Det sliter med stebarn :(

[Maleficenta]

14 timer siden, SunnyOne skrev:

Vi er et voksent par i 40-50 årene,hvor han har 2 barn på 23 og 17 år, og jeg på 27, 25 og 16 år. Han ble alene for 7 år siden, da hans eks dro fra dem. Hun hadde rusproblemer, og sliter med det fremdeles. Han har ikke vært så mye til stede for familien da de bodde sammen, noe som preger barna hans i stor grad i dag, da de ble oppdratt av mor som slet. Etter bruddet gikk han inn 100 % for å de.

Vi møttes og ble et par for 3 år siden. 1 år etter kjøpte vi hus sammen, hvor begge våre 2 yngste bor. Problemet mitt, er at jeg sliter noe fryktelig, i hans forhold og oppførsel ovenfor de. Kan nevne at han har alltid vært inn til de om morgenen og vekt de, så de kommer seg opp til skiole og jobb. Ikke tar de ansvar for eget liv, noe jeg synes er normalt for såpass voksne `barn`. Hans sønn sitter på oss hver kveld, og fotfølger sin far. Far tjener godt, så hans barn nyter godt av det. Han betaler buss, kino, junkfood, musikk, klær, mat til hva jeg anslår til snitt 3000,- pr mnd. Min sønn får ikke noe av han, hverken til bursdag eller her hjemme. Sønnen min, som er et år yngre enn hans, jobber hver helg, så jeg ikke har utgifter på han. Hans svarer meg frekt, og stjeler eiendeler fra medelever, snuser, drikker og røyker uten at far reagerer. Ser at det er far som er problemet her, med neglisering av fakta. Men poenget er jo at jeg synes hans barn er usmakelige

Han har et merkelig forhold til sin voksne datter på 23, han har brukt henne som samtalepartner og støtte siden eksen dro. Hun krever hans oppmerksomhet, og han følger hennes behov. Hun kan sette seg imellom oss når vi to sitter tett sammen, selv om hun har samboer på 30 år. Han stryker henne opp etter lårene, og hun knar hodet hans, og snakker barnslig når hun er sammen med han. Vi er i konflikt.

Han har et landsted som de har delt siden han fikk barn, nor som jeg har prøvd å bli inkludert i så godt jeg kan. Datteren krever å få bli med, selv om jeg sier til min samboer at kanskje er det normalt at hun nå drar på tur med sin kjæreste. Men han sier han aldri har sagt nei til henne, og kommer aldri til å gjøre det...grøss...så de dro alene dit den her sommeren også, hvor hun bruker Jacuzzien, og far springer rundt for å hente drinker til henne. Det gjør han ikke for meg for å si det sånn.

 

Jeg har liten inntekt, har for tiden ingen jobb, så er fanget.Jeg har alltid vært kjent som en solstråle og har et ok utseende, men var litt presset da jeg flyttet sammen med han. Nå får jeg høre at jeg virker nedfor og trist.  Hans sønn sier han ikke ønsker å bli voksen, for da må han fikse mat og penger selv. Huff, mine barn har tatt seg studielån, jobbet utenom og flyttet da de var 17. Så dette er så slitsomt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg bare holde ut? Vi har jo et flott hus, og han har landsted, dyre biler og ting på G....

 

Ingenting av dette visste du om før dere kjøpte hus sammen? 

[Maleficenta]

14 timer siden, SunnyOne skrev:

Det har betydning i forhold til at jeg og min sønn har hatt mange år der vi har slitt med lav inntekt og ustabile boforhold.

Mener du at vi skal gå ut av forholdet, og begynne på nytt?

 

Er du sammen med han kun pga pengene?

[AnonymBruker]

Jeg tror mannen din trenger veiledning for å lære litt  om hva som er normalt å kreve av så å si voksne barn. Han har kanskje prøvd å kompensere for en fraværende mor, og mener vel, men jeg ville ha godtatt å ha det slik.

Også bekymringsverdig dette med å stryke på låret og så mye nærkontakt med dattera.

Jeg ville ha pratet med familievernkontoret, evnt.forsøkt å få råd til hus med egen leilighet til barna. Så kunne de lært å bli selvstendige og så fikk dere litt fred om kvelden. Sønnen hans blkr 18snart, ville da krevd at han bidro litt i husholdninga.

Anonymkode: 0397d...bc6

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mannen din trenger veiledning for å lære litt  om hva som er normalt å kreve av så å si voksne barn. Han har kanskje prøvd å kompensere for en fraværende mor, og mener vel, men jeg ville ha godtatt å ha det slik.

Også bekymringsverdig dette med å stryke på låret og så mye nærkontakt med dattera.

Jeg ville ha pratet med familievernkontoret, evnt.forsøkt å få råd til hus med egen leilighet til barna. Så kunne de lært å bli selvstendige og så fikk dere litt fred om kvelden. Sønnen hans blkr 18snart, ville da krevd at han bidro litt i husholdninga.

Anonymkode: 0397d...bc6

Skulle selvsagt stå at jeg ikke ville ha godtatt det.

Anonymkode: 0397d...bc6

[xinnia]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mannen din trenger veiledning for å lære litt  om hva som er normalt å kreve av så å si voksne barn. Han har kanskje prøvd å kompensere for en fraværende mor, og mener vel, men jeg ville ha godtatt å ha det slik.

Også bekymringsverdig dette med å stryke på låret og så mye nærkontakt med dattera.

Jeg ville ha pratet med familievernkontoret, evnt.forsøkt å få råd til hus med egen leilighet til barna. Så kunne de lært å bli selvstendige og så fikk dere litt fred om kvelden. Sønnen hans blkr 18snart, ville da krevd at han bidro litt i husholdninga.

Anonymkode: 0397d...bc6

TS kan da umulig kreve at sønnen på 18 år skal bidra til husholdningen når hun ikke gjør det selv- som voksen?  
 

 

[Summer lady]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo du som er urimelig, som forventer at ditt barn skal jobbe og bidra hjemme. 

Anonymkode: 8e0c9...441

Seriøst? Håper ironi flagget vaier i vinden. Så ungdommer skal ikke ha noen som helst forpliktelser når de bor hjemme? 

[AnonymBruker]

Siden du ikke var klar over disse problemene tidligere betyr det at dere har flyttet sammen alt for fort. Dere har begge barn og burde ikke haste inn i et nytt forhold uten å kjenne hverandre veldig godt først.

Jeg synes også du virker like ille som barna hans jeg, som bare utnytter han for pengene. 

Anonymkode: bdc3b...44c

[Fireflies]

Den 24.9.2016 at 17.20, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mannen din trenger veiledning for å lære litt  om hva som er normalt å kreve av så å si voksne barn. Han har kanskje prøvd å kompensere for en fraværende mor, og mener vel, men jeg ville ha godtatt å ha det slik.

Også bekymringsverdig dette med å stryke på låret og så mye nærkontakt med dattera.

Jeg ville ha pratet med familievernkontoret, evnt.forsøkt å få råd til hus med egen leilighet til barna. Så kunne de lært å bli selvstendige og så fikk dere litt fred om kvelden. Sønnen hans blkr 18snart, ville da krevd at han bidro litt i husholdninga.

Anonymkode: 0397d...bc6

Husk at foreldre ha forsørgerplikt så lenge barnet går på videregående. Ungen kan ikke slutte skolen for å bidra hjemme.

[AnonymBruker]

Det er mange her som ikke har erfaringer som gjør at de skjønner hva du skriver og føler. Det er forskjell på å være beregnende og føle seg trengt opp i et hjørne på grunn av elendig økonomi. I og med at du har barn, tenker du sikkert på dem også.

Husk at depresjon gjør at man blir helt handlingslammet, ikke føler håp eller mot eller ork til å ta grep. Jeg ville oppsøkt lege, bedt om henvisning til psykolog (en med driftsstøtte så du ikke må betale mer enn egenandel) samt evt en vurdering av medisinering. Legen din kan henvise deg til DPS der du bor, sånn at du sannsynligvis får raskere hjelp til både terapi og en eventuell vurdering av medisiner hvis ikke legen din gjør dette. Psykologer med driftsstøtte har gjerne ventelister, men sett deg på venteliste også, selv om du evt får hjelp på et DPS. 

Mannen din er ikke bra for deg. Det er ingen vits i å analysere her i tråden hvem som har feil og ikke. Når du går fra å være en strålende glad person til å bli dypt ulykkelig og usikker, må du ta det på alvor. Det kan virke som om inntrykket du fikk av mannen var veldig bra. og at han med én gang dere flyttet sammen ga f i å vise hensyn til andre enn seg og sitt.

Han føler nok at han har all makt fordi han har penger, men du har klart deg uten ham tidligere og kan gjøre det igjen! Skal se du kan begynne å jobbe igjen og få bedre råd, bare du kommer deg ut av dette usunne forholdet.

Du kan også ta en tur innom Nav og be om rådgivning ift eventuelle kortsiktige støtteordninger basert på din økonomi uten mann, f.eks bostøtte eller noe annet.

Jeg føler med deg og ønsker deg lykke til!

Anonymkode: 43708...949

[AnonymBruker]

Når alt du tenker på er hvor mye penger han har og hvor mye han bruker på sine egne barn og ikke på dine barn. Men du er jo arbeidsløs og har liten inntekt, så du vil vel kanskje at han skal forsørge dine barn istedet for sine egne, du da? Ditt barn er ditt ansvar, og hans barn er hans ansvar. Hvis han vil bruke SINE penger på SINE barn, så får du bare akseptere det istedet for å grine over at sønnen din ikke får noe. Du får vel skaffe deg en jobb og forsørge sønnen din selv... Også skriver du at du er en "solstråle". Ler godt. Det at han vekker sin 17 år gamle sønn og at han får lov å sitte på med dere, og det syntes du er helt urimelig? Du virker som en lite raus og ganske egoistisk person. Du burde gå fra denne mannen for han og barnas skyld, så kanskje han kan finne en mindre sjalu og gjerrig person enn deg.

Anonymkode: 080c3...66f

[Gjest Pepsimaxz]

Du har uansett ikke "ingen utgifter" på det 16 årige barnet ditt, fordi du har plikt til å forsørge barnet ditt mens det går på videregående skole... Bruker du bare barnebidraget på deg selv du da? Jeg syntes virkelig synd på gutten din som må jobbe i helgene for å forsørge seg selv mens du prøver å få en mann til å forsørge deg.... grøsser av deg. Også er du godt oppi årene uten jobb og krever at den 17 årige sønnen til kjæresten din skal bidra mer til familien økonomisk enn det du gjør selv.. Det er du som er usmakelig og jeg håper du skjerper deg og skjønner at problemet ikke er barna, men DEG! gud tenke seg til at det er noe feil med deg? Du er jo en perfekt solstråle "sunnyone". Det er lett å se at du har lite til overs for hans barn, men virker ikke som om du tar noe bedre vare på dine egne heller... grøss! skjerpings!! 

[AnonymBruker]

På 9/24/2016 den 0.57, SunnyOne skrev:

Han har et merkelig forhold til sin voksne datter på 23, han har brukt henne som samtalepartner og støtte siden eksen dro. Hun krever hans oppmerksomhet, og han følger hennes behov. Hun kan sette seg imellom oss når vi to sitter tett sammen, selv om hun har samboer på 30 år. Han stryker henne opp etter lårene, og hun knar hodet hans, og snakker barnslig når hun er sammen med han. Vi er i konflikt.

 

 

Høres ikke akkurat ut som en sunn relasjon. 

Anonymkode: c9bc0...020

[AnonymBruker]

Beklager TS, men jeg klarer ikke å synes synd på deg. Det virker som du er misunnelig på ungene til samboeren din og unner dem ikke det de får av sin far. Jeg kommer fra en helt vanlig familie og kan bekrefte at det ikke er vanlig å forsørge seg selv når man er 17 år gammel. 17 åringer skal heller ikke bidra økonomisk til husholdningen. Her i Norge er man forpliktet til å forsørge ungene sine til de er 18 år gamle eller fullført VGS. 

Det at samboeren din forsørger sønnen sin og velger å gi han litt ekstra er hans sak, er ikke noe du skal henge deg oppi. Utfra innlegget ditt virker det som dette plager deg veldig. Du er også litt oppgitt over at samboeren din ikke forsørger din sønn. Din sønn er ditt ansvar og ikke hans, foreslår som flere her inne, at du skaffer deg jobb og begynner å forsørge deg selv og din sønn. 

Synes det er veldig merkelig at du som er godt oppi 40 årene ikke forsørger deg selv, men forventer at 17 åringer skal gjøre det! For meg virker du som et veldig uspiselig menneske, du blir sammen med en person kun for penger og hus, og nå vil du at denne mannen skal glemme sine egne barn helt og kun bruke penger på deg?! Slik at du kan fortsette å ikke jobbe?! 

Anonymkode: 4b7d4...3f1

[AnonymBruker]

Ikke mye moro med stebarn på lasset nei!

Anonymkode: 01dce...48f

[Outlander]

Stakkars alle disse barn, uansett alders, som må bli vitne til dere idiotiske "voksne"