Verdens verste mamma.

[AnonymBruker]

Jeg mistet besinnelsen idag. Sønnen min på 3 år har drivd å slått, lugget og klort meg i det siste (noe som er helt normalt i den alderen, men jeg setter han på plass ved å ta han vell og si strengt "Nei! Det får du ikke gjøre, nå fikk mamma vondt!" Men idag var han ganske intens, og fortsatte bare, mens jeg sto å stelte meg på badet tok han å slo meg i beinet og jeg tok og sparket etter han. Jeg forsto med en gang hva jeg hadde gjort, men det var jovialt for sent. Jeg kjente at det svartnet for meg og st begeret var fullt. Jeg er nå sjokkert og redd, jeg var faktisk i stand til å utøve vold mot mitt eget barn! Jeg har kjent på en utmattelse i det siste, jeg er alene med omsorgen og i full jobb, og er fortiden helt utslitt. Med trass alderen i anmarsj så kjenner jeg mye på sinne og aggresjon, jeg tar meg selv i å kjefte mye, isteden for å sette meg ned å forklare. Jeg vurderer å kontakte noen for litt veiledning og hjelp, dagens episode skremte meg virkelig. At jeg mistet besinnelsen sånn som jeg gjorde. Hva om det skjer igjen? Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, å gjør alt for han, selvom jeg nå føler meg som verdens mest bedritne mamma. Jeg har bare lyst til å gråte. 

Anonymkode: a64f4...38e

[AnonymBruker]

Får du noe avlastning i det hele tatt, eller er han 100% hos deg? Avlastning kan være et fint sted å begynne. 

Ellers synes jeg ikke du skal føle deg som verdens verste mamma, for det er du ikke. For at noe lignende ikke skal skje igjen, er det viktig at du får litt tid for deg selv. Å være mamma til en 3-åring på fulltid kan være veldig intenst. 

Sender deg en klem, og håper det ordner seg  

Anonymkode: 69a51...e3a

[Havbris]

Kjære deg. Du er ikke verdens verste mamma og det er ikke uvanlig å miste besinnelsen når en er sliten - det er mange av oss som har vært der. Du er alene med omsorgen, har full jobb og er utslitt. Snakk med helsesøster og be henne hjelpe deg videre i "systemet" for å få litt hjelp underveis.

[Gjest Magnifiq]

Gjort er gjort. Bare ikke la det skje igjen.

Ellers kan det være et tips med Cos-kurs. Og ikke minst; velg dine kamper. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får du noe avlastning i det hele tatt, eller er han 100% hos deg? Avlastning kan være et fint sted å begynne. 

Ellers synes jeg ikke du skal føle deg som verdens verste mamma, for det er du ikke. For at noe lignende ikke skal skje igjen, er det viktig at du får litt tid for deg selv. Å være mamma til en 3-åring på fulltid kan være veldig intenst. 

Sender deg en klem, og håper det ordner seg  

Anonymkode: 69a51...e3a

Ja har han 100% alene. Aldri avlastning. Tusen takk, men jeg bearbeider meg selv veldig for dette. Fikk så vondt av han. Han er verdens goeste gutt, men er inne i en intens periode, men det gir ikke meg retten til å bli sint og hvertfall ikke det jeg gjorde idag. 

Anonymkode: a64f4...38e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja har han 100% alene. Aldri avlastning. Tusen takk, men jeg bearbeider meg selv veldig for dette. Fikk så vondt av han. Han er verdens goeste gutt, men er inne i en intens periode, men det gir ikke meg retten til å bli sint og hvertfall ikke det jeg gjorde idag. 

Anonymkode: a64f4...38e

Er i en meget krevende og utmattende situasjon selv, og har full forståelse for at det svartnet for deg. Jeg har gjort det samme i sinne en gang selv. Bare at jeg dytter han unna meg i stedet for å sparke. Det er beintøft. Vil bare gi deg en klem, og du er ikke alene.

Anonymkode: 85875...324

[mortilen]

Ta det opp med helsestasjonen og bed om å få veiledning. Litt avlastning iblant er også deilig for å få igjen litt krefter 😊

[AnonymBruker]

"Verdens verste mamma" er en vandrepokal som alle har på peishylla nå og da. Du er ikke verdens verste mor, treåringer kan være forferdelig slitsomme. Prøv å se deg om etter muligheter for avlastning, kanskje du kan gå sammen med noen andre foreldre e.l.

Anonymkode: 26709...e08

[Kara W]

Kjære deg, du skal vite at du ikke er alene!  De aller fleste foreldre har på et eller annet tidspunkt kjent trangen til å slå, riste, klype eller liknende, selv om det heldigvis ikke er mange som gjennomfører.  Det at du har dårlig samvittighet overfor dette er god ting!  Hadde du bare tenkt at han fortjente og at du handlet rett, ja da hadde dere hatt et seriøst problem.

Det viktige nå er å sørge for at det ikke skjer igjen, og det er mange måter å gå frem på, kommende an på nøyaktig hva problemet er.  Det høres ut som om det du trenger er en eller annen form for avlastning.  Det kan komme via f.eks besøkshjem, at du avtaler en fast dag i uken der barnet skal være med noen andre hjem, eller til og med en midlertidig sykemelding så du kan hente deg litt inn mens barnet er i barnehagen.

Som andre her har foreslått så er helsestasjonen et godt sted å starte en slik dialog.  Ev kan fastlegen din hjelpe, om du ikke har en helsesøster du føler du kan prate med.  Barnevernet kan også være til hjelp, men jeg har liten erfaring med akkurat dette.  Å få pratet ut om dette med noen som har erfaring tror jeg uansett vil hjelpe veldig.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Du er ikke verdens verste mamma, jeg tror du bare er helt slitt ut og har behov for avlastning. Ser mange ber deg snakke med helsestasjonen og det syns jeg høres ut som et godt råd.

Selv jeg, som har en deltakende barnefar og mye avlastning fra besteforeldre kan kjenne på et voldsomt sinne og aggresjon når det står på som verst. Her slår treåringen også når han ikke får det som han vil eller han er sint og ikke klarer uttrykke det ordentlig med ord. Det er fryktelig provoserende når man prøver gang på gang å irrettesette og forklare at det ikke er lov, men det skjer om og om igjen. Heldigvis varer ikke dette for evig, men det er tøft når man står midt oppi det.

Anonymkode: ad615...0a0

[Juniper]

Jeg er to-delt her. 

Jeg er ikke for fysisk avstaffelse av barn, men jeg er for konsekvenser. 

Det at 3-åringen ikke har fått konsekvenser som har nådd inn hos han (å prate sammen virker helt tydelig ikke) har gjort at oppførselen har eskalert. Et sånt øyeblikk der det svartner for mamma og hun viser at hun virkelig har fått nok og at dette finner hun seg ikke i, det kan nå inn til han på en måte som 100 samtaler ikke gjør. 

Jeg tror ikke han tar varig men av at du klikket i vinkel en gang. Bare ikke gjør det til en vane. 

Synd du ikke kunne gi en konsekvens på et "lavere nivå" tidligere i forløpet, men gjort er gjort og spist er spist. 

[Gjest made4u]

Jeg ser det ikke som å være streng dersom foreldre bestemt sier ifra om noe som åpenlyst er uønsket adferd, å være bestemt og tydelig på dette er bare rett og rimelig. Streng synes jeg dem blir, de foreldrene som er urimelig mot barna...

Skjønner at du kan ha mistet besinnelsen, do er ikke det så farlig for en gang dersom du selv også tok lærdom av dette, således er du ikke nødvendigvis så ille. Det er stor forskjell på de foreldre som gang etter gang mister besinnelsen og ender med å mishandle egne barn uten å ha negative følelser med dette, og deg som ble skremt av deg selv og angrer - jeg tror ikke det samme skjer igjen nå og at du har tatt lærdom og håndterer det annerledes neste gang... Er i grunn opp til deg selv dette, å la det være en engangshendelse...

[Vera Vinge]

Jeg føler med deg, ts, for jeg vet hvordan 3-åringer kan tøye strikken, da et av mine barn har vært helt utrolig utholdende og intens når det virkelig har "klikket" for ham. Og når du er helt alene med ham i tillegg, er det ikke rart at begeret renner over. Det som skjedde var ikke bra, men det er et godt tegn at du har dårlig samvittighet for det. Jeg syns du skal ringe helsestasjonen og be om samtaler med helsesøster. Når du ikke har en barnefar å diskutere og håndtere sånt sammen med, syns jeg hvertfall du skal be om hjelp.

[Gjest]

Tråden er ryddet for personangrep.

Ann Christin, mod

[puffy123]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja har han 100% alene. Aldri avlastning. Tusen takk, men jeg bearbeider meg selv veldig for dette. Fikk så vondt av han. Han er verdens goeste gutt, men er inne i en intens periode, men det gir ikke meg retten til å bli sint og hvertfall ikke det jeg gjorde idag. 

Anonymkode: a64f4...38e

Ta kontakt med helsesøster og spør om de har home start i din kommune. Det er et gratis tilbud 4 timer i ulen i 6-12 mnd hvor en fast person kan passe barnet, eller hjelpe til hjemme i huset. Eventuelt er det en mulighet å betale en tenåring som vil tjene litt penger for å passe barnet ditt en - to ganger i uken? 

 

Da jeg var 19 år gjorde jeg dette for en familie med to barn på 3 og 4 år. Jeg sov også over der iblant for å legge de og følge i barnehagen. Og ofte hentet jeg de i barnehagen, tok de med hjem og laget middag til de og lekte med de frem til leggetiden deres. Jeg var vell der 1-3 ganger i uken, og imens jobbet foreldrene eller var med venner. Av og til var de også hjemme samtidig, og gjorde husarbeid imens jeg passet barna. Kanskje en slik løsning hadde fungert for deg også?

 

Og ellers vil jeg bare si at du ikke er verdens verste mamma, du er nok bare sliten. Fint at du tenker å skaffe hjelp, du kommer nok langt med litt avlastning. Klem til deg.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle tilbakemeldingene! Og takk for støtte. Sønnen min har vært mye lei seg i barnehagen idag, fikk jeg vite når jeg hentet. Så det gjorde meg ennå mere trist. Vi har koset mye nå i kveld. Redd han føler seg utrygg etter det i morges. Kommer til å høre med helsesøster om ulike muligheter. Jeg har mange ganger tenkt på å høre om det var noe avlastning gjennom kommunen, men vært veldig usikker. Det er jo ikke mye tid vi får sammen i hverdagen, å det er ikke sønnen min alene som gjør meg sliten, med full jobb hvor det er stort press og mye kjør, et hjem som skal holdes ved like. Alt dette bidrar jo. Jeg vil liksom tilbringe mest mulig tid med han som mulig. 

 

Anonymkode: a64f4...38e

[EvaLena]

Jeg trur de fleste foreldre har vært i din situasjon, men jeg trur ikke sønnen din tar noe skade av dette. Syns du skal be om hjelp, det er ingen skam. Og ikke ha dårlig samvittighet 😊

[puffy123]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle tilbakemeldingene! Og takk for støtte. Sønnen min har vært mye lei seg i barnehagen idag, fikk jeg vite når jeg hentet. Så det gjorde meg ennå mere trist. Vi har koset mye nå i kveld. Redd han føler seg utrygg etter det i morges. Kommer til å høre med helsesøster om ulike muligheter. Jeg har mange ganger tenkt på å høre om det var noe avlastning gjennom kommunen, men vært veldig usikker. Det er jo ikke mye tid vi får sammen i hverdagen, å det er ikke sønnen min alene som gjør meg sliten, med full jobb hvor det er stort press og mye kjør, et hjem som skal holdes ved like. Alt dette bidrar jo. Jeg vil liksom tilbringe mest mulig tid med han som mulig. 

 

Anonymkode: a64f4...38e

Det går nok helt fint, jeg tror ikke dette er noe som påvirker han i lang tid fremover. Jeg skjønner det du mener med at dere ikke har mye tid sammen i hverdagen, kan det være mulig at noen vasker hos deg en gang i uken? Eller å gå ned litt i stilling, eller gå tidlig et par ganger i måneden? :-) home start tilbudet jeg foreslo kan også hjelpe til med husarbeid. Feks. Kan de komme 2 timer tirsdag og dra på en lekeplass med barnet imens du sover eller slapper av, også kan de komme igjen 2 timer torsdag for å bidra med husarbeid imens du og sønnen har det fint sammen. 

[Gjest Supersol]

Den Thursday, September 22, 2016 at 9.16, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet besinnelsen idag. Sønnen min på 3 år har drivd å slått, lugget og klort meg i det siste (noe som er helt normalt i den alderen, men jeg setter han på plass ved å ta han vell og si strengt "Nei! Det får du ikke gjøre, nå fikk mamma vondt!" Men idag var han ganske intens, og fortsatte bare, mens jeg sto å stelte meg på badet tok han å slo meg i beinet og jeg tok og sparket etter han. Jeg forsto med en gang hva jeg hadde gjort, men det var jovialt for sent. Jeg kjente at det svartnet for meg og st begeret var fullt. Jeg er nå sjokkert og redd, jeg var faktisk i stand til å utøve vold mot mitt eget barn! Jeg har kjent på en utmattelse i det siste, jeg er alene med omsorgen og i full jobb, og er fortiden helt utslitt. Med trass alderen i anmarsj så kjenner jeg mye på sinne og aggresjon, jeg tar meg selv i å kjefte mye, isteden for å sette meg ned å forklare. Jeg vurderer å kontakte noen for litt veiledning og hjelp, dagens episode skremte meg virkelig. At jeg mistet besinnelsen sånn som jeg gjorde. Hva om det skjer igjen? Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, å gjør alt for han, selvom jeg nå føler meg som verdens mest bedritne mamma. Jeg har bare lyst til å gråte. 

Anonymkode: a64f4...38e

Å faen. Får håpe du ikke traff da. Han kunne fått brudd. Er ikke helsepersonell, men tror det kunne blitt utfallet. Du får besinne deg neste gang. Dette kunne blitt farlig.

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle tilbakemeldingene! Og takk for støtte. Sønnen min har vært mye lei seg i barnehagen idag, fikk jeg vite når jeg hentet. Så det gjorde meg ennå mere trist. Vi har koset mye nå i kveld. Redd han føler seg utrygg etter det i morges. Kommer til å høre med helsesøster om ulike muligheter. Jeg har mange ganger tenkt på å høre om det var noe avlastning gjennom kommunen, men vært veldig usikker. Det er jo ikke mye tid vi får sammen i hverdagen, å det er ikke sønnen min alene som gjør meg sliten, med full jobb hvor det er stort press og mye kjør, et hjem som skal holdes ved like. Alt dette bidrar jo. Jeg vil liksom tilbringe mest mulig tid med han som mulig. 

 

Anonymkode: a64f4...38e

Ba du om unnskyldning til han? Jeg tror det kan være lurt å prate om det som skjedde, si at du er veldig lei deg og at du skal finne på en løsning så ikke du er så sliten og miste kontrollen. Treåringer klarer ikke å sette ord på så mye selv, men de kan forstå litt av hvert. Det er det at du innser at du har gjort noe galt, og innser hva som skjer når du er sliten, som gjør deg til den gode mammaen du er. Men du må følge opp og skaffe hjelp til deg/dere. Lykke til

Anonymkode: 84e76...1f6