Uvettig bemerkninger fra voksne!

[AnonymBruker]

Vi har adoptert en jente som nå er 6 år. Hun har vært hos oss i fosterhjem fra hun var ca 5 uker, ble adoptert nylig. Vi har oppdratt henne som vår, på lik linje med vår biologiske datter. Det er veldig viktig for oss at adoptivtivdatteren føler seg likestilt med søsteren på alle måter. Det fins noen voksne som er utrolig ubetenksomme. Som vet at hun er adoptert og som har behov for å kommentere dette på ene eller andre måten - til og med mens hun er til stede. Hun vet at hun er adoptert, men jeg liker dårlig at folk tar tema opp hennes påhør  Idag var jeg i selskap, da en mann plutselig sa "dere har gjort en kjempejobb med henne. Når kom hun til dere?". Hun sto ved siden av. Dette er en typisk situasjon og jeg har gjort det til en vane å snakke det kjapt bort. Idag ble jeg så irritert at jeg i tillegg nesten drepte vedkommende med blikket! Er jeg hårsår her, eller er ikke dette veldig ufølsom gjort av voksne folk?!

Anonymkode: cb92c...60a

[#frøken]

Syns ikke du er ufølsom, helt tankeløst av folk å snakke slik med hun til stede... Å snakke "over hodene" på barn er sjeldent lurt. "Små gryter" har også ører sa alltid min bestemor.  At folk kan være så blottet for takt og tone... 

[Gjest Becky48]

Noen voksne mennesker er bare totalt sosialt ukompetente. Gratulerer med adopsjonen.

[AnonymBruker]

Det er fryktelig ufint av dem, særlig når barnet står like ved. Totalt manglende folkeskikk. Jeg er veldig begeistret for måten dere har tatt inn barnet inn i familien. Jeg forstår godt at dere reagerer på slike tankeløse utsagn. De mener nok ikke noe vondt med det, men samtidig synes jeg det er å forvente at man tenker seg om før man stiller slike spørsmål, særlig når det aktuelle barnet er tilstede. Det hadde jo vært fryktelig dersom barnet ikke var kjent med adopsjonen. 

Anonymkode: 0c758...63a

[AnonymBruker]

Seriøst... jeg tør knapt å spørre bekjente på en diskre måte. Jeg ville aldri sagt det i nærheten av barnet om jeg hadde turt å spørre barnets foreldre. 

Anonymkode: 5f158...7c6

[AnonymBruker]

"Ja, vi har gjort en super jobb med våre flotte barn. Det er mer enn hva man kan si om DINE foreldre"

Ja, jeg er helt enig. Jeg kan ikke fatte at noen kan være så blåste. Det er en person som står der. Ikke en "ting" eller en "sak".

Anonymkode: f58af...37e

[exictence]

Helt uvettig bemerkning og veldig tankeløst

[AnonymBruker]

Ved en annen anledning sa en dame at "jeg kan merke at hun ikke er deres datter, hun er veldig ulik dere'. En nesten ukjent dame, som har fått vite at jenta er adoptert av andre. Så fulgte hun jenta m øynene i flere timer, skikkelig nysgjerrig dame med 'stakkars deg' blikk. Ts

Anonymkode: cb92c...60a

[snorkfrk]

Herre nei du er ikke hårsår! Å ha bidratt med biologisk/genetisk materiale er ikke hva som utgjør foreldre. Du ER hennes mamma og hun er deres datter. Kunne ønske man ble sjokkert over at voksende kommer med slike kommentarer men dessverre er det mange som totalt mangler sosial intelligens. 

Jeg syns du takler det bra, tror jeg hadde "bitt av dem hodet" 

Gratulerer med en datter  

[AnonymBruker]

Verste eksempel var da en dame så på henne og sa 'stakkars, tenk at mora ikke ville ha henne'. Jenta var heldigvis bare 3 år da, men hun er en oppvakt unge. Dessuten: dama visste null om hvorfor jenta var i fosterhjem. 

Anonymkode: cb92c...60a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ved en annen anledning sa en dame at "jeg kan merke at hun ikke er deres datter, hun er veldig ulik dere'. En nesten ukjent dame, som har fått vite at jenta er adoptert av andre. Så fulgte hun jenta m øynene i flere timer, skikkelig nysgjerrig dame med 'stakkars deg' blikk. Ts

Anonymkode: cb92c...60a

noe lignende hadde muligens min egen mor gjort. Hun hadde kreft og fikk cellegift og hodet var dermed ikke alltid helt med.

hva med å snakke med barnet deres om hva adoptering går ut på siden det er så mange folk dere kjenner som ikke greier å oppføre seg? Det er vel værre for jenta å ikke vite men å hele tiden høre "adoptert" hviska rundt seg.

Anonymkode: 404ea...014

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har adoptert en jente som nå er 6 år. Hun har vært hos oss i fosterhjem fra hun var ca 5 uker, ble adoptert nylig. Vi har oppdratt henne som vår, på lik linje med vår biologiske datter. Det er veldig viktig for oss at adoptivtivdatteren føler seg likestilt med søsteren på alle måter. Det fins noen voksne som er utrolig ubetenksomme. Som vet at hun er adoptert og som har behov for å kommentere dette på ene eller andre måten - til og med mens hun er til stede. Hun vet at hun er adoptert, men jeg liker dårlig at folk tar tema opp hennes påhør  Idag var jeg i selskap, da en mann plutselig sa "dere har gjort en kjempejobb med henne. Når kom hun til dere?". Hun sto ved siden av. Dette er en typisk situasjon og jeg har gjort det til en vane å snakke det kjapt bort. Idag ble jeg så irritert at jeg i tillegg nesten drepte vedkommende med blikket! Er jeg hårsår her, eller er ikke dette veldig ufølsom gjort av voksne folk?!

Anonymkode: cb92c...60a

Jeg tror at din uro og ditt sinne også er skadelig for din datter. jeg tror du må roe ned og fatte at folk er dumme og rare og kan si sånne ting som det. Men husk at om din datter ser at DU ikke blir såret så blir ikke hun usikker heller.

Anonymkode: 404ea...014

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at din uro og ditt sinne også er skadelig for din datter. jeg tror du må roe ned og fatte at folk er dumme og rare og kan si sånne ting som det. Men husk at om din datter ser at DU ikke blir såret så blir ikke hun usikker heller.

Anonymkode: 404ea...014

Jeg blir slett ikke såret. Venner av min fam har aldri sagt slike ting - og ukjente har ikke makt til å såre meg. Saken er at hun er 6 år, det er mye hun skjønner og mye hun ikke skjønner. For oss har hun slett ikke vært en 'jobb'. Hun er barnet vårt! Og enkelte kommentarer kan føre til usikkerhet hos et barn.

Anonymkode: cb92c...60a

[AnonymBruker]

Uffda, det er sånt tankeløst jeg kan komme med, det bare kommer ut av munnen min, og så forstår jeg to minutter etterpå at det var ikke så lurt sagt. Jeg mener jo godt, jeg sier det jo fordi jeg i øyeblikket ønsker å si noe positivt/fint til den voksne. Hmm, ser ut som jeg må lære meg å tie still! 

Anonymkode: a4539...1b4

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har adoptert en jente som nå er 6 år. Hun har vært hos oss i fosterhjem fra hun var ca 5 uker, ble adoptert nylig. Vi har oppdratt henne som vår, på lik linje med vår biologiske datter. Det er veldig viktig for oss at adoptivtivdatteren føler seg likestilt med søsteren på alle måter. Det fins noen voksne som er utrolig ubetenksomme. Som vet at hun er adoptert og som har behov for å kommentere dette på ene eller andre måten - til og med mens hun er til stede. Hun vet at hun er adoptert, men jeg liker dårlig at folk tar tema opp hennes påhør  Idag var jeg i selskap, da en mann plutselig sa "dere har gjort en kjempejobb med henne. Når kom hun til dere?". Hun sto ved siden av. Dette er en typisk situasjon og jeg har gjort det til en vane å snakke det kjapt bort. Idag ble jeg så irritert at jeg i tillegg nesten drepte vedkommende med blikket! Er jeg hårsår her, eller er ikke dette veldig ufølsom gjort av voksne folk?!

Anonymkode: cb92c...60a

Dette er ikke måten å gjøre det på. Vi har og adoptivbarn og egne barn. Adoptivbarnet er utseende messig helt utlik oss slik at alle ser at hun er adoptert. Folk kan få seg til å si mye rart, ja, men hvordan vi takler dette er avgjørende for hvordan vi trygger barnet både når barnet er tilstede og ikke. 

Hvorfor svarer du ikke at hun har da alltid vært hos oss, hun er vår, hva mener du? Ved å svare med spørsmål så kaster du ballen tilbake til den med tankeløse spørsmål. Om hun har vært fem uker eller fem måneder eller år, betyr da ikke noe. At dere har gjort en kjempejobb med henne kan heller ikke fremmede mennesker vite, for hvilken jobb er det ikke å ha barn og gjøre det beste for dem? 

Begynn med deg selv, og din måte å takle tåpelige spørsmål, så vil alt gå så meget bedre. Og ja, jeg har fått mye pepper av samme typen fordi jeg ikke ble gravid over natten, og min mann hadde barn fra før av, så han ble ansett for å kunne kunsten å lage barn. 

Anonymkode: 417bc...c08

[AnonymBruker]

Kommentaren om at det er synd på henne fordi mammaen ikke ville ha henne er direkte ufin. Den som kom med den kunne jeg funnet på å bite hodet av!

Men de andre kommentarene, er de egentlig så ille? Det er din datter, og kommer alltid til åvære din datter, men det er et faktum at hun kom inn i familien på en annen måte enn de andre barna. Det er en del av hennes historie, og det er da overhodet ikke noe verken du eller hun bør ha behov for å legge skjul på eller være flau over? Jeg tror det at dette blir snakket om mens hun er tilstede egentlig er en god ting. Det viser henne at dette er noe det er greit å snakke om, og, så sant du klarer å reagere nøytralt, kan det være med på å ufarliggjøre temaet. Disse kommentarene kan gi datteren din en innfallsvinkel hvis det er noe hun føler for å spøre om når det gjelder adopsjonen. Når det gjelder hun som påpekte at jenta er ulik de andre i familien, det er vel ikke helt usannsynlig at hun er ulik? Ulik betyr ikke mindre verdt, det betyr ikke at det er noe galt. Det betyr bare ulik. 

Jeg er selv adoptert, uten at det er spesielt synlig. Hos oss var dette noe folk rundt ikke viste om, så jeg har aldri opplevd den type kommentarer som du beskriver, men jeg tenker at for meg hadde det vært befriende (så sant foreldrene mine hadde taklet det på en god måte, dvs. som om dette var den naturligste ting i verden å snakke om). Jeg viste jo at jeg var adoptert, og foreldrene mine svarte alltid hvis jeg spurte rundt det, men likevel var det liksom en ting man ikke skulle snakke om. Jeg tror ikke egentlig det var ment å ikke skulle snakkes om, fra foreldrene min sin side, det var bare det at folk ikke visste om det, og for foreldrene mine var jeg jo deres barn, så det var heller ikke naturlig for dem å fortelle det til noen. Dermed oppfattet jeg det som noe man ikke skulle snakke om. For veldig mange adopterte er adopsjonen noe de trenger å snakke om i perioder av oppveksten, rett og slett fordi det er en del av livshistorien, som dermed blir viktig når man utvikler sin egen identitet. Samtidig kan det være vanskelig å ta dette opp med foreldrene hvis man ikke opplever at det er åpenhet rundt temaet.

Jeg skulle virkelig ønske noen hadde kommet med den type "ubetenksomme" kommentarer rundt meg da jeg var liten. Kommentaren om ulikheter ville jeg vertfal gjerne hatt. Den tror jeg hadde hjulpet meg til å sette ord på og spørre om veldig mye. For jeg ER ulik resten av familien, og som barn tror jeg det hadde gjort meg godt at det ble snakket om, men da selvsagt på en nøytral måte, der ulikhet ikke var noe negativt.   

Anonymkode: 7be9f...630

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har adoptert en jente som nå er 6 år. Hun har vært hos oss i fosterhjem fra hun var ca 5 uker, ble adoptert nylig. Vi har oppdratt henne som vår, på lik linje med vår biologiske datter. Det er veldig viktig for oss at adoptivtivdatteren føler seg likestilt med søsteren på alle måter. Det fins noen voksne som er utrolig ubetenksomme. Som vet at hun er adoptert og som har behov for å kommentere dette på ene eller andre måten - til og med mens hun er til stede. Hun vet at hun er adoptert, men jeg liker dårlig at folk tar tema opp hennes påhør  Idag var jeg i selskap, da en mann plutselig sa "dere har gjort en kjempejobb med henne. Når kom hun til dere?". Hun sto ved siden av. Dette er en typisk situasjon og jeg har gjort det til en vane å snakke det kjapt bort. Idag ble jeg så irritert at jeg i tillegg nesten drepte vedkommende med blikket! Er jeg hårsår her, eller er ikke dette veldig ufølsom gjort av voksne folk?!

Anonymkode: cb92c...60a

Enkelte er helt utrolig tankeløse når de slenger rundt seg meg kommentarer. En i min familie måtte alltid påpeke og rette på datteren din når hun omtalte broren sin som nettopp det han er, broren hennes.

De er halvsøsken, og hver gang måtte vedkommende rette på henne og si, nei han er ikke ekte broren din, men halvbroren din. Og hun ble veldig lei seg hver gang. Teite mennesker.
Jeg sa i fra at dette fant jeg mer ikke i, og at det såret datteren min, da fikk jeg jeg til svar at datteren min måtte jo innse realiteten for han var jo bare halvbroren hennes. 
Joa....

Anonymkode: ff72d...0d6

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Enkelte er helt utrolig tankeløse når de slenger rundt seg meg kommentarer. En i min familie måtte alltid påpeke og rette på datteren din når hun omtalte broren sin som nettopp det han er, broren hennes.

De er halvsøsken, og hver gang måtte vedkommende rette på henne og si, nei han er ikke ekte broren din, men halvbroren din. Og hun ble veldig lei seg hver gang. Teite mennesker.
Jeg sa i fra at dette fant jeg mer ikke i, og at det såret datteren min, da fikk jeg jeg til svar at datteren min måtte jo innse realiteten for han var jo bare halvbroren hennes. 
Joa....

Anonymkode: ff72d...0d6

skrivefeil, skulle stå.. En i min familie måtte alltid påpeke og rette på datteren min.

Anonymkode: ff72d...0d6

[Gjest lipgloss]

hei du er ikke hårsår og det hører ikke hjemme en plass at noen tar opp dette.

Jeg syns det er totalt uakseptabelt og syns det er helt utrolig at noen ikke tenker lengre og er så ufølsomme.

Jeg hadde blitt utrolig lei meg og hadde også gitt de samme blikka som deg

Klem Ronja 😘

 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommentaren om at det er synd på henne fordi mammaen ikke ville ha henne er direkte ufin. Den som kom med den kunne jeg funnet på å bite hodet av!

Men de andre kommentarene, er de egentlig så ille? Det er din datter, og kommer alltid til åvære din datter, men det er et faktum at hun kom inn i familien på en annen måte enn de andre barna. Det er en del av hennes historie, og det er da overhodet ikke noe verken du eller hun bør ha behov for å legge skjul på eller være flau over? Jeg tror det at dette blir snakket om mens hun er tilstede egentlig er en god ting. Det viser henne at dette er noe det er greit å snakke om, og, så sant du klarer å reagere nøytralt, kan det være med på å ufarliggjøre temaet. Disse kommentarene kan gi datteren din en innfallsvinkel hvis det er noe hun føler for å spøre om når det gjelder adopsjonen. Når det gjelder hun som påpekte at jenta er ulik de andre i familien, det er vel ikke helt usannsynlig at hun er ulik? Ulik betyr ikke mindre verdt, det betyr ikke at det er noe galt. Det betyr bare ulik. 

Jeg er selv adoptert, uten at det er spesielt synlig. Hos oss var dette noe folk rundt ikke viste om, så jeg har aldri opplevd den type kommentarer som du beskriver, men jeg tenker at for meg hadde det vært befriende (så sant foreldrene mine hadde taklet det på en god måte, dvs. som om dette var den naturligste ting i verden å snakke om). Jeg viste jo at jeg var adoptert, og foreldrene mine svarte alltid hvis jeg spurte rundt det, men likevel var det liksom en ting man ikke skulle snakke om. Jeg tror ikke egentlig det var ment å ikke skulle snakkes om, fra foreldrene min sin side, det var bare det at folk ikke visste om det, og for foreldrene mine var jeg jo deres barn, så det var heller ikke naturlig for dem å fortelle det til noen. Dermed oppfattet jeg det som noe man ikke skulle snakke om. For veldig mange adopterte er adopsjonen noe de trenger å snakke om i perioder av oppveksten, rett og slett fordi det er en del av livshistorien, som dermed blir viktig når man utvikler sin egen identitet. Samtidig kan det være vanskelig å ta dette opp med foreldrene hvis man ikke opplever at det er åpenhet rundt temaet.

Jeg skulle virkelig ønske noen hadde kommet med den type "ubetenksomme" kommentarer rundt meg da jeg var liten. Kommentaren om ulikheter ville jeg vertfal gjerne hatt. Den tror jeg hadde hjulpet meg til å sette ord på og spørre om veldig mye. For jeg ER ulik resten av familien, og som barn tror jeg det hadde gjort meg godt at det ble snakket om, men da selvsagt på en nøytral måte, der ulikhet ikke var noe negativt.   

Anonymkode: 7be9f...630

Vår datter vet hun er adoptert. Vi har åpenhet om dette, og ingen begrensninger på hva vi kan prate om. Dette er vi foreldre svært bevisst. Hun er blitt forklart hva adopsjon er og vi prater om ting hun vil vite. Men ting må komme når hun selv er klar for det, derfor besvarer vi foreløpig det hun spør om. Ettersom hun vokser og modner kommer det nye spørsmål. Da er det veldig dumt at voksne folk snakker over hodet på henne om ting hun kanskje enda ikke har tenkt på og er mentalt moden for å høre eller gruble på. Husk at hun er bare 6 år! I årene fremover vil hun garantert stille mange spm og ha behov for å prate. Hva hun derimot IKKE har behov for, er at vilt fremmede syns synd på henne eller sammenligner henne med resten av fam. Vi er ulike. Det er også mange andre søsken og foreldre, uten at det er samtaletema. Ts

Anonymkode: cb92c...60a