3-åringen er slem mot andre barn

[AnonymBruker]

Kan det være at han egentlig vil være med på leiken sammen med de andre barna, men ikke har lært seg en adekvat måte å ta kontakt med andre barn på?

Anonymkode: 3dbc5...5dc

[AnonymBruker]

Den 6.9.2016 at 21.13, AnonymBruker skrev:

Barnehagen er flink til å skreddersy aktiviteter etter det de tolker som det enkelte barns behov, og siden gutten vår trives med å utføre konkrete oppgaver, har de blant annet tilrettelagt for at slike kan utføres sammen med andre barn, for å vise ham verdien av samspill (banale eks: det går raskere å rydde lekene om man er flere, det er lettere å bære ut søpla om man er flere, det blir ikke så tungt å dytte småbarnsvognene på tur om man er flere...). Han får også være med på å lage mat hver fredag - sammen med to andre barn, for å stimulere følelsen av å bidra med noe positivt til fellesskapet. Men så snart det er tid for "frilek" virker det som han blir overveldet/forvirret, og når han ikke klarer å bestemme seg for hva han skal leke med eller ikke får til noe, ødelegger han heller for de andre. Utrolig lite sjarmerende, men som barnehagen også sier, er det nok - dessverre, hans måte å uttrykke seg på. Vi snakker mye med ham og han responderer fornuftig tilbake, så at beskjedene går hjem er vi rimelig sikre på. Han får alltid konsekvens av adferd og alternativ/forventet adferd malt på veggen, men rullegardinen går veldig fort ned - enda raskere enn vanlig om man hever stemmen. Og negativ oppmerksomhet virker dessverre å være like mye verdt som den positive... 

Anonymkode: 8e988...917

Ikke alle treåringer som kan "frilek". Det må læres. Noen ganger med innføring av regler om med støtte og max to barn av gangen. 

Anonymkode: 084fc...c0b

[AnonymBruker]

Så en amerikansk dokumentar for ei tid tilbake om barn som er sosiopater. Mange likhetstrekk som du beskriver. Be om utredning kanskje og få sjekket ut. Jo tidligere jo bedre 

Anonymkode: a3586...b26

[jabx]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så en amerikansk dokumentar for ei tid tilbake om barn som er sosiopater. Mange likhetstrekk som du beskriver. Be om utredning kanskje og få sjekket ut. Jo tidligere jo bedre 

Anonymkode: a3586...b26

Barn kan vel ikke være sosiopater? Det er voksne som får slike diagnoser. Jeg tror ikke de brukes på barn.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er så enkelt

Hjemme får han alle oppmerksomhet og er midtpunktet i ett og alt. Dagens foreldre er serviceforeldre og hever ikke en gang stemmen til barna, selv når de gjør gale ting.

PÅ barnehagen møter han en verden hvor det er flere prinser og prinsesser. Ingen liker å bli dyttet ned av pidestallen eller dele plassen med andre. 
 

Anonymkode: 486ef...e5a

[Gjest Mythic]

Den 6.9.2016 at 20.37, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Han har definitivt utfordringer med samspill. Eller, han virker ikke interessert i samspill. Hadde han holdt seg for seg selv og puslet med sitt, skulle vi respektert ham for det, men når han bevisst går inn for å provosere og ødelegge andres lek, kan vi ikke bare sitte på sidelinjen. Hadde vi bare forstått hans agenda... Er usikker på om han forstår den selv, og er bevisst på hva som driver ham. Spørs om vi bør ta en prat med helsestasjonen.

Anonymkode: 8e988...917

Hvorfor helsestasjonen? Bruk pedagogene i barnehagen, hvis de er dyktige på relasjoner og samspill. 

Det første jeg reagerer på, er at du sier at barnet ditt er slem. Han er ikke slem, han bruker teknikker han tror virker, i et forsøk på å få kontakt med andre. Her må personalet være tilstedeværende og veilede han på hvordan man tar kontakt på en god måte. De voksne skal rose han når han faktisk klarer å ta kontakt på en god måte, være med han og støtte han i lek og sosial samhandling med andre. Det er det som er jobben deres.

Han forstår selvfølgelig ikke selv hva han gjør og hvorfor han gjør det, og er heller ikke bevisst på hva som driver han. Han er 3 år.
Har dere invitert med noen hjem fra barnehagen, slik at han kan leke med dem hjemme? 

[AnonymBruker]

Han høres mye ut som vår treåring! Har hatt masse utfordringer, men det virker som om det kanskje begynner å løsne nå når språket kommet seg. Tett oppfølging, konkret forklaring og mye ros hjelper her. Han ble verre da han sluttet å sove på dagtid, og om han har for lite søvn på natta.

Anonymkode: 597da...174

[AnonymBruker]

Den 11. september 2016 at 20.25, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er så enkelt

Hjemme får han alle oppmerksomhet og er midtpunktet i ett og alt. Dagens foreldre er serviceforeldre og hever ikke en gang stemmen til barna, selv når de gjør gale ting.

PÅ barnehagen møter han en verden hvor det er flere prinser og prinsesser. Ingen liker å bli dyttet ned av pidestallen eller dele plassen med andre. 
 

Anonymkode: 486ef...e5a

Dette!!

Han er enebarn, og de voksnes midtpunkt. Du sier dere prøver å begrense servicegraden, men vil tro at det ikke gjennomføres i praksis. En ting er at han må klare ting selv, noe helt annet er oppmerksomhet.

dere må bli tøffere, og selvsagt klarer en 3 åring at du blir krass, med de rette teknikkene. Du sier jo selv at dere brukte 10 år på å oppdra en katt! Se dere selv i speilet og start på foreldreveiledning!

Anonymkode: d8948...1e9

[Vera Vinge]

Noen her trekker jo voldsomme konklusjoner, når de nevner autisme osv. Barn i 2-3-årsalderen driver jo med mye rart, selv om det er godt innenfor normalen. Men noen har ikke ennå et godt utviklet språk, og blir frustrert av det. Andre vet ikke hvordan de tar kontakt med andre barn, og dytter eller gjør andre ting for å komme i kontakt. Da må jo foreldre og barnehage jobbe med det, noe det virker som de gjør. Om han f.eks. drar andre barn ned fra klatrestativet, ville jeg vært ordentlig streng, ikke sagt et forsiktig nei. Der må han bare forstå alvoret, fordi noen kan bli skadet. Og så får han bare gråte eller hyle. Men når han roer seg, kan man jo snakke om hva han heller kunne gjort for å få kontakt.

[AnonymBruker]

Den 6.9.2016 at 21.13, AnonymBruker skrev:

Barnehagen er flink til å skreddersy aktiviteter etter det de tolker som det enkelte barns behov, og siden gutten vår trives med å utføre konkrete oppgaver, har de blant annet tilrettelagt for at slike kan utføres sammen med andre barn, for å vise ham verdien av samspill (banale eks: det går raskere å rydde lekene om man er flere, det er lettere å bære ut søpla om man er flere, det blir ikke så tungt å dytte småbarnsvognene på tur om man er flere...). Han får også være med på å lage mat hver fredag - sammen med to andre barn, for å stimulere følelsen av å bidra med noe positivt til fellesskapet. Men så snart det er tid for "frilek" virker det som han blir overveldet/forvirret, og når han ikke klarer å bestemme seg for hva han skal leke med eller ikke får til noe, ødelegger han heller for de andre. Utrolig lite sjarmerende, men som barnehagen også sier, er det nok - dessverre, hans måte å uttrykke seg på. Vi snakker mye med ham og han responderer fornuftig tilbake, så at beskjedene går hjem er vi rimelig sikre på. Han får alltid konsekvens av adferd og alternativ/forventet adferd malt på veggen, men rullegardinen går veldig fort ned - enda raskere enn vanlig om man hever stemmen. Og negativ oppmerksomhet virker dessverre å være like mye verdt som den positive... 

Anonymkode: 8e988...917

Jeg synes det høres ut som du har en god barnehage med pålaget, sådette kommer nok til å løse seg etterhvert. Ut fra det du skriver her fårjeg en tanke om at gutten kanskje blir usikker når ingen forteller ham hva han skal gjøre, i og med at det er frileken som er problemet. Leker han noe særlig for seg selv når dere er hjemme? Hvis ikke vile jeg begynt å jobbe med at han skal finne på noe å leke med på egenhånd en periode hver dag. Til å begynne med må du kanskje gi ham noen forslag, for å få ham i gang. I så fall ville jeg begynt med å foreslå to aktiviteter, også etterhvert utvidet med et og ett ekstra forslag. Pass på at du kommer med forslag til ting han kan gjøre helt på egenhånd.  

Finnes det, eller kan det opprettes, en rolig sone både ute og inne i barnehagen? Hvis han blir usikker i samspillet med de andre barna, kan det kanskje hjelpe hvis han har et konkret alternativ til å dytte/kaste sand etc. Jeg ser for meg f. eks. en sofakrok inne og en benk ute som han kan trekke seg tilbake til, ikke som en straff, men som en mulighet til å hente seg inn hvis ting blir vanskelig. Det er kanskje lettere å reise seg å gå vekk fra en situasjon man ikke er komfortabel med, hvis man har et konkret sted å gå til. Så tenker jeg at hvis gutten går å setter seg pået av disse stedene på egenhånd, bør personalet være raskt tilstede med positiv oppmerksomhet, og spørsmål om han vil sitte helt i fred, eller om han har lyst på selskap. Når det oppstår en situasjon må han selvsagt bli irettesatt for den, samtidig som man må snakke om andre måter å takle problemene på, for å gi ham nye strategier til senere.

Anonymkode: 189c0...4d9