Uvettig bemerkninger fra voksne!

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vår datter vet hun er adoptert. Vi har åpenhet om dette, og ingen begrensninger på hva vi kan prate om. Dette er vi foreldre svært bevisst. Hun er blitt forklart hva adopsjon er og vi prater om ting hun vil vite. Men ting må komme når hun selv er klar for det, derfor besvarer vi foreløpig det hun spør om. Ettersom hun vokser og modner kommer det nye spørsmål. Da er det veldig dumt at voksne folk snakker over hodet på henne om ting hun kanskje enda ikke har tenkt på og er mentalt moden for å høre eller gruble på. Husk at hun er bare 6 år! I årene fremover vil hun garantert stille mange spm og ha behov for å prate. Hva hun derimot IKKE har behov for, er at vilt fremmede syns synd på henne eller sammenligner henne med resten av fam. Vi er ulike. Det er også mange andre søsken og foreldre, uten at det er samtaletema. Ts

Anonymkode: cb92c...60a

     

Jeg visste også at jeg var adoptert. Foreldrene mine var åpne til meg om det, og hadde ingen begrensninger på hva jeg kunne prate om. Jeg ble forklart hva adopsjon er, og vi pratet om ting jeg gav uttrykk for å ville vite. Det betyr ikke at vi pratet om alt jeg egentlig ville vite. Hvis du hadde spurt foreldrene mine, er jeg sikker på de hadde sagt som deg, at ting måtte komme når jeg var klar for å spørre om det. Hvis du spør meg derimot, mener jeg at jeg hadde hatt godt av at det ble snakket om. Det er lettere å stille spørsmål om et tema som også andre snakker om. Du sier at jenta ikke har behov for å høre om ting hun enda ikke har tenkt på eller er moden for å gruble på, men hvordan vet du at hun ikke har tenkt på det allerede? Det er tross alt ikke alltid man gir uttrykk for alt man tenker og grubler på.  Jeg hadde hatt behov forden type spørsmål. Det betyr selvfølgelig ikke at det gjelder for alle adopterte, men jeg tror det gjelder for mange. Jenta har selvfølgelig ikke behov for at noen skal synes synd på henne, det var da jeg også veldig tydelig på i det første innlegget jeg skrev. Når det gjelder ulikheter, så vet jeg selvsagt at også mange andre søsken og foreldre er ulike. Det oppleves, vertfall for meg, likevell anderledes å være ulik som adoptert, fordi det å være adoptert betyr at man ikke kan "speile seg i" familien sin på samme måten som andre.   

Jeg har fått med meg at jenta di er seks år. Jeg mente på ingen måte å påstå at dere ikke er åpne mot datteren deres, eller at dere ikke svarer på de spørsmålene hun måtte komme med. Jeg ønsket bare å gi deg et annet perspektiv på problemstilingen. Jeg vet selvfølgelig ikke hva som er det beste for din datter, men jeg vet hvordan det var for meg å være en seks år gammel adoptert jente, og jeg sier at for min del hadde den type spørsmål gjort ting enklere. Det betyr selvsagt ikke nødvendigvis at de gjør ting enklere for din datter. Jeg har likevel vanskelig for å tro at dette er noe hun tar skade av, så sant dere som foreldre møter kommentarene som om dette var den naturligste ting i verden å snakke om (selvsagt med unntak av kommentaren fra hun som mente det var synd på jenta. Den var bare direkte ufin!).

 

 

Anonymkode: 7be9f...630

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

     

Jeg visste også at jeg var adoptert. Foreldrene mine var åpne til meg om det, og hadde ingen begrensninger på hva jeg kunne prate om. Jeg ble forklart hva adopsjon er, og vi pratet om ting jeg gav uttrykk for å ville vite. Det betyr ikke at vi pratet om alt jeg egentlig ville vite. Hvis du hadde spurt foreldrene mine, er jeg sikker på de hadde sagt som deg, at ting måtte komme når jeg var klar for å spørre om det. Hvis du spør meg derimot, mener jeg at jeg hadde hatt godt av at det ble snakket om. Det er lettere å stille spørsmål om et tema som også andre snakker om. Du sier at jenta ikke har behov for å høre om ting hun enda ikke har tenkt på eller er moden for å gruble på, men hvordan vet du at hun ikke har tenkt på det allerede? Det er tross alt ikke alltid man gir uttrykk for alt man tenker og grubler på.  Jeg hadde hatt behov forden type spørsmål. Det betyr selvfølgelig ikke at det gjelder for alle adopterte, men jeg tror det gjelder for mange. Jenta har selvfølgelig ikke behov for at noen skal synes synd på henne, det var da jeg også veldig tydelig på i det første innlegget jeg skrev. Når det gjelder ulikheter, så vet jeg selvsagt at også mange andre søsken og foreldre er ulike. Det oppleves, vertfall for meg, likevell anderledes å være ulik som adoptert, fordi det å være adoptert betyr at man ikke kan "speile seg i" familien sin på samme måten som andre.   

Jeg har fått med meg at jenta di er seks år. Jeg mente på ingen måte å påstå at dere ikke er åpne mot datteren deres, eller at dere ikke svarer på de spørsmålene hun måtte komme med. Jeg ønsket bare å gi deg et annet perspektiv på problemstilingen. Jeg vet selvfølgelig ikke hva som er det beste for din datter, men jeg vet hvordan det var for meg å være en seks år gammel adoptert jente, og jeg sier at for min del hadde den type spørsmål gjort ting enklere. Det betyr selvsagt ikke nødvendigvis at de gjør ting enklere for din datter. Jeg har likevel vanskelig for å tro at dette er noe hun tar skade av, så sant dere som foreldre møter kommentarene som om dette var den naturligste ting i verden å snakke om (selvsagt med unntak av kommentaren fra hun som mente det var synd på jenta. Den var bare direkte ufin!).

 

 

Anonymkode: 7be9f...630

Takk for svar, det er nyttig for meg å lese. Det fins nok ingen fasitsvar på dette, det som er rett for den ene kan være galt for den andre. Her kan imidlertid være en fare for å trå feil, og jeg mener jeg at relativt ukjente mennesker bør lære seg å holde munn. DE vet ikke hva jenta er klar for å høre og hva som er greit ovenfor oss. Jeg tror heller ikke at jenta vår tar skade av kommentarene - hun er mentalt sterk og robust. Jeg har aldri gitt uttrykk for sinne eller at jeg ble såret, jeg har rett og slett snakket det kjapt bort. 

Anonymkode: cb92c...60a

[AnonymBruker]

Hvorfor tar du ikke kampen for din datter, der og da?

 

Anonymkode: e0e0b...a0c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tar du ikke kampen for din datter, der og da?

 

Anonymkode: e0e0b...a0c

Det er ingen kamp å ta. Jeg vil simpelthen ikke snakke med disse menneskene om ting som ikke angår dem. Spesielt ikke når tema gjelder min 6 år gamle datter som står ved siden av.

Anonymkode: cb92c...60a