Innfør folkelønn i Norge

[ajarRun]

Jeg vil diskutere en spesifikk implementasjon av folkelønn, ikke alle modeller. Beløpet i seg selv er ikke den vitale delen, om det må justeres opp eller ned noen tusen så er ikke det så interessant. Det jeg er ute etter er å diskutere fordeler og ulemper. 

Implmentasjonen er som følger:

• Alle over atten får utbetalt 168 000 i året uten vilkår (utbetalt så ofte som praktisk mulig, gjerne daglig, 14 000 i måneden)
• De fleste sosiale ytelser fjernes: AAP, dagpenger, sosialhjelp, bostøtte, uføretrygd, osv
• Skatten settes til 60.5% uavhengig av inntekt
• Studielån og stipend fjernes (dog mulig med unntak av skolepenger til dyrere skoler)

Dette vil si at hvis du tjener 0 kroner, får du 168 000 av staten. I dag vill summen du får variere avhengig av hvilken ytelse, noen får kun 5-6000 i livsopphold i tillegg til husleie, mens andre får betraktelig mer. Noen som bor i Oslo og har 8000 i husleie vil ende opp på omtrent samme utbetalingen på sosialhjelp, eller med minstesatsen på AAP. Så for denne gruppen vil det ikke koste noe mer.

Hvis du tjener 280 000, betaler du 169 400 i skatt, og sitter igjen med 278 600 når du legger til folkelønnen. Da har du en effektiv skatt på 0,5%. I dag ville man endt opp med 221 800 utbetalt, dette er en differanse på 57 120. Personer som dette, med lønn under gjennomsnittet vil altså ende opp med litt mer penger enn i dag. 

Hvis man tjener 500 000, ville du betalt 302 500 i skatt, og fått utbetalt 365 500. Dette utgjør en differanse på 500 kroner fra i dag. Personer med gjennomsnittslønn sitter altså igjen med samme beløp som i dag. Da betaler man 26,9% effektivt i skatt.

Hvis man tjener 1 000 000 ville man satt igjen med 563 000, mot dagens 649 000. Dette utgjør en effektiv skatt på 43,7%.

Prosentene i skatt, og beløpet til utbetaling er ikke det vitale her, om du mener summen burde være 12 000 eller 16 000 kan du ta det i en annen tråd. Skatten kan selvsagt ha trinn også, noe som ville kunne sørge for at personer med lavere inntekt ender opp med samme sum som i dag, jeg bare synes gjennomsnittsinntekt var en bra sum å velge. Den kan selvsagt være lavere eller høyere, uten at det påvirker denne diskusjonen.

Den største fordelen jeg ser er at vi umiddelbart kan kutte 13 620 årsverk i NAV. Dette er mennesker som dytter papir, og ikke bidrar til noen verdiskapning. Dog er jeg enig i at noen av disse kanskje vil være nødvendige (de som finner bosted feks). Men vi snakker om å fjerne flere tusen årsverk, husk at det koster dobbelt så mye som lønnen til noen å ansette noen, så hvis disse i gjennomsnitt tjener 400 000, så snakker vi om en årlig besparelse på 10.9 milliarder. Deler du de 10.9 milliardene på de 85 000 arbeidsledige vi har vil det jo utgjøre mye penger for hver av dem (128 000 kroner i året). Deler du det på alle som får AAP, Uføretrygd, dagpenger og sosialhjelp blir det selvsagt en god del mindre.

Den største fordelen er at alle vil ha incentiver for å jobbe. En person på sosialhjelp tjener ingenting på å jobbe. En person med bostøtte kan få reduksjon i bostøtten. En på AAP som tjener 150 kroner timen, vil få 1125 på 7.5 timer (en dag), men vil miste 712, da sitter vedkommende igjen med inntekt før skatt som er 413 (292 kroner etter skatt). Med 60.5% skatt vil man sitte igjen med 495 etter skatt. Det er en betydelig forskjell. Og husk at med bostøtte blir det ennå mindre lønnsomt.

Og det er her den store fordelen er. ALLE vil få incentiver til å jobbe mer, studenter, uføre, sosialklienter osv osv. Alle vil tjene på å jobbe. Selvsagt vil ingen jobbe gratis. Man slipper å miste verdigheten, man slipper å kaste bort tid på søknader og meningsløse tiltak (som NAV bruker milliarder på) og folk kan gjøre det de selv mener er riktig for å forbedre sin livssituasjon. 

Finnes det noen ulemper?

[ElinX0Xpoliti]

1 time siden, amativeReflection skrev:

snip-

Finnes det noen ulemper?

Om nav blir borte siden borger lønn erstatter den så har du min stemme. Det som virker værst med nav er hvis du jobber litt med siden av nav er du kan miste pengene, som virker kontra produktift da.    

[Fru Uperfekt]

1 time siden, amativeReflection skrev:

Jeg vil diskutere en spesifikk implementasjon av folkelønn, ikke alle modeller. Beløpet i seg selv er ikke den vitale delen, om det må justeres opp eller ned noen tusen så er ikke det så interessant. Det jeg er ute etter er å diskutere fordeler og ulemper. 

Implmentasjonen er som følger:

• Alle over atten får utbetalt 168 000 i året uten vilkår (utbetalt så ofte som praktisk mulig, gjerne daglig, 14 000 i måneden)
• De fleste sosiale ytelser fjernes: AAP, dagpenger, sosialhjelp, bostøtte, uføretrygd, osv
• Skatten settes til 60.5% uavhengig av inntekt
• Studielån og stipend fjernes (dog mulig med unntak av skolepenger til dyrere skoler)

Dette vil si at hvis du tjener 0 kroner, får du 168 000 av staten. I dag vill summen du får variere avhengig av hvilken ytelse, noen får kun 5-6000 i livsopphold i tillegg til husleie, mens andre får betraktelig mer. Noen som bor i Oslo og har 8000 i husleie vil ende opp på omtrent samme utbetalingen på sosialhjelp, eller med minstesatsen på AAP. Så for denne gruppen vil det ikke koste noe mer.

Hvis du tjener 280 000, betaler du 169 400 i skatt, og sitter igjen med 278 600 når du legger til folkelønnen. Da har du en effektiv skatt på 0,5%. I dag ville man endt opp med 221 800 utbetalt, dette er en differanse på 57 120. Personer som dette, med lønn under gjennomsnittet vil altså ende opp med litt mer penger enn i dag. 

Hvis man tjener 500 000, ville du betalt 302 500 i skatt, og fått utbetalt 365 500. Dette utgjør en differanse på 500 kroner fra i dag. Personer med gjennomsnittslønn sitter altså igjen med samme beløp som i dag. Da betaler man 26,9% effektivt i skatt.

Hvis man tjener 1 000 000 ville man satt igjen med 563 000, mot dagens 649 000. Dette utgjør en effektiv skatt på 43,7%.

Prosentene i skatt, og beløpet til utbetaling er ikke det vitale her, om du mener summen burde være 12 000 eller 16 000 kan du ta det i en annen tråd. Skatten kan selvsagt ha trinn også, noe som ville kunne sørge for at personer med lavere inntekt ender opp med samme sum som i dag, jeg bare synes gjennomsnittsinntekt var en bra sum å velge. Den kan selvsagt være lavere eller høyere, uten at det påvirker denne diskusjonen.

Den største fordelen jeg ser er at vi umiddelbart kan kutte 13 620 årsverk i NAV. Dette er mennesker som dytter papir, og ikke bidrar til noen verdiskapning. Dog er jeg enig i at noen av disse kanskje vil være nødvendige (de som finner bosted feks). Men vi snakker om å fjerne flere tusen årsverk, husk at det koster dobbelt så mye som lønnen til noen å ansette noen, så hvis disse i gjennomsnitt tjener 400 000, så snakker vi om en årlig besparelse på 10.9 milliarder. Deler du de 10.9 milliardene på de 85 000 arbeidsledige vi har vil det jo utgjøre mye penger for hver av dem (128 000 kroner i året). Deler du det på alle som får AAP, Uføretrygd, dagpenger og sosialhjelp blir det selvsagt en god del mindre.

Den største fordelen er at alle vil ha incentiver for å jobbe. En person på sosialhjelp tjener ingenting på å jobbe. En person med bostøtte kan få reduksjon i bostøtten. En på AAP som tjener 150 kroner timen, vil få 1125 på 7.5 timer (en dag), men vil miste 712, da sitter vedkommende igjen med inntekt før skatt som er 413 (292 kroner etter skatt). Med 60.5% skatt vil man sitte igjen med 495 etter skatt. Det er en betydelig forskjell. Og husk at med bostøtte blir det ennå mindre lønnsomt.

Og det er her den store fordelen er. ALLE vil få incentiver til å jobbe mer, studenter, uføre, sosialklienter osv osv. Alle vil tjene på å jobbe. Selvsagt vil ingen jobbe gratis. Man slipper å miste verdigheten, man slipper å kaste bort tid på søknader og meningsløse tiltak (som NAV bruker milliarder på) og folk kan gjøre det de selv mener er riktig for å forbedre sin livssituasjon. 

Finnes det noen ulemper?

Er med på det om det fjerner nav.

Men vil du ha 60,5% skatt på firma og/eller utbytte og?

[ajarRun]

11 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Er med på det om det fjerner nav.

Men vil du ha 60,5% skatt på firma og/eller utbytte og?

Selskapsskatten er per i dag 25%, og skatt på kapitalinntekt er nå 28.75, så den totale skatten dersom du tar ut utbytte blir 46.6 prosent. Så hvis du skal ta ut 100 som utbytte, vil du ende opp med 53.4 kroner. I mitt scenario ville de samme 100 kronene blitt til 33.97 (100 - 14% (arbeidsgiveravgift) - 60.5%) hvis de ble utbetalt som lønn. Så du ville måtte økt skatten på kapitalinntekt eller firma slik at den totale skatten lå rundt 66%. 

Hvis det er stor forskjell mellom inntektsskatt og skatt på utbytte vil jo de rike bare ta ut utbytte. Hvis selskapsskatten er på 46.6% og skatt + arbeidsgiveravgift blir 66% sier det seg jo selv hva man vil velge. 

Endret 19. september 2016 av amativeReflection

[Gjest Herr Heftig]

168 000 kr. * ca. 4 000 000 voksne = 672 mrd.

De samlede utgiftene for folketrygden i 2016 var budsjettert til 439,5 mrd (gul bok).

Dette hørtes dyrt ut.

 

 

[Fru Uperfekt]

1 minutt siden, amativeReflection skrev:

Selskapsskatten er per i dag 25%, og skatt på kapitalinntekt er nå 28.75, så den totale skatten dersom du tar ut utbytte blir 46.6 prosent. Så hvis du skal ta ut 100 som utbytte, vil du ende opp med 53.4 kroner. I mitt scenario ville de samme 100 kronene blitt til 33.97 (100 - 14% (arbeidsgiveravgift) - 60.5%) hvis de ble utbetalt som lønn. Så du ville måtte økt skatten på kapitalinntekt eller firma slik at den totale skatten lå rundt 66%. 

Hvis det er stor forskjell mellom inntektsskatt og skatt på utbytte vil jo de rike bare ta ut utbytte. Hvis selskapsskatten er på 46.6% og skatt + arbeidsgiveravgift blir 66% sier det seg jo selv hva man vil velge. 

Hvorfor slik at totalen ligger på 66 når du snakket om 60,5 og da fikk en fradrag reelt sett pga borgerlønn.

Siden en person ikke får borgerlønn 2 ganger så må det taes hensyn til når personen både kan ta utbytte og lønn.

Forøvrig er det fremdeles ikke alle steder a avgiften er lik

[ajarRun]

Et øyeblikk siden, Fru Uperfekt skrev:

Hvorfor slik at totalen ligger på 66 når du snakket om 60,5 og da fikk en fradrag reelt sett pga borgerlønn.

Siden en person ikke får borgerlønn 2 ganger så må det taes hensyn til når personen både kan ta utbytte og lønn.

Forøvrig er det fremdeles ikke alle steder a avgiften er lik

Fordi vi har arbeidsgiveravgift. Hvis du driver Uperfekt AS og har 100 000 til overs du vil betale deg selv, må du først trekke fra 14.1%. Da har du 85 900 igjen. Ut av disse må du betale 60.5% skatt, da sitter du igjen med 33 930 kroner og 50 øre. For å gjøre det enkelt runder vi opp til 34 000. Du har da 34% igjen, og har betalt 66% skatt (100-34=66).

Den uthevde setningen forstår jeg ikke. Så lenge den effektive skattesatsen på utbytte og lønn er det samme (med disse tallene blir det ca 66%), så spiller det ingen rolle om man velger å ta ut utbytte eller skatt. Begge tilfører statskassen det samme beløp og begge vil ha samme effektive skatt. Om du tar ut en million i utbytte og sitter igjen med 340 000 + folkelønnen eller om du tar ut en million i lønn og sitter igjen med 340 000 + folkelønnen, eller om du tar ut en halv million i hver og sitter igjen med 340 000 + folkelønnen vil ikke resultatet endre seg.

Jeg antar at du med avgiften mener arbeidsgiveravgiften, og det er korrekt at den varierer. Men i disse tilfellene er det spesifikke grunner for at disse personene skal betale mindre, og da vil de jo ha mulighet til å velge å ta utbytte som lønn framfor å betale det ut som utbytte. Eventuelt kan du gjøre at bedrifter med lavere arbeidsgiveravgift får lavere effektiv skatt på utbytte.

[Fru Uperfekt]

Et øyeblikk siden, amativeReflection skrev:

Fordi vi har arbeidsgiveravgift. Hvis du driver Uperfekt AS og har 100 000 til overs du vil betale deg selv, må du først trekke fra 14.1%. Da har du 85 900 igjen. Ut av disse må du betale 60.5% skatt, da sitter du igjen med 33 930 kroner og 50 øre. For å gjøre det enkelt runder vi opp til 34 000. Du har da 34% igjen, og har betalt 66% skatt (100-34=66).

Den uthevde setningen forstår jeg ikke. Så lenge den effektive skattesatsen på utbytte og lønn er det samme (med disse tallene blir det ca 66%), så spiller det ingen rolle om man velger å ta ut utbytte eller skatt. Begge tilfører statskassen det samme beløp og begge vil ha samme effektive skatt. Om du tar ut en million i utbytte og sitter igjen med 340 000 + folkelønnen eller om du tar ut en million i lønn og sitter igjen med 340 000 + folkelønnen, eller om du tar ut en halv million i hver og sitter igjen med 340 000 + folkelønnen vil ikke resultatet endre seg.

Jeg antar at du med avgiften mener arbeidsgiveravgiften, og det er korrekt at den varierer. Men i disse tilfellene er det spesifikke grunner for at disse personene skal betale mindre, og da vil de jo ha mulighet til å velge å ta utbytte som lønn framfor å betale det ut som utbytte. Eventuelt kan du gjøre at bedrifter med lavere arbeidsgiveravgift får lavere effektiv skatt på utbytte.

De fleste gjør nok som meg og tar lønn hver mnd + utbytte og evt ekstraordinært utbytte (mao utbytte 1-2 ganger i året) så derfor spørsmålet som du ikke forsto.

La oss ta inntektsåret i fjor da hadde jeg er lønn på ca 1m og utbytte på ca 3m skulle jeg da betalt fullt ut skatt når jeg bare ville fått borgerlønn 1 gang?

Mener at om en skal ha samme skattebelastning på utbytte som om det var lønn så bør en ta hensyn til at en ikke får borgerlønn på utbytte.

[ajarRun]

6 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

De fleste gjør nok som meg og tar lønn hver mnd + utbytte og evt ekstraordinært utbytte (mao utbytte 1-2 ganger i året) så derfor spørsmålet som du ikke forsto.

La oss ta inntektsåret i fjor da hadde jeg er lønn på ca 1m og utbytte på ca 3m skulle jeg da betalt fullt ut skatt når jeg bare ville fått borgerlønn 1 gang?

Mener at om en skal ha samme skattebelastning på utbytte som om det var lønn så bør en ta hensyn til at en ikke får borgerlønn på utbytte.

En folkelønn er en ytelse betalt til alle statsborgere over 18 år (eventuelt alle statsborgere som bor i riket). Den har ingenting med hverken lønn eller utbytte å gjøre.

Med høye inntekter vil jo skatten nærme seg 66%, uavhengig av hvordan det blir utbetalt. Men akkurat prosentsatsen er ikke så viktig, man kunne alltid justert skattesatsen slik at den stoppet på et nivå som er tilnærmet likt dagens nivå (mellom 42.7 og 53.25). Men akkurat de nøyaktige tallene er ikke så interessante. Det viktige er at utbytte og lønn er i samme område. Nå lønner lønn seg opp til en viss inntekt, før man når den laveste toppskattgrensen, og da lønner utbytte seg. Akkurat de nøyaktige tallene er ikke vitale, det viktige er at det blir noenlunde likt som i dag for de fleste (dog ville det nok ikke skadet og gi de lavest lønnede litt mer, for å incentivisere dem til å jobbe).

Man kunne alltid hatt et fradrag på skatten til utbytte tilsvarende folkelønnen, men da risikerer du jo at noen starter AS, og jobber og kun tar ut 168 000 i utbytte hvert år, uten å måtte skatte på det. 

[Gjest made4u]

Jeg liker ideen med borgerlønn og ser mange fordeler med det kontra dagens system, jeg håper således at Norge innfører borgerlønn.

Borgerlønn vil motivere mennesker til å jobbe, slik det er i dag er mange umotiverte til å ta seg jobb, noe som er forståelig da mange ikke er tjent ved å ta seg jobb om den ikke er godt nok betalt eller om det f.eks. er en deltidsjobb. Inntekten de får via å jobbe gjør det ikke lønnsomt da tapet de opplever fra det offentlige blir tilsvarende, for mennesker i en slik situasjon (og dem er det mange av) motiveres dem ikke økonomisk til å skulle jobbe. Ett system med borgerlønn vil endre dette totalt.

Nå snakker jeg ikke om dem som i dag er uføretrygdet fordi dem mangler armer og ben, heller dem som er uføretrygdet og nesten kan kunne jobbe (jeg kjenner personlig noen i den kategorien) kan lettere komme seg ut av en situasjon der de er fullstendig avhengig av det offentlige, dersom vi innfører ett system med borgerlønn. Derfor er jeg veldig positiv til dette på deres vegne, et slik system vil gjøre det enklere for dem å ta f.eks. en deltidsjobb eller at dem jobber sesongbetont.

Et system med borgerlønn vil også utjevne en del av de groveste forskjellene vi i dag ser, de svakeststilte vil stille sterkere og de som har mye vil måtte ta en større del av byrden - det vil utgjøre ett mer rettferdig skattesystem slik du har opplyst det her. Og det er jeg definitivt for.

Jeg tror at konsekvensene av borgerlønn vil bli positive, derfor håper jeg også at borgerlønn innføres. Spesielt de svakest stilte vil da komme bedre ut, og best av alt så tror jeg Norge er mest økonomisk tjent ved å innføre dette. Det vil også frigjøre ressurser i det offentlige hvor personer kan få andre oppgaver, i NAV systemet som vil bli vesentlig enklere å administrere dersom borgerlønn innføres. Arbeidskraft kan der frigjøres til å i større grad hjelpe mennesker inn i arbeidslivet, i dag er dette systemet for firkantet og i liten grad individuelt tilpasset. Saksbehandlere vil da få frigjort tid til å hjelpe enkeltbrukere mye mer individuelt tilpasset - og jeg tror mange vil søke hjelp for å komme seg inn i noe så dem får den ekstrainntekten en jobb kan gi dem.

[Fru Uperfekt]

5 timer siden, amativeReflection skrev:

En folkelønn er en ytelse betalt til alle statsborgere over 18 år (eventuelt alle statsborgere som bor i riket). Den har ingenting med hverken lønn eller utbytte å gjøre.

Med høye inntekter vil jo skatten nærme seg 66%, uavhengig av hvordan det blir utbetalt. Men akkurat prosentsatsen er ikke så viktig, man kunne alltid justert skattesatsen slik at den stoppet på et nivå som er tilnærmet likt dagens nivå (mellom 42.7 og 53.25). Men akkurat de nøyaktige tallene er ikke så interessante. Det viktige er at utbytte og lønn er i samme område. Nå lønner lønn seg opp til en viss inntekt, før man når den laveste toppskattgrensen, og da lønner utbytte seg. Akkurat de nøyaktige tallene er ikke vitale, det viktige er at det blir noenlunde likt som i dag for de fleste (dog ville det nok ikke skadet og gi de lavest lønnede litt mer, for å incentivisere dem til å jobbe).

Man kunne alltid hatt et fradrag på skatten til utbytte tilsvarende folkelønnen, men da risikerer du jo at noen starter AS, og jobber og kun tar ut 168 000 i utbytte hvert år, uten å måtte skatte på det. 

Selvfølgelig men tror det vil være mulig å tette det hullet akkurat som de f.eks har gjort med størelånene.

 

[AnonymBruker]

Jeg er tilhenger av folkelønn, men denne bør ligge vesentlig høyere, kanskje 250.000 kroner med dages kroneverdi. Til gjengjeld bør inntekt og formue beskattes vesentlig mer og med progressiv sats. Skattesatsen bør tilpasses slik at ingen tjener mer enn dobbelt så mye som de som tjener minst. Først da vil vi nærme oss en rettferdig fordeling av godene.

Anonymkode: 89dbf...6c6

[Angelheart2]

Ser ikke at modellen din tar noe hensyn til sykdom? Hva tenker du med tanke på sykelønn? Foreldrepenger, barnetrygd, bidragsordninger, støtte til hjelpemidler?
Dersom en med 600.000,- i året blir ufør, skal han da kun få borgerlønnen? Hva tror du da skjer med hus, hjem og familie?
Hva med de arbeidsledige, skal de bare være ledige og fornøyde med det siden de har borgerlønn, eller skal de faktisk få hjelp til å komme i jobb?
Hva med de som trenger trening i arbeidslivet før de er klare for å jobbe på egen hånd?
Hva med de som i dag jobber på lønnstilskudd? Skal de kun få borgerlønna og ingenting annet fordi de ikke klarer å produsere 100% hos en arbeidsgiver?
Hvem skal hjelpe og følge opp de som har behov for litt ekstra bistand, ikke i form av penger, men tiltak og løsninger som er til for å gjøre det enklere å stå i jobb for de som ikke er helt friske?

Synes ideen kan høres god ut til en viss grad, men tror det er veldig mye her du ikke har tenkt på.

[AnonymBruker]

Hvordan skal du dekke opp for tapet alle jobbene med høy lønn som flyttes til utlandet og alle lavinntektsjobbene som følger med i dragsuget? Nav gjør mye annet enn å dele ut støttene du ramser opp, hvordan skal alle som bruker de andre tjenestene klare seg? F.eks. en enslig mor med to barn?

Anonymkode: 2a29b...56a

[ajarRun]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er tilhenger av folkelønn, men denne bør ligge vesentlig høyere, kanskje 250.000 kroner med dages kroneverdi. Til gjengjeld bør inntekt og formue beskattes vesentlig mer og med progressiv sats. Skattesatsen bør tilpasses slik at ingen tjener mer enn dobbelt så mye som de som tjener minst. Først da vil vi nærme oss en rettferdig fordeling av godene.

Anonymkode: 89dbf...6c6

Skatt blir automatisk progressiv med folkelønn. Den effektive skattesatsen vil alltid være progressiv. 

Å hindre folk i å tjene over en viss sum er ikke en bra løsning, da jobber de jo bare mindre. Å øremerke en del av inntekt og utbytteskatten til folkelønn vil kunne sørge for at alle tjener på at andre jobber eller tjener mer. 

Er det rettferdig at jeg jobber gratis? Er rettferdighet målet?

27 minutter siden, Angelheart2 skrev:

Ser ikke at modellen din tar noe hensyn til sykdom? Hva tenker du med tanke på sykelønn? Foreldrepenger, barnetrygd, bidragsordninger, støtte til hjelpemidler?
Dersom en med 600.000,- i året blir ufør, skal han da kun få borgerlønnen? Hva tror du da skjer med hus, hjem og familie?
Hva med de arbeidsledige, skal de bare være ledige og fornøyde med det siden de har borgerlønn, eller skal de faktisk få hjelp til å komme i jobb?
Hva med de som trenger trening i arbeidslivet før de er klare for å jobbe på egen hånd?
Hva med de som i dag jobber på lønnstilskudd? Skal de kun få borgerlønna og ingenting annet fordi de ikke klarer å produsere 100% hos en arbeidsgiver?
Hvem skal hjelpe og følge opp de som har behov for litt ekstra bistand, ikke i form av penger, men tiltak og løsninger som er til for å gjøre det enklere å stå i jobb for de som ikke er helt friske?

Synes ideen kan høres god ut til en viss grad, men tror det er veldig mye her du ikke har tenkt på.

Sykelønn er det ingenting i veien for å beholde. Foreldrepenger og barnetrygd burde optimalt sett ikke være nødvendig. Jeg synes fødselspermisjon er uheldig da fattige får mye mindre enn de som tjener fett. Støtte til hjelpemidler må vi jo helt klart ha, noen hjelpemidler øker livskvaliteten enormt, og koster for mye (enten i engangskostnad eller i løpende kostnad) til at man kan kjøpe det selv.

Mange vil slite med hus, og hjem uansett hvis de går ned til 66% av inntekten. En person som tjener en million vil få mye mindre prosentvis av inntekten. Private forsikringer kan allerede løse dette. Ved å ha noen som får høyere satser får du den uheldige effekten at noen vil kunne tjene mer på å late som de er syk (ikke nødvendigvis at de ikke er noe syk i det hele tatt, men det må jo være fristende å overdrive litt). Målet er jo å incentivisere ALLE til å jobbe. Selvsagt kunne den vært høyere, men det er et tak (der skatten blir 100% for å dekke det) og vi må sannsynligvis ligge godt under for å gi folk store nok incentiver til å jobbe.

NAV er ikke flinke til å få folk ut i jobb. De har brukt masse penger på jobbsøkekurs som reduserer oddsene for å få jobb, og reduserer gjennomsnittslønnen til de som får den. Jeg er litt usikker på hva spesifikt de kan hjelpe med, bortsett fra å sende folk på tiltak som er som voksenbarnehager.

Det er ingenting i veien for å ha forskjellige former for arbeidstrening tilgjengelig, akkurat som vi vil fortsette å ha universiteter og skoler for å gi folk kompetansen de trenger i arbeidslivet.

De som ikke klarer å produsere 100% kunne jo gått ned i lønn feks, siden de allerede har mye dekket. Men en sånn ordning som fungerer vil jo neppe være et negativt incentiv, så det ser jeg ikke helt problemet med å beholde.

Tiltak og løsninger som ikke handler om penger trenger vi fortsatt, slik som hjelpemiddelsentralen. Så vi må nok beholde noen få av arbeiderne i NAV, men vi vil kunne kvitte oss med mange. Sparker du om så bare halvparten vil du jo spare 5 milliarder. Folk med sykdom vil typisk sett ha best av å få høyere utdanning, da er det mer fleksibelt. Du kan ikke jobbe på lager hvis du ikke kan løfte esker. Selv Stephen Hawking kan være professor.

Å beholde ytelser er helt greit, så lenge de ikke skaper incentiver for å stå utenfor arbeidslivet, enten permanent eller midlertidig. Uføretrygd er en slik ordning som kan slå ut veldig negativt. Samtidig ser jeg nødvendigheten av, og jeg vet ikke helt hvordan man kan løse det. 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal du dekke opp for tapet alle jobbene med høy lønn som flyttes til utlandet og alle lavinntektsjobbene som følger med i dragsuget? Nav gjør mye annet enn å dele ut støttene du ramser opp, hvordan skal alle som bruker de andre tjenestene klare seg? F.eks. en enslig mor med to barn?

Anonymkode: 2a29b...56a

Skatteendringene vil ikke være så veldig store, og med litt justering av tallene kommer de fleste mer eller mindre likt ut som i dag.

Alle tjenester som ikke oppfordrer folk til å holde seg unna lønnet arbeid eller å tilegne seg relevant kompetanse kan beholdes. Jobbsøkekurs, barnehager for voksne, og tiltak som ser bra ut på papiret må vi selvsagt kvitte oss med. I dag prøver NAV å oppfordre til å ikke tilegne seg formalkompetanse, det burde bli snudd på hodet. Når det er nedgangstider burde så mange som mulig kommet seg tilbake til skolebenken.

Det er ingen problem å ha barnebidrag/barnetrydg eller å gi folkelønn til barn. Personlig er jeg i mot det da, vi burde ikke gi incentiver for å få barn, heller motsatt. Dessuten vil jo faren måtte betale for barna.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, amativeReflection skrev:

Skatteendringene vil ikke være så veldig store, og med litt justering av tallene kommer de fleste mer eller mindre likt ut som i dag.

Bare hvis alle fortsetter å jobbe like mye og betale enda mer skatt selv om de får penger for å gjøre ingenting fra de er så unge at 168 000 er mye penger. AAP-ordningen viser at når unge får så mye penger så tidlig så er sjansen for at de får seg jobb mye lavere. Uten mye høyere skatt for mange er det overhodet ikke gjennomførbart siden snittlønnnen på 500 000 bare gjelder dem som er i full jobb. En stor andel av befolkningen er ikke det, så skatteinntektene blir mye lavere enn de økte utgiftene til alle som gjør lite eller ingenting i dag.

Anonymkode: 2a29b...56a

[AnonymBruker]

2 timer siden, amativeReflection skrev:

Skatt blir automatisk progressiv med folkelønn. Den effektive skattesatsen vil alltid være progressiv. 

Å hindre folk i å tjene over en viss sum er ikke en bra løsning, da jobber de jo bare mindre. Å øremerke en del av inntekt og utbytteskatten til folkelønn vil kunne sørge for at alle tjener på at andre jobber eller tjener mer. 

Er det rettferdig at jeg jobber gratis? Er rettferdighet målet?

Det er uansett ikke rettferdig med store inntektsforskjeller i befolkningen. En forskjell på laveste og høyeste inntekt på mer enn 100% er umoralsk. Du jobber uansett ikke gratis, du får jo betalt. Timesatsen blir bare lavere når du jobber mer for samme inntjening. Jobber bør i langt større grad defineres ut fra hva som skal bli gjort, ikke ut fra tiden dette tar. Dette vil fjerne alt problem med overtid.

Anonymkode: 89dbf...6c6

[Drizzt]

Meget dårlig løsning. De friske arbeidsledige forblir arbeidsledige fordi de får betalt å sitte på ræva hjemme, de som jobber må jobbe enda mer fordi de må betale skyhøye skatter for å finansiere andres latskap - frister lite. Dagens system er ikke ideell, men ditt forslag gjør vondt verre.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Drizzt skrev:

Meget dårlig løsning. De friske arbeidsledige forblir arbeidsledige fordi de får betalt å sitte på ræva hjemme, de som jobber må jobbe enda mer fordi de må betale skyhøye skatter for å finansiere andres latskap - frister lite. Dagens system er ikke ideell, men ditt forslag gjør vondt verre.

Nja, det er ulike beregninger. Det mange ikke tar høyde for er at prisene naturlig nok ikke vil være de samme hvis alle får borgerlønn. Man vil nok overleve, men heller ikke mer - hvilket stimulerer til økt innsats. Og de som jobber vil jo ha den samme ytelsen i bunn, så det er ikke slik at man jobber livet av seg for ytelser alle andre (og ikke en selv) får nytte av. 

Anonymkode: 2df1a...99f

[Nuith]

3 timer siden, amativeReflection skrev:

 

Det er ingen problem å ha barnebidrag/barnetrydg eller å gi folkelønn til barn. Personlig er jeg i mot det da, vi burde ikke gi incentiver for å få barn, heller motsatt. Dessuten vil jo faren måtte betale for barna.

Hvem tenker du at fortsatt skal sørge for penger inn i statskassa slik at alle får borgerlønnen sin om 30-40-50 år dersom omtrent ingen får råd til å få barn?

"Dessuten vil jo faren måtte betale for barna" - hva mener du med dette? De aller, aller fleste barn i Norge har fedre som betaler for dem allerede, men ulønnet/lavtlønnet foreldrepermisjon er noe de færreste har råd til i den perioden av livet der de fysisk sett er mest skikket til å formere seg (20-årene).