Hypokonder, utslitt, rådvill

[AnonymBruker]

Har de siste månedene gått fra å være relativt avslappet i forhold til sykdom til å plutselig være redd for ALT. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for er hele tiden overbevist om at jeg er full av kreft eller et eller annet, og kommer til å dø snart. Orker ikke leve på denne måten, er så sliten av at hele livet handler om å være redd. Noen tips/erfaringer med helseangst/hypokondri? Får ikke en gang sove om natten fordi jeg er så redd. Føler også at jo lengre tid det går jo flere symptomer på alt mulig oppdager jeg. Har jo ikke lyst til å lure meg selv/få vondt pga nocebo, samtidig som jeg jo håper det er et produkt av bekymringer og ikke faktiske helseproblemer. Har vært til lege noen ganger med diverse, men får bare beskjed om at alt ser fint ut, så da må jeg vel få bukt med det på egenhånd. Evt vet dere om hvordan man kan få hjelp med dette? (Har ikke mye penger å rutte med hvis jeg må privat... Når frikortgrensa hvert år pga annen (reell!) sykdom, så helst noe jeg kan søke om offentlig.) 

Anonymkode: 76483...aea

[AnonymBruker]

Huff-ja. Hypokondri er grusomt! Min lege sa til meg "hver gang du tenker/tror du har denne sykdommen-husk hva jeg har sagt til deg". Det har hjulpet litt,etter ørten sjekker for ørten sykdommer. Det er ganske invalidiserende og ødelegger mye. Tror han forsto hvor mye jeg virkelig trodde jeg var dødssyk av sykdom x&y.

Jeg har ingen tips med andre ord. Men jeg forstår hvor fælt det er. Jeg er relativt ung, og har hatt dette i snart 10 år. Det er mange netter uten søvn og 100% tro på at jeg skal dø.

Anonymkode: 9f9fa...ac3

[piaisabella]

Den 6.9.2016 at 18.46, AnonymBruker skrev:

Har de siste månedene gått fra å være relativt avslappet i forhold til sykdom til å plutselig være redd for ALT. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for er hele tiden overbevist om at jeg er full av kreft eller et eller annet, og kommer til å dø snart. Orker ikke leve på denne måten, er så sliten av at hele livet handler om å være redd. Noen tips/erfaringer med helseangst/hypokondri? Får ikke en gang sove om natten fordi jeg er så redd. Føler også at jo lengre tid det går jo flere symptomer på alt mulig oppdager jeg. Har jo ikke lyst til å lure meg selv/få vondt pga nocebo, samtidig som jeg jo håper det er et produkt av bekymringer og ikke faktiske helseproblemer. Har vært til lege noen ganger med diverse, men får bare beskjed om at alt ser fint ut, så da må jeg vel få bukt med det på egenhånd. Evt vet dere om hvordan man kan få hjelp med dette? (Har ikke mye penger å rutte med hvis jeg må privat... Når frikortgrensa hvert år pga annen (reell!) sykdom, så helst noe jeg kan søke om offentlig.) 

Anonymkode: 76483...aea

Les denne boken. Jeg har hatt diagnosen hypokonder selv i sin tid, etter en del livshendelser som var tøffe i livet mitt. : http://www.adlibris.com/no/bok/hypokondri-9788253036106

Husk: Vi må våge å ikke gå rundt å frykte døden, for det er det som er livet.

Man kan velge hva man skal tro i livet. Er du sjekket for alt hos legen, og han finner ingenting: Velg hva du vil tro. Du kan velge. Det beste valget du kan TRO at du er frisk helt til legene sier noe annet. Og uansett hvilke diagnose man får i livet så er det viktig å være optimistisk og ha BRA tanker. Legene er dyktige i dag. Jeg forsøker å stole på legene. Finn en lege som du har god tiltro til. Det er viktig. 

Endret 7. september 2016 av piaisabella

[Gjest Snuppi]

Den 6.9.2016 at 18.46, AnonymBruker skrev:

Har de siste månedene gått fra å være relativt avslappet i forhold til sykdom til å plutselig være redd for ALT. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for er hele tiden overbevist om at jeg er full av kreft eller et eller annet, og kommer til å dø snart. Orker ikke leve på denne måten, er så sliten av at hele livet handler om å være redd. Noen tips/erfaringer med helseangst/hypokondri? Får ikke en gang sove om natten fordi jeg er så redd. Føler også at jo lengre tid det går jo flere symptomer på alt mulig oppdager jeg. Har jo ikke lyst til å lure meg selv/få vondt pga nocebo, samtidig som jeg jo håper det er et produkt av bekymringer og ikke faktiske helseproblemer. Har vært til lege noen ganger med diverse, men får bare beskjed om at alt ser fint ut, så da må jeg vel få bukt med det på egenhånd. Evt vet dere om hvordan man kan få hjelp med dette? (Har ikke mye penger å rutte med hvis jeg må privat... Når frikortgrensa hvert år pga annen (reell!) sykdom, så helst noe jeg kan søke om offentlig.) 

Anonymkode: 76483...aea

Jeg hang meg litt opp i det siste du skrev i parantes, at du har en reell sykdom? Kan denne sykdommen ha noe å si med tanke på denne redselen din for alt, som du skriver? Hvor lenge har dette pågått og har du snakket med legen om dette?

[AnonymBruker]

http://forskning.no/helse/2008/02/hjelp-de-innbilt-syke

Anonymkode: b4554...4e0

[AnonymBruker]

Den 6.9.2016 at 18.46, AnonymBruker skrev:

Har de siste månedene gått fra å være relativt avslappet i forhold til sykdom til å plutselig være redd for ALT. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for er hele tiden overbevist om at jeg er full av kreft eller et eller annet, og kommer til å dø snart. Orker ikke leve på denne måten, er så sliten av at hele livet handler om å være redd. Noen tips/erfaringer med helseangst/hypokondri? Får ikke en gang sove om natten fordi jeg er så redd. Føler også at jo lengre tid det går jo flere symptomer på alt mulig oppdager jeg. Har jo ikke lyst til å lure meg selv/få vondt pga nocebo, samtidig som jeg jo håper det er et produkt av bekymringer og ikke faktiske helseproblemer. Har vært til lege noen ganger med diverse, men får bare beskjed om at alt ser fint ut, så da må jeg vel få bukt med det på egenhånd. Evt vet dere om hvordan man kan få hjelp med dette? (Har ikke mye penger å rutte med hvis jeg må privat... Når frikortgrensa hvert år pga annen (reell!) sykdom, så helst noe jeg kan søke om offentlig.) 

Anonymkode: 76483...aea

Jeg vil anbefale deg å finne en psykolog eller psykiatrisk sykepleier med erfaring innen problematikken. Det har helt klart med tankene dine å gjøre og da kan du gjøre noe med dem når du vet hvor det stammer fra. Jeg har jobbet med flere hypokondere og felles er at de er veldig nevrotiske og engstelige mennesker som trenger mye "reassurance" på forskjellige ting. Jeg tror psykologisk behandling kan hjelpe mye for å lære teknikker slik at du får det bedre med deg selv i det daglige, slik at du slipper å ha slike tvangstanker som det jo i grunnen er. Håper du søker hjelp for dette TS. 

Anonymkode: ea7cf...9e1

[piaisabella]

Det er viktig å prate med noen om det. Samtidig så er det viktig å få en forståelse på hvorfor du har helseangst. 

http://forskning.no/helse/2008/02/hjelp-de-innbilt-syke

Endret 7. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, piaisabella skrev:

Det er viktig å prate med noen om det. Samtidig så er det viktig å få en forståelse på hvorfor du har helseangst. 

Må si jeg synes det er rart at du har blitt tildelt diagnosen helseangst? Hvorfor fikk du den?

Anonymkode: ea7cf...9e1

[piaisabella]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må si jeg synes det er rart at du har blitt tildelt diagnosen helseangst? Hvorfor fikk du den?

Anonymkode: ea7cf...9e1

Jeg var ganske ung. Hadde vært gjennom en fødsel. Rett før fødselen svevde et familiemedlem mellom liv og død pga en sykdom men overlevde mirakeløsvist. Jeg fikk et barn med flere hjertefeil og alvorlig astmatiske plager der barnet behøvde hjelp for å puste. Jeg fikk  både oppkastsyke, og et virus på balansenervesystemet rett etter fødsel. Det ble rett og slett mye på en gang, og da gikk jeg rett i veggen og trodde at jeg kom til å dø av det viruset, og at barnet mitt kom til å dø som baby. Barnet mitt er nå voksent. Jeg har ikke angst lenger. 

Endret 8. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

3 minutter siden, piaisabella skrev:

Jeg var ganske ung. Hadde vært gjennom en fødsel. Rett før fødselen svevde et familiemedlem mellom liv og død pga en sykdom men overlevde mirakeløsvist. Jeg fikk et barn med flere hjertefeil og alvorlig astmatiske plager der barnet behøvde hjelp for å puste. Jeg fikk  både oppkastsyke, og et virus på balansenervesystemet rett etter fødsel. Det ble rett og slett mye på en gang, og da gikk jeg rett i veggen og trodde at jeg kom til å dø av det viruset, og at barnet mitt kom til å dø som baby. Barnet mitt er nå voksent. Jeg har ikke angst lenger. 

Ja det var virkelig heavy, huff. Godt å høre du har det bedre nå, ingenting er bedre enn det!

Anonymkode: ea7cf...9e1

[piaisabella]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det var virkelig heavy, huff. Godt å høre du har det bedre nå, ingenting er bedre enn det!

Anonymkode: ea7cf...9e1

Det var det. Jeg forsto ikke hva hjertefeilen til barnet mitt innebar. Det kom som et sjokk. Nå vet jeg hva hjertefeilen hennes innebærer. Og at jeg skal være glad legene er klar over den for det er ikke farlig når de er klar over den. Det fins mange typer hjertefeil. Er mer kunnskapsrik nå. Jeg trodde det verste om alt i den tiden. Men det var mye på en gang. 

 

 

Endret 7. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

2 minutter siden, piaisabella skrev:

Det var det. Jeg forsto ikke hva hjertefeilen til barnet mitt innebar. Det kom som et sjokk. Nå vet jeg hva hjertefeilen hennes innebærer. Og at jeg skal være glad legene er klar over den for det er ikke farlig når de er klar over den. Det fins mange typer hjertefeil. Er mer kunnskapsrik nå. Jeg trodde det verste om alt i den tiden. Men det var mye på en gang. 

 

Det var mye på en gang ja, er godt de fant ut av det når det var så mye på en gang.

Anonymkode: ea7cf...9e1

[AnonymBruker]

Den 6.9.2016 at 18.46, AnonymBruker skrev:

Har de siste månedene gått fra å være relativt avslappet i forhold til sykdom til å plutselig være redd for ALT. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for er hele tiden overbevist om at jeg er full av kreft eller et eller annet, og kommer til å dø snart. Orker ikke leve på denne måten, er så sliten av at hele livet handler om å være redd. Noen tips/erfaringer med helseangst/hypokondri? Får ikke en gang sove om natten fordi jeg er så redd. Føler også at jo lengre tid det går jo flere symptomer på alt mulig oppdager jeg. Har jo ikke lyst til å lure meg selv/få vondt pga nocebo, samtidig som jeg jo håper det er et produkt av bekymringer og ikke faktiske helseproblemer. Har vært til lege noen ganger med diverse, men får bare beskjed om at alt ser fint ut, så da må jeg vel få bukt med det på egenhånd. Evt vet dere om hvordan man kan få hjelp med dette? (Har ikke mye penger å rutte med hvis jeg må privat... Når frikortgrensa hvert år pga annen (reell!) sykdom, så helst noe jeg kan søke om offentlig.) 

Anonymkode: 76483...aea

Jeg var redd for kreft før, sikkert ikke så mye angst som deg da, men dette hjalp meg: https://www.youtube.com/user/chrisbeatcancer
Og hvis du har diffuse symptomer som ingen finner ut av: https://www.youtube.com/channel/UCUORv_qpgmg8N5plVqlYjXg

Anonymkode: a9ea5...5b9

[piaisabella]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var mye på en gang ja, er godt de fant ut av det når det var så mye på en gang.

Anonymkode: ea7cf...9e1

Å få en sykdom innebærer at man følger med på noe, og forebygger at noe galt kan skje. 

Gjelder å få det rette tankesettet. Og tenke fornuftig!!!.  

Endret 8. september 2016 av piaisabella

[piaisabella]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var redd for kreft før, sikkert ikke så mye angst som deg da, men dette hjalp meg: https://www.youtube.com/user/chrisbeatcancer
Og hvis du har diffuse symptomer som ingen finner ut av: https://www.youtube.com/channel/UCUORv_qpgmg8N5plVqlYjXg

Anonymkode: a9ea5...5b9

Jepp du sier noe der.

 

Endret 8. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

7 minutter siden, piaisabella skrev:

Jepp du sier noe der: har hatt angst for alt mulig som har med kroppen å gjøre. 

Jeg mistet helt meg selv for en periode. Legene sa at hypokondrien min ville ta lang tid å bli frisk fra, men de ble gledelig overrasket. Jeg var veldig langt nede, men kom meg langt raskere enn legene hadde trodd til hektene igjen. De sa at det var fordi jeg var så kreativ til å finne virkeligheten igjen og fornuften. Den kom tilbake etter en stund. 

Jeg var vel en av de verste hypokondripasienter noensinne tenker jeg. Legene sa at de var ikke vane med et så ekstremt tilfelle haha. Jeg var så flau etterpå med tanke på alle som hadde fått med seg om diagnosen min: hypokondri  . Nå har jeg ikke den diagnosen lenger altså vel og merke  

 

 

Du kommer nok alltid til å ha den diagnosen. 

Anonymkode: ea7cf...9e1

[piaisabella]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer nok alltid til å ha den diagnosen. 

Anonymkode: ea7cf...9e1

Jeg vet at jeg ikke er så hypokondrisk lenger. Alle har litt av det i seg, mer eller mindre. Men noen tar det helt overhånd hos. Og det er det man må unngå. Dere har nok alle kjent dere litt redd for symptomer dere kjenner på kroppen. Men det viktigste er å finne de riktige tankene i enhver situasjon i livet. 

Endret 7. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

12 minutter siden, piaisabella skrev:

Jeg vet at jeg ikke er så hypokondrisk lenger. Alle har litt av det i seg, mer eller mindre. Men noen tar det helt overhånd hos. Og det er det man må unngå. Dere har nok alle kjent dere litt redd for symptomer dere kjenner på kroppen. Men det viktigste er å finne de riktige tankene i enhver situasjon i livet. 

Nei det stemmer nok ikke at alle har det i seg. Det er godt du føler deg bedre,men hypokonder vil du nok alltid være. 

Anonymkode: ea7cf...9e1

[piaisabella]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei det stemmer nok ikke at alle har det i seg. Det er godt du føler deg bedre,men hypokonder vil du nok alltid være. 

Anonymkode: ea7cf...9e1

 Får se på det som humor: "Jeg er forumets hypokonder" . 

Endret 8. september 2016 av piaisabella