Mulig dissosiasjon?

[AnonymBruker]

Kort fortalt har livet mitt de siste to årene vært preget traumer og katastrofer. Det har vært en kjedereaksjon som startet med at forloveden min ble psykotisk og raserte livet mitt. Forloveden min fikk det for seg at familien min forsøkte å drepe meg, og tok kraftig affære, hvilket bla. innebar et drapsforsøk på meg, løpe inn i husene til naboene og lage kaos der. Bli arrestert og havne på lukket avdeling. Jeg ble så kastet ut der jeg bodde pga alt rabalderet. Videre ble jeg sykmeldt med en PTSD diagnose, men ettersom jeg var ansatt i eget firma og hadde tatt ut lite penger i oppstartsfasen noen år tidligere reduserte NAV sykepengene mine med 75%. Jeg drev firmaet mitt hjemme fra, og nå som jeg var hjemløs og uten midler til å skaffe meg nytt sted å bo klarte jeg ikke opprettholde kundeforholdene mine, de forsvant og firmaet gikk etter hvert konkurs. Forloveden var nå tilbake ved sine fulle fem, men med knusende angst og depresjon. Hun ble deportert hjem til hjemlandet sitt hvor hun ikke har tilgang på helsetjeneste og få muligheter til å tjene penger utover å gå tilbake til å selge kroppen sin slik hun gjorde den gang vi møttes, så isteden fant hun fram et haglegevær og skjøt seg. Jeg vet ikke hva som har skjedd med henne i ettertid, og jeg vet ikke om det er noen grav å gå til. Litt senere, i et svakt øyeblikk lot jeg meg fange av en psykopat som etter hvert utøvde psykisk vold mot meg nesten daglig. Jeg klarte imidlertid å løsrive meg fra ham.

Oppe i alt dette har jeg nesten konstant gått med angst, panikkanfall og en vedvarende dommedags-følelse. Imidlertid har jeg de siste ukene opplevd at det er store perioder av tiden jeg spacer helt ut. Jeg kan fks huske å ha hatt en telefonsamtale med noen, men jeg erindrer det mer som en drøm enn noe som faktisk skjedde. Jeg har dog ingen anelse om hva som ble snakket om. For to dager siden skulle jeg hjem fra sentrum, men plutselig oppdaget jeg at jeg var et helt ukjent sted, og jeg kunne ikke huske hvordan jeg hadde havnet der. Jeg forsøkte å komme meg hjemover, men plutselig var jeg bare et nytt sted uten å egentlig kunne huske hvordan jeg hadde havnet der. Til slutt satte jeg meg ned på en benk og ringte moren min, og det hjalp. Ved hjelp av GPS på telefonen klarte jeg å finne ut hvor jeg var og veien hjem igjen :/

Er det noen som har hatt liknende opplevelser? Det er i grunnen litt skremmende å stadigvekk finne at jeg store deler av tiden er i en slags søvngjenger tilstand, og når jeg midt oppi det hele skal forsøke å finne meg jobb og få livet tilbake på beina  

Anonymkode: ed0fa...d60

[AnonymBruker]

Dette er psykologmat. 

Anonymkode: d8f71...33d

[Sulosi]

Dette må du ta opp med fastlegen, be om skikkelig hjelp. Du har vert gjennom rimelig tøffe tak. Ta vare på deg selv og som sagt, skaff hjelp

[lillesky]

Kjære Ts

Jeg stenger denne tråden nå, da vi ikke kan vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. I dette tilfellet ville det heller vært best om du fikk et profesjonelt svar, og det vil du bare få om du kontakter lege.

Vennlig hilsen
lillesky (mod)