Hva slags forhold har du til dine foreldre?

[caskerette]

Helt ok, men kun snakk om overfladiske tema. Ikke noe personlig deles med dem. Deilig å ha det slik.

[Gjest steinbukk79]

Snakker med dem kun når det er nødvendig, kunne ha snakket med med min far, men min mor har alltid hatt fullstendig overtaket på ham, han er slave i sitt eget hjem, den dagen han dør så får ha endelig fri fra henne

[Rogath]

Ikke-eksisterende forhold...Brøt kontakt for mange mange år siden, og godt er det 

Endret 3. oktober 2016 av Rogath

[Simmis]

Pappa har jeg ikke snakket med på snart 17 år, han vil tydeligvis ikke ha kontakt med meg og søskene mine. Mamma og stefaren min snakker vi med flere ganger i uka, mamma er den som samler oss til middager osv. 

[AnonymBruker]

De bor sammen, ca 30 min unna meg. På en eller annen måte har det blitt slik at jeg omtrent aldri snakker med faren min, enda jeg syns han er den mest fornuftige. Moren min er kritisk til omtrent alt jeg gjør, spesielt med det eldste barnet mitt som åpenbart er hennes gullunge. Det beste er å snakke om vær og vind, og overfladiske temaer. Jeg har ikke behov for særlig mye kontakt, men hvis det går fire dager til en uke uten mld eller tlf får jeg en anklagende mld om at hun "aldri hører noe fra oss". Generelt kan man si at hun har lest for mange historier fra virkeligheten og har blitt paranoid. 

Anonymkode: 71d3b...13d

[Cesil]

Jeg har et nært og godt forhold til foreldrene mine. Jeg har hatt en flott oppvekst og i voksen alder har de vært til stor støtte og hjelp. De er også fantastiske besteforeldre.

Mannen min har også et veldig godt forhold til foreldrene mine, faktisk et mye bedre forhold enn til sine egne foreldre.

[wolfpotion]

Jeg har et greit forhold til min far. Det har vært ganske kaldt en periode, men vi er på god vei til å få et mye bedre forhold. Mange misforståelser når jeg var yngre. 

Mamma har jeg et utrolig godt forhold til. Hun er min beste venn. Jeg kan snakke med henne om alt, og trenger jeg råd eller hjelp stiller hun opp med en gang. For øyeblikket bor vi veldig langt unna hverandre, og det er litt tungt for oss begge, men vi har mye kontakt over telefon

[-Missi-]

Min far er død. Min mor snakker jeg med ofte på telefonen og vi kan gjerne snakke et par timer vær gang. Vi har sånn sett en nærhet der men forholdet er litt ambivalent. Oppveksten min var ganske tøff og mamma er en av grunnene til det. Samtidig var det og noen fine stunder og som voksen prøver jeg mer å fokusere på de. Hun har aldri fått vært alene med sønnen min så det sier kansje litt, jeg er glad i mamma men noen ganger litt redd henne, og jeg vet aldri om hun lyver, står for det hun lover eller om hun plutselig skulle "klikke". Vi sees kanskje 1-2 ganger i året, til jul stort sett og til sommeren på hytta.

[malla1992]

Elsker foreldrene mine. Vi er naboer så ser de vær dag

[Gjest Baremenneske]

Det er så der.. Har ikke akkurat fått beste støtten opp gjennom, og når man forsøker prate så er det mest seg selv og føler ikke at det er så mye interesse for mitt... Aldri hatt kontakt med far. Hatt stefar som bare har sagt feil jeg liksom gjorde eller sa... Så selv om man har kontakt så er det liksom ikke det beste forholdet bestandig.Bor et godt stykke unna og alltid forventes det at jeg drar dit og aldri omvendt.... 

[Vera Vinge]

Jeg har et greit forhold til min mor, treffer henne nesten hver uke, og ut fra forutsetningene hennes har vi et helt fint forhold. Jeg har alltid vært mye nærmere min far, som jeg også har mye til felles med. Han ser jeg dessverre sjeldnere, både fordi han bor litt lengre unna og fordi han er litt treig til å ta initiativ til å møtes. I voksen alder har jeg faktisk stått mine svigerforeldre nærmere enn mine egne foreldre, både fordi de er/var flotte folk, fordi de har vært flinke til å ta kontakt og fordi de har bodd i nærheten. Svigerfaren min er dessverre død nå, og jeg sliter fortsatt litt med å komme over det, delvis fordi jeg så på ham som en slags ekstra far. Sånn var jeg som barn også, knyttet tette bånd til andre voksne når jeg ikke fikk det jeg trengte hjemme, noe som bl.a. resulterte i at jeg stod mine besteforeldre svært nær.