Angst etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg har fått angst etter samlivsbrudd. Kroppen føles som gelé, jeg kaldsvetter, griner og føler meg helt tom om hverandre!  Det er ganske ekkelt.  Noen andre som har opplevd det?  Når gikk det over? 

Anonymkode: 2f299...e29

[AnonymBruker]

Hadde vært samboere i 4 år og bruddet kom uventet på meg. Hadde det slik du beskriver i bortimot 1 år før det avtok, men sorgen har egentlig aldri blitt borte. Det er nå nesten 20 år siden. Gjorde mye med mitt syn på kjærlighet og ærlighet. Er fremdeles "redd" for å møte på han (bor i nabokommunen), har gjort det to ganger - og sa da så vidt hei. Han sendte venneforespørsel på fb, men jeg avslo. 

Anonymkode: b5e12...83e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde vært samboere i 4 år og bruddet kom uventet på meg. Hadde det slik du beskriver i bortimot 1 år før det avtok, men sorgen har egentlig aldri blitt borte. Det er nå nesten 20 år siden. Gjorde mye med mitt syn på kjærlighet og ærlighet. Er fremdeles "redd" for å møte på han (bor i nabokommunen), har gjort det to ganger - og sa da så vidt hei. Han sendte venneforespørsel på fb, men jeg avslo. 

Anonymkode: b5e12...83e

Et helt år?   orker ikke å ha det sånn så lenge... Klarte du å fungere i hverdagen? 

Anonymkode: 2f299...e29

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Et helt år?   orker ikke å ha det sånn så lenge... Klarte du å fungere i hverdagen? 

Anonymkode: 2f299...e29

Ja, det gikk jo på et vis. Jeg begynte i ny jobb rett etterpå og bestemte meg for å se på det som en ny start, så det ble noe positivt. Fikk mange gode kolleger, men ser i ettertid at jeg var "skadeskutt" på en måte som gjorde at jeg holdt avstand til de mannlige. Nå, nesten 20 år senere, er jeg gift og har barn. Har det godt, men tenker på x-en innimellom likevel. Ønsker deg alt godt! 

Anonymkode: b5e12...83e

[piaisabella]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått angst etter samlivsbrudd. Kroppen føles som gelé, jeg kaldsvetter, griner og føler meg helt tom om hverandre!  Det er ganske ekkelt.  Noen andre som har opplevd det?  Når gikk det over? 

Anonymkode: 2f299...e29

Jeg har opplevd det. Man får en reaksjon. I etterkant så kan jeg se mine egne feil i måten jeg taklet det på. Jeg ble forferdelig grinete og sur. Men jeg kunne ikke hjelpe for det, for det var vanskelig for meg. Hadde det ikke vært for de "fuckings" følelsene så hadde det vært mye lettere. Lett å tenke at man bør takle det bedre. Men det er ikke så lett når en står midt oppi det. Man blir lett helt fjern i tankene fordi følelsene blir overveldende i situasjonen. Ta vare på deg selv. Viktig!. 

Endret 3. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

Det er helt normalt ts

Det blir bedre, jeg lover!

Anonymkode: 99ca2...b2c

[Sulosi]

1 time siden, piaisabella skrev:

Jeg har opplevd det. Man får en reaksjon. I etterkant så kan jeg se mine egne feil i måten jeg taklet det på. Jeg ble forferdelig grinete og sur. Men jeg kunne ikke hjelpe for det, for det var vanskelig for meg. Hadde det ikke vært for de "fuckings" følelsene så hadde det vært mye lettere. Lett å tenke at man bør takle det bedre. Men det er ikke så lett når en står midt oppi det. Man blir lett helt fjern i tankene fordi følelsene blir overveldende i situasjonen. Ta vare på deg selv. Viktig!. 

Ti år etter ser jeg det og slik. Husker jeg følte meg "uthengt offentlig" som ubrukelig kjæreste siden han gikk rett fra meg til ny dame på en veldig synlig måte. 

[AnonymBruker]

Jeg følte meg revet i stykker av kjærlighetssorg en stund, det tyngste gikk over etterhvert. Alle tingene du nevner er normale følelser på sorg og kjærlighetssorg

Anonymkode: 1e23b...700

[Sapree]

Det gikk vel ett halvt år før det forsvant. Tung følelse å ha, spesielt på jobb men glad det gikk over og kom meg videre i livet. 

[AnonymBruker]

Tenk på de negative sidene med eksen. Få han helt ut av livet ditt.

Anonymkode: 06a5d...b6f

[Mann50]

Det er to måneder siden mitt brudd og i natt våknet jeg med svette og savn. Har ikke angst, men har vært gjennom de tingene du nevner. Det er fortsatt tøft og jeg tror også at det kommer til å ta veldig lang tid før jeg er over bruddet. Det går fint i hverdagen, men kveld og natt er verst mht savn og sorg. Jeg håper bare å finne kjærligheten igjen en gang.

[piaisabella]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde vært samboere i 4 år og bruddet kom uventet på meg. Hadde det slik du beskriver i bortimot 1 år før det avtok, men sorgen har egentlig aldri blitt borte. Det er nå nesten 20 år siden. Gjorde mye med mitt syn på kjærlighet og ærlighet. Er fremdeles "redd" for å møte på han (bor i nabokommunen), har gjort det to ganger - og sa da så vidt hei. Han sendte venneforespørsel på fb, men jeg avslo. 

Anonymkode: b5e12...83e

Kjenner meg igjen. Det er gått over 8 måneder siden jeg traff min eks sist. Men sorgen bor fortsatt i meg. Vet ikke hvor lenge den vil gjøre det, men jeg har lært meg å leve med at det ble slik. Det gjelder å akseptere sorgen. Jeg tenker at min eks har det kjempebra i livet sitt uten meg, og tror ikke at han savner meg i det hele tatt, og hvorfor skal jeg da være så veldig lei meg over han? Gjelder å skape nye minner, og ikke sitte minnene om eksen noe høyt.  

Jeg følte at følelsene mine var helt på styr en stund. Man har jo mistet en person i livet sitt som man elsket, så det er gjerne ikke så veldig rart at det kan føles vanskelig. Men alt gror seg til. Viktig å prate om det. Og det blir bedre. Jeg håper inderlig at jeg ikke treffer på min eks igjen. Jeg vil innbille meg at han har flyttet fra distriktet. Da føles alt mye bedre. Årsaken er at det er best for meg å føle at alt er på avstand siden eksen ikke ville ha meg lenger. Jeg er ikke sur og bitter lenger. Men jeg vil bare ha alt på avstand. 

Endret 3. september 2016 av piaisabella