AnonymBruker Skrevet 7. september 2016 #1 Skrevet 7. september 2016 Jeg vurderer å slutte på mitt studium, fordi jeg ikke klarer å finne meg helt tilrette på skolen og min psykiske helse er bånn i bøtta akkurat nå. Jeg synes det er vanskelig å konsentrere meg når jeg skal arbeide og jeg har en oppgave som jeg har null motivasjon til å jobbe noe videre med. Jeg har også utrolig mye hjemlengsel etter at jeg flytta og jeg føler meg så usynlig og alene. Men om jeg slutter, så kommer jeg jo til å ha en del gjeld til lånekassa. Men om jeg fortsetter, så er jeg redd for at jeg kommer til å ha veldig mye fravær. (Jeg kan vel kanskje bli "kasta ut" om jeg har for mye også?) Burde jeg bare "holde kjeft" og "holde ut" året, eller burde jeg slutte? Anonymkode: 20a03...776
AnonymBruker Skrevet 7. september 2016 #2 Skrevet 7. september 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vurderer å slutte på mitt studium, fordi jeg ikke klarer å finne meg helt tilrette på skolen og min psykiske helse er bånn i bøtta akkurat nå. Jeg synes det er vanskelig å konsentrere meg når jeg skal arbeide og jeg har en oppgave som jeg har null motivasjon til å jobbe noe videre med. Jeg har også utrolig mye hjemlengsel etter at jeg flytta og jeg føler meg så usynlig og alene. Men om jeg slutter, så kommer jeg jo til å ha en del gjeld til lånekassa. Men om jeg fortsetter, så er jeg redd for at jeg kommer til å ha veldig mye fravær. (Jeg kan vel kanskje bli "kasta ut" om jeg har for mye også?) Burde jeg bare "holde kjeft" og "holde ut" året, eller burde jeg slutte? Anonymkode: 20a03...776 Du må tenke på fremtiden, hva skal du jobbe med til du blir pensjonist. Slutter du, må du finne deg jobb så du klarer å betale gjelda, i tillegg til alle andre utgifter. Uansett hva du gjør nå, tenk fremover. Mulig du har valgt feil studie siden du er så umotivert, da er det vel bare å slutte, får deg en jobb og evt begynne på nytt studie til høsten. Anonymkode: 3c233...145
Sulosi Skrevet 7. september 2016 #3 Skrevet 7. september 2016 Hvor studerer du? Alle større høyskoler og universitet skal ha ansatte som kan hjelpe når det bitter imot. Det kan være studentprest, en helsetjeneste (sykepleier eller psykolog tilknyttet skolen). Spør en lærer du føler du kan stole på, gode lærere gir gjerne god støtte til elevene sine eller kan i det minste hjelpe deg frem til noen som kan hjelpe. Ta den lille ekstra runden og snakk med noen på skolen før du gir opp studiet. Hvis du opplever at studiet/byen man bor i ol er helt feil så er det absolutt lov å trekke seg. I grunn er det ganske modig å ta en slik avgjørelse men det kan være godt å vite at man var helt sikker først og det håper jeg du får hjelp til. 4
AnonymBruker Skrevet 7. september 2016 #4 Skrevet 7. september 2016 Ikke alle skoler har studentprest. Jeg var dypt deprimert på studietiden..var ikke på skolen og måtte tygge Ritalin før eksamen for å lese..sov 16t om dagen og var konstant subfebril..måtte opereres også under studietiden pluss at jeg finn mageinfeksjon og kunne ik konsumere kaffe og alkohol så jeg ble asosial til slutt...men du kan skaffe deg psykolog eller piller på resept ...det hjelper veldig. Er ikke så kjipt p lese når man er i transe nesten... Anonymkode: 933b8...00b
AnonymBruker Skrevet 8. september 2016 #5 Skrevet 8. september 2016 Sjekk den psykososiale helsetjenesten der du går. Mange steder er der helsesøster og prest om du har behov for det. Sjekk ut tilretteleggingtjenesten og evt "studier med støtte" om det finnes der du går. Om du klarer så prøv å hold ut til jul og du får godkjent studiepoeng. Dette for lånekassens skyld. Slutter du midt i semesteret, sørg for å gi lånekassen beskjed med en gang, slik at du ikke blir sittende med mer gjeld enn nødvendig. Husk at du må begynne å tilbakebetale gjelden når du avslutter studiet. Før du avslutter sørg for å ha noe annet å gå til. Ikke bare bli sittende der. Det er ikke bra for helsa. Anonymkode: 1ea02...98e 1
Lee9 Skrevet 9. september 2016 #6 Skrevet 9. september 2016 Det kan hende at å slutte vil være det lureste. Men da burde du absolutt ha noe annet å gå til, som noen andre nevner her. Jeg vil anbefale å snakke med en rådgiver av et slag, mulig at en psykolog kan være greit, men kanskje ikke skolens egne rådgivere - jeg prøvde det, og fikk inntrykk av at de var mer opptatt av å beholde en student enn å se og høre meg. Jeg tok også det som foreløpig ser ut som feil valg - å bli værende på et studium jeg ikke trivdes med, mot en karriere jeg egentlig ikke passer helt til. Jeg vil anbefale å gå i tenkeboksen og vurdere dine valg ut fra fremtiden. Er jobben i andre enden av studiet noe du virkelig har lyst til? Vil dårlige karakterer ødelegge jobbmulighetene etter endt studium? Kan det lønne seg for deg å gå tilbake til vgs og ta et fagbrev i stedet (det tror jeg at jeg burde gjort)? 2
AnonymBruker Skrevet 9. september 2016 #7 Skrevet 9. september 2016 Tenk deg GODT om før du slitter, i så fall. Det er veldig tøft på arbeidsmarkedet når man ikke har utdanning å vise til, det er mye tøffere psykisk å være jobbsøker enn å studere, i min mening. Ta kontakt med studenthelsetjenester eller andre du kan snakke med, på mitt universitet har vi tilretteleggingsenhet, som kan hjelpe deg hvis du sliter med noe, ellers er vanlige studierådgivere vant til å ta tak i slike utfordringer. Hvis du vil prøve å studere noe annet neste år, og bestemmer deg for deg, så vør du bruke studieretten du har nå til å ta emner innen det fagområdet. På den måten blir ikke dette et bortkastet år, dersom du tar studiepoeng du kan bruke i det andre studiet. Her kan rådgivere/studieveiledere være til STOR hjelp. Kanskje finnes det felles emner som kan være poenggivende for både nåværende og fremtidige studie? Har du noen på studiet ditt som kan være en potensiell "lesekamerat" og som du kan møte jevnlig og jobbe med stoffet sammen med? Det kan jo bli både sosialt og faglig givende. Anonymkode: 3af2e...b58
Thorn Skrevet 9. september 2016 #8 Skrevet 9. september 2016 12 minutter siden, Lee9 skrev: Det kan hende at å slutte vil være det lureste. Men da burde du absolutt ha noe annet å gå til, som noen andre nevner her. Jeg vil anbefale å snakke med en rådgiver av et slag, mulig at en psykolog kan være greit, men kanskje ikke skolens egne rådgivere - jeg prøvde det, og fikk inntrykk av at de var mer opptatt av å beholde en student enn å se og høre meg. Har samme erfaring, dessverre. Ville heller eventuelt gått til rådgiver hos studentsamskipnaden hvis dere har det, håper at de er litt flinkere å se det fra studentens side også. Jeg endte selv opp med å slutte, selv om det tok meg lenger tid enn det burde ha gjort, og det var absolutt riktig avgjørelse selv om det kostet meg mye penger i studielån. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke sluttet tidligere. 1
AnonymBruker Skrevet 9. september 2016 #9 Skrevet 9. september 2016 TS her. Vil aller først bare takke for alle som har svart hittil i denne tråden. Å snakke med psykolog eller ligende høres ikke så dumt ut, men skolen min har ikke studentprest og er heller ikke tilknyttet SiO og jeg vet ikke helt ellers hvem jeg må kontakte for å få litt hjelp. Anonymkode: 20a03...776
AnonymBruker Skrevet 9. september 2016 #10 Skrevet 9. september 2016 Hvilken skole går du på? Kanskje noen her har kjennskap til hvem som kan hjelpe deg. Anonymkode: 1ea02...98e
Sulosi Skrevet 9. september 2016 #11 Skrevet 9. september 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: TS her. Vil aller først bare takke for alle som har svart hittil i denne tråden. Å snakke med psykolog eller ligende høres ikke så dumt ut, men skolen min har ikke studentprest og er heller ikke tilknyttet SiO og jeg vet ikke helt ellers hvem jeg må kontakte for å få litt hjelp. Anonymkode: 20a03...776 Du kan snakke med fastlegen men kommunen du bor i skal og ha ett lavterskeltilbud innen psykiatri som du kan ta kontakt med uten å gå via fastlegen. Der skal du kunne få gratis samtaler og div, informasjon skal man finne på kommunens nettsiden, Søk "psykisk helse" I søkefeltet. Finner du ikke frem så vet fastlegen godt hvordan du kommer i kontakt med kommunens tjenester.
AnonymBruker Skrevet 10. september 2016 #12 Skrevet 10. september 2016 Den 7. september 2016 at 17.57, AnonymBruker skrev: Jeg vurderer å slutte på mitt studium, fordi jeg ikke klarer å finne meg helt tilrette på skolen og min psykiske helse er bånn i bøtta akkurat nå. Jeg synes det er vanskelig å konsentrere meg når jeg skal arbeide og jeg har en oppgave som jeg har null motivasjon til å jobbe noe videre med. Jeg har også utrolig mye hjemlengsel etter at jeg flytta og jeg føler meg så usynlig og alene. Men om jeg slutter, så kommer jeg jo til å ha en del gjeld til lånekassa. Men om jeg fortsetter, så er jeg redd for at jeg kommer til å ha veldig mye fravær. (Jeg kan vel kanskje bli "kasta ut" om jeg har for mye også?) Burde jeg bare "holde kjeft" og "holde ut" året, eller burde jeg slutte? Anonymkode: 20a03...776 Jeg var i samme situasjon som deg for noen år siden. Hadde begynt på første studieår i en ny by. Fadderukene var fine og flotte, men så traff september meg som et skikkelig slag i trynet. Hadde hjemlengsel, følte meg bare stygg/tjukk/stakkarslig/null verdt og kunne ikke forstå hvordan jeg skulle komme meg gjennom eksamen til jul. Jeg følte meg ikke klar for det selvstendige studentlivet i det hele tatt, og ville bare hjem til mor og far. Det var to ting som kanskje hjalp meg i denne situasjonen; jeg visste at studiet var det riktige for meg (selv om jeg ikke følte meg klar for å studere) og jeg stilte meg selv spørsmålet "Er jeg virkelig en som bare slutter?". Etter å ha gitt meg selv et ganske klart svar på dette spørsmålet ("Nei") bet jeg tennene sammen og fullførte, ikke bare det året, men hele bacheloren på normert tid. Nå er jeg i gang med master innenfor et litt annet fag, men relatert til bacheloren min. Kjære TS, om du ikke finner noe godt tilbud ved skolen (rådgiver, helsesøster, psykolog, studentprest e.l.) så snakk med en venn eller venninne, mor eller far, søsken eller hvem som helst! Det hjelper ofte å få gitt muntlig uttrykk for tankene sine. Selv om ikke samtalepartner nødvendigvis har gode råd, kan en god prat hjelpe deg til å systematisere tankene dine, se hva alternativene er og finne frem til den løsningen som passer for deg. Lykke til! Anonymkode: 73fe1...3d0
Gjest Aztrid Skrevet 10. september 2016 #13 Skrevet 10. september 2016 Søk hjelp og råd før du bestemmer deg for om du fortsetter eller ikke. Da kan du ta et kvalifisert valg etterpå.
AnonymBruker Skrevet 10. september 2016 #14 Skrevet 10. september 2016 Så vidt jeg vet, så er du ikke en måned inn i skoleåret og den gjelden du har til lånekassen kan umulig være av noen størrelse. Ta den umotiverte ræva di ut av skolen og vit dette at du opptok plassen til en person som garantert hadde klart et skoleår på strak arm. Anonymkode: 9c8f3...042
Nøste~ Skrevet 10. september 2016 #15 Skrevet 10. september 2016 Helsestasjonen for barn og ungdom er gratis, der har de helsesøster, lege og psykolog. Du trenger ikke bestille time, bare møte opp og vente til de kommer og henter deg. Jeg var veldig langt nede våren 2015, klarte ikke konsentrere meg på skolen grunnet konsentrasjonsproblemer pga ufrivilige tanker som dukket opp hver gang, jeg mistet da motivasjonen, ble enda mer asosial enn der jeg allerede var. Satt hjemme og dreiv å skadet meg selv (men ikke på alvorlige steder) gjorde det også på doen på skolen en dag. Jeg så mye rart om dagene. Så dro på HS og snakket, ble etterhvert anbefalt psykolog noe jeg aldri skulle ha dratt til for det var bare tull som ble snakket om!!! og så til slutt da jeg ville avslutte ville hun at jeg skulle over til et psykologhus eller noe, husker ikke hva det var. Heldigvis at jeg hadde vettet i behold og nektet selv om hun sa hun var bekymret for meg (ja særlig, alt hun var bekymret for var at pengesekken hennes var på vei ut døren). Nå må jeg dessverre tilbake til sånne fagpersoner igjen for å avslutte hele styret. Du kan også gå til fastlegen din, ,vet at psykologdama mi sa at jeg burde fortelle legen min om situasjonen (gjorde det ikke, hos legen går jeg for andre ting) men det er også et alternativ for visstnok kan de sende deg videre til noen å snakke med.
tweet Skrevet 10. september 2016 #16 Skrevet 10. september 2016 Jeg har sluttet hele to ganger selv, så jeg kan kjenne meg veldig igjen. Første gangen fordi jeg sleit med angst og depresjon. Andre gangen litt det samme, men også fordi jeg hadde valgt helt feil retning. Uansett, så tenker jeg alltid at helsa kommer først. Det er viktig å ha noen å snakke med først kanskje, for du må være sikker på at valget du tar er riktig. Jeg forsikret meg om at jeg hadde en jobb å gå til da jeg sluttet, det er helt grusomt å ikke ha noe å gjøre! Jeg snakket med min kontaktlærer, psykiatrisk sykepleier og rådgiveren i min avdeling på skolen. De hjalp meg veldig med å ta det riktige valget. Lykke til 1
AnonymBruker Skrevet 14. september 2016 #17 Skrevet 14. september 2016 Ts her igjen. Takker nok en gang for fine svar <3 Jeg føler ikke jeg har noen jeg kan snakke med. Jeg tørr ikke nå ut til lærerne, jeg føler ikke jeg kan snakke med vennene mine og jeg føler ikke foreldrene mine forstår meg. Jeg føler hodet mitt er et eneste stort kaos og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg bare så utrolig alene. Jeg føler alt bare går rett til helvete. Anonymkode: 20a03...776
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå