Gutter/menn som sier dette til jenter/damer

[Inwe]

Har du fått en forklaring på hvorfor han ikke vil akkurat nå? 

Jeg er i den situasjonen, men jeg vet han er forelsket i meg. Han gjør alt for meg, er med meg hele tiden, sier han liker meg osv (i tillegg kan jeg se det på han). Jeg er presentert for både venner og familie, alle disse tror vi er sammen. Jeg har fått en grundig forklaring på hvorfor han ikke kan ha et forhold akkurat nå. Jeg får også "oppdateringer" på hva han tenker om det underveis. Vi har en kommunikasjon rundt det. Selvfølgelig ikke optimalt for meg, men bedre enn alternativet og ikke ha han. 

Jeg kommer ikke til å sette hardt mot hardt, selvom jeg vet at ved et ultimatum ville han med 99% sikkerhet valgt meg. Jeg vil rett og slett ikke tvinge på han et stempel han ikke tror han klarer for øyeblikket.

Vi er forsåvidt eksklusive og oppfører oss som kjærester. Vi har bestilt ferie frem i tid og planlegger sommeren sammen. 

[frk91]

1 time siden, Inwe skrev:

Har du fått en forklaring på hvorfor han ikke vil akkurat nå? 

Jeg er i den situasjonen, men jeg vet han er forelsket i meg. Han gjør alt for meg, er med meg hele tiden, sier han liker meg osv (i tillegg kan jeg se det på han). Jeg er presentert for både venner og familie, alle disse tror vi er sammen. Jeg har fått en grundig forklaring på hvorfor han ikke kan ha et forhold akkurat nå. Jeg får også "oppdateringer" på hva han tenker om det underveis. Vi har en kommunikasjon rundt det. Selvfølgelig ikke optimalt for meg, men bedre enn alternativet og ikke ha han. 

Jeg kommer ikke til å sette hardt mot hardt, selvom jeg vet at ved et ultimatum ville han med 99% sikkerhet valgt meg. Jeg vil rett og slett ikke tvinge på han et stempel han ikke tror han klarer for øyeblikket.

Vi er forsåvidt eksklusive og oppfører oss som kjærester. Vi har bestilt ferie frem i tid og planlegger sommeren sammen. 

Jeg har også vært i den situasjonen der alle rundt oss trodde vi var kjærester, vi oppførte oss som kjærester og planla fremtid. Det som førte til at vi ble sammen var at jeg ikke gadd mer. Å gå rundt å ikke føle seg bra nok, å alltid vise sin beste side for at han kanskje ønsket å bli sammen med meg gjorde meg deprimert og det knakk selvtilliten min. Han skyldte på at jeg drakk for mye, jeg hadde en for vill fortid, han var ikke klar for et forhold, han ville vente å se litt, han hadde ikke tid til å være i et forhold blablabla. Jeg ble rett og slett drittlei av han til slutt. I tillegg var det veldig flaut å aldri bli offisielt sammen, å bare holde på fikk meg til å føle meg som andrevalget. Å komme på unnskyldninger når folk spurte hvorfor vi ikke hadde blitt sammen enda. 

Det rare er at han alltid har vært mer "på" meg enn omvendt, derfor svei det ekstra når han ikke ville bli offisiell.

Når jeg slutta å oppføre meg som om et lite lam som gjorde alt for han tok han hintet. Endelig følte han at jeg ikke kom til å være der for han i all evighet. Jeg sa klart fra at jeg hadde fått nok, og at jeg hadde fått meg en plass å bo der han absolutt ikke skulle flytte inn(han ønsket at vi skulle bli samboere). Da tok han endelig hintet. Tok en snau uke før han spurte om vi skulle bli sammen. 

Så ja ts, gutter/menn kan faktisk si at de ikke ønsker et forhold selv om de gjør det. Men hvorfor være i et forhold når man kan slippe å forplikte seg men likevel få alt man får i et forhold? Om jeg noen gang er singel igjen og møter på en slik fyr, ja da gidder jeg ikke å være snill jente som venter på han. Enten vil han ha meg, eller så kan han finne seg en annen. 

Vi er faktisk samboere nå, men jeg har vansker med å glemme at han var så usikker på om han ønsket et forhold med meg. 

[Inwe]

22 minutter siden, frk91 skrev:

Jeg har også vært i den situasjonen der alle rundt oss trodde vi var kjærester, vi oppførte oss som kjærester og planla fremtid. Det som førte til at vi ble sammen var at jeg ikke gadd mer. Å gå rundt å ikke føle seg bra nok, å alltid vise sin beste side for at han kanskje ønsket å bli sammen med meg gjorde meg deprimert og det knakk selvtilliten min. Han skyldte på at jeg drakk for mye, jeg hadde en for vill fortid, han var ikke klar for et forhold, han ville vente å se litt, han hadde ikke tid til å være i et forhold blablabla. Jeg ble rett og slett drittlei av han til slutt. I tillegg var det veldig flaut å aldri bli offisielt sammen, å bare holde på fikk meg til å føle meg som andrevalget. Å komme på unnskyldninger når folk spurte hvorfor vi ikke hadde blitt sammen enda. 

Det rare er at han alltid har vært mer "på" meg enn omvendt, derfor svei det ekstra når han ikke ville bli offisiell.

Når jeg slutta å oppføre meg som om et lite lam som gjorde alt for han tok han hintet. Endelig følte han at jeg ikke kom til å være der for han i all evighet. Jeg sa klart fra at jeg hadde fått nok, og at jeg hadde fått meg en plass å bo der han absolutt ikke skulle flytte inn(han ønsket at vi skulle bli samboere). Da tok han endelig hintet. Tok en snau uke før han spurte om vi skulle bli sammen. 

Så ja ts, gutter/menn kan faktisk si at de ikke ønsker et forhold selv om de gjør det. Men hvorfor være i et forhold når man kan slippe å forplikte seg men likevel få alt man får i et forhold? Om jeg noen gang er singel igjen og møter på en slik fyr, ja da gidder jeg ikke å være snill jente som venter på han. Enten vil han ha meg, eller så kan han finne seg en annen. 

Vi er faktisk samboere nå, men jeg har vansker med å glemme at han var så usikker på om han ønsket et forhold med meg. 

Det blir en annen situasjon igjen. Her er det han som sliter. Han som er redd for hva som kan skje. Han er veldig deprimert for tiden og vil ikke dra meg ned. Osv. Det er mange grunner, alle handler om han. Ikke meg og min fortid. Ikke det at han ikke har tid. 

Jeg har fortalt han at jeg ikke venter for alltid og han vet han må finne ut av ting snart om han vil ha meg. Men jeg har hørt alle historiene om fortiden hans, tidligere forhold, familieforhold, hva han kan finne på å si og gjøre. Så jeg forstår han, samtidig som jeg ikke forstår han i det hele tatt. Jeg føler meg uansett ikke som et andrevalg. Han er flink til å formidle at det er meg han vil ha, det er bare et forhold som skremmer han. Og vi er allerede omtrent samboere. 

[AnonymBruker]

Han er ikke interessert.

Anonymkode: bbc87...dfb

[Gjest O.G.]

På 29.9.2016 den 14.16, Penny1 skrev:

Når en fyr sier at han ikke vil ha dame akkurat nå; er det det at han ikke vil være med den personen han sier det til, og kunne fått seg dame rett etterpå? Eller kan det være at han faktisk liker personen han sier det til, men han bare ikke er der akkurat nå eller enda? 

Han sier han ikke vil deg (hvis det er deg han sa det til) som dama si.

[Summers]

22 timer siden, frk91 skrev:

Når jeg slutta å oppføre meg som om et lite lam som gjorde alt for han tok han hintet. Endelig følte han at jeg ikke kom til å være der for han i all evighet. Jeg sa klart fra at jeg hadde fått nok, og at jeg hadde fått meg en plass å bo der han absolutt ikke skulle flytte inn(han ønsket at vi skulle bli samboere). Da tok han endelig hintet. Tok en snau uke før han spurte om vi skulle bli sammen. 

 

Han ville ikke kalle dere kjærester, men han ville ha deg som samboer?

[meeeg9]

På 29.9.2016 den 13.52, AnonymBruker skrev:

Tja.. Det er forskjell på å si "jeg er ikke klar for å gå inn i et forhold med deg NÅ, vi må bli bedre kjent først" vs "jeg vil ikke gå inn i et forhold med deg, eller noen nå..".

Du må ikke blande disse to, ts. Sier noen at de ikke vil ha et forhold nå, betyr det at de ikke vil det. Om de der i mot sier at de ikke vil det på dette tidspunktet fordi det er for tidlig, er det noe annet

Anonymkode: 99f41...1f4

Men han spesifiserte jo ikke, som ts sier. Så det er derfor hun skriver her for å høre hvordan andre tolker hans ord som..

[meeeg9]

23 timer siden, frk91 skrev:

Jeg har også vært i den situasjonen der alle rundt oss trodde vi var kjærester, vi oppførte oss som kjærester og planla fremtid. Det som førte til at vi ble sammen var at jeg ikke gadd mer. Å gå rundt å ikke føle seg bra nok, å alltid vise sin beste side for at han kanskje ønsket å bli sammen med meg gjorde meg deprimert og det knakk selvtilliten min. Han skyldte på at jeg drakk for mye, jeg hadde en for vill fortid, han var ikke klar for et forhold, han ville vente å se litt, han hadde ikke tid til å være i et forhold blablabla. Jeg ble rett og slett drittlei av han til slutt. I tillegg var det veldig flaut å aldri bli offisielt sammen, å bare holde på fikk meg til å føle meg som andrevalget. Å komme på unnskyldninger når folk spurte hvorfor vi ikke hadde blitt sammen enda. 

Det rare er at han alltid har vært mer "på" meg enn omvendt, derfor svei det ekstra når han ikke ville bli offisiell.

Når jeg slutta å oppføre meg som om et lite lam som gjorde alt for han tok han hintet. Endelig følte han at jeg ikke kom til å være der for han i all evighet. Jeg sa klart fra at jeg hadde fått nok, og at jeg hadde fått meg en plass å bo der han absolutt ikke skulle flytte inn(han ønsket at vi skulle bli samboere). Da tok han endelig hintet. Tok en snau uke før han spurte om vi skulle bli sammen. 

Så ja ts, gutter/menn kan faktisk si at de ikke ønsker et forhold selv om de gjør det. Men hvorfor være i et forhold når man kan slippe å forplikte seg men likevel få alt man får i et forhold? Om jeg noen gang er singel igjen og møter på en slik fyr, ja da gidder jeg ikke å være snill jente som venter på han. Enten vil han ha meg, eller så kan han finne seg en annen. 

Vi er faktisk samboere nå, men jeg har vansker med å glemme at han var så usikker på om han ønsket et forhold med meg. 

Så mye usikkerhet i forholdet deres..hvor lenge holdt dere på før dere ble sammen?

[meeeg9]

På 29.9.2016 den 17.40, Inwe skrev:

Har du fått en forklaring på hvorfor han ikke vil akkurat nå? 

Jeg er i den situasjonen, men jeg vet han er forelsket i meg. Han gjør alt for meg, er med meg hele tiden, sier han liker meg osv (i tillegg kan jeg se det på han). Jeg er presentert for både venner og familie, alle disse tror vi er sammen. Jeg har fått en grundig forklaring på hvorfor han ikke kan ha et forhold akkurat nå. Jeg får også "oppdateringer" på hva han tenker om det underveis. Vi har en kommunikasjon rundt det. Selvfølgelig ikke optimalt for meg, men bedre enn alternativet og ikke ha han. 

Jeg kommer ikke til å sette hardt mot hardt, selvom jeg vet at ved et ultimatum ville han med 99% sikkerhet valgt meg. Jeg vil rett og slett ikke tvinge på han et stempel han ikke tror han klarer for øyeblikket.

Vi er forsåvidt eksklusive og oppfører oss som kjærester. Vi har bestilt ferie frem i tid og planlegger sommeren sammen. 

dette høres jo bare helt rart ut for meg..

[happiest]

For min del så tenker jeg:

1. Han er ikke interessert og vil ikke si det rett ut 

2. Han er ute etter sex, men ikke noe mer 

Jeg orker hvertfall ikke å bruke mye tid på en som sier noe slikt. 

[frk91]

31 minutter siden, meeeg9 skrev:

Så mye usikkerhet i forholdet deres..hvor lenge holdt dere på før dere ble sammen?

Ca 1 år. Det gikk så lenge at jeg var begynte å si vi var sammen for å slippe de flaue spørsmålene om hvorfor vi bare holdt på.

[frk91]

1 time siden, Summers skrev:

Han ville ikke kalle dere kjærester, men han ville ha deg som samboer?

Jepp

[Inwe]

12 timer siden, meeeg9 skrev:

dette høres jo bare helt rart ut for meg..

Den ser jeg. Jeg skjønner den ikke helt selv, men har forstått at han trenger tid før han kan si det til meg. Dermed gir jeg han den tiden. Iallefall for en stund til.