Bekymret for venninne- spiseforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Jeg har en god venninne som alltid har vært opptatt av trening og kosthold (noe jeg også er). Men vi begge har likevel alltid samtidig vært helt normalvektige, med BMI på kanskje 22-23 fordi vi har likt å kose oss med god mat, et glass vin i helgene osv. Nå har venninnen min bodd utenlands i et halvt års tid, og jeg traff henne igjen i går for første gang siden januar. Hun er blitt SÅ utrolig tynn, det lille jeg kunne se og kjenne (ga henne en god klem da vi møttes) av kroppen hennes var bare skinn og ben. (Men det var ikke så lett å se, for hun hadde på seg vide, posete klær, og et stort ullskjerf rundt halsen selv om det var 22 grader her i går). Hun hadde også blitt "innhul", benete og rynkete i ansiktet. Veldig trist å se.

Hun har tilsynelatende hatt det veldig fint på utenlandsoppholdet, hun har fått seg kjæreste i landet hun bodde i, og hun hadde masse spennende å fortelle om alt hun hadde opplevd. Har også snakket med henne mens hun var borte, og da virket hun også til å ha det veldig bra. Jeg kan derfor ikke tro at hun er blitt mager fordi hun har hatt det fælt.

Det som virkelig fikk bjellene til å ringe hos meg, var imidlertid at hun bestilte salat til lunsjen, kun spiste opp halve (og dette var en forholdsvis liten salat), og tok med seg resten "for å spise senere". Hun har aldri vært spesielt småspist, men hun hevdet at hun, under utenlandsoppholdet hadde vent seg til å spise mindre porsjoner, både fordi dette var vanlig i landet man bodde, og fordi hun var forelsket, og dermed ikke hadde noe særlig matlyst. Hun ville også kun ha vann til maten, på tross av at dette er en som alltid har elsket Latte o.l., og at dagen i går attpåtil var bursdagen hennes, og derfor burde være grunn for å kunne kose seg litt.

Nå begynner jeg derfor å lure på om hun kan ha utviklet eller er iferd med å utvikle en spiseforstyrrelse?! Det eneste jeg synes er rart med det, er at hun er snart 30 år gammel, og dette trodde jeg i all hovedsak var en lidelse som rammet tenåringer? Hva tenker dere andre her? Burde jeg prøve å finne ut litt mer om det kan være en spiseforstyrrelse, eller virker alt det jeg skrev over helt tilforlatelig?

Anonymkode: f664e...b25

[AnonymBruker]

Som syk av anoreksi selv, høres det absolutt ut som hun kan lide av en spiseforstyrrelse. Spesielt mtp hvordan du beskriver at hun var tidligere. At hun drakk latte og koste seg før. Men det kan alltids ligge noe annet bak, det beste du kan gjøre er rett og slett å spørre henne/dele din bekymring.

Og at anoreksi kun rammer tenåringer er helt feil og kun en myte. Den største andelen er unge mennesker (og hovedsaklig jenter) ja. Men gutter og voksne rammes i stor grad de også. Lykke til med praten og eventuelt god bedring til venninnen din, om hun sliter.

Anonymkode: b43de...7f4

[ajarRun]

Mener du virkelig at en latte er en passende drikk å drikke til en salat? Hvilken salat da? Jeg kan ikke se for meg noe mer kvalmende enn salat og latte.

Har du kremtopp på salaten også?

[Chizue]

43 minutter siden, amativeReflection skrev:

Mener du virkelig at en latte er en passende drikk å drikke til en salat? Hvilken salat da? Jeg kan ikke se for meg noe mer kvalmende enn salat og latte.

Har du kremtopp på salaten også?

Fruktsalat?  

TS;

Det kan være veldig vanskelig å snakke om slike ting, særlig om de det gjelder ikke innser det selv..-Eller ikke vil høre..

En spiseforstyrrelse kommer snikende på, uansett hvor ung eller gammel du er, det kan til og med starte ved sykdom, f.x om du har ingen matlyst i flere dager, så vil kroppen venne seg til å spise mindre og det tar tid å klare å få i seg nok.

 

[AnonymBruker]

Ja, jo, jeg skjønner at kanskje ikke alle synes at latte passer perfekt til salat, men da kunne hun jo ha kjøpt ferskpresset juice, smoothie eller noen av de mange andre fristelsene de hadde på cafeen vi var på- jeg er ganske sikker på at hun hadde gjort dette dersom dette hadde vært tidligere (altså før hun reiste utenlands).

Jeg synes også det var litt "mistenkelig", om jeg skal kalle det det, at hun gikk i veldig posete klær, og samtidig et stort ullskjerf som dekket nesten hele overkoppen selv om det var skikkelig sommervarme her i går. Følte at hun kanskje på en måte prøvde å skjule litt hvor tynn hun var. (Men dette stemmer kanskje ikke helt med anorexi likevel, for da vil man vel kanskje heller at folk skal se, og anerkjenne, at man er tynn!?)

Hun snakket også gjentatte ganger om at hun hadde spist masse is i helgen da hun hadde vært hos foreldrene sine, og at hun skulle kose seg med kake senere den dagen jeg møtte henne. Tenkte kanskje hun var så påpasselig på å snakke om dette nettopp for at jeg IKKE skulle mistenke at hun kunne ha noen spiseforstyrrelse.

Men ja, jeg tror kanskje jeg bare må konfrontere henne med det, på en litt varsom og hyggelig måte. Jeg er veldig glad i henne og bryr meg utrolig mye om henne, så jeg vil ikke risikerer at hun synker dypere ned i sykdommen dersom hun er på vei mot noe sånt.

TS

Anonymkode: f664e...b25

[AnonymBruker]

Du har møtt henne én gang siden hun kom hjem. Vent litt med å krisemaksimere til du har vært mer med henne. Og jeg syns heller ikke dette bør være fokuset ditt når du treffer henne.  "Burde jeg prøve å finne ut litt mer om det kan være en spiseforstyrrelse". Nei, du bør prate med henne og være venninne for henne. Om det dukker opp flere varseltegn så kan du ta det opp med henne, men ikke ennå.

Anonymkode: 1b180...594

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jo, jeg skjønner at kanskje ikke alle synes at latte passer perfekt til salat, men da kunne hun jo ha kjøpt ferskpresset juice, smoothie eller noen av de mange andre fristelsene de hadde på cafeen vi var på- jeg er ganske sikker på at hun hadde gjort dette dersom dette hadde vært tidligere (altså før hun reiste utenlands).

Jeg synes også det var litt "mistenkelig", om jeg skal kalle det det, at hun gikk i veldig posete klær, og samtidig et stort ullskjerf som dekket nesten hele overkoppen selv om det var skikkelig sommervarme her i går. Følte at hun kanskje på en måte prøvde å skjule litt hvor tynn hun var. (Men dette stemmer kanskje ikke helt med anorexi likevel, for da vil man vel kanskje heller at folk skal se, og anerkjenne, at man er tynn!?)

Hun snakket også gjentatte ganger om at hun hadde spist masse is i helgen da hun hadde vært hos foreldrene sine, og at hun skulle kose seg med kake senere den dagen jeg møtte henne. Tenkte kanskje hun var så påpasselig på å snakke om dette nettopp for at jeg IKKE skulle mistenke at hun kunne ha noen spiseforstyrrelse.

Men ja, jeg tror kanskje jeg bare må konfrontere henne med det, på en litt varsom og hyggelig måte. Jeg er veldig glad i henne og bryr meg utrolig mye om henne, så jeg vil ikke risikerer at hun synker dypere ned i sykdommen dersom hun er på vei mot noe sånt.

TS

Anonymkode: f664e...b25

Det er ikke uvanlig å gå med store klær når man lider av anoreksi. Man har jo ikke et friskt syn på eget kroppsbilde, så at de mener de selv er tynne og ønsker anerkjennelse for dette stemmer vel ikke helt med realiteten. 

Jeg synes det er kjempeflott at du er på vakt. I motsetning til vedkommende over meg synes jeg du, som ikke har sett henne på lang tid, er i en god posisjon til å vurdere dette - nettopp fordi du kjenner henne godt fra før av og at du ikke har sett den langsomme forandringen. Det er nok lurt å holde tilbake med å trekke slutninger, men dette er absolutt noe å bekymre seg over og ta tak i. 

Anonymkode: 96bbc...10d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jo, jeg skjønner at kanskje ikke alle synes at latte passer perfekt til salat, men da kunne hun jo ha kjøpt ferskpresset juice, smoothie eller noen av de mange andre fristelsene de hadde på cafeen vi var på- jeg er ganske sikker på at hun hadde gjort dette dersom dette hadde vært tidligere (altså før hun reiste utenlands).

Jeg synes også det var litt "mistenkelig", om jeg skal kalle det det, at hun gikk i veldig posete klær, og samtidig et stort ullskjerf som dekket nesten hele overkoppen selv om det var skikkelig sommervarme her i går. Følte at hun kanskje på en måte prøvde å skjule litt hvor tynn hun var. (Men dette stemmer kanskje ikke helt med anorexi likevel, for da vil man vel kanskje heller at folk skal se, og anerkjenne, at man er tynn!?)

Hun snakket også gjentatte ganger om at hun hadde spist masse is i helgen da hun hadde vært hos foreldrene sine, og at hun skulle kose seg med kake senere den dagen jeg møtte henne. Tenkte kanskje hun var så påpasselig på å snakke om dette nettopp for at jeg IKKE skulle mistenke at hun kunne ha noen spiseforstyrrelse.

Men ja, jeg tror kanskje jeg bare må konfrontere henne med det, på en litt varsom og hyggelig måte. Jeg er veldig glad i henne og bryr meg utrolig mye om henne, så jeg vil ikke risikerer at hun synker dypere ned i sykdommen dersom hun er på vei mot noe sånt.

TS

Anonymkode: f664e...b25

Mitt tips hvis det skulle vise seg at det er en sf din venninne sliter med er å lese deg opp på emnet.

Anonymkode: 8aa8f...6e4

[AnonymBruker]

Kan hun bare ha slanket seg? Og velger å ikke utbrodere om det fordi det er et personlig tema for henne og hun kanskje mistenker at du ikke vil ta det så pent?

Jeg prøver ikke å avfeie noe, fordi jeg har selv en spiseforstyrrelse og vil absolutt si at det kan minne om det til din venninne også, men jeg ville gitt det litt mer tid før jeg bestemte meg for å "konfrontere henne" som du sier. (Btw, ikke konfronter henne. Vær en venn, gi det tid, kanskje kommer hun til deg først. Men må du si noe først så bør det ikke være en konfrontasjon, men en god samtale).

 

Btw er det ikke sikkert hun har på store klær og skjerf for å gjemme seg. Det er kaldt å være tynn.

Anonymkode: 0095c...8c7