Hvordan ville dere tolke dette??

[AnonymBruker]

Fra journal: Pasienten vurderes ikke som deprimert ved utskrivelse. Pasientes oppførsel vurderes ikke å være symptomutrykk for alvorlig eller moderat depresjon, og pasienten er ikke vurdert å tilfredstille kriteriene for noen depressiv tilstand. Hennes selvmordstanker og selvskadeatferd vurderes ikke å være uttrykk for alvorlig psykisk lidelse. Pasienten vurderes å ha adekvat beslutningskompetanse omkring sitt eget liv.

Pasienten har en lang historie med selvskading, parasuicid og selvmordstanker. Det vurderes å foreligge en klar risiko for suicid i framtiden. Denne risikoen vurderes ikke å være forårsaket av en alvorlig psykisk lidelse, og det foreligger ingen indikasjon for behandling under tvungen psykisk helsevern.

Det vurderes å foreligge kronisk suicidalitet, men med variasjoner i faktisk risiko. Døgnbehandling bør kun benyttes i akutte forverringer og varigheten på innleggelsene bør være av begrenset varighet. Det understrekes at bruk av døgnbehandling ikke er et ideelt tiltak for behandling av grunntilstanden.

Slik jeg tolker det: Jeg har ingen psykiske problemer (ergo: jeg bare later som?). Mine tidligere selvmordsforsøk har ikke vært ordentlige selvmordsforsøk, kun et ønske om oppmerksomhet (jfr. parasuicid). Og om jeg ønsker å ta livet mitt så må jeg bare gjøre det (skal jeg ta det som en oppfordring?). Jeg fortjener ikke hjelp, men kan ytterst nødig få hjelp, men bare om det er helt krise.

Anonymkode: 72788...187

[AnonymBruker]

Da har du tolket det helt feil. Snakk med fastlegen din. 

Anonymkode: 94265...0b6

[AnonymBruker]

Du har tolket det helt feil.

Det din behandler sier er at du er en ressursterk person som har det vanskelig, og at ingen skal ta din styrke fra deg. 

Anonymkode: 4764c...1aa

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har du tolket det helt feil. Snakk med fastlegen din. 

Anonymkode: 94265...0b6

Hvordan skal jeg ellers tolke det?
Det er ikke fastlegen min som har skrevet det.

Jeg ble utrolig lei meg da jeg leste dette. Føler at psykiateren mener at jeg bare faker og er oppmerksomhetssyk. Jeg føler at problemene mine blir bagatellisert. Jeg har alltid hatt problemer med å be om hjelp og nå føler jeg nesten for å bare avslutte all behandling, jeg ønsker ikke å tvinge meg til en behandling andre mener jeg ikke fortjener.
 

Anonymkode: 72788...187

[Elefantenirommet]

Nei, dette tolker du helt feil! Be om en prat med legen, så kan hun forklare dette ordentlig for deg. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal jeg ellers tolke det?
Det er ikke fastlegen min som har skrevet det.

Jeg ble utrolig lei meg da jeg leste dette. Føler at psykiateren mener at jeg bare faker og er oppmerksomhetssyk. Jeg føler at problemene mine blir bagatellisert. Jeg har alltid hatt problemer med å be om hjelp og nå føler jeg nesten for å bare avslutte all behandling, jeg ønsker ikke å tvinge meg til en behandling andre mener jeg ikke fortjener.
 

Anonymkode: 72788...187

Du skal tolke det som om at du ikke har en alvorlig psykisk lidelse, noe som er vel og bra. Det står ikke at du ikke har en psykisk lidelse og det står ikke at du bør ta livet av deg selv. Dine psykiske problemer kan gjøre at du kanskje tror det er det det står, men du må forstå at det er ikke sånn det er. 
Du bør snakke med fastlegen for å snakke med helsepersonell. 

Anonymkode: 94265...0b6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal jeg ellers tolke det?
Det er ikke fastlegen min som har skrevet det.

Jeg ble utrolig lei meg da jeg leste dette. Føler at psykiateren mener at jeg bare faker og er oppmerksomhetssyk. Jeg føler at problemene mine blir bagatellisert. Jeg har alltid hatt problemer med å be om hjelp og nå føler jeg nesten for å bare avslutte all behandling, jeg ønsker ikke å tvinge meg til en behandling andre mener jeg ikke fortjener.
 

Anonymkode: 72788...187

Du skal kun tolke det som at du er heldig som ikke har alvorlige og tunge psykiatriske diagnoser. Du har en depresjon. Hvorfor   ønsker du å ha psykiatrisk lidelse som for eksempel schizofreni eller manisk deppresiv?

Anonymkode: a151e...9db

[Bjørg47]

Hva om du bruker dette til å styrke din selvstendighet, ta litt avstand fra helsevesenet ("jeg trenger ikke de"). Om du bruker en slik tankegang vil du muligens etter en tid føle deg bedre.

Du sliter kun med uheldige tanker,(antar jeg) de er ikke egentlig farlige.

Lykke til og god bedring!

[AnonymBruker]

Nå forvirrer dere to bare TS. Du AB nr 1 skriver at hun har ikke har psykiske plager og så sier du at hun har det i en og samme innlegg.

Så skiver du AB nr 2 at hun har depresjon, noe hennes behandler sagt at hun ikke har. " Pasienten vurderes ikke som deprimert ved utskrivelse ". 

Svar ordentlig når noen ber om tolkning av en journal. 

Anonymkode: 4764c...1aa

[AnonymBruker]

Du driver tydeligvis og forsøker å ta livet av deg hele tiden uten faktisk å ha intensjon om å gjøre det. Det er jo bra at du ikke vil, men noe spesielt tidsfordriv kan man si. Snakk med fastlegen din om du lurer på noe i journal, for øvrig en god grunn til at du ikke bør lese den. 

Anonymkode: e2883...a82

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal kun tolke det som at du er heldig som ikke har alvorlige og tunge psykiatriske diagnoser. Du har en depresjon. Hvorfor   ønsker du å ha psykiatrisk lidelse som for eksempel schizofreni eller manisk deppresiv?

Anonymkode: a151e...9db

Jeg ønsker ikke å ha noen alvorlig psykiatrisk lidelse, selvsagt ikke. Men jeg ønsker å bli tatt på alvor. Jeg har i følge psykiateren ikke depresjon heller.

Jeg er så utrolig sliten, og jeg blir ekstra lei meg når andre mener at jeg egentlig ikke har noen problemer (at jeg bare burde ta meg sammen??). Føler jeg blir så alene om alt. Jeg føler meg utrolig nedfor, sliten for tiden, men det er kanskje meningen at det skal være slik? (Hvis det stemmer så ønsker jeg ikke leve).

Nå er jeg redd for at jeg til evig tid blir stemplet som kun oppmerksomhetssyk. Kronisk suicidal?? Jeg er jo ikke det, jeg har jo holdt ut å leve i mange, mange år.

Anonymkode: 72788...187

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke å ha noen alvorlig psykiatrisk lidelse, selvsagt ikke. Men jeg ønsker å bli tatt på alvor. Jeg har i følge psykiateren ikke depresjon heller.

Jeg er så utrolig sliten, og jeg blir ekstra lei meg når andre mener at jeg egentlig ikke har noen problemer (at jeg bare burde ta meg sammen??). Føler jeg blir så alene om alt. Jeg føler meg utrolig nedfor, sliten for tiden, men det er kanskje meningen at det skal være slik? (Hvis det stemmer så ønsker jeg ikke leve).

Nå er jeg redd for at jeg til evig tid blir stemplet som kun oppmerksomhetssyk. Kronisk suicidal?? Jeg er jo ikke det, jeg har jo holdt ut å leve i mange, mange år.

Anonymkode: 72788...187

Da bytter du behandler.

Anonymkode: 4764c...1aa

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke å ha noen alvorlig psykiatrisk lidelse, selvsagt ikke. Men jeg ønsker å bli tatt på alvor. Jeg har i følge psykiateren ikke depresjon heller.

Jeg er så utrolig sliten, og jeg blir ekstra lei meg når andre mener at jeg egentlig ikke har noen problemer (at jeg bare burde ta meg sammen??). Føler jeg blir så alene om alt. Jeg føler meg utrolig nedfor, sliten for tiden, men det er kanskje meningen at det skal være slik? (Hvis det stemmer så ønsker jeg ikke leve).

Nå er jeg redd for at jeg til evig tid blir stemplet som kun oppmerksomhetssyk. Kronisk suicidal?? Jeg er jo ikke det, jeg har jo holdt ut å leve i mange, mange år.

Anonymkode: 72788...187

Hvor gammel er du? Og har det skjedd noe vanskelig i livet ditt?

Anonymkode: 693f4...2fb

[Gjest Sly]

Hva mener du selv er riktig diagnose?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du driver tydeligvis og forsøker å ta livet av deg hele tiden uten faktisk å ha intensjon om å gjøre det. Det er jo bra at du ikke vil, men noe spesielt tidsfordriv kan man si. Snakk med fastlegen din om du lurer på noe i journal, for øvrig en god grunn til at du ikke bør lese den. 

Anonymkode: e2883...a82

Jeg forsøker ikke å ta livet av meg selv hele tiden uten å ha intensjoner om å gjøre det. Men psykiateren mener tydeligvis det. Jeg er ikke oppmerksomhetssyk, jeg har det vondt, på ordentlig.

 

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du? Og har det skjedd noe vanskelig i livet ditt?

Anonymkode: 693f4...2fb

Jeg er 25 år gammel. Og ja, men denne psykiateren vet ikke om det, ingen vet om det.

Anonymkode: 72788...187

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 25 år gammel. Og ja, men denne psykiateren vet ikke om det, ingen vet om det.

Anonymkode: 72788...187

Da bør du fortelle legen din om det. Nå har ikke jeg peiling, men hvis du har opplevd noe veldig vanskelig/traumatisk uten å få bearbeidet det - kanskje selvmordsforsøkene er en slags irrasjonell måte for å få utløp for følelsene dine, eller rett og slett et rop om hjelp. Og du er jo på vei mot å få hjelp, men du må være åpen og ærlig. Ellers blir jo ikke diagnosen riktig.

Anonymkode: 693f4...2fb

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg vet hva TS mener. Det er dessverre slik at er en ressurssterk eller sterk vil ikke behandlere eller andre generelt tro at en kjenner på smerte i likhet med andre. Folk tror man tåler mer. Men faktum er at ting gjør like vondt. Så når TS med all sin styrke snakker om sine selvmordsforsøk blir hun ikke trodd. Nettopp pga sin oppveiende styrke. Og det frustrerer. Fordi det også skyggere over eventuelle vansker hun føler hun har, og hun føler hun trenger å få ut, snakke om. 

TS, du er 25 år. Det behøver ikke å være noen stempling. Du bare forlater denne behandleren du føler du har misforstått deg totalt, finner en ny og starter med blanke ark. 

Anonymkode: 4764c...1aa

[AnonymBruker]

Jaha, så du mener altså at du har det grusomt, har opplevd mye vondt og ingen forstår deg. Men da må du faktisk SNAKKE med behandlerne, ikke holde på sånn som mange gjør at de skal lulles og dulles i timesvis for å se om behandleren er tilliten verdig. Du har ikke timesvis hvis du ikke sier hvorfor du har behov for hjelp, du må faktisk snakke når muligheten er der. Det er det bare DU som kan gjøre noe med, ikke behandler hvis du ikke vil. Og det å gjøre halvhjertede forsøke på selvmord er oppmerksomhetssøkende atferd. Det betyr IKKE at du skal prøve sterkere, men du må be om hjelp på andre måter, f.eks kan du snakke med fastlegen og be om henvisning videre, evt kontakte den som har skrevet sitatet i hovedinnlegget og si du ikke er enig. Men som sagt, da må DU SNAKKE om hvorfor du trenger hjelp, ikke vise deg lidende og så være taus. Da kan ingen hjelp deg heller. Og blir det akutt i mellomtiden kan du kontakte legevakten. 

Anonymkode: e2883...a82

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg klarer å fortelle noen om det som har skjedd; jeg ble misbrukt som barn av en venn av familien, dette pågikk i en lengre periode. Bare det å skrive det her gir meg angst; aldri verden om jeg klarer å fortelle det til legen eller behandleren min. Det er helt utenkelig at jeg noen sinne skal klare å snakke om det som har skjedd, og da har jeg kanskje ikke så mange alternativ? Blir jeg aldri bra da?

Jeg ønsker ikke å dulles med, jeg vil bare bli tatt på alvor. Mine halvhjertede selvmordsforsøk har ikke handlet om at jeg har ønsket oppmerksomhet, det handler om at jeg må gjøre noe når de ekstremt uutholdige følelsene oppstår. Jeg har gjort det mange ganger, og de fleste gangene har jeg ikke tatt kontakt med lege eller sykehus, litt fordi jeg er redd for å bli stemplet som oppmerksomhetssyk.

Anonymkode: 72788...187

[Sløv]

Dette er en vurdering de har gjort av deg utfra hva du kommuniserer. Det betyr ikke at det er riktig. 

Til neste gang du er i kontakt med helsevesenet vil jeg anbefale deg å være klar og tydelig på hvordan du har det og hva du trenger hjelp til.