Datet i snart ett år?

[AnonymBruker]

Jeg har holdt på med en i snart ett år nå. Vi er eksklusive, men ikke offisielt sammen. Vi møtes 1-2 ganger i uka og har det veldig bra sammen, men samtiig føler jeg vel ikke at vi har et helt åpent og trygt forhold. Vet ikke helt hva det er. 

Men det får bare ligge. Hvor normalt er det å date så lenge, eksklusivt, uten å bli sammen eller at det tar slutt? Jeg har aldri opplevd dette. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Jeg vil absolutt ikke miste h*n, men vet ikke om vi er riktig for hverandre på sikt. Jeg aner heller ikke hva h*n tenker. Vi snakker nesten aldri om følelser. 

Anonymkode: a4bfd...00e

[stan]

Tror ikke det er noe som er normalt når det gjelder dating. Det kommer så an på hvordan man matcher.

For vår del klaffet det totalt fra første stund. 

12  måneder etter vi møttes hadde vi kjøpt hus sammen og ventet barn. 

Nå noen år senere, har vi ikke angret et sekund. 

[HappyTear]

Jeg tror og det kommer veldig an på paret. 

Vi var på to dater og har hengt sammen siden!
Tok vell kanskje 1,5 måned før vi uttrykte at vi var kjærester. 
Nå samboere og planlegger fremtiden sammen. 

[Tyah]

Det er som en annen skriver over her - ingenting som er rett og galt når det kommer til dating. Men jeg personlig hadde ikke klart å datet noen så lenge uten at vi var kjærester. Synes det høres fryktelig lite ut å møtes 1-2 ganger I uken når man har kjent hverandre I 1 år. Jeg har vært sammen med min samboer I 9 måneder, vi flyttet inn sammen så og si med en gang, og planlegger fremtiden sammen. Klarer ikke å se for meg hvordan det ville vært å bare sett han 1-2 ganger I uken.. Høres ikke så seriøst ut spør du meg, men igjen alle er individuelle

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tyah skrev:

Det er som en annen skriver over her - ingenting som er rett og galt når det kommer til dating. Men jeg personlig hadde ikke klart å datet noen så lenge uten at vi var kjærester. Synes det høres fryktelig lite ut å møtes 1-2 ganger I uken når man har kjent hverandre I 1 år. Jeg har vært sammen med min samboer I 9 måneder, vi flyttet inn sammen så og si med en gang, og planlegger fremtiden sammen. Klarer ikke å se for meg hvordan det ville vært å bare sett han 1-2 ganger I uken.. Høres ikke så seriøst ut spør du meg, men igjen alle er individuelle

Jeg synes det høres like useriøst ut å flytte sammen nesten med en gang, så vi er virkelig ulike, og det er ingen fasit. Jeg har selv datet en mann i godt over to år nå, og vi møtes enda sjeldnere enn det TS beskriver. Vi er begge godt voksne, og har lært at kjærligheten ikke har noe hastverk. Når vi møtes er livet fantastisk, og det at det går litt tid mellom hver gang gjør lengselen etter hverandre bare sterkere. Samtidig kan vi også ha friheten til å styre vår egen hverdag slik vi selv ønsker. Det betyr ikke at vi ikke er seriøse i forholdet til hverandre.

Anonymkode: 69789...852

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dersom man blir forelsket i hverandre så bør man gå inn i et forhold offisielt. For meg virker det som om at man ikke er forelsket i hverandre når man velger å date lengre enn i noen mnd. Kanskje den ene parten bare ønsker et seksuelt forhold for eksempel. 

 

Anonymkode: 0a5f7...d56

[Tyah]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres like useriøst ut å flytte sammen nesten med en gang, så vi er virkelig ulike, og det er ingen fasit. Jeg har selv datet en mann i godt over to år nå, og vi møtes enda sjeldnere enn det TS beskriver. Vi er begge godt voksne, og har lært at kjærligheten ikke har noe hastverk. Når vi møtes er livet fantastisk, og det at det går litt tid mellom hver gang gjør lengselen etter hverandre bare sterkere. Samtidig kan vi også ha friheten til å styre vår egen hverdag slik vi selv ønsker. Det betyr ikke at vi ikke er seriøse i forholdet til hverandre.

Anonymkode: 69789...852

Godt vi alle er forskjellige  Jeg mener at så lenge man er fornøyd selv så er det, det som teller. Derfor skrev jeg at JEG mener det er lite å møtes 1-2 ganger I uken, om andre er fornøyd med det, så er det ikke noe bedre.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Tyah skrev:

Det er som en annen skriver over her - ingenting som er rett og galt når det kommer til dating. Men jeg personlig hadde ikke klart å datet noen så lenge uten at vi var kjærester. Synes det høres fryktelig lite ut å møtes 1-2 ganger I uken når man har kjent hverandre I 1 år. Jeg har vært sammen med min samboer I 9 måneder, vi flyttet inn sammen så og si med en gang, og planlegger fremtiden sammen. Klarer ikke å se for meg hvordan det ville vært å bare sett han 1-2 ganger I uken.. Høres ikke så seriøst ut spør du meg, men igjen alle er individuelle

ts

Flytte inn sammen med noen man knapt kjenner? For meg høres det fryktelig naivt og useriøst, så det er tydelig at vi er forskjellige. 1-2 ganger i uka er for meg, og han, helt greit, siden vi begge har mye å gjøre på egen hånd. Både han og jeg har karrierer som vi setter høyt. Men på sikt burde vi kanskje snakke om å bo sammen. Det er ingen som får meg til å føle som han, men jeg synes det er godt å også kunne ha et eget liv ved siden av forholdet. 

Anonymkode: a4bfd...00e

[Tyah]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ts

Flytte inn sammen med noen man knapt kjenner? For meg høres det fryktelig naivt og useriøst, så det er tydelig at vi er forskjellige. 1-2 ganger i uka er for meg, og han, helt greit, siden vi begge har mye å gjøre på egen hånd. Både han og jeg har karrierer som vi setter høyt. Men på sikt burde vi kanskje snakke om å bo sammen. Det er ingen som får meg til å føle som han, men jeg synes det er godt å også kunne ha et eget liv ved siden av forholdet. 

Anonymkode: a4bfd...00e

Så fint da! Hvis dere har det så bra og du er så sikker så skjønner jeg ikke hvorfor du har skrevet dette innlegget? :-)
 

[Tyah]

men samtiig føler jeg vel ikke at vi har et helt åpent og trygt forhold ? Dette er dine ord.
Jeg og min samboer har værtfall ett kjempe åpent og trygt forhold. Vi snakker om alt sammen, og har det utrolig fint på alle områder. Synes det blir feil av deg og gå til angrep på mitt forhold bare fordi det er ulikt ditt. Jeg skrev at alle er individuelle, og har forståelse for at andre bruker lengre tid. Virker som du innerst inne er litt usikker siden du går så I forsvar

[AnonymBruker]

Den 2.9.2016 at 17.39, AnonymBruker skrev:

Jeg har holdt på med en i snart ett år nå. Vi er eksklusive, men ikke offisielt sammen. Vi møtes 1-2 ganger i uka og har det veldig bra sammen, men samtiig føler jeg vel ikke at vi har et helt åpent og trygt forhold. Vet ikke helt hva det er. 

Men det får bare ligge. Hvor normalt er det å date så lenge, eksklusivt, uten å bli sammen eller at det tar slutt? Jeg har aldri opplevd dette. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Jeg vil absolutt ikke miste h*n, men vet ikke om vi er riktig for hverandre på sikt. Jeg aner heller ikke hva h*n tenker. Vi snakker nesten aldri om følelser. 

Anonymkode: a4bfd...00e

Stygg sak. Her kan det være noe muffens. KG spesialitet er å tro det verste om menn.

Anonymkode: 7e5dd...0d2

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres like useriøst ut å flytte sammen nesten med en gang, så vi er virkelig ulike, og det er ingen fasit. Jeg har selv datet en mann i godt over to år nå, og vi møtes enda sjeldnere enn det TS beskriver. Vi er begge godt voksne, og har lært at kjærligheten ikke har noe hastverk. Når vi møtes er livet fantastisk, og det at det går litt tid mellom hver gang gjør lengselen etter hverandre bare sterkere. Samtidig kan vi også ha friheten til å styre vår egen hverdag slik vi selv ønsker. Det betyr ikke at vi ikke er seriøse i forholdet til hverandre.

Anonymkode: 69789...852

Da er du ulik meg og. Helt useriøst i min verden og treffes enda sjeldnere enn hvs TS gjør og liksom være sammen. Etter maks 2 mnd vet jeg om seriøst ,forelsket og forpliktende. Hadde en mann vært usikker/jeg vært usikker etter par mnd- virkelig ikkr stor interesse og forelskelse!  

Og knapt treffes, sette så og si alt og alle andre før kjæresten- totalt uinteressant, dritkjedelig og bare surr i min verden.  

Anonymkode: f378e...01c

[Hjärtat]

Det hadde ikke vært noe for meg, men som svarene du har fått allerede sier: alle forhold og relasjoner er forskjellige. 

Vi flytta sammen helt samtidig som vi ble kjærester, halvannen måned etter vi møttes. Noen synes det er altfor tidlig, og som noe skrev: at man ikke kjenner hverandre. Men vi møttes minst fire ganger i uka i disse datingukene, og hva er egentlig så farlig med å bo med noen man ikke kjenner ut og inn? Veien blir til mens man går, og skulle det skjære seg? Ja, så skjærer det seg da. 

Jeg hadde ikke orker å leve i den usikkerhet du gjør, Ts, og hadde tatt praten med han du driver med, selv om det er vanskelig, og kan få et utfall du ikke ønsker. Hvis du synes det begynner å bli på tide, da...

[AnonymBruker]

Ts, du skriver ingenting om alder og ønsker for fremtiden. Det er jo relevant. Hvis dere er rundt 30 og har planer om familie en dag, synes jeg det er rart å holde på slik. 

Er dere eldre/yngre og ingen ønsker familie blir saken annerledes. 

Anonymkode: af6d0...b91

[AnonymBruker]

For min del er vel det eneste "faremomentet" her at dere ikke snakker om følelser samtidig som du likevel er usikker på relasjonen deres. Kjæresten og jeg snakker heller aldri om følelser, vi trenger ikke det, fordi vi viser begge to veldig tydelig hva vi føler for hverandre. Vi har heller aldri tenkt å definere oss som kjærester, det har bare vært selvfølgelig når vi sluttet å treffe andre, prioriterte å bruke tid på hverandre (riktignok bare 1-2 ganger i uka her også, men den ene av oss har barn og begge har mye prosjekter og jobb), snakket sammen hver dag og introduserte hverandre for venner og familie osv. Hva annet kan det være enn et forhold? 

Anonymkode: a128b...94e