AnonymBruker Skrevet 22. september 2016 #1 Skrevet 22. september 2016 Har du noen gang begynt på en utdanning for å finne ut at det ikke er noe for deg, at det var feil valg og du vil noe annet? Hvordan var det for deg, hvordan tok familien det, hvorfor sluttet du, og hva endte du opp med å gjøre tilslutt? Jeg er der nå. Jeg vil slutte, men alle prøver å presse meg på å fullføre. Jeg har ikke motivasjonen eller orket til å fortsette, samtidig så kjenner jeg at jeg har endret meg fra den personen jeg var på videregående som virkelig elsket realfag. Det er noen år siden. Anonymkode: ae3b3...1ff
AnonymBruker Skrevet 22. september 2016 #2 Skrevet 22. september 2016 Ja, ikke mindre enn fem ganger.... Hadde ingen anelse om hva jeg ville bli, så jeg fulgte det venner gjorde. Utrolig dumt, selvfølgelig, men det var høyt press hjemme om å gjøre noe "fornuftig", så jeg turte ikke annet. Jeg hadde ingen identitet og ingen tro på meg selv, så det endte med depresjon og kun en fullført utdanning (1år fagskole). Jeg syns det er trist at ikke familie og venner ska støtte deg samme hva du velger. Våg å ta egne valg, for kun du kjenner hva som er riktig for deg. Ikke bry deg om hva andre mener i en sånn sak. Det er ikke de som skal leve ditt liv. Anonymkode: 9d8c4...561
AnonymBruker Skrevet 22. september 2016 #3 Skrevet 22. september 2016 Hvordan er det du legger det frem for familie og venner? Jeg tror nok de mener det godt, men samtidig synes jeg det er irriterende å høre slikt press når man uttrykker at man er utilfreds med valget man tok. Her gjelder det nok å være tydelig. Studiet, og den karriereveien som medfølger, interesserer deg ikke lenger. Du tar derfor sikte på noe annet. Dersom du har et annet konkret mål er det nok lettere for familie og venner å akseptere det. Poenget er vel å si til andre at du kommer til å slutte, kontra at du har lyst til å slutte/vurderer å slutte. Når det gjelder egne foreldre vil jeg ikke si det er veldig rart å møte dette med litt skepsis, særlig dersom man ikke har en videre plan. Å uroe seg over barna sine er jo en del av det å være forelder. Med mindre du har noen veldig kjipe foreldre når det gjelder utdanning og karriere kommer de nok til å slå seg til ro med valget ditt etter hvert. Her er det likevel du som sitter i førersetet, og det er dine ønsker, interesser og behov som skal ligge til grunn for valget ditt. Anonymkode: e3c01...ca5
AnonymBruker Skrevet 23. september 2016 #4 Skrevet 23. september 2016 Før du legger det fram, bør du skaffe deg en plan B, slik at du ikke "slutter" men har bestemt deg for å gjøre noe annet. Da er det lettere for familien å takle... Da jeg skiftet studium etter 4 år, kunne jeg bruke mange av fagene jeg hadde tatt i et annet studium, som valgfrie emner osv. Dette førte til at det nye studiet gikk kjapt å ta (jeg sparte et par år), og jeg hørte aldri et klagende ord fra familien. Jeg sa vel ikke fra til dem før etter at jeg hadde byttet studium, heller... Anonymkode: 35494...033
AnonymBruker Skrevet 23. september 2016 #5 Skrevet 23. september 2016 Man må rett og slett slutte å bry seg så mye om hva andre mener, for det er man selv som får både fordelene og konsekvensene av å begynne på nytt, ikke familien. Man bør så absolutt fullføre noe i livet, men jeg er ikke enig i at man nødvendigvis bør fullføre bare for å fullføre "noe", hvis dette er noe man egentlig ikke trives så godt med. Husk at man skal jobbe til 67 - sannsynligvis mye lenger siden velferdsstaten står for fall og de fleste må belage seg på å jobbe mye lenger enn det, og det blir viktigere enn noensinne å finne noe man kan stå i lenge. Ikke bli stuck i en jobb/karrierevei du ikke vil ha! Ta det fra en som erfarer dette litt, for selv angrer jeg på at jeg ikke valgte en litt annen retning i livet da jeg var yngre og hadde sjansen. Har en helt ok jobb, men ikke veldig utviklende på sikt og med veldig lange arbeidsdager. Den som hadde tenkt seg om tidligere... Anonymkode: 02404...f89
AnonymBruker Skrevet 24. september 2016 #6 Skrevet 24. september 2016 Den 22.9.2016 at 21.44, AnonymBruker skrev: Ja, ikke mindre enn fem ganger.... Hadde ingen anelse om hva jeg ville bli, så jeg fulgte det venner gjorde. Utrolig dumt, selvfølgelig, men det var høyt press hjemme om å gjøre noe "fornuftig", så jeg turte ikke annet. Jeg hadde ingen identitet og ingen tro på meg selv, så det endte med depresjon og kun en fullført utdanning (1år fagskole). Jeg syns det er trist at ikke familie og venner ska støtte deg samme hva du velger. Våg å ta egne valg, for kun du kjenner hva som er riktig for deg. Ikke bry deg om hva andre mener i en sånn sak. Det er ikke de som skal leve ditt liv. Anonymkode: 9d8c4...561 Hvor er du den dag i dag? Føler du at du har kommet deg gjennom noe eller har noe å si tilbake på? Jeg våger, det er bare så skikkelig dritt å bli utsatt for press for alle kanter om at jeg må fullføre. Du ender på en måte med å føle deg som dritt istedenfor når man møter alle mulige herseteknikker for å presse deg. Den 22.9.2016 at 23.27, AnonymBruker skrev: Hvordan er det du legger det frem for familie og venner? Jeg tror nok de mener det godt, men samtidig synes jeg det er irriterende å høre slikt press når man uttrykker at man er utilfreds med valget man tok. Her gjelder det nok å være tydelig. Studiet, og den karriereveien som medfølger, interesserer deg ikke lenger. Du tar derfor sikte på noe annet. Dersom du har et annet konkret mål er det nok lettere for familie og venner å akseptere det. Poenget er vel å si til andre at du kommer til å slutte, kontra at du har lyst til å slutte/vurderer å slutte. Når det gjelder egne foreldre vil jeg ikke si det er veldig rart å møte dette med litt skepsis, særlig dersom man ikke har en videre plan. Å uroe seg over barna sine er jo en del av det å være forelder. Med mindre du har noen veldig kjipe foreldre når det gjelder utdanning og karriere kommer de nok til å slå seg til ro med valget ditt etter hvert. Her er det likevel du som sitter i førersetet, og det er dine ønsker, interesser og behov som skal ligge til grunn for valget ditt. Anonymkode: e3c01...ca5 Jeg har sagt at jeg kommer til å slutte. Teknisk sett så har jeg sluttet alt, men har ikke helt våget å si det høyt. Jeg er allerede godt i gang med plan B. Jeg har blant annet tenkt meg å søke jobb i bokbutikk, evt. prøve å få en praksisplass i en bokbutikk noen dager i uken (veldig mange vær så snill med en super jobbsøknad) mens jeg prøver å få tak i noen frie emner. Men tusen takk for gode råd, det er jo det jeg tenker og. Det er jeg som er i førersete over eget liv. Jeg er såpass gammel nå at jeg burde få litt respekt istedenfor press. Jeg er godt oppi 20-årene Jeg føler meg ikke så usikker nå som jeg gjorde når jeg skrev innlegget, føler at jeg har valgt riktig, føler en viss ro. Har du noen gang bommet eller har du alltid følt at du har tatt rett valg når det kommer til utdanning? Den 23.9.2016 at 8.41, AnonymBruker skrev: Før du legger det fram, bør du skaffe deg en plan B, slik at du ikke "slutter" men har bestemt deg for å gjøre noe annet. Da er det lettere for familien å takle... Da jeg skiftet studium etter 4 år, kunne jeg bruke mange av fagene jeg hadde tatt i et annet studium, som valgfrie emner osv. Dette førte til at det nye studiet gikk kjapt å ta (jeg sparte et par år), og jeg hørte aldri et klagende ord fra familien. Jeg sa vel ikke fra til dem før etter at jeg hadde byttet studium, heller... Anonymkode: 35494...033 Jeg har funnet meg en plan B nå, tror jeg, men jeg kan nok ikke gjøre som deg for jeg skal til noe helt annet og da er det ikke mulig å få noe av det jeg har nå som godkjent. Den 23.9.2016 at 9.21, AnonymBruker skrev: Man må rett og slett slutte å bry seg så mye om hva andre mener, for det er man selv som får både fordelene og konsekvensene av å begynne på nytt, ikke familien. Man bør så absolutt fullføre noe i livet, men jeg er ikke enig i at man nødvendigvis bør fullføre bare for å fullføre "noe", hvis dette er noe man egentlig ikke trives så godt med. Husk at man skal jobbe til 67 - sannsynligvis mye lenger siden velferdsstaten står for fall og de fleste må belage seg på å jobbe mye lenger enn det, og det blir viktigere enn noensinne å finne noe man kan stå i lenge. Ikke bli stuck i en jobb/karrierevei du ikke vil ha! Ta det fra en som erfarer dette litt, for selv angrer jeg på at jeg ikke valgte en litt annen retning i livet da jeg var yngre og hadde sjansen. Har en helt ok jobb, men ikke veldig utviklende på sikt og med veldig lange arbeidsdager. Den som hadde tenkt seg om tidligere... Anonymkode: 02404...f89 Men samtidig, så er jeg redd for at interessene mine nå kanskje ikke helt matcher jobbmarkedet. Interessene mine ser seg inn mot et ganske snevert jobbmarked her i Norge, skal jeg så må jeg ihvertfall tenke litt ut av boksen og kanskje se meg etter en jobb utenfor Norge.. Å bli ingeniør hadde jo vært supert, men jeg kjenner bare at jeg har ikke ork, energi eller interessen for det. Uansett, takk for gode råd. Kan jeg spørre hva du angrer på at du ikke valgte? Det er jo kjipt å bruke mange år på en utdannelse for at man ender opp uten jobb. Anonymkode: ae3b3...1ff
AnonymBruker Skrevet 25. september 2016 #7 Skrevet 25. september 2016 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvor er du den dag i dag? Føler du at du har kommet deg gjennom noe eller har noe å si tilbake på? Jeg våger, det er bare så skikkelig dritt å bli utsatt for press for alle kanter om at jeg må fullføre. Du ender på en måte med å føle deg som dritt istedenfor når man møter alle mulige herseteknikker for å presse deg. . Anonymkode: ae3b3...1ff Jeg har jobbet i ulike bedrifter og med mye forskjellig som gjorde at jeg skjønte hva jeg ville studere. I dag er jeg i gang med en bachelor, 20 år etter jeg startet mitt første år på universitetet. Jeg ble, som sagt, alvorlig deprimert og da skjønte foreldrene mine at de ikke kunne legge føringer for hva jeg burde gjøre. Ting var "greit" bare ejg hadde en jobb og forsørget meg selv. Til slutt ble jeg så voksen at jeg ga blaffen i andres meninger og gjorde det jeg selv ville. Anonymkode: 9d8c4...561
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå