Hvorfor blir jeg ikke frisk? (misbrukt som barn)

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen kompleks PSTD og har gått til psykologer, vært frivillig innlagt på et kompetansesenter for traumer, går på antidepressiva og har et godt samarbeid med Nav.

Likevel...likevel sitter angsten og depresjonen i meg og vil ikke slippe taket. Så i tillegg til skam-og skyldfølelse for selve overgrepene har jeg også skam-og skyldfølelse fordi jeg ikke blir frisk og arbeidsdyktig trass i all hjelp jeg har fått.

Er det noen her med samme diagnose som har det på samme måte? Noen som er blitt helt frisk?  Kjenner jeg trenger håp nå og derfor skriver jeg her.

Anonymkode: 9b06c...b01

[AnonymBruker]

 ikke gi opp håpet om å bli frisk.  Men heller ikke stress deg selv opp enn så lenge.  Misbruk gir sår på sjelen som tar tid å fikse, men det blir bedre etterhvert  

Anonymkode: 57f2d...093

[AnonymBruker]

Du har sannsynligvis ikke møtt en person som har lært deg hvordan faktisk bearbeide og komme seg videre. Mange psykologer kan teori, men de har ikke innsikt eller faktisk forstår hvordan de skal lære andre mennesker å bearbeide og prosessere følelsene og tankene sine. Dersom du finner en god psykolog, så er det mulig

Anonymkode: 0a215...113

[Gjest Lofilteret]

Jeg kjenner deg ikke og vet ikke om dette passer til deg men jeg foreslår at du tar deg en pause fra all behandling, et friår der du kun fokuserer på ting som er positive for deg. Engasjer deg i en av interessene dine (om du ikke har noen så finn noe du liker), møt nye folk (gjerne via en hobby), reis, gjør frivillig arbeid osv.. Kort sagt gjør noe helt annet! 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Betrakteren skrev:

Jeg kjenner deg ikke og vet ikke om dette passer til deg men jeg foreslår at du tar deg en pause fra all behandling, et friår der du kun fokuserer på ting som er positive for deg. Engasjer deg i en av interessene dine (om du ikke har noen så finn noe du liker), møt nye folk (gjerne via en hobby), reis, gjør frivillig arbeid osv.. Kort sagt gjør noe helt annet! 

Dette!

Anonymkode: b4b0c...c39

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 ikke gi opp håpet om å bli frisk.  Men heller ikke stress deg selv opp enn så lenge.  Misbruk gir sår på sjelen som tar tid å fikse, men det blir bedre etterhvert  

Anonymkode: 57f2d...093

Takk

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har sannsynligvis ikke møtt en person som har lært deg hvordan faktisk bearbeide og komme seg videre. Mange psykologer kan teori, men de har ikke innsikt eller faktisk forstår hvordan de skal lære andre mennesker å bearbeide og prosessere følelsene og tankene sine. Dersom du finner en god psykolog, så er det mulig

Anonymkode: 0a215...113

Jeg føler egentlig at jeg har fått god hjelp. Det virker som om det er meg det står på..5 skritt frem og 10 tilbake..

5 timer siden, Betrakteren skrev:

Jeg kjenner deg ikke og vet ikke om dette passer til deg men jeg foreslår at du tar deg en pause fra all behandling, et friår der du kun fokuserer på ting som er positive for deg. Engasjer deg i en av interessene dine (om du ikke har noen så finn noe du liker), møt nye folk (gjerne via en hobby), reis, gjør frivillig arbeid osv.. Kort sagt gjør noe helt annet! 

Jeg vet ikke om Nav går med på det. Forslaget ditt høres forøvrig veldig bra ut

Anonymkode: 9b06c...b01

[AnonymBruker]

5 timer siden, Betrakteren skrev:

Jeg kjenner deg ikke og vet ikke om dette passer til deg men jeg foreslår at du tar deg en pause fra all behandling, et friår der du kun fokuserer på ting som er positive for deg. Engasjer deg i en av interessene dine (om du ikke har noen så finn noe du liker), møt nye folk (gjerne via en hobby), reis, gjør frivillig arbeid osv.. Kort sagt gjør noe helt annet! 

Enig. Både NAV og psykiatri har en tendens til å bare traumatisere folk videre..

Anonymkode: 8343f...367

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler egentlig at jeg har fått god hjelp. Det virker som om det er meg det står på..5 skritt frem og 10 tilbake..

Anonymkode: 9b06c...b01

Omsorg og forståelse er ikke det samme som å gi deg verktøyer til å bearbeide. Man kan vise mye forståelse, men om du aldri har blitt bedre så har de aldri lært deg hvordan du kan gjøre deg selv bedre. Da ligger det mye på dem, siden de er de som skal ha kompetansen til å vite hvordan hjelpe deg å hjelpe deg selv

Anonymkode: 0a215...113

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Omsorg og forståelse er ikke det samme som å gi deg verktøyer til å bearbeide. Man kan vise mye forståelse, men om du aldri har blitt bedre så har de aldri lært deg hvordan du kan gjøre deg selv bedre. Da ligger det mye på dem, siden de er de som skal ha kompetansen til å vite hvordan hjelpe deg å hjelpe deg selv

Anonymkode: 0a215...113

Verktøyer har jeg fått. Mye av mine problemer som følge av PTSD er elendig hukommelse og manglende evne til å konsentrere meg om noe over lengre tid. Jeg dissosierer en god del og det har hendt flere ganger under samtaler med psykologen. Når det skjer blir jeg flau og later som jeg har fått med meg alt som har blitt sagt.

Nei, det skal ikke være lett..

Jeg er godt voksen nå og derfor lurer jeg på om noen med samme diagnose har blitt frisk og kommet seg ut i arbeidslivet? Er det noen som har fått uføre pga PTSD?  Jeg tror nemlig at det er den veien jeg havner. Saksbehandleren min på Nav har nevnt uføre flere ganger i år. 

Anonymkode: 9b06c...b01

[Fantastica]

Jeg er nå symptomfri fra kompleks PTSD og er i tilnærmet full jobb. Send meg PM hvis det er noe du lurer på.

[AnonymBruker]

Kanskje du vil ha nytte av forumet: http://traumeverden.net hvor tema er angst, PTSD og dissosiasjon?

Anonymkode: 16f42...e81

[AnonymBruker]

Jeg har ikke slitt med det samme med deg, men har siden jeg var liten slitt med ulike typer angst. Jeg har innfunnet meg med at jeg aldri blir helt frisk. Psykiske lidelser er ikke noe man bare kan slå av eller på. I perioder vil man føle seg grei, men så kommer det kanskje tilbake igjen. 

Anonymkode: e97a5...93e

[orange8]

På 22. september 2016 den 10.39, AnonymBruker skrev:

Verktøyer har jeg fått. Mye av mine problemer som følge av PTSD er elendig hukommelse og manglende evne til å konsentrere meg om noe over lengre tid. Jeg dissosierer en god del og det har hendt flere ganger under samtaler med psykologen. Når det skjer blir jeg flau og later som jeg har fått med meg alt som har blitt sagt.

Nei, det skal ikke være lett..

Jeg er godt voksen nå og derfor lurer jeg på om noen med samme diagnose har blitt frisk og kommet seg ut i arbeidslivet? Er det noen som har fått uføre pga PTSD?  Jeg tror nemlig at det er den veien jeg havner. Saksbehandleren min på Nav har nevnt uføre flere ganger i år. 

Anonymkode: 9b06c...b01

Hei! Jeg har vært ufør fra jeg 18 og fram til 33 år som jeg er nå. Er fortsatt ufør, men jobber ved siden av. Målet er å gå ned til 50-60% ufør i første omgang. Hadde aldri trodd at det var mulig. Var såpass dårlig at jeg var 13 år innlagt på psykiatrisk avdeling. Jeg er fortsatt plaget med en del dissosiasjon, men har lært meg teknikker som gjør at jeg klarer å regulere meg i forhold til jobb. Ikke gi opp!!!