Har blitt forelsket i en gammel mann

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fortell han hva du føler da vel! 

Blir sikkert heftig sex

Anonymkode: a0266...e35

Kommentaren din høres veldig erotisk ut.....

Anonymkode: 3b91e...708

[AnonymBruker]

Hvorfor blir man alltid forelsket i sjefen? Det er sikkert så mange mannlige kolleger så hvorfor akkurat han?

Anonymkode: d2393...80a

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg vet ikke hvordan jeg kan la det gå over.. Jeg teller hver minutt som går når jeg alene. Våkner opp kl.3.00 om morgenen. Savn etter ham ødeleger nesten meg.

Anonymkode: 3b91e...708

Ta deg sammen kvinnfolk!  Du er bare blendet av at han er sjefen din. Slikt er grunnen til at enkelte menn mister respekt for kvinner. Legge seg etter en gamling, drite i mannen din. Fy f. Gå til legen, start hos psykolog,ta piller sier jeg.

Anonymkode: cb395...e2e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ta deg sammen kvinnfolk!  Du er bare blendet av at han er sjefen din. Slikt er grunnen til at enkelte menn mister respekt for kvinner. Legge seg etter en gamling, drite i mannen din. Fy f. Gå til legen, start hos psykolog,ta piller sier jeg.

Anonymkode: cb395...e2e

Herregud...Noe så sort hvit tenking er jo bare helt tragisk. Hvis noe bør komme seg til psykolog, er det deg!

Man vet aldri hvem man kan falle for , og ekte kjærlighet har ingen alder. Les litt litteratur, se filmer...Utvid horisonten din, for en er meget snever...

Kjære ts. Vanskelig å si hva du skla gjøre hvis du føler han er den store kjærligheten din?

Hilsen dame

Anonymkode: 7c0da...69e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt forelsket i en gammel mann som er et år eldre enn min far. Han er 62 nå, har kona, barn, og barnebarn.
Han er min sjef. Jeg føler meg en sterk trang til å fortelle ham at jeg liker ham og jeg savner ham hver eneste dag. Jeg blir fortært av av dypt savn og kjærlighetsorg. Jeg er gift, 30-åringen, har ikke barn.

Jeg lever et dobbelt liv. På en side har jeg et lykkelig liv og ekteskap og har det alt jeg trenger, på annen side isolerer jeg fra verden rundt når jeg er alene og det er bare ham i mitt fokus.

 

Situasjonen har gått alt for lenge. Jeg vet ikke om jeg skal søke psykisk helsehjelp eller jeg skal rett og slett fortelle ham at jeg er glad i ham. Det vil dumme meg fullstendig ut. Det kjenner jeg godt.

 

 

Anonymkode: 3b91e...708

For en utrolig klassisk stupid klisjee. Du vet hva du må gjøre ts............

Anonymkode: 4c4bf...110

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud...Noe så sort hvit tenking er jo bare helt tragisk. Hvis noe bør komme seg til psykolog, er det deg!

Man vet aldri hvem man kan falle for , og ekte kjærlighet har ingen alder. Les litt litteratur, se filmer...Utvid horisonten din, for en er meget snever...

Kjære ts. Vanskelig å si hva du skla gjøre hvis du føler han er den store kjærligheten din?

Hilsen dame

Anonymkode: 7c0da...69e

Fy f, du kaller  det  "og utvide horisonten " p legge seg etter en GAMLING, som appåtil er gift?. Standarden er rimelig lav om du seriøst mener det er skikkelig utviklende og supersmart av en også opptatt  TS!   Ts driter seg ut, behandler kjæresten sin elendig og opptrer som en uutviklet fjott. 

Sikkert ekte kjærlighet.    Ha!

Vel nå sluttet tydeligvis Ts på jobben 3 timer etter første innlegg..  veldig tillitsvekkende opplegg....

Anonymkode: cb395...e2e

[AnonymBruker]

Det at TS er opptatt av sjefen sin, kan være et uttrykk for eller følge av seksuell trakassering fra sjefens side. Dersom sjefen har kommet med kommentarer om utseende etc. til TS, er det grunnlag for å anmelde sjefen for seksuell trakassering. Dette løser som regel også problemet med "forelskelse".

Anonymkode: b7820...636

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du vært gift med din mann, TS? Hva slags forhold har du til ham? Var det et kjærlighetsekteskap? Har du  familie i  Norge og har du ellers et godt liv? Det at man blir så besatt av en annen, tyder gjerne på at man strever i  ekteskapet. Men da er det lurere å prøve å fikse det, enn å ødelegge livet for din " sjef" og hans familie. 

Anonymkode: d0e27...936

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fy f, du kaller  det  "og utvide horisonten " p legge seg etter en GAMLING, som appåtil er gift?. Standarden er rimelig lav om du seriøst mener det er skikkelig utviklende og supersmart av en også opptatt  TS!   Ts driter seg ut, behandler kjæresten sin elendig og opptrer som en uutviklet fjott. 

Sikkert ekte kjærlighet.    Ha!

Vel nå sluttet tydeligvis Ts på jobben 3 timer etter første innlegg..  veldig tillitsvekkende opplegg....

Anonymkode: cb395...e2e

Ja, jeg kaller det å utvide horisonten , noe du åpenbart trenger når du bruker ord som gamling! Tror du alderen definerer folks personlighet? 

Folk som er i forhold kan være sammen med feil person. Det finnes ganske mange som treffer en annen de faller for selv om de er i forhold, og da vil de kjenne om det er den store kjærligheten.

Det er bare ts som føler det hun føler, og det må hun få lov til!

Hilsen dame

Anonymkode: 7c0da...69e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har du vært gift med din mann, TS? Hva slags forhold har du til ham? Var det et kjærlighetsekteskap? Har du  familie i  Norge og har du ellers et godt liv? Det at man blir så besatt av en annen, tyder gjerne på at man strever i  ekteskapet. Men da er det lurere å prøve å fikse det, enn å ødelegge livet for din " sjef" og hans familie. 

Anonymkode: d0e27...936

Vi giftet oss i snart 4 år. Vi begge fra samme land, og han er 2 år yngre enn meg. Vi begge har samme utdanningsnivå, familiene våre har samme sosiale status, kan du tenke deg. Men mannen min har nok personlighetsforstyrrelse. Han er så å si venneløs. Han er vel en paradoksal person. På en side har han dyrket hat og problem med de som står nær rundt seg,  på andre side er han veldig snill, hyggelig mot de fremmede og han donerer penger til veldedige organisasjoner regelmessig og han er en av de fremste forskere i den organisasjonen han jobber for.

 

Jeg kan vel si at jeg er pen, tålmodig, omsorgsfull, positiv, sosial og har mange venner.  Det er kanskje derfor sier mannen min mange ganger at han trenger meg i livet. Jeg er den eneste damen han har hatt så langt i livet, så jeg har ingen tvil om at han elsker meg.

 

På grunn av store ulike personlighetsforskjeller har vårt ekteskap preget av masse krangler i de siste 4 år. Vi krangler 3-4 ganger i uker. Alle små ting kan irritere ham og dermed kan han mase uendelig. Jeg føler meg sliten, utbrent og kontrollert. Jeg vil aldri krangle med ham, hver gang når han begynner å krangle og snakke stygt , går jeg ut av huset og finne et sted som jeg kan roe meg ned. Jeg har meldt til politiet 2 ganger på grunn av at han slo meg. Jeg har egentlig tenkt å avslutte vårt forhold. Men han er nok flink til å angre på de dumme ting han har gjort mot meg og til å si unnskyld, så jeg tilgir ham og glemmer alt det som har skjedd eller jeg lar meg ikke å tenke på det som har skjedd. På den måten fortsetter vi ekteskapet.

 

Han fornemmet at jeg er glad i sjefen min. Det er vanskelig for meg å skjule følelsen, og han kjenner meg godt, men han kjenner ikke hvor dypt jeg har blitt forelsket i sjefen. En gang lo og sa mannen min til meg at jeg ikke ha noe sjanse og jeg kan bare glemme sjefen. Mannen min har  også begynt å forandre seg mye i det sist. Nå har det mye fred og harmoni i huset. Alt går imidlertid på den såkalte riktige veien.

 

Jeg er nok en tragisk person. Nå strever meg desperat til å glemme sjefen min. Likevel fortsetter meg den brennende lengtelsen etter ham og grublingen om mitt ekteskap. Jeg har skrevet mange mailer til ham, men mailene ligger bare i PC-en. Jeg føler at jeg ikke har nok mot til å fortelle ham om min kjærlighet og heller ikke har mot til å avslutte ekteskapet for å være sammen med ham. 

Anonymkode: 3b91e...708

[tirben]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi giftet oss i snart 4 år. Vi begge fra samme land, og han er 2 år yngre enn meg. Vi begge har samme utdanningsnivå, familiene våre har samme sosiale status, kan du tenke deg. Men mannen min har nok personlighetsforstyrrelse. Han er så å si venneløs. Han er vel en paradoksal person. På en side har han dyrket hat og problem med de som står nær rundt seg,  på andre side er han veldig snill, hyggelig mot de fremmede og han donerer penger til veldedige organisasjoner regelmessig og han er en av de fremste forskere i den organisasjonen han jobber for.

 

Jeg kan vel si at jeg er pen, tålmodig, omsorgsfull, positiv, sosial og har mange venner.  Det er kanskje derfor sier mannen min mange ganger at han trenger meg i livet. Jeg er den eneste damen han har hatt så langt i livet, så jeg har ingen tvil om at han elsker meg.

 

På grunn av store ulike personlighetsforskjeller har vårt ekteskap preget av masse krangler i de siste 4 år. Vi krangler 3-4 ganger i uker. Alle små ting kan irritere ham og dermed kan han mase uendelig. Jeg føler meg sliten, utbrent og kontrollert. Jeg vil aldri krangle med ham, hver gang når han begynner å krangle og snakke stygt , går jeg ut av huset og finne et sted som jeg kan roe meg ned. Jeg har meldt til politiet 2 ganger på grunn av at han slo meg. Jeg har egentlig tenkt å avslutte vårt forhold. Men han er nok flink til å angre på de dumme ting han har gjort mot meg og til å si unnskyld, så jeg tilgir ham og glemmer alt det som har skjedd eller jeg lar meg ikke å tenke på det som har skjedd. På den måten fortsetter vi ekteskapet.

 

Han fornemmet at jeg er glad i sjefen min. Det er vanskelig for meg å skjule følelsen, og han kjenner meg godt, men han kjenner ikke hvor dypt jeg har blitt forelsket i sjefen. En gang lo og sa mannen min til meg at jeg ikke ha noe sjanse og jeg kan bare glemme sjefen. Mannen min har  også begynt å forandre seg mye i det sist. Nå har det mye fred og harmoni i huset. Alt går imidlertid på den såkalte riktige veien.

 

Jeg er nok en tragisk person. Nå strever meg desperat til å glemme sjefen min. Likevel fortsetter meg den brennende lengtelsen etter ham og grublingen om mitt ekteskap. Jeg har skrevet mange mailer til ham, men mailene ligger bare i PC-en. Jeg føler at jeg ikke har nok mot til å fortelle ham om min kjærlighet og heller ikke har mot til å avslutte ekteskapet for å være sammen med ham. 

Anonymkode: 3b91e...708

Det var dette jeg trodde da jeg spurte om ditt forhold til din mann. Det er lett å bli sjarmert av en annen  når man strever i ekteskapet.  Dere krangler mye og din mann virker å være vanskelig å leve med. Da er man veldig mottagelig for hyggelig oppmerksomhet fra menn som er totalt forskjellige fra der du har hjemme. 

Du har det ikke godt med din mann og du er bare 30 år. Vil du virkelig ha det slik resten av livet? Kan han forandre seg slik at dere får det bra sammen? Jeg tror ikke det, særlig fordi han også er voldelig. Synes du skal forlate mannen din og starte på nytt her i Norge. Ikke sammen med din gamle sjef, men for deg selv! Du sier selv du er pen, tålmodig og omsorgsfull, så du vil sikkert etterhvert møte en annen mann. En mann som er fri og kanskje nærmere deg i alder. 

Lykke til! 

[Gjest made4u]

Den 21.9.2016 at 9.32, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt forelsket i en gammel mann som er et år eldre enn min far. Han er 62 nå, har kona, barn, og barnebarn.
Han er min sjef. Jeg føler meg en sterk trang til å fortelle ham at jeg liker ham og jeg savner ham hver eneste dag. Jeg blir fortært av av dypt savn og kjærlighetsorg. Jeg er gift, 30-åringen, har ikke barn.

Jeg lever et dobbelt liv. På en side har jeg et lykkelig liv og ekteskap og har det alt jeg trenger, på annen side isolerer jeg fra verden rundt når jeg er alene og det er bare ham i mitt fokus.

 

Situasjonen har gått alt for lenge. Jeg vet ikke om jeg skal søke psykisk helsehjelp eller jeg skal rett og slett fortelle ham at jeg er glad i ham. Det vil dumme meg fullstendig ut. Det kjenner jeg godt.

 

 

Anonymkode: 3b91e...708

Det finnes to typer mennesker, de som tenker rasjonelt og gjør de fornuftige valgene og de som hopper i det selv når noe er ufornuftig og risikabelt... Selv har jeg alltid fulgt magefølelsen min, noe som har ledet meg inn i diverse problemer da ikke alle mine valg har vært fornuftig.

Selv har jeg aldri angret mine valg, selv ikke dem som har gitt meg problemer og som har ødelagt ting for meg, jeg hadde nok angret mer dersom jeg ikke hadde gjort alt jeg har gjort... Jeg vil ta det så langt som å si at jeg er skuffet over dem som ikke følger magefølelsen, så hoppe i det selv om det kan komplisere to familieforhold...

[AnonymBruker]

Den ‎2016‎年‎9‎月‎23‎日 at 0.20, made4u skrev:

Det finnes to typer mennesker, de som tenker rasjonelt og gjør de fornuftige valgene og de som hopper i det selv når noe er ufornuftig og risikabelt... Selv har jeg alltid fulgt magefølelsen min, noe som har ledet meg inn i diverse problemer da ikke alle mine valg har vært fornuftig.

Selv har jeg aldri angret mine valg, selv ikke dem som har gitt meg problemer og som har ødelagt ting for meg, jeg hadde nok angret mer dersom jeg ikke hadde gjort alt jeg har gjort... Jeg vil ta det så langt som å si at jeg er skuffet over dem som ikke følger magefølelsen, så hoppe i det selv om det kan komplisere to familieforhold...

 

Jeg er egentlig samme type person som deg som føgler magefølelsen min og hopper i det jeg vil, og noe var både risikabelt og har fått uønsket resultat. Akkurat denne gangen blir jeg veldig nølende og har tenkt mye på hva jeg skal gjøre og hva konsekvenser er. Det er derfor jeg sier til meg at det kanskje virkelig er ekte kjærlighet denne gangen. Eller noe annet. Jeg vet ikke.

 

Hvis jeg tar et steg videre, kompliserer det utvilsomt to familiers forhold.

 

I hjemlandet vårt, er faren min og svigerfaren min venner og businesspartnere i mange år. Av den grunnen ble mannen min og jeg kjent, dermed giftet oss. Han tilbrakte mye tid alene i London da vi var kjærester. To familier har mye felles nettverk i for forbindelsen med både business og sosialt liv. Siste gang var jeg hjemme på besøk hos mamma, luftet jeg litt tanke om sjefen min. Hun advarte sterk meg mot dette.

 

Formuen vår i Norge er gave fra to familier når vi giftet oss.....   Når jeg tenker på så mye ting jeg må takle og håndtere, før, under og etter en muligens skilsmiss, fryser jeg fullstendig og jeg blir taktikkløst og klarer ingenting. Det er kanskje den store frykten og pressen som gjør meg syk, desperat og håpløs selv om jeg har tenkt å avslutte vårt forhold.

 

Det oppstår sannsynligvis kulturforskjell når det gjelder skilsmissen. Hva dere nordmenn gjør hvis dere er i min situasjon? En skilsmiss som er forbundet med et komplisert økonomisk forhold. Jeg vet godt jo at til og med kan prinsesse av Norge ha skilsmiss.

 

Syvende sist er jeg usikker på om sjefen min vil ha meg eller ikke. Han kan bli en pensjonist om noen få år, med god omdømme og høy respekt. Han har forholdsvis høy posisjon i offentlig sammenheng og har en familie som ihvertfall ser lykkelig ut.  Skal jeg dra ham i vanskeligheten som jeg står overfor？ Nei, det vil jeg ikke. Jeg vil aldri at han skal oppleve det samme som jeg har det nå.

 

Av denne bakgrunnen kan jeg gjøre nå ingenting med denne umulige forelskelsen. Jeg tror jeg må søke psykisk hjelp ellers hvem kan hjelpe meg til komme ut dilemmaet.

 

En desperat kvinne som sitter i fanget med stor kjærlighetssorg.

Anonymkode: 3b91e...708

[lokmeister2016]

for et dilemma men ville ikke ødelagt to forhold,både ditt og hans for en flørt.. alder er bare et tall. sambo min er  52, hehe , endel eldre en meg altså XD men ja ikke ødlegg to forhold for en flørt + barn barnebarn osv de vil vere veldig dumt!

[jabx]

På 21.9.2016 den 9.35, AnonymBruker skrev:

evt la det gå over. når du er 60 så er det ikke sikkert han lever. vil du virkelig bryte opp to familier for en flørt hvor du kanskje blir alene fra du er 60? 

Anonymkode: a9393...1ce

Hva så? Betyr det at hun ikke kan nyte de årene de eventuelt får sammen?