Strikker dere mest gaver eller til dere selv?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om dere som strikker, strikker mest gaver eller om dere strikker mest til dere selv og egen familie?

Jeg strikker litt smågaver til jul, som luer, halser, votter og sånne ting til venninner. Og en liten ting, som en vest, en ullshorts, lue og votter e.l. når noen i familien eller vennekretsen får barn. Men utover det strikker jeg helst til meg selv og egne barn og mann. Men jeg syns jeg får en del spørsmål og hint fra omgivelsene om jeg kan strikke til dem, særlig fra en venninne som har spurt meg en del ganger om jeg kan strikke genser til henne. Eller søsteren min, som har spurt om jeg kan strikke en hel garderobe til barnet hennes. Venninnen min har sagt at hun kan kjøpe garnet, og det er jo fint. Men hun har bl.a. sagt "ja, du som strikker så mye, trenger sikker noe å strikke på".

Og da blir jeg litt sånn, det at jeg har en hobby betyr jo ikke at jeg driver med det kun fordi jeg syns det er morsomt å gi det bort eller fordi jeg elsker hver maske jeg strikker. Mye av motivasjonen min handler om å velge ut mønster og garn og at jeg gleder meg til jeg skal bruke en genser selv eller til å se barna mine i en ny jakke. Jeg føler meg litt slem som sier at jeg ikke strikker "på bestilling", hvertfall ikke store prosjekter. Jeg bruker vanligvis to-tre uker på et større plagg, og jeg har en lang strikkeliste over alt jeg vil strikke til en hver tid, og det passer ikke nødvendigvis i mine planer å strikke store ting til andre. Spesielt ikke siden jeg har småbarn og strikketiden er knapp nok som den er.

Dere andre strikkere, får dere mange slike forespørsler? Og er det virkelig såå ego å først og fremst ha en hobby som innebærer å produsere mest til egen familie? Jeg hører jo om mange strikkere som gir bort alt de strikker, og jeg skjønner jo at noen da kan få inntrykk av at strikking = gavestrikk. Og så er det vel sånn at de som ikke strikker selv, ikke skjønner hvor mye jobb det er.

Anonymkode: 20e49...481

[Lykkehjerte]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om dere som strikker, strikker mest gaver eller om dere strikker mest til dere selv og egen familie?

Jeg strikker litt smågaver til jul, som luer, halser, votter og sånne ting til venninner. Og en liten ting, som en vest, en ullshorts, lue og votter e.l. når noen i familien eller vennekretsen får barn. Men utover det strikker jeg helst til meg selv og egne barn og mann. Men jeg syns jeg får en del spørsmål og hint fra omgivelsene om jeg kan strikke til dem, særlig fra en venninne som har spurt meg en del ganger om jeg kan strikke genser til henne. Eller søsteren min, som har spurt om jeg kan strikke en hel garderobe til barnet hennes. Venninnen min har sagt at hun kan kjøpe garnet, og det er jo fint. Men hun har bl.a. sagt "ja, du som strikker så mye, trenger sikker noe å strikke på".

Og da blir jeg litt sånn, det at jeg har en hobby betyr jo ikke at jeg driver med det kun fordi jeg syns det er morsomt å gi det bort eller fordi jeg elsker hver maske jeg strikker. Mye av motivasjonen min handler om å velge ut mønster og garn og at jeg gleder meg til jeg skal bruke en genser selv eller til å se barna mine i en ny jakke. Jeg føler meg litt slem som sier at jeg ikke strikker "på bestilling", hvertfall ikke store prosjekter. Jeg bruker vanligvis to-tre uker på et større plagg, og jeg har en lang strikkeliste over alt jeg vil strikke til en hver tid, og det passer ikke nødvendigvis i mine planer å strikke store ting til andre. Spesielt ikke siden jeg har småbarn og strikketiden er knapp nok som den er.

Dere andre strikkere, får dere mange slike forespørsler? Og er det virkelig såå ego å først og fremst ha en hobby som innebærer å produsere mest til egen familie? Jeg hører jo om mange strikkere som gir bort alt de strikker, og jeg skjønner jo at noen da kan få inntrykk av at strikking = gavestrikk. Og så er det vel sånn at de som ikke strikker selv, ikke skjønner hvor mye jobb det er.

Anonymkode: 20e49...481

Jeg forstår deg svært svært godt! Så utrolig hyggelig å ha en slik hobby, som også gir glede for deg, dine barn og familien! Uansett hvor flink man er å strikke, rask man er, osv, så ligger det enormt arbeid bak slike flotte ting som du beskriver. Jeg strikker i grunn ikke lenger (fikk mange forespørsler da jeg gjorde, og måtte også si nei, måtte prioritere), men har syr mye klær, scrappeting, og lager mye av annet også. Det er en ting jeg er spesielt glad, som er svært ettertraktet hos andre. Og det får ofte forespørsler om dette, fordi det er jo så lett for meg, fordi jeg er så dyktig osv, og har vel heller ikke fått tilbud om betaling. Jeg syns det er svært hyggelig å lage, det koster en del  i materiale, men aller mest koster det i tid og arbeid. Det tror jeg folk glemmer, eller ikke tenker på, noe som er litt rart i grunn. At jeg frivillig i enkelte tilfeller tilbyr mine tjenester mht lage, betyr ikke at jeg har fritidsproblemer, eller føler at jeg bare mååå lage!  Som du nevner om maskene, at du ikke elsker hver maske du strikker, slik føler jeg det også. At jeg elsker nødvendigvis ikke alle detaljer i arbeidet på det jeg lager, men jeg elsker det ferdige resultatet, og det er nettopp dette som er motivasjonen min for å sette i gang, og fullføre!  Jeg har blitt flink til å si nei, for ble overøst av oppdrag, og hobbyen ble og føltes som en plikt, og det tok vekk all glede og lyst til å fortsette, og det hang over som en mørk sky. Følte det som et ork å bruke fritiden etter jobben på å måtte lage og ordne for andre. Slik er det heldigvis ikke lenger mht kreative ting! Men skal sies at nå lang tid etter pause fra den tingen som jeg hadde press på meg, er noe jeg kunne tenke meg å lage, men kan ikke orke tanken ennå. Forstår at du kan føle deg slem ved å si nei, men du har ingen grunn til det. Tenker at du høres så god ut, steller med dine og strikker fine ting til barna osv, og det syns jeg at du skal fortsette med det, med den beste samvittigheten! Som du sier, småbarnstiden er knapp nok som den er!   Det er så viktig å takke nei til oppdrag som du ikke har lyst til. Selv tilbyr jeg å lage når jeg har lyst og anledning, men aldri utover det. Siden jeg har en nokså krevende jobb, er det ekstra viktig at jeg bruker fritiden på frivillige ting, og ikke på frivillig tvang, for å sette det på spissen!  Nesten litt morsomt med din venninne som sier at "du trenger sikkert noe å strikke på", hun og flere tror nok oppriktig at det er slik det fungerer med strikkere, at de tror at strikking er strikking, uansett hva og til hvem, noe som selvklart ikke er tilfelle!  Du får si det til henne med et smil, at du allerede har en lang liste med ting du skal strikke til barna og deg selv, men at du kan si i fra dersom du skulle få anledning en eller annen gang! Og kanskje føye til at det er lite trolig, siden din egenliste er lang,g stadig nytt til barna som vokser osv, slik at det safeste for henne er å spørre noen andre!  Det er på ingen måte ego å produsere mest, eller kun for den saks skyld, til egen familie!  Kos deg med strikkingen, jeg tenker at dine barn er svært heldige! Ser for meg søte små, med nydelige strikkede plagg!

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Jeg forstår deg svært svært godt! Så utrolig hyggelig å ha en slik hobby, som også gir glede for deg, dine barn og familien! Uansett hvor flink man er å strikke, rask man er, osv, så ligger det enormt arbeid bak slike flotte ting som du beskriver. Jeg strikker i grunn ikke lenger (fikk mange forespørsler da jeg gjorde, og måtte også si nei, måtte prioritere), men har syr mye klær, scrappeting, og lager mye av annet også. Det er en ting jeg er spesielt glad, som er svært ettertraktet hos andre. Og det får ofte forespørsler om dette, fordi det er jo så lett for meg, fordi jeg er så dyktig osv, og har vel heller ikke fått tilbud om betaling. Jeg syns det er svært hyggelig å lage, det koster en del  i materiale, men aller mest koster det i tid og arbeid. Det tror jeg folk glemmer, eller ikke tenker på, noe som er litt rart i grunn. At jeg frivillig i enkelte tilfeller tilbyr mine tjenester mht lage, betyr ikke at jeg har fritidsproblemer, eller føler at jeg bare mååå lage!  Som du nevner om maskene, at du ikke elsker hver maske du strikker, slik føler jeg det også. At jeg elsker nødvendigvis ikke alle detaljer i arbeidet på det jeg lager, men jeg elsker det ferdige resultatet, og det er nettopp dette som er motivasjonen min for å sette i gang, og fullføre!  Jeg har blitt flink til å si nei, for ble overøst av oppdrag, og hobbyen ble og føltes som en plikt, og det tok vekk all glede og lyst til å fortsette, og det hang over som en mørk sky. Følte det som et ork å bruke fritiden etter jobben på å måtte lage og ordne for andre. Slik er det heldigvis ikke lenger mht kreative ting! Men skal sies at nå lang tid etter pause fra den tingen som jeg hadde press på meg, er noe jeg kunne tenke meg å lage, men kan ikke orke tanken ennå. Forstår at du kan føle deg slem ved å si nei, men du har ingen grunn til det. Tenker at du høres så god ut, steller med dine og strikker fine ting til barna osv, og det syns jeg at du skal fortsette med det, med den beste samvittigheten! Som du sier, småbarnstiden er knapp nok som den er!   Det er så viktig å takke nei til oppdrag som du ikke har lyst til. Selv tilbyr jeg å lage når jeg har lyst og anledning, men aldri utover det. Siden jeg har en nokså krevende jobb, er det ekstra viktig at jeg bruker fritiden på frivillige ting, og ikke på frivillig tvang, for å sette det på spissen!  Nesten litt morsomt med din venninne som sier at "du trenger sikkert noe å strikke på", hun og flere tror nok oppriktig at det er slik det fungerer med strikkere, at de tror at strikking er strikking, uansett hva og til hvem, noe som selvklart ikke er tilfelle!  Du får si det til henne med et smil, at du allerede har en lang liste med ting du skal strikke til barna og deg selv, men at du kan si i fra dersom du skulle få anledning en eller annen gang! Og kanskje føye til at det er lite trolig, siden din egenliste er lang,g stadig nytt til barna som vokser osv, slik at det safeste for henne er å spørre noen andre!  Det er på ingen måte ego å produsere mest, eller kun for den saks skyld, til egen familie!  Kos deg med strikkingen, jeg tenker at dine barn er svært heldige! Ser for meg søte små, med nydelige strikkede plagg!

Takk for utrolig hyggelig svar, du skjønner akkurat hva jeg mener! Skjønner godt hvordan det kan bli som du forteller, at ting føles som en plikt, og det blir jo helt feil. Noen har kommentert at barna mine har så mye strikkeklær, kanskje underforstått at jeg kunne strikke til noen andre, men ofte faller jeg for mønstre som ser morsomme ut å strikke og som jeg kunne tenke meg på barna. Det er jo først og fremst en hobby, ikke bare nødvendighet, så det blir jo mye ull å bytte på i dette huset.

Og enig i det du sier, jeg driver heller ikke med dette fordi jeg har fritidsproblemer, det er heller noe jeg jobber for å få tid til i en travel hverdag.

Anonymkode: 20e49...481

[onyx]

Strikker nok mest for meg selv og nær familie (mann og barn). I grunnen har jeg mer enn nok med det, det er jo så mye jeg selv har lyst på eller ungene trenger siden de fortsatt vokser fort. Det hender jeg strikker for nære venner, men aldri på bestilling. Da er det heller noe jeg har lyst til å strikke til akkurat denne personen og da får de det som gave ved passende anledning. Jeg får jo stadig hint og ønskelister til jul/bursdager, men den slags bryr jeg meg ikke om. Merker at med en gang noen maser om at jeg må strikke noe til dem, så forsvinner strikkelysten som dugg for sola!

[HappyTear]

Jeg strikker nok mest i gaver og slikt, hvert fall dette året har det blitt mye gaver. 
Men hvis noen spør om jeg kan strikke på bestilling, da tar jeg betalt for det og. 
Ja, det er hobbyen min, men hvis jeg skal bruke hobbytiden min på å strikke en genser jeg ikke får noe glede av selv, da tar jeg betalt både for garn og jobb =)