Gå til innhold

Når et barn leker hund


Fremhevede innlegg

Skrevet

Datteren min elsker å leke hund eller katt.

Hun også insisterer på å være ett eller annet dyr når de andre leker mor og barn, men hun leker dog ikke hund/katt for seg selv, da vil hun heller leke med dukker.

Men jeg kan strengt tatt ikke se at dette skulle være ett problem, skal barnehagen begynne å bestemme hva som skal oppta ungene nå? Skal de begynne å legge "sperrer" for fantasien til ungene.

Det kan da umulig være noe som er bedre enn at ett barn har så stor og god fantasi at den klarer å leve seg inn i og late som den er ett dyr?

Vi har heller ikke hund, men datteren min er veldig opptatt av hunder for det. Vi har derimot ildere, men de er hun ikke så opptatt av. :wink:

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Kan det være at de uttrykker seg litt klønete? At de egentlig er mest bekymret fordi han leker alene og fordi han bruker et virkemiddel for å få oppmerksomhet? Jeg har vært borti flere barn i ulike aldere (også skolebarn) som har lekt at de var dyr.

Snakk med barnehagen og få en bedre forklaring på hvorfor de mener dette er urovekkende.

Er enig i den. Det er absolutt ikke noe uvanlig at en femåring leker hund.

Men måten et barn gjør det på kan være mer bekymringsverdig. Noen barn kan bli "sykelig" oppheng i en type lek (ikke bare det at de ikke vil leke annen type lek, men ikke klarer å leke annen type lek til slutt), og går dermed all glipp av alt annet som skjer rundt dem. Det er jo nettopp gjennom lek barna lærer å sosialisere seg. Ikke det at slike barn vokser opp til å bli normale mennesker slik som alle oss andre, men om en går glipp av sosial kompetanse i den alderen kan jo det påvirke vennekrets, selvfølelse, og f.eks. genrell utvikling av sosial omgang med andre.

Så derfor forstår jeg om de ønsker at han skal utvikle leken slik at han leker med andre (om det er det som er det egentlig problemet). Er det noe i den dur som egentlig er problemet, så ville jeg ha sagt ifra at du/dere hadde ønsket å få tidligere samtaler rundt dette fra barnehagens side. Men selvfølgelig kan det hende at de tidligere ikke var bekymret for dette tidligere, at dette var naturlig lek/en fase som ville gå over. Uansett, snakk med de minst en gang til om hva de egentlig mener, og uttrykk dine bekymringer! Jeg tror de vil bli veldig glad for at du snakker med dem. Vær helt oppriktig, men husk at å være sinna hjelper ingen.

Skrevet

Hæ??

:roll: Håper ikke det er no galt i det.....

Da har jeg tre "hunder" på to på tre og eg en på 5 år!!!

Her går det da i hund og eier!!!

Voff,leie ,spise....

Tante og onkel har hund og ofte heter hunden det hunden deres heter.

La barna få leke,det varierer og er bare fantasien deres....

Tror det er sunnt jeg! :)

Skrevet

Der jeg vokste opp (på landet) lekte vi barna at vi var kuer :hoho: Og en fikk lov å være dyrlegen...

Og min lillebror og kameraten lekte en periode at de var hundehvalper, og jeg måtte være hundemoren deres.. :sjenert:

Og ja, jeg er normal i dag...

Gjest StoreSky
Skrevet
Takk for flere svar :)

Det er bare det at jeg føler at barnehagen har gjort dette til et veldig stort problem, og at de til og med vurderer ekstratiltak for å få han til å slutte med dette.

Dette er visstnok det mest alvorlige de har sett ved han. :-?

Altså:

1. Leker han hund hele tiden? Altså konsekvent nekter å snakke ordentlig, vil ikke leke NOE annet, vil ikke være med på ulike aktiviteter - ER hund hele tiden?

eller

2. Han leker hund innimellom (kjeder seg? får ikke være med andre å leke?) Men er med på formingsaktiviteter, samlingstund, annen lek?

Er det i nærheten av nr. 2, så er det IKKE noe å bekymre seg over!

Min datter leker kattebaby -til tider litt for ofte etter min smak, men hun er helt normal! Noen ganger leker hun katt hjemme fordi hun kjeder seg, vil ha oppmerksomhet -katter kjefter man ikke på... (snart 6 år)

Alle barn leker denne type leker, noen er mamma, baby, pappa, dyr, supermann etc. Kalles rolle-lek eller fantasi-lek.

Litteratur:

- Birgitta K. Olofsson; Lek for livet.

masse om rollelek og dens betydning for språk og sosial utvikling.

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg har aldri i mitt liv hørt noe så utrolig dumt fra en barnehage :o Min sønn var lenge overbevist om at han var en dinosaur som klarte å late som om han var menneske. :)

Gjest Anonymous
Skrevet

Altså:

1. Leker han hund hele tiden? Altså konsekvent nekter å snakke ordentlig, vil ikke leke NOE annet, vil ikke være med på ulike aktiviteter - ER hund hele tiden?

eller

2. Han leker hund innimellom (kjeder seg? får ikke være med andre å leke?) Men er med på formingsaktiviteter, samlingstund, annen lek?

Er det i nærheten av nr. 2, så er det IKKE noe å bekymre seg over!

Min datter leker kattebaby -til tider litt for ofte etter min smak, men hun er helt normal! Noen ganger leker hun katt hjemme fordi hun kjeder seg, vil ha oppmerksomhet -katter kjefter man ikke på... (snart 6 år)

Alle barn leker denne type leker, noen er mamma, baby, pappa, dyr, supermann etc. Kalles rolle-lek eller fantasi-lek.

Litteratur:

- Birgitta K. Olofsson; Lek for livet.

masse om rollelek og dens betydning for språk og sosial utvikling.

Det er alternativ 2 det dreier seg om. :)

Han snakker forsåvidt bra også, og har ikke problemer med å få kontakt med hverken voksne eller barn. Det kan imidlertid være at han kanskje ikke har så lett for å ta initiativ til lek selv, men han følger med de andre; er medgjørlig og ellers lett å ha med å gjøre. Synger og traller gjør han og - ihvertfall hjemme!

Takk igjen for alle svar! :)

Skrevet

Ja, jeg antar det er derfor han har gjort det. I barnehagen har de en veldig fokus på språkutvikling og samspill, og de synes kanskje at dette er en dårlig måte og utrykke seg på, fange andres oppmerksomhet..Men samtidig påpeker de jo at dette ikke bør være en LEK for barn på hans alder. De har vel sagt noe sånt som at ingen barn i denne aldersgruppen leker på denne måten.. :roll:

De mener visstnok også at han da leker alene, noe som ikke er bra. Jeg har aldri sett han gjøre noe av dette, men det er kanskje vanlig at barn leker annerledes i barnehagen?

Han uttrykker seg imidlertid fint med språket også.

Takk for svarene :)

Barnehagen har fokus på språkutvikling og samspill. Språk har han ingen problemer med. Her leser jeg at de har sagt til deg at han leker mye alene. Og at de er bekymret for måten han utrykker seg på (ikke språklig men samspillsmessig?) og måten han fanger andres oppmerksomhet. Du sier selv at han ikke har så lett til å ta initiativ til lek.

Kanskje det barnehagen egentlig prøver å si er at de ønsker å utvikle barnet ditt til å få et bedre samspill, slik at han har flere strenger å spille på?

De mener visstnok også at han da leker alene, noe som ikke er bra. Jeg har aldri sett han gjøre noe av dette, men det er kanskje vanlig at barn leker annerledes i barnehagen?
Ja, det er ikke uvanlig at man oppfører seg annerledes, da det gjerne er et helt annet miljø enn hjemme.

Men samtidig påpeker de jo at dette ikke bør være en LEK for barn på hans alder.
Om de mener det å leke hund, er dette tull og visvas. Men om de mener måten han leker på, synes jeg dere kan være litt mer lydhøre.

Jeg vil forsatt anbefale å ta opp dette med barnehagen, si hva som bekymrer deg og finn ut om de virkelig mener at det eneste som er bekymringsfullt er at han leker hund (rollelek).

Skrevet
Kanskje det barnehagen egentlig prøver å si er at de ønsker å utvikle barnet ditt til å få et bedre samspill, slik at han har flere strenger å spille på?

Men er det noe man bør fokusere for mye på? Hva med forståelse for at alle er ulike, noen trives best med å leke i flokk, andre er mer selvstendige og trives best i sitt eget selvskap. Noen er naturlige ledere og tar initiativ til lek, andre er typen til å bli på andres initiativ. Og det er jo det at vi inntar ulike roller i gruppesammenheng som gjør oss såpass egnet som flokkdyr, i tillegg til at mange av oss også er fleksible nok til å trives alene også.

Jeg vokste opp nesten uten jevnaldrende barn rundt meg, og kunne leke alene i timesvis fra jeg var nokså liten. Feks kunne jeg gå ut og sette meg ned i skogen eller løpe rundt og "leke" i timesvis i fantasiverdenen inni hodet mitt. Og lekte alt fra hest til indianer enten helt alene eller sammen med andre. Jeg var også nokså selektiv, og ville heller leke alene, enn sammen med unger jeg ikke likte. Men jeg tok også fort lederrollen i lek med andre barn. Uansett, alt dette er egenskaper jeg også ser hos meg selv som voksen, og som jeg er glad for at jeg har.

Skrevet

Min datter er 8 og hun, og venninnene hennes leker stadig vekk at de er både hunder og hester. De koser seg glugg i hjel. HELT NORMALT!

Gjest Rotta(ikke innlogget)
Skrevet

I barnehagen der jeg jobbet før hadde vi en jente som lekte ulv. Det gikk så langt at hun virkelig trodde at hun var en ulv. Ville ikke ha på klær når vi skulle ut, hun hadde jo pels... men, det gikk over etterhvert. Så ikke på det som veldig alvorlig. :-)

Gjest Anonymous
Skrevet

Er det noen som vet hvilke faglige organer jeg kan spørre om råd her; bortsett fra PPT?

Skrevet

Om det er noen trøst, her i huset har jeg verdens nydeligste jente på 7 år som til stadighet er dinosaur!/monster!/tiger/ulv osv. Hun har lekt på denne måten i mange år. både alene og sammen andre.Nå har det blitt mindre og mindre av det. Det hender jeg lurer henne over på noe annet, men det er mest fordi hun blir så sår i halsen av å knurre.......

Skrevet

:o :hoho: Beklager, men av alle ting man skal bekymre seg over...

Vær glad ungen din har fantasi. Kanskje han blir en stor skuespilleren dag?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...