Casakaos

[Nordis]

3 minutter siden, ricecrispies skrev:

Enten det eller så er hun fullstendig ubehjelpelig med ungene..

Mulig det. Men jeg tror ikke det. Jeg tror det hele er en iscenesettelse av seg selv. Et selvpåført image.

[Aricia]

39 minutter siden, Nordis skrev:

Mulig det. Men jeg tror ikke det. Jeg tror det hele er en iscenesettelse av seg selv. Et selvpåført image.

Helt enig. Man må skille mellom iscenesettelsen og livet den tilsynelatende baserer seg på.

Jeg får inntrykk av at Casa Kaos har gått i Tommy&Tigern-fella. Dvs hun fant i bloggens barndom en mal for å bygge opp blogginnlegg/fortelle historier som i starten var befriende og et friskt pust, med en mammablogger som våget å sette fokus på alt som gikk galt, og le litt av det å ikke være perfekt. Men som med alle narrative genre stivner dette mønsteret når leserne begynner å kunne det for godt og skjønner tegningen lenge før punch-linen leveres, eller hva man skal si. Da er det viktig å kunne fornye seg, og det virker kanskje som det er her det skorter for denne bloggeren. Dermed framstår det som en gang var noe nytt og gøyalt som stadig mer påtatt og kunstig - fordi det narrative grepet er uttømt og brukt opp.

[Nordis]

3 minutter siden, Aricia skrev:

Helt enig. Man må skille mellom iscenesettelsen og livet den tilsynelatende baserer seg på.

Jeg får inntrykk av at Casa Kaos har gått i Tommy&Tigern-fella. Dvs hun fant i bloggens barndom en mal for å bygge opp blogginnlegg/fortelle historier som i starten var befriende og et friskt pust, med en mammablogger som våget å sette fokus på alt som gikk galt, og le litt av det å ikke være perfekt. Men som med alle narrative genre stivner dette mønsteret når leserne begynner å kunne det for godt og skjønner tegningen lenge før punch-linen leveres, eller hva man skal si. Da er det viktig å kunne fornye seg, og det virker kanskje som det er her det skorter for denne bloggeren. Dermed framstår det som en gang var noe nytt og gøyalt som stadig mer påtatt og kunstig - fordi det narrative grepet er uttømt og brukt opp.

Helt enig. Godt forklart.

[Nordis]

Jeg har ikke lest så mye av denne bloggen før, selv om at jeg har fått med meg at den eksisterer. Synes beskrivelsen av barnas atferd i dette innlegget er skremmende: http://casakaos.blogg.no/1420463150_endelig_barnehagestar.html

Negative beskrivelser av barna ser det ut til at hun helt fint fikser selv.

Endret 26. april 2017 av lillesky

[Gjest ricecrispies]

2 timer siden, Nordis skrev:

Mulig det. Men jeg tror ikke det. Jeg tror det hele er en iscenesettelse av seg selv. Et selvpåført image.

Det kan godt være. Uendelig tåpelig,i så fall. 

[Gjest ricecrispies]

34 minutter siden, Nordis skrev:

Jeg har ikke lest så mye av denne bloggen før, selv om at jeg har fått med meg at den eksisterer. Synes beskrivelsen av barnas atferd i dette innlegget er skremmende: http://casakaos.blogg.no/1420463150_endelig_barnehagestar.html

Barna beskrives (og henges ut) på måter som lett kan gi inntrykk av at vi her har å gjøre med barn med lav sosial kompetanse eller en eller annen bokstavdiagnose. Det har de ganske sikkert ikke. Men jeg forstår rett og slett ikke hvordan det kan forsvares å beskrive egne barn på denne måten - som utrolig masete, krevende og hyperaktive. Som barn som gjør voksenlivet så slitsomt og surt at livet er best når de ikke er hjemme. Veldig betenkelig. Er ikke sikkert at de i eldre alder vil sette særlig pris på å lese disse beskrivelsene av seg selv.

Negative beskrivelser av barna ser det ut til at hun helt fint fikser selv.

Herregud for et innlegg 🙈 det er vel en populær blogg,men jeg lever godt med å være surmaga og humørløs ved å si at den ikke er noe for denne småbarnsmoren. 

Vil mest av alt rydde og vaske og ta på laken på senga etter å ha lest det der 😬😬

[Nordis]

Et utmerket debattinnlegg av Kadra Yusuf som tar opp noe av problematikken rundt mammabloggeres eksponering av egne barn: http://www.vg.no/nyheter/meninger/blogg/kadra-yusuf-la-meg-slippe-eksponeringssyke-mammabloggere/a/23787539/

[Hjarte]

4 timer siden, Aricia skrev:

Helt enig. Man må skille mellom iscenesettelsen og livet den tilsynelatende baserer seg på.

Jeg får inntrykk av at Casa Kaos har gått i Tommy&Tigern-fella. Dvs hun fant i bloggens barndom en mal for å bygge opp blogginnlegg/fortelle historier som i starten var befriende og et friskt pust, med en mammablogger som våget å sette fokus på alt som gikk galt, og le litt av det å ikke være perfekt. Men som med alle narrative genre stivner dette mønsteret når leserne begynner å kunne det for godt og skjønner tegningen lenge før punch-linen leveres, eller hva man skal si. Da er det viktig å kunne fornye seg, og det virker kanskje som det er her det skorter for denne bloggeren. Dermed framstår det som en gang var noe nytt og gøyalt som stadig mer påtatt og kunstig - fordi det narrative grepet er uttømt og brukt opp.

Godt skrevet, og helt enig med deg. 

3 timer siden, Nordis skrev:

Jeg har ikke lest så mye av denne bloggen før, selv om at jeg har fått med meg at den eksisterer. Synes beskrivelsen av barnas atferd i dette innlegget er skremmende: http://casakaos.blogg.no/1420463150_endelig_barnehagestar.html

Barna beskrives (og henges ut) på måter som lett kan gi inntrykk av at vi her har å gjøre med barn med lav sosial kompetanse eller en eller annen bokstavdiagnose. Det har de ganske sikkert ikke. Men jeg forstår rett og slett ikke hvordan det kan forsvares å beskrive egne barn på denne måten - som utrolig masete, krevende og hyperaktive. Som barn som gjør voksenlivet så slitsomt og surt at livet er best når de ikke er hjemme. Veldig betenkelig. Er ikke sikkert at de i eldre alder vil sette særlig pris på å lese disse beskrivelsene av seg selv.

Negative beskrivelser av barna ser det ut til at hun helt fint fikser selv.

Altså, man kan ikke overlate pyntingen av juletreet til ungene for så å klage på at bare det nederste delen av treet blir pyntet  Hva var det egentlig hun så for seg at resultatet ville bli? Det blir bare for dumt, og det lyser lang vei at mange av de situasjonene i det innlegget er iscenesatt for at hun skal ha noe å skrive om i bloggen. 

[Nordis]

"Pepperkakebakingen endte i melbonanza, søskenkrangling og magevondt etter overspising av pepperkakedeig."

Virker som det kan være en del fri diktning inne i bildet? Dette tror jeg rett og slett ikke noe på. Har ca 25-års erfaring med barn og pepperkakebaking selv, og ikke èn eneste gang har kombinasjonen barn+pepperkakebaking medført noe av dette. 

Jeg tror hun regelrett dikter opp "kaotiske" historier eller "oppkaosifiserer" vanlige situasjoner med barna for å spisse sitt budskap om det kaotiske hjemmet med de politisk korrekt uperfekte foreldrene. Jeg tror ikke hennes liv er fullt så kaotisk og uperfekt som hun gjerne vil fremstille det som. Og jeg tror heller ikke barna er så krevende, masete, kranglete, evig glassveltende og mel-kastende som hun beskriver i bloggen.

[Valetta]

Helt enig med dere over. Jeg tror heller ikke disse ungene er noe værre enn andre barn. Men dette er blitt hennes måte å skrive på. 

Er morsomt med noen "uperfekte" og kaotiske historier innimellom, men når alt av til og med vanlige hverdagssituasjoner vinkles negativt så får det motsatt effekt på meg. Er ikke morsomt lenger, jeg får nesten bare vondt av de stakkars ungene.

[Hjarte]

10 minutter siden, Valetta skrev:

Helt enig med dere over. Jeg tror heller ikke disse ungene er noe værre enn andre barn. Men dette er blitt hennes måte å skrive på. 

Er morsomt med noen "uperfekte" og kaotiske historier innimellom, men når alt av til og med vanlige hverdagssituasjoner vinkles negativt så får det motsatt effekt på meg. Er ikke morsomt lenger, jeg får nesten bare vondt av de stakkars ungene.

Det er blitt hennes måte å skrive på ja, også er det noe med det at når man dokumenterer hver eneste lille ting som blir sagt og gjort, så vil alt virke veldig voldsomt. Jeg har drevet med observasjon av barn i barnehager, og man blir nesten litt sjokkert når man ser hvor ofte de faktisk skifter aktivitet, og sinnstemning. Man tenker ikke så mye på det til vanlig, men når man får det ned på papiret så blir det ganske mye. Det er nok akkurat det Fru Kaos her har funnet ut, og derfor så får hun fremstilt hverdagssituasjoner til å bli ganske negative.

[Porcelain]

4 timer siden, Nordis skrev:

"Pepperkakebakingen endte i melbonanza, søskenkrangling og magevondt etter overspising av pepperkakedeig."

Virker som det kan være en del fri diktning inne i bildet? Dette tror jeg rett og slett ikke noe på. Har ca 25-års erfaring med barn og pepperkakebaking selv, og ikke èn eneste gang har kombinasjonen barn+pepperkakebaking medført noe av dette. 

Svar og holdninger som dette er kanskje den største grunnen til at bloggen er populær. 

[Nordis]

9 timer siden, Porcelain skrev:

Svar og holdninger som dette er kanskje den største grunnen til at bloggen er populær. 

Det er mulig. Og det er lov å lage en gøyal blogg om det vanskelige hjemmelivet og kanskje legge på litt her og der.

Det er framstillingen av de yngste i huset som jeg reagerer på.

[Antoinette]

Leser ikke bloggen hennes lengre, det blir for dumt. Møkkete hus, skitne unger, rot og uorden overalt og et halvferdig hus selv etter at de har bodd der i årevis. Kan det ta tre år og male ferdig en stue??

Endret 28. april 2017 av lillesky

[Nordis]

Jeg kommer til å boikotte denne bloggen og alle andre blogger som eksponerer sine barn på denne måten. Det oppfordrer jeg også andre til å gjøre. Ikke gi flere klikk. Finnes mange, interessante og artige blogger man kan følge i stedet der eksponering av  barna og barnas atferd er ikkeeksisterende.

[Ellam]

Jeg synes bloggen er artig og underholdene. Man må selvfølgelig se humoren i dette og ikke ta alt så bokstavelig og seriøst. Hun overdriver og setter ting helt på spissen. 

Alt er skrevet med et glimt i øyet. For eksempel den historien med bilen. Var jo helt sikkert ikke akkurat slik det skjedde, men hun har en humoristisk vri på en situasjon😊

 

[Nordis]

17 minutter siden, Ellam skrev:

Jeg synes bloggen er artig og underholdene. Man må selvfølgelig se humoren i dette og ikke ta alt så bokstavelig og seriøst. Hun overdriver og setter ting helt på spissen. 

Alt er skrevet med et glimt i øyet. For eksempel den historien med bilen. Var jo helt sikkert ikke akkurat slik det skjedde, men hun har en humoristisk vri på en situasjon😊

 

Er det artig og underholdende å lese om de slitsomme, masete og krevende barna? Tror du barna kommer til å senere synes det er "artig og underholdende" å lese disse innleggene om seg selv? Det er jo det som må være avgjørende her. Ikke hva vi fremmede mennesker evt ser på som artig og underholdende. Vi (inkludert Kaos-dama selv) kan ikke vite hva barna siden vil mene om dette.

Innlegg med bilhistorier som ikke omhandler og beskriver barnas atferd har jeg ingenting i mot.

[Antoinette]

35 minutter siden, Ellam skrev:

den historien med bilen. Var jo helt sikkert ikke akkurat slik det skjedde, men hun har en humoristisk vri på en situasjon😊

 

Veldig ha ha og nesten ødelegge en helt ny bil. Tipper mannen hennes syntes det var kjempegøy og betake titusenvis for å redde bilen, om den i det hele tatt kunne reddes.

HA HA HA dumme meg liksom, fnis, dette blir bra på bloggen tji-hi. 

[FruJohansen]

Casa Kaos har en slik blogg som jeg syns jeg hadde, på det gamle domenet mitt, i en mer ekstrem form kanskje. Jeg framstilte aldri ungene mine slik som hun beskriver sine. Men jeg er også en vims, som støtt rotet det til for meg selv - jeg var beryktet for bilhistoriene mine! - og jeg skrev, etter tilbakemeldingene å dømme, morsomt om de tingene som ikke alltid gikk som planlagt. Det var sånne innleg jeg likte best å skrive, det gjør jeg fortsatt, slik som her. (lenke til egen blogg)

Jeg blogget mest da ungene mine var 1 og 3 år, og holdt det gående i omkring 3 år. Først da jeg så tilbake på det i fjor, og ungene mine hadde rukket å bli 7 og 9, så jeg hvor mye jeg faktisk delte på barna sine vegne. Det var morsomme, fine tekster, som først og fremst tok utgangspunkt i meg og mitt eget kaos, eller mine egne følelser - men barna mine ble utlevert i samme rennet, og jeg så ikke hvor grensene gikk mens det sto på. Barna mine var fortsatt en forlengelse av meg selv den gangen. Først når de ble større, og mer sine egne personer, innså jeg at deres historie aldri var min å dele, til mine venner, uten at de hadde noe å si om det.

Denne innsikten tror jeg kommer til å ramme mange bloggere i løpet av de neste årene, og tro meg - det kommer ikke til å føles bra.

[Aricia]

Kudos til deg for den stemmen du har våget å være i den prinsipielle diskusjonen om bloggerbarn og etikk, @FruJohansen!