Er så stressa, dårlig samvittighet, hjelp

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg gjøre dette kort.. skriver på mobilen så beklager evt skrivefeil. Jeg sliter psykisk, ganske heavy depresjon i lengre perioder med korte oppturer som er preget av mye impulsivitet, både når det kommer til kjøp av ting og det sosiale. Jeg får hjelp og går ikke på medisin akkurat nå. 

Jeg sliter også med ensomhet og hadde en periode en bruker på tinder, hvor jeg matchet med en fyr som jeg også la til på snap og fb. Interessen er ikke eksisterende nå men jeg har han på snap og face enda og snapper noen ganger med han. Han har sendt meg god morgen snapper helt siden jeg la han til (30 dager elns). Koselig og jeg svarer på dem.

nå er jeg på bytur og han bor ikke så langt unna. Jeg sa for 2 uker siden, når jeg hadde en god periode,at vi kunne møtes.. det angrer jeg på nå. Det er veldig belastende å bare være på shopping og jeg har gått laaaangt utenfor komfortsona mi flere ganger i dag. Ligger flat ut i senga nå på hotellet fordi jeg er så sliten. kjenner en stor trang til å gråte men prøver å holde meg, mye kaos i topplokket. Jobber mye med å eksponere meg og i dag har jeg gjort det til det fulle..

Jeg har skrevet til han og sagt at jeg sliter med sosial angst, og at jeg tror jeg ikke greier å møte han i kveld. Vi hadde ikke planlagt noe i detalj altså, men han hadde visst gledet seg.. vi snakker knapt sammen men snapper som sagt litt. Det har vi gjort i dag også. Jeg er ikke åpen om problemene mine og det satt langt inne å si at jeg har sosial angst, men jeg vil ikke at han skal bli såra. Har så dårlig samvitighet nå. Jeg er bare intr i han som venn og jeg tror han vet det. En del av meg tenker at han bare er heldig som slipper meg og en annne del er redd for at han er kjempe lei seg. 

Jeg er ikke klar for et forhold, en flørt eller et vennskap med noen enda. Har sletta meg fra tinder for lenge siden siden det ble så mye mas om møting.

Føler meg så råtten... :'( 

Anonymkode: 184ff...1c7

[AnonymBruker]

Vært faktisk vært i nøyaktig samme situasjon som deg. Endte med at jeg døyvet nervene med alkohol og traff fyren, for ikke å såre/skuffe han eller framstå som helt dust. Selv om jeg egentlig ikke turte. Det gikk vel så greit som det kunne gå, men begynte å angre en liten stund etterpå, og kuttet gradvis kontakten med han. Føltes helt feil å late som det var såå koselig å møte han osv., selv om jeg egentlig sleit veldig, og det er jo ikke akkurat noe man kan rette opp i ettertid. Ville nok heller bare sagt at jeg var i dårlig form og ikke kunne allikevel, hvis jeg skulle gjort det om igjen.

Anonymkode: 1b44d...cba

[lillevill]

prøv å meditere litt, det er lett. tell fra syv ned til en, med et dypt pust inn i mellom hvert tall.

Du trenger IKKE treffe fyren. du trenger ikke ha dårlig samvittighet heller. Om du vil, så kan du chille på hotellrommet. Si til han du er syk, matforgiftning. Slapp av resten av kvelden med god samvittighet fordi ingen eier deg! Du gjør som du vil.

[AnonymBruker]

Hvis du møter han kan du si på forhånd at du bare vil møtes som venner. Så slipper du i hvert fall forventninger om noe annet. Du skriver at du ikke er klar for vennskap, men det hadde jo kanskje vært bra for deg. Så jeg vil råde deg til å prøve å møte han, men at du har en "fluktmulighet", at hvis du etter f.eks. en time fortsatt synes det er veldig ubehagelig, så kan du si at du føler deg dårlig/har mageproblem og gå.

Anonymkode: 17d50...cca

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Jeg leste dem i går kveld før jeg bestemte meg, endte med at jeg møtte han! Angrer ikke et sekund og det gikk ganske fint, holdt på å dø til å begynne med men så kom det seg, hehe.. Er stolt over meg selv som turte  

Anonymkode: 184ff...1c7