Gråter meg i søvn, igjen

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg ønsker å be om eller vil frem til, annet enn at noen som helst der ute skal vite at det er (minst) en 21 åring som gråter og gråter og er ensom. Jeg har fortalt de rundt om overgrep, systemet bruker lang tid, de rundt er ikke tilgjengelige. Jeg har ingen. Og har i tillegg røpet min største hemmelighet. Nå angrer jeg, for nå er jeg praktisk talt alene om den, inntil det skjer noe. Alt er vondt om dagen. Jeg har flere forpliktelser som forutsetter at jeg slenger på masken. Det er tyngre å ta den på og det blir verre med en gsng jeg kan ta den av. Men den må av så fort jeg kan være alene. Som nå. Det gjør stikkende vondt, alt dette. Jeg føler meg alene, sliten, skamfull. Redd. Og ingen vet det. Så fort jeg formidler at ting er vondt, før jeg bare høre at jeg må vente på hjelp. Mens det jeg ber om indirekte, er æ bare bli holdt rundt. Så en klem som tar vekk litt av det vonde. En eneste melding. Ingenting er å finne nå. Og hvorfor forventer jeg slikt, når det er åpenbart at jeg ikke fortjener det? Jeg er bare så utrolig sliten......

Anonymkode: e9373...dfc

[AnonymBruker]

Kjære deg. Trist å høre hva du har gått gjennom. Hvorfor er ikke de rundt deg tilgjengelig? Synes ikke du skal angre på at du har vært åpen med dine nærmeste. Noen synes kanskje det er vanskelig å vite hva de skal si eller gjøre for deg akkurat nå, men jeg er helt sikker på at de bryr seg! Jeg synes du skal si rett ut "jeg har det veldig vondt nå, jeg vet du ikke kan få det til å forsvinne, men akkurat nå trenger jeg bare en klem" 

Du sier du tar på deg en maske. Tør å være sårbar foran dine nærmeste, så skal du oppdage at du ikke er alene. Jeg har en depresjon nå, og jeg har grått foran så mange mennesker som jeg aldri trodde jeg skulle grine foran. Men det sier ikke noe om meg som person, det betyr bare at jeg har det vanskelig akkurat nå. De aller fleste går gjennom tøffe perioder i livet sitt, det er ikke noe å skamme seg over <3

Anonymkode: b359c...d29