ikke uvanlig å bli grinete når man blir mast på om å gjøre noe som leder til ubehag, mistrivsel etc når man ikke er åpen om disse følelsene. Slike spørsmål du stiller blir nettopp oppfattet som mas. Anonymkode: ef18f...106 5
Gjest Gliffy Skrevet 3. oktober 2016 #3 Skrevet 3. oktober 2016 Skjønner ts hodt jeg, og ville vurdert det som dumpegrunn. Har selv hatt mange jobber jeg ikke syns var spesielt morsomme, men det kunne ikke falt meg inn å takke nei til jobb og heller la samboer ta alle kostnadene. Han høres ego ut.
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2016 #4 Skrevet 3. oktober 2016 Ja, dump han, du høres ut som en slitsomt person du er vel som en jente jeg gikk på ap med som konstant klaga over at dagens ungdom ikke hadde arbeids moral (hun var midten av tjuåra). Snakket konstant om om hvor kjap og bra arbeidsmoral hun hadde på jobben sin,mens alle de andre ansatte jobbet drit treigt og ikke hadde arbeidsmoral i det hele tatt Holde på gal av gnålet hennes. Anonymkode: 575db...cc2 3
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2016 #5 Skrevet 3. oktober 2016 Det var kanskje et nederlag for han å ikke få jobbe med det han likte og der han følte seg nyttig? Og i tillegg til å miste mulighet til å jobbe med det, så får han en usikker jobb der han kanskje ikke blir satt pris på eller der han ikke føler seg nyttig lenger. Slike ting kan utvikle seg til depresjon om de ikke tas tak i. Men å kjefte og mase om å ta seg sammen er ikke veien å gå, da vil han bare grave seg ned mer. Heller minne han på at det er midlertidig (eller er det det?) og at dersom dere tar vare på hverandre så blir kanskje situasjonen litt mer tolerabel. Liker de han på jobb? Blir han respektert? Eller bruker de han når de passer han siden han jobber deltid? Har han greie kollegaer? Anonymkode: 68b26...8ff 1
EvaLena Skrevet 3. oktober 2016 #6 Skrevet 3. oktober 2016 Ja, helt klart at du bør dumpe han. Så kan han finne seg ei som skjønner han bedre enn hva du tydeligvis gjør. 3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå