Skal jeg gi opp menn?

[AnonymBruker]

Etter nok et forhold med feil mann er jeg klar for å gi opp for godt. 

Noen tanker?

Anonymkode: 54fe3...f0b

[Teethgrinding]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter nok et forhold med feil mann er jeg klar for å gi opp for godt. 

Noen tanker?

Anonymkode: 54fe3...f0b

De er ofte en bakstreversk holdning som bare én person taper på: Deg selv. 

Hva er meningen med livet? Vel, i mine øyne er relasjoner noe som skaper mening. Man vil ha familie, gifte seg, eller i det minste en nær kjæreste, eller en serie nære kjærester og venner. Å være helt alene er som en dødsdom. I skjønnlitteraturen er det flere som har forsøkt å se for seg hvordan det må være å eksistere i en verden uten andre mennesker. Det mister fort mening å leve helt alene. Når man velger å droppe kjærligheten, bli bitter og forakte det intime, ender det ofte opp med at toget går og man blir sur og alene. Hva slags liv er egentlig det? 

Jeg har forståelse for at det er tøft. Det er mange som opplever utrolig tunge brudd, blir såret på de verste måter, rett og slett har forjævlige opplevelser i kjærlighetslivet. Det blir likevel dobbelt trist å bare gi opp. For det første fjerner man seg fra muligheten til at det kan bli fint igjen på nytt. For det andre, og kanskje viktigst av alt, er et liv alene i ensomhet for noen verre enn å bli såret. Livet er beinhardt noen ganger. Vi har alle stunder der vi vil legge oss ned og dø. Jeg kjenner folk som har mistet familien sin, folk som har blitt såret av ektefelle med gjentatt utroskap og utsatt for ekstrem smittefare. Det finnes noen som blir følelsesmessig torturert så hardt at man vil hoppe ut fra en bro. Men, solen står opp imorgen. Morgendagen kan se helt annerledes ut. Det er helt fint å ta en pause fra menn og dating. Men for evig? Det anbefaler jeg ikke.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Arcturus skrev:

De er ofte en bakstreversk holdning som bare én person taper på: Deg selv. 

Hva er meningen med livet? Vel, i mine øyne er relasjoner noe som skaper mening. Man vil ha familie, gifte seg, eller i det minste en nær kjæreste, eller en serie nære kjærester og venner. Å være helt alene er som en dødsdom. I skjønnlitteraturen er det flere som har forsøkt å se for seg hvordan det må være å eksistere i en verden uten andre mennesker. Det mister fort mening å leve helt alene. Når man velger å droppe kjærligheten, bli bitter og forakte det intime, ender det ofte opp med at toget går og man blir sur og alene. Hva slags liv er egentlig det? 

Jeg har forståelse for at det er tøft. Det er mange som opplever utrolig tunge brudd, blir såret på de verste måter, rett og slett har forjævlige opplevelser i kjærlighetslivet. Det blir likevel dobbelt trist å bare gi opp. For det første fjerner man seg fra muligheten til at det kan bli fint igjen på nytt. For det andre, og kanskje viktigst av alt, er et liv alene i ensomhet for noen verre enn å bli såret. Livet er beinhardt noen ganger. Vi har alle stunder der vi vil legge oss ned og dø. Jeg kjenner folk som har mistet familien sin, folk som har blitt såret av ektefelle med gjentatt utroskap og utsatt for ekstrem smittefare. Det finnes noen som blir følelsesmessig torturert så hardt at man vil hoppe ut fra en bro. Men, solen står opp imorgen. Morgendagen kan se helt annerledes ut. Det er helt fint å ta en pause fra menn og dating. Men for evig? Det anbefaler jeg ikke.

Dette var da voldsomt dramatisk. Vi som velger å være single, er dødsdømte? Det finnes da relasjoner til familie, venner og dyr som også betyr noe. Det går fint at å leve et godt liv som singel så sant det er selvvalgt.

 

TS. Jeg synest ikke du skal gi opp. Det hjelper kanskje å heller ta en pause. 

Anonymkode: e8818...3a5

[AnonymBruker]

ja du skal gi opp menn

Anonymkode: 4fc82...99e

[Teethgrinding]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var da voldsomt dramatisk. Vi som velger å være single, er dødsdømte? Det finnes da relasjoner til familie, venner og dyr som også betyr noe. Det går fint at å leve et godt liv som singel så sant det er selvvalgt.

Anonymkode: e8818...3a5

Jeg har protestert på det før, og jeg protesterer villig igjen. Det er ingen mening i å være alene. Venner kommer og går, men dersom man er helt avhengig av bare venner er man voldsomt utsatt for ensomhet. Hva skjer når alle får barn? Når folk blir opptatt med jobber og sine egne liv? Hva gjør du når din egen slekt dør ut, du er 60-70 og mutters alene? Uten familie blir man sær og rar. Det vet alle som har en rar onkel uten familie i slekten. Det er livskvalitet og mening i intime relasjoner. Det står jeg 100% fast på. Du kan godt overbevise deg selv om at du klarer å ha et fullverdig liv som singel, og det vil du selvfølgelig klare - helt inntil de du er avhengige av rundt deg ikke stiller opp lengre. 

[Lixias]

Det er dessverre ikke lett å finne den "rette" med en gang.. Jeg er enig med Arcturus.. Jeg er fortsatt ung og hadde en ganske lykkelig liv med forrige forhold. Var forlovet og alt, men til slutt endte det også.. Etter jeg hadde vært såpass lenge med han trodde jeg at jeg ville gi opp.. men i dag har jeg vært sammen med en flott fyr i nesten 3 år.. Vet ikke om det hjelper så mye, men hvis jeg hadde vært deg ville jeg ikke ha gitt opp enda.. Vet det ikke er noe kult at dette skjer.. Men EN DAG vil du finne den rette for deg.. Som jeg sier til de fleste som føler det samme som deg.. Han er der ute og venter på deg..

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja du skal gi opp menn

Anonymkode: 4fc82...99e

Haha:) Og bli lesbisk?

Anonymkode: 54fe3...f0b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Arcturus skrev:

Jeg har protestert på det før, og jeg protesterer villig igjen. Det er ingen mening i å være alene. Venner kommer og går, men dersom man er helt avhengig av bare venner er man voldsomt utsatt for ensomhet. Hva skjer når alle får barn? Når folk blir opptatt med jobber og sine egne liv? Hva gjør du når din egen slekt dør ut, du er 60-70 og mutters alene? Uten familie blir man sær og rar. Det vet alle som har en rar onkel uten familie i slekten. Det er livskvalitet og mening i intime relasjoner. Det står jeg 100% fast på. Du kan godt overbevise deg selv om at du klarer å ha et fullverdig liv som singel, og det vil du selvfølgelig klare - helt inntil de du er avhengige av rundt deg ikke stiller opp lengre. 

Det er da ganske tydelig i samfunnet at folk bytter kjæreste/ektefelle hyppigere enn venner. Om dine venner kommer og går gjør du noe grunnleggende galt i måten du er sammen med mennesker.

Du fremstår svært umoden når dumener folk som tar andre valg enn deg lurer seg selv. Som jeg sa: Om du trenger kontrakt for å unngå ensomhet, er det DU som har et problem.

 

Barn og sex kan man ha uten binde seg. Om det er rett eller galt orker jeg ikke gå inn på nå.

Anonymkode: e8818...3a5

[NuckingFutz]

5 minutter siden, Arcturus skrev:

Jeg har protestert på det før, og jeg protesterer villig igjen. Det er ingen mening i å være alene. Venner kommer og går, men dersom man er helt avhengig av bare venner er man voldsomt utsatt for ensomhet. Hva skjer når alle får barn? Når folk blir opptatt med jobber og sine egne liv? Hva gjør du når din egen slekt dør ut, du er 60-70 og mutters alene? Uten familie blir man sær og rar. Det vet alle som har en rar onkel uten familie i slekten. Det er livskvalitet og mening i intime relasjoner. Det står jeg 100% fast på. Du kan godt overbevise deg selv om at du klarer å ha et fullverdig liv som singel, og det vil du selvfølgelig klare - helt inntil de du er avhengige av rundt deg ikke stiller opp lengre. 

Hva slags sjøsprøyt er nå dette? Det du beskriver har en diagnose. Avhengig personlighetsforstyrrelse. Den sære, single onkelen finnes sikkert. Men også den hjertevarme, spreke og aktive tanta som har et nettverk av venner, er i full jobb, har fritidsinteresser, egen bolig, kan håndtere det meste i hverdagen men ikke er redd for å spørre om hjelp og har venner og slekt som sier mer enn ja til å hjelpe. Hvorfor skulle et parforhold garantere at man har støtte? Det finnes trolig like mange miserable parforhold som lykkelige parforhold. Hva om partneren blir alvorlig syk eller skadet slik at vedkommende ikke kan hjelpe? Skal man legge alle eggene sine i en kurv (parforholden) og bortprioritere venner, slik mange gjør, hvor de faktisk ender opp uten nettverk i det hele tatt den dagen parforholdet tar slutt? Intime relasjoner, det vil si vennskap krydret med sex. Kanskje du har hatt et sosialt fattig liv og aldri klart etablere nære, fortrolige og langvarige vennskap utover å være avhengig av å alltid ha en eller annen kvinne du både kan knulle og snakke med. Uten henne så er du ingenting. Ingen integritet eller ryggrad til å takle deg selv. Den største oppgaven vi har som voksne er å kunne være der fullt og helt for oss selv, slik våre foreldre var for oss da vi var små. Men så er det noen som aldri blir helt voksne og alltid avhenger av noen andre til å rydde opp, støtte og hjelpe. Kanskje de beste forholdene, være seg med kjæreste eller venner, er de hvor partene klarer stå alene når det trengst - uten å gå til grunne i uselvstendighet og frykt. Du kan godt overbevise deg selv om at du må være i et parforhold for å ha et fullverdig liv, og det kan kanskje fungere, inntil den dagen du blir forlatt, enten av utroskap, sykdom eller død, for forlatt vil du bli av partneren en dag, eller hun/han av deg. Snakk om feil premisser for å inngå et parforhold; frykten for å være alene.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha:) Og bli lesbisk?

Anonymkode: 54fe3...f0b

og bli ingenting hva skal du med andre?

Anonymkode: 4fc82...99e

[Summers]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter nok et forhold med feil mann er jeg klar for å gi opp for godt. 

Noen tanker?

Anonymkode: 54fe3...f0b

Kanskje bedre å jobbe med å finne ut hva man gjør galt.

[Gjest Charlemagne]

Ja det synes jeg du skal

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Summers skrev:

Kanskje bedre å jobbe med å finne ut hva man gjør galt.

Jeg prøver å finne ut. Finner meg alltid losers.

Anonymkode: 54fe3...f0b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var da voldsomt dramatisk. Vi som velger å være single, er dødsdømte? Det finnes da relasjoner til familie, venner og dyr som også betyr noe. Det går fint at å leve et godt liv som singel så sant det er selvvalgt.

 

TS. Jeg synest ikke du skal gi opp. Det hjelper kanskje å heller ta en pause. 

Anonymkode: e8818...3a5

Hva mener folk når de sier slikt? At man kaster seg inn i en mørk grotte og holder seg unna alle levende skapninger?

Anonymkode: 7e6dd...6b6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å finne ut. Finner meg alltid losers.

Anonymkode: 54fe3...f0b

Men det er selvsagt ikke du nei, du fortjener bare de beste.

Anonymkode: 7e6dd...6b6

[WubWub]

Ja, hva skal man med menn? Bare tull og tøys med de. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Arcturus skrev:

Jeg har protestert på det før, og jeg protesterer villig igjen. Det er ingen mening i å være alene. Venner kommer og går, men dersom man er helt avhengig av bare venner er man voldsomt utsatt for ensomhet. Hva skjer når alle får barn? Når folk blir opptatt med jobber og sine egne liv? Hva gjør du når din egen slekt dør ut, du er 60-70 og mutters alene? Uten familie blir man sær og rar. Det vet alle som har en rar onkel uten familie i slekten. Det er livskvalitet og mening i intime relasjoner. Det står jeg 100% fast på. Du kan godt overbevise deg selv om at du klarer å ha et fullverdig liv som singel, og det vil du selvfølgelig klare - helt inntil de du er avhengige av rundt deg ikke stiller opp lengre. 

Man kan bli alene i 60 plus alder selv om man tidligere har hatt forhold, intimitet, barn, familie, slekt osv. Man kan bli skilt i morgen, så hvis su er 35 blir det feil å ha forhold og intimitet bare for å ikke bli alene når du er gammel. Har du 10 barn så blir du sittende alene når du er gammel muligens, fordi barna vil også leve voksenlivet  eventuelt med egne barn.

Anonymkode: 4a59e...618

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener folk når de sier slikt? At man kaster seg inn i en mørk grotte og holder seg unna alle levende skapninger?

Anonymkode: 7e6dd...6b6

Jeg mener at man velger å drite i menn for en periode og fokusere på andre ting.

Anonymkode: e8818...3a5

[AnonymBruker]

Tenker at du bør ikke gi opp. Men ta en periode, hvor du fokuserer på deg selv, pleier deg selv og bygger deg opp. Lær deg hvem du er, og hva du ønsker i et forhold, og av en mann. Da er det litt større, sannsynlighet for at det går bra neste gang.

Og jeg er selv 38 år, og blitt forlatt flere ganger, opplevd skikkelig kjærlighetssorg, og brukt år for å komme meg på bena igjen. Men så lærer man noe for hver gang. Reiser seg opp, og prøver igjen.

Anonymkode: 28619...bbf

[AnonymBruker]

10 minutter siden, WubWub skrev:

Ja, hva skal man med menn? Bare tull og tøys med de. 

Anonymkode: 54fe3...f0b