AnonymBruker Skrevet 8. september 2016 #1 Skrevet 8. september 2016 Jeg begynte nettopp på førsteavdeling og tenkte at det var et studie uten fremføringer osv, og passet meg. På videregående og i andre sammenhenger har jeg hatt mye muntlig trening, men ingenting hjelper. Blir ikke vant til det! Jeg blir ikke litt nervøs, jeg får helt panikkangst. Jeg svetter, blir kald, føler meg syk, og svimer av når jeg står der. Fikk ila videregående vival av legen for å klare å avlegge eksamener osv. Disse fungerer fint, jeg blir fremdeles kald, dårlig, nervøs, stammer osv, men jeg svimer ikke av i hvert fall. Det føles som en ekstrem påkjenning å utsette kroppen for dette. Fra jeg får vite at jeg må ha noe muntlig går jeg rundt med et stress jeg ikke blir kvitt før jeg er ferdig. Uansett hvor "Rolig" jeg forsøker å være i forkant, både uker og dager og rett før, så har jeg høy puls og gruer meg, sover dårlig osv. Jeg har tatt kurs, vært hos psykolog, ingenting har hjulpet, det har bare utviklet seg til å bli verre og verre. Jeg trives veldig på jusen med lesingen, og diskusjoner, så vil ikke droppe ut!! Fikk nylig vite hvor mye "prosedering" osv som er, jeg trodde det var "mest på film" at man sto i rettssalen og diskuterte og hadde retoriske fremlegg.. Noen jurister her inne som kan si noe om hvordan virkeligheten er? Jeg klarer fint å snakke med folk høyt foran andre, eller snakke høyt på sparket, men når noe må forberedes og fremføres.. Det er da det går galt.. Anonymkode: 582ae...154
Drømmern Skrevet 8. september 2016 #2 Skrevet 8. september 2016 (endret) Ikke alle jurister befinner seg i en rettssal. For eksempel innen forvaltning kan jeg tenke meg at det er alternativer der du ikke trenger å stå foran folk å fremføre noe du har planlagt, ihvertfall ikke på samme måte som i en rettssal Endret 8. september 2016 av Drømmern
Glitnir Skrevet 8. september 2016 #3 Skrevet 8. september 2016 Tenker du på studiet eller i jobblivet? Studiet, i alle fall i Oslo, er uten fremføringer. Jobblivet blir jo iht hvilken retning du velger å gå. Som advokat blir det jo prosedyrer i retten som du nevner, hvor mye det er avhenger av rettsområde og arbeidsgiver. Dog kan du jo som jurist gjøre mye annet enn å være advokat, så det skal fint la seg gjøre å unngå slikt, selv om det begrenser jobbmarkedet ditt litt. 2
AnonymBruker Skrevet 8. september 2016 #4 Skrevet 8. september 2016 TS her Jeg hadde tenkt til å bli advokat. Syntes arbeidet er utrolig spennende, men trodde det var mer forhandlinger i virkeligheten, og ikke prosedering. Trodde det først og fremst var de som drev med strafferett... Er så utrolig lei meg. Har brukt to år på å ta opp fag etter videregående, vært fast bestemt på advokatyrket.. At jeg ikke visste dette.. Er så skuffet, kan ikke bytte nå igjen. Sto mellom jus og noe annet, og nå angrer jeg på at jeg valgte vekk det andre selv om det mindre sikkert arbeidsmarked.. Har sagt til ALLE at jeg skal bli advokat og jobbet så hardt for å komme inn i så mange år.. Føler at livet mitt går i grus Anonymkode: 582ae...154
AnonymBruker Skrevet 9. september 2016 #5 Skrevet 9. september 2016 Jeg tror du vil oppdage at det er veldig mye spennende man kan gjøre som jurist også. Ofte mer spennende og mer "graving" og skriving enn en advokat holder på med. Og de aller fleste holder ikke foredrag. Ikke tenk bare advokat fordi det er det du kjenner til! Anonymkode: 42960...f30 1
AnonymBruker Skrevet 9. september 2016 #6 Skrevet 9. september 2016 Man vokser med utfordringer, så lenge man tar de. Utdanning er jo en dannelse, ikke bare teori. Til og begynne med kan det være kjempeskummelt og til slutt blir det helt ordinært, så lenge man ikke rømmer av sted med frykten sin. Ting blir normalisert for oss mennesker, når vi gjør en ting nok. Den personen du er i dag, vil også endre seg med årene. Man kan også ganske enkelt bli lei av egen fantasi, der man skaper alle disse fryktene og legge det av seg. Dessuten er det mye du kan gjøre som jurist. Man må jo ikke bare bli advokat, det er ikke nødvendigvis toppen av kransekaka. Anonymkode: c2173...586 3
melly666 Skrevet 9. september 2016 #7 Skrevet 9. september 2016 Hvis man jobber i de rette firmaene blir det lite prosedyre. Noen firmaer har egne prosedyreadvokater, andre har få saker som går til retten. Men skal du bli advokat må du gjennom de obligatoriske sakene. Med det sagt - jeg hadde sosial angst da jeg begynte på studiet, og gruet meg aller mest til å stå i retten - men nå som jeg er nesten ferdig utdannet virker prosedyre gøy. Så ting kan endre seg på fem år, bare fortsett å jobb med frykten din.
AnonymBruker Skrevet 9. september 2016 #8 Skrevet 9. september 2016 Som andre her sier, så varierer det hvor mye en "fremfører" senere i arbeidslivet. Jeg valgte å studere i Tromsø blant annet fordi en får muntlig trening under studiet, herunder prosedyreøvelser i en rettssal. Jeg liker ikke å ha muntlige presentasjoner/eksamener, men har hatt veldig godt av den muntlige treningen på studiet til nå. Anonymkode: 59e03...36e
Pilea Skrevet 9. september 2016 #9 Skrevet 9. september 2016 Anbefaler Siri Skyttermyr sitt kurs Talehjelperen!! Jeg var så redd for å snakke foran forsamlinger at jeg tenkte det var noe jeg ALDRI kom til å kunne klare på en ok måte. Kurset hennes pluss trening i jobbsammenheng senere har hjulpet masse. Siri er en varm og trygg person og du er i et rom sammen med ca 10-12 andre som er akkurat like redde som deg. Det er en grunn til at de har oppsøkt kurset. Google det om du er interessert! 1
AnonymBruker Skrevet 10. september 2016 #10 Skrevet 10. september 2016 Tusen takk alle sammen, jeg er utrolig ydmyk og takknemlig til dere som har tatt dere bryet med å hjelpe meg. @Pilea Jeg skal sjekke ut Siri Skyttermyr. Ser at det er ganske dyrt for meg som student, men absolutt noe jeg vil ta med meg videre i studiet hvis det fortsatt blir så ille etterhvert som det blir mer "seriøst", da er det jo en skikkelig investering hvis det fungerer! @melly666 Takk for positiv historie, det er slik jeg håper det skal gå for meg. Det er først og fremst "fremføringer" foran en klasse jeg er redd for. Selvfølgelig også prosedyre, osv, men syntes ikke opplesning er så farlig. Verre når jeg må stå og se på en forsamling/publikum. Er prosedyre "fremføring" hvor man må være retorisk som en politiker, eller kan man bare lese opp poengene sine og at handlingen i teksten er det viktigste? Jeg kjenner dette tærer skikkelig på motivasjonen min. I begynnelsen var jeg supermotivert og hadde gledet meg så lenge, er redd denne gleden blir spist av angsten.. Også skammer jeg meg så inderlig. Var utrolig forlegen den dagen jeg krøp med halen mellom beina til legen og sa det rett ut som det var. (Jeg hadde vært der tidligere flere ganger med unnskyldninger og bortforklaringer i håp om å likevel få hjelp) Anonymkode: 582ae...154
AnonymBruker Skrevet 11. september 2016 #11 Skrevet 11. september 2016 De aller færreste jusstudenter ender opp som prosedyreadvoakter. I de store firmaene må du antagelig påregne noe prosedyre, og som du sier må de fleste i strafferetten også innom rettssalen, men disse er jo unntakene. Bare så det er klart: Det er en muntlig fremføring i løpet av studiet i Oslo, det er ikke riktig at studiet i Oslo er helt uten fremføringer. Den er på første halvdel av tredjeåret. Jeg sier virkelig ikke dette for å uroe deg, TS, jeg ser at du sier at du får ubehag så fort du får vite om en fremføring og vurderte å bare ikke rette det opp. Likevel tenker jeg det er bedre at du er klar over det nå enn at du får uriktig informasjon i denne tråden nå og så får dette i fleisen om to år. Det er sikkert mer ubehagelig å høre om det nå, slik at du på sett og vis gjerne skulle være lykkelig uvitende om det, men jeg regner med at det kunne låst seg enda mer for deg hvis du plutselig fikk høre om dette like før. Når det er sagt er den neppe noe uoverstigelig hinder, den er betraktelig mindre skummel enn f.eks. en muntlig eksamen på VGS: Du skal kort presentere noe du har skrevet oppgave om, og du gjør det sammen med en gruppe (gjerne tre andre) som har skrevet om det samme. Ingen av de medstudentene som hører på har mer kunnskap om temaet enn deg, for de har skrevet oppgave om noe annet. Dere legger opp fremføringen slik dere vil, og tilbakemeldingen kommer fra medstudenter som definitivt ikke vil være annet enn udelt positive samme hvordan du fremstår. Presentasjonen skjer foran en seminar-/kursgruppe, ikke for hele kullet, og jeg har aldri hørt om noen som ikke har fått det godkjent. Jeg skjønner at du antagelig blir nervøs av tanken likevel, men som sagt, jeg synes det ville vært synd om du fikk direkte uriktig informasjon nå og så gikk helt i kjelleren når det plutselig var noe likevel. Du skal snakke om noe du har skrevet en skriftlig oppgave om (i realiteten kan du nesten bare lese opp fra oppgaven), du blir ikke målt opp mot noen andre og det er en ren formalitet fremfor noe du får karakter på. Men det er også den eneste gangen du trenger å åpne kjeften i løpet av hele studiet uten å ha bedt om det selv, bare så det er helt klart. Så lenge du skriver 30-poengs masteroppgave fremfor 60-poengs (de aller fleste skriver 30-poengs) skal du ikke forsvare den muntlig, og eksamen er utelukkende skriftlig. Uansett, i arbeidslivet sitter det jurister overalt. Du skal ikke bli prosedyreadvokat, og det er helt greit. Det skal de færreste jusstudenter bli. Det finnes advokater som sjelden eller aldri er i retten, men det skal jo også nevnes at det er (selv om det antagelig snart avskaffes) et krav for å bli advokat at man har ført minst tre saker for retten. Da er man nødt til å snakke. Heldigvis for din del (og det er en fornuftig endring, altså) blir dette kravet antagelig fjernet snart til fordel for en lengre periode som fullmektig, så det kan godt tenkes at en del advokater vil være fullstendig uten prosedyreerfaring. Det er vanskelig for noen å garantere at du som advokat aldri, aldri vil trenge å holde en presentasjon, men advokater flest tilbringer langt mer tid på kontoret enn i rettssalen. For å hive på noe som kanskje kan være litt oppløftende: Jeg ramlet ut av VGS grunnet psyken (slapp av, det blir hyggeligere), og det tok tid å komme seg tilbake. Nå har jeg derimot gradvis klart å klore meg tilbake og nærmer meg slutten av jusstudiet. Da jeg begynte var jeg en kronisk nervøs person, i periodevis nesten helt lammet av angsten. Jeg er nok fortsatt ganske sjenert og tilbakeholden, men jeg merker hvor utrolig mye bedre det har blitt i løpet av årene som jusstudent. Delvis har jeg blitt utrolig mye eldre og tryggere i løpet av disse årene, selv om jeg da jeg begynte tenkte det aldri skulle bli bedre, og delvis merker jeg at jeg i løpet av studiet har fått så god peiling på faget at jeg kan senke skuldrene når jeg prater om det. Det høres ut som en sånn oppkonstrurert, tåpelig klisjégreie, men det er helt sant. Jeg har gått fra helt påfallende nervøs til mer trygg og kontrollert enn jeg noen gang hadde drømt om. Du vil sikkert alltid ha en viss angst knyttet til slike situasjoner, om ikke annet kanskje like mye angst for angsten som angst for det å holde presentasjoner, men jeg trodde også det var fullstendig håpløst og har fått det avkreftet. Så det er definitivt håp. Og selv hvis det skulle vedvare vil du fortsatt ha en av de aller beste allmennutdannelsene man kan ha med all verdens muligheter. Anonymkode: 534fc...5b1 1
melly666 Skrevet 11. september 2016 #12 Skrevet 11. september 2016 Nå har jeg aldri prosedert før, men dette er min erfaring: For det første er rettssaker i norge oftest små, og overhode ikke slik man ser på tv. I tingrettssaker har man dommeren (eventuelt to meddommere), din og motpartens klient og den andre advokaten. I oslo tingrett er rommene så små at det ikke egentlig er plass til noen særlig flere engang. Å føre saker for retten er delt inn i to deler: innledningsforedrag og prosedyre. I innledningsforedraget forteller du (som sakssøkers representant oftest) om saksforholdet. "Partene i denne saken er x og y. 12. januar 2013 kjøpte x bil av y for 50 000 kr....". Det er stort sett opplesning. I prosedyren går du inn på det rettslige "Bilen har en mangel etter paragraf nn i kjøpsloven. Denne dommen sier at en mangel foreligger når...". Prosedyredelen er den mest "politiske" om du vil, men opplegget er stort sett likt som eksamensbesvarelser på jussen. Klarer du å skrive et godt svar på eksamen klarer du også å skrive en god prosedyre. Og det som er verdt å merke seg er at man på forhånd skriver ned hvert eneste ord man skal si, inkludert "Bla opp på side 36. På 6. linje i 3. avsnitt kan retten se at det står.. ". Jeg skriver dette fordi jeg husker at jeg alltid var livredd for det, etter å ha sett prosedyre på TV. Men når jeg fant ut hvordan det egentlig fungerer, så slappet jeg mye mer av. Så hvis jeg får beroliget en annen der ute, så er jeg fornøyd.
AnonymBruker Skrevet 15. september 2016 #13 Skrevet 15. september 2016 Den 11. september 2016 at 14.25, AnonymBruker skrev: De aller færreste jusstudenter ender opp som prosedyreadvoakter. I de store firmaene må du antagelig påregne noe prosedyre, og som du sier må de fleste i strafferetten også innom rettssalen, men disse er jo unntakene. Bare så det er klart: Det er en muntlig fremføring i løpet av studiet i Oslo, det er ikke riktig at studiet i Oslo er helt uten fremføringer. Den er på første halvdel av tredjeåret. Jeg sier virkelig ikke dette for å uroe deg, TS, jeg ser at du sier at du får ubehag så fort du får vite om en fremføring og vurderte å bare ikke rette det opp. Likevel tenker jeg det er bedre at du er klar over det nå enn at du får uriktig informasjon i denne tråden nå og så får dette i fleisen om to år. Det er sikkert mer ubehagelig å høre om det nå, slik at du på sett og vis gjerne skulle være lykkelig uvitende om det, men jeg regner med at det kunne låst seg enda mer for deg hvis du plutselig fikk høre om dette like før. Når det er sagt er den neppe noe uoverstigelig hinder, den er betraktelig mindre skummel enn f.eks. en muntlig eksamen på VGS: Du skal kort presentere noe du har skrevet oppgave om, og du gjør det sammen med en gruppe (gjerne tre andre) som har skrevet om det samme. Ingen av de medstudentene som hører på har mer kunnskap om temaet enn deg, for de har skrevet oppgave om noe annet. Dere legger opp fremføringen slik dere vil, og tilbakemeldingen kommer fra medstudenter som definitivt ikke vil være annet enn udelt positive samme hvordan du fremstår. Presentasjonen skjer foran en seminar-/kursgruppe, ikke for hele kullet, og jeg har aldri hørt om noen som ikke har fått det godkjent. Jeg skjønner at du antagelig blir nervøs av tanken likevel, men som sagt, jeg synes det ville vært synd om du fikk direkte uriktig informasjon nå og så gikk helt i kjelleren når det plutselig var noe likevel. Du skal snakke om noe du har skrevet en skriftlig oppgave om (i realiteten kan du nesten bare lese opp fra oppgaven), du blir ikke målt opp mot noen andre og det er en ren formalitet fremfor noe du får karakter på. Men det er også den eneste gangen du trenger å åpne kjeften i løpet av hele studiet uten å ha bedt om det selv, bare så det er helt klart. Så lenge du skriver 30-poengs masteroppgave fremfor 60-poengs (de aller fleste skriver 30-poengs) skal du ikke forsvare den muntlig, og eksamen er utelukkende skriftlig. Uansett, i arbeidslivet sitter det jurister overalt. Du skal ikke bli prosedyreadvokat, og det er helt greit. Det skal de færreste jusstudenter bli. Det finnes advokater som sjelden eller aldri er i retten, men det skal jo også nevnes at det er (selv om det antagelig snart avskaffes) et krav for å bli advokat at man har ført minst tre saker for retten. Da er man nødt til å snakke. Heldigvis for din del (og det er en fornuftig endring, altså) blir dette kravet antagelig fjernet snart til fordel for en lengre periode som fullmektig, så det kan godt tenkes at en del advokater vil være fullstendig uten prosedyreerfaring. Det er vanskelig for noen å garantere at du som advokat aldri, aldri vil trenge å holde en presentasjon, men advokater flest tilbringer langt mer tid på kontoret enn i rettssalen. For å hive på noe som kanskje kan være litt oppløftende: Jeg ramlet ut av VGS grunnet psyken (slapp av, det blir hyggeligere), og det tok tid å komme seg tilbake. Nå har jeg derimot gradvis klart å klore meg tilbake og nærmer meg slutten av jusstudiet. Da jeg begynte var jeg en kronisk nervøs person, i periodevis nesten helt lammet av angsten. Jeg er nok fortsatt ganske sjenert og tilbakeholden, men jeg merker hvor utrolig mye bedre det har blitt i løpet av årene som jusstudent. Delvis har jeg blitt utrolig mye eldre og tryggere i løpet av disse årene, selv om jeg da jeg begynte tenkte det aldri skulle bli bedre, og delvis merker jeg at jeg i løpet av studiet har fått så god peiling på faget at jeg kan senke skuldrene når jeg prater om det. Det høres ut som en sånn oppkonstrurert, tåpelig klisjégreie, men det er helt sant. Jeg har gått fra helt påfallende nervøs til mer trygg og kontrollert enn jeg noen gang hadde drømt om. Du vil sikkert alltid ha en viss angst knyttet til slike situasjoner, om ikke annet kanskje like mye angst for angsten som angst for det å holde presentasjoner, men jeg trodde også det var fullstendig håpløst og har fått det avkreftet. Så det er definitivt håp. Og selv hvis det skulle vedvare vil du fortsatt ha en av de aller beste allmennutdannelsene man kan ha med all verdens muligheter. Anonymkode: 534fc...5b1 TUSEN TAKK for et langt og beroligende, ikke minst informativt svar. Jeg blir mer sikker på mitt studievalg, og setter veldig pris på det! Jeg går Oslo, men har vurdert å bytte til Bergen. Hvordan trivdes du i Oslo? Regner med du er ferdig der, men hvis du ville valgt på nytt; ville du valgt Oslo eller Bergen? Den 11. september 2016 at 15.36, melly666 skrev: Nå har jeg aldri prosedert før, men dette er min erfaring: For det første er rettssaker i norge oftest små, og overhode ikke slik man ser på tv. I tingrettssaker har man dommeren (eventuelt to meddommere), din og motpartens klient og den andre advokaten. I oslo tingrett er rommene så små at det ikke egentlig er plass til noen særlig flere engang. Å føre saker for retten er delt inn i to deler: innledningsforedrag og prosedyre. I innledningsforedraget forteller du (som sakssøkers representant oftest) om saksforholdet. "Partene i denne saken er x og y. 12. januar 2013 kjøpte x bil av y for 50 000 kr....". Det er stort sett opplesning. I prosedyren går du inn på det rettslige "Bilen har en mangel etter paragraf nn i kjøpsloven. Denne dommen sier at en mangel foreligger når...". Prosedyredelen er den mest "politiske" om du vil, men opplegget er stort sett likt som eksamensbesvarelser på jussen. Klarer du å skrive et godt svar på eksamen klarer du også å skrive en god prosedyre. Og det som er verdt å merke seg er at man på forhånd skriver ned hvert eneste ord man skal si, inkludert "Bla opp på side 36. På 6. linje i 3. avsnitt kan retten se at det står.. ". Jeg skriver dette fordi jeg husker at jeg alltid var livredd for det, etter å ha sett prosedyre på TV. Men når jeg fant ut hvordan det egentlig fungerer, så slappet jeg mye mer av. Så hvis jeg får beroliget en annen der ute, så er jeg fornøyd. Tusen takk! Veldig takknemlig for gode svar! TS Anonymkode: 582ae...154
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå