Å elske stebarn og biobarn like mye?

[MapleSirup]

24 minutter siden, Tanuki skrev:

Samme tenker jeg. Så for litt siden en Dr.Phil episode om samme tema, han mente at det er helt feil å forvente at en steforelder skal ha samme føleser for stebarn, som foreldre har. Man skal selvfølgelig gjøre sitt aller beste når man er i forhold med noen som har barn fra før, og behandle alle barna likt etc, men utover dette syns jeg man ikke kan kreve mer. 

Det er nå også bare du som drar frem denne grunnløse teorien. Ingen oppegående mennesker tror at det er forventet.

[Tanuki]

1 minutt siden, MapleSirup skrev:

Det er nå også bare du som drar frem denne grunnløse teorien. Ingen oppegående mennesker tror at det er forventet.

jo, tydligvis nok av dem som forventer det, eller tror at andre forventer det av dem.

[MapleSirup]

2 minutter siden, Tanuki skrev:

jo, tydligvis nok av dem som forventer det, eller tror at andre forventer det av dem.

Nei, har aldri sett et eneste innlegg om dette. Det er din oppfattelse.Ganske subjektivt m.a.o

[Tanuki]

2 minutter siden, MapleSirup skrev:

Nei, har aldri sett et eneste innlegg om dette. Det er din oppfattelse.Ganske subjektivt m.a.o

Svarene i tråden er tyder på at jeg ikke er den enste som mener dette. Hvis du syns tråden bare er bullshit så trenger du strengt tatt ikke å svare. 

[MapleSirup]

40 minutter siden, Tanuki skrev:

Svarene i tråden er tyder på at jeg ikke er den enste som mener dette. Hvis du syns tråden bare er bullshit så trenger du strengt tatt ikke å svare. 

Det er EN AB som trodde dette før hun selv fikk barn.. 1. Nettopp fordi voksne folk ikke tenker sånn  

 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Tanuki skrev:

Ja hva mener folk egentlig? Leser jo ofte i trådene her at det nærmest er en selvfølge at man skal elske stebarn og biologiske barn like mye, og nåde dem som ikke gjør det!

Men altså, innerst inne, elsker man virkelig stebarn like høyt som man elsker sine egene? Ja, det kommer an på hvor lenge man har bodd sammen, og hvor gamle stebarna var da de kom inn i livet til steforelder. 

Men for å bruke et typisk scenario (tror jeg) man og dame flytter sammen, stebarn er 6+ år gammelt, og kan man virkelig elske dette barnet like høyt som egent barn? Du har ikke tatt del i oppveksten, fødsel, etc, er det virkelig naturlig å elske stebarn like høyt som egene barn? Eller om man IKKE har barn selv, kan man elske disse barna like høyt som bioforelder gjør?

Jeg spør fordi jeg helt oppriktig lurer, virker som det er tabu å være ærlig om at en er mindre glad i stebarn. Selvfølgelig, har en stebarn så skulle det bare mangle at en ikke forskjellsbehandler, etc, men er det RETTFERDIG å kreve  at en steforelder nærmest MÅ elske stebarna like høyt som evt egene barn? 

Hva tenker dere om dette?

 

Elsker en voksen et barn så er det noe fundamentalt galt med den voksne. Voksne elsker sine parnere og andre voksne de har et nært forhold til, ikke barn eller stebarn. Sist nevnte viser man sann kjærlighet, omsorg og omtanke for enten de er biologiske, adopterte eller stebarn. Klarer man ikke det, så får man søke hjelp og i allefall ikke la egne (manglende?) følelser gå utover barnet.

Anonymkode: 65efe...c82

[AnonymBruker]

Jeg er også av den oppfatning av at på kg må stemødre må elske stebarna som sine egne. Men oppdragelse og lignende skal de ligge unna.

Mitt stebarn er en fantastisk person som jeg er veldig, veldig glad i, men da jeg fikk egne barn fant jeg fort ut at det er to helt forskjellige følelser jeg har for barna. Alle barna blir dog behandlet likt.

Anonymkode: a6307...421

[AnonymBruker]

Man elsker da ikke biobarn og stebarn like mye! Biobarn har man aldri sett eller holdt, ingen forventer at en donor skal elske biobarnet sitt. Stebarnet skal man derimot elske, samt sine egne barn. Men biobarn? De har andre foreldre som tar seg av de. 

Anonymkode: 909ca...f3c

[AnonymBruker]

Det er mye forlangt å elske biobarn, ja...Egne barn derimot.

Å påstå at det er feil å elske barn er tull. Kjærlighet er å elske. Man har ubetinget kjærlighet til egne barn.

Anonymkode: 391b8...0fd

[AnonymBruker]

Man forventer at folk skal gjøre de rette tingene, på tross av følelsene sine. Forventer absolutt ikke at følelsene skal være tilstede. 

Anonymkode: 6425b...ffc

[AnonymBruker]

Jeg elsker ikke mine stebarn like høyt som mine egne barn. De var 4 år og oppover da jeg ble kjent med dem. Så tok det noen år før vi flyttet sammen, og det er bare det siste året jeg har sett de barna så mye som 50% av året. Dermed blir det naturlig å ikke elske dem like høyt som egen barn. Jeg deltar ikke i hovedoppdragelsen. Det er mye (!) jeg ville gjort annerledes enn foreldrene til stebarna mine for å forme barna mot de verdiene jeg synes er viktige her i livet. 

Eksen min kom inn i livet til sønnen min da han var seks mnd gammel. Han elsker nok sønnen min like høyt som adoptivforeldre elsker sine barn. Sønnen min har ingen kontakt med sin biologiske pappa, så min eks ble den tilstedeværende pappaen hans. Etter bruddet har eksen samvær med min sønn akkurat som med vår felles datter. Han har aldri gjort noen forskjell på barna hva jeg har sett. 

Så... Det kommer nok an på hvor tidlig man kom inn i barnas liv og hvilken rolle man har i barnas liv. 

Anonymkode: 935b4...e2f

[AnonymBruker]

Alle stebarn/steforeldre-forhold er forskjellige, så enkelt er det.  

Jeg synes det blir feil å forvente at man automatisk skal føle det samme for stebarn som for egne barn, men i noen situasjoner blir stebarna som egne barn og da må det vel være akseptert å si at man elsker de like høyt? Kjærlighet til barn er jo ikke bare biologisk betinget.

Jeg er selv adoptert og blir lei meg når jeg hører folk si (om stebarn) at "det blir jo aldri det samme som ditt eget kjøtt og blod" - for det indikerer jo at jeg som er adoptert etter regelen burde vært mindre elsket enn broren min som er biologisk barn og slik har virkelig aldri jeg eller broren min opplevd det. 

Men nå har jeg selv stebarn og har ikke det samme forholdet til de som det jeg hadde til min adoptivmor. Ikke fordi jeg ikke hadde vært i stand til det hvis situasjonen hadde vært annerledes, men rett og slett fordi det er mange faktorer som spiller inn. F.eks. har de aldri bodd fast hos oss, og i tillegg har de en biologisk mor som fyller rollen godt. 

Summa summarum: det finnes ingen fasit på dette. Det viktigste er jo at barna selv opplever at de er elsket og støttet av familien. Man må ikke ha det samme forholdet til stemor og biologisk mor for å ha et godt forhold. Det kommer veldig an på situasjonen. 

Anonymkode: 08e95...2a8

[AnonymBruker]

Jeg behandler mitt barn og stesønnen likt. Jeg er veldig glad i denne gutten, men jeg har andre følelser for mitt eget barn. Så jeg kan vel si at jeg elsker mitt barn, men er "bare" veldig glad i stesønnen.

 

Anonymkode: 9ef84...830

[AnonymBruker]

Stebarn kan man ikke forme i eget bilde og en har ikke noe med dem å gjøre utenom å bidra i hjemmet til far eller mor. Ergo er det ikke naturlig å elske dem på samme måte som egne barn. Egne barn er forøvrig ønsket. Stebarn er noe man må godta å ha, fordi man elsker og ønsker å være med mannen på tross av bagasjenhan kommer med. 

Jeg vil si at kvinner som elsker menn med barna før,  elsker disse mennene høyere enn de som elsker barnløse menn. Å gå inn i et slikt forhold er selvdestruktivt og vil skape mange flere utfordringer. Kvinnen er stuck med å se på resultat av ubeskyttet sex med eksen hans og at eksen er i mannens liv for alltid på grunn av ungen. Og at man som ny dame må leve med eksen avkom (siden barnet blir oppdratt i mors bilde, æsj) og takle alle problemene det medfører.

Elske stebarn? Godt jobbet!

Anonymkode: bb475...c84

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stebarn kan man ikke forme i eget bilde og en har ikke noe med dem å gjøre utenom å bidra i hjemmet til far eller mor. Ergo er det ikke naturlig å elske dem på samme måte som egne barn. Egne barn er forøvrig ønsket. Stebarn er noe man må godta å ha, fordi man elsker og ønsker å være med mannen på tross av bagasjenhan kommer med. 

Jeg vil si at kvinner som elsker menn med barna før,  elsker disse mennene høyere enn de som elsker barnløse menn. Å gå inn i et slikt forhold er selvdestruktivt og vil skape mange flere utfordringer. Kvinnen er stuck med å se på resultat av ubeskyttet sex med eksen hans og at eksen er i mannens liv for alltid på grunn av ungen. Og at man som ny dame må leve med eksen avkom (siden barnet blir oppdratt i mors bilde, æsj) og takle alle problemene det medfører.

Elske stebarn? Godt jobbet!

Anonymkode: bb475...c84

Det ante meg egentlig at tråden var rettet mot de sykelig sjalu.

Anonymkode: 391b8...0fd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ante meg egentlig at tråden var rettet mot de sykelig sjalu.

Anonymkode: 391b8...0fd

Biologisk sett er vi ikke ment til å skulle leve mes og 'elske' andres barn. Det er godt gjort å skulle leve som en familie med andres avkom, særlig når den du lever med er halve produsent av ungene at en daglig ser at mannen/kvinnen har barn med en annen.  

Jeg er ofte flau over å ha fått barn med en som har barn fra før og skulle ønske at jeg fikk barn med en som ikke har "bevis" for å ha ligget med eksen. 

Pluss at ungene ligner jo på eksen,  og det hjelper ikke.

Anonymkode: bb475...c84

[TinaChristina]

Man kan være glad i stebarna sine. Og man kan kanskje elske dem like høyt som egne barn dersom man har vært i livet deres fra de var bitte små og hatt fast bosted hos dere, og den andre av foreldrene er fraværende.  Men ellers, som mor setter jeg spørsmålstegn ved stabiliteten til følelseslivet til spesielt mødre som klarer å elske noen like høyt som sine biologiske barn. (Ser bort ifra høyt ønskede adoptivbarn).

[Timsy]

Den 18. september 2016 at 22.38, CaramelDevil skrev:

Man kan være glad i stebarna sine. Og man kan kanskje elske dem like høyt som egne barn dersom man har vært i livet deres fra de var bitte små og hatt fast bosted hos dere, og den andre av foreldrene er fraværende.  Men ellers, som mor setter jeg spørsmålstegn ved stabiliteten til følelseslivet til spesielt mødre som klarer å elske noen like høyt som sine biologiske barn. (Ser bort ifra høyt ønskede adoptivbarn).

Jeg har 2 stebarn, jeg har vært i livet deres siden de gikk i bleier, selv om den andre forelderen er høyst tilstedet. Jeg elsker mine stebarn. Jeg elsker mine barn. Og jeg elsker min ektefelle. På hver sine måter, og jeg klarer ikke sette de opp mot hverandre.

 

[Christina82]

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg ante ikke hva kjærlighet var før jeg fikk mitt eget barn. Jeg er glad i mitt stebarn, men ikke som en mor. Det har heller aldri vært nødvendig, hun har to oppegående foreldre.