Hvordan har alle dere råd?

[AnonymBruker]

Vi er to stk som jobber fulltid i det offentlige, to barn.

Jeg har gått mange runder med meg selv, for jeg har lyst på enebolig. Men jeg vet at vi da må ofre luksusen som reising, spise middag ute i ny og ne etc. Så vi bor i et beskjedent rekkehus, med et lån som er skkurat såpass stort at vi klarer å reise på to  utenlandsferier i året med barna.

Vi har flere venner i samme økonomiske situasjon som prioriterer annerledes - bygger hus med fancy kjøkken, og er mer hjemmekjære. Jeg synes det også er forlokkende, men vet jeg ikke kan få begge deler. Da velger jeg å bo beskjedent og bruke mer penger på opplevelser.

Anonymkode: 248c4...4ff

[AnonymBruker]

Vi startet med ingenting. Men med stor innsatsvilje, gode karakterer og evnen til å spare. Som studenter og de første årene i arbeidslivet levde vi sparsommelig. Vi kjøpte oss gradvis opp i eiendomsmarkedet, delte en bruktbil og tilpasset feriebudsjettet økonomien. 

Etter flere gode boligsalg og ti år i godt betalte stillinger, har vi råd til det vi vil. Boligen er belånt 50%, bilene (nye) er betalt kontakt, og hytta er nedbetalt. Og vi kan bruke over 100 000 på ferie i året, og kjøpe det vi vil av dyre vesker og klær. Vi har likevel nok til pensjonssparing og en god buffer, og vil tåle en tosifret rente. 

Likevel er det mange som trur at vi lever "over evne", selv folk i nær familie og omgangskrets. Bare fordi de ikke har råd til det selv... 

Anonymkode: 362f7...837

[AnonymBruker]

Det er snakk om prioriteringer, slik som flere har nevnt over her. Vi drar f.eks. ikke på ferie hvert år, men når vi reiser liker vi å dra til dyre destinasjoner, bo på fem-stjerners hoteller og spise på fine restauranter. Det kan for utenforstående virke som om vi reiser og flotter oss i overkant, men de legger kanskje ikke merke til at det ikke skjer hvert eneste år.

Jeg setter av penger på forhånd og kjøper en designerveske eller sko ca annethvert år, og prøver ellers å handle på salg. Sånn sett kan det utenfra virke som om jeg har masse penger til dyre klær/sko osv, fordi det ikke synes at dette er en gang iblant. 

Jeg nedprioriterer ofte frisør/hudpleie, men når jeg faktisk unner meg noe sånt pleier jeg også å snakke om det/snappe det - fordi det er et avvik fra hverdagen. 

Anonymkode: b3130...a26

[Lille-pus]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til å pusse opp, kjøpe etter stilmoten, så bytte ut etterhvert. Ferier, kjøpe mat i kantina og ute, feire ditt og datt, velvære, dyre biler osv. Ja, vet ikke alle, men de aller fleste har jo mer enn alt.  Ikke noe kritikk, men hvordan har dere råd til det. Snakker om uføre og fulltidsansatte, ALLE!

Anonymkode: 30b0f...f49

Hvordan har alle vi råd til det du beskriver?

Jeg lurer på hva du legger i ordene når du sier det du gjør. 

Om du tror at alle pusser opp kontinuerlig, med renovering av alle bad fra grunnen, bytte av fliser og porselen kontinuerlig, nytt kjøkken nesten før det forrige har fylt året, rørlegger og elektriker bosatt i ett av kjøkkenskapene, komplett garderobebytte 4 ganger i året hver år, skryteferier på løpende bånd 4 ganger i året (høst, vinter, påske og sommer), fast bord på flere gourmet restauranter, høye rekesmørbrød til lunch i kantinen, - and the list goes on.

De færreste har eller gjør alt dette. Som mange alt har sagt så prioriterer de fleste. 

Er det så vanskelig å forstå 

[AnonymBruker]

Kredittkort og avdragsfrie lån tipper jeg.

Anonymkode: e5606...920

[Fru Uperfekt]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere har jo uansett hatt mer utgifter på den i snitt per år med mindre dere fikk den gratis. Når kjøpte dere den, og hvor mye betalte dere da? Har dere hatt utgifter til reparasjoner pg service tidligere enn siste to år?

Anonymkode: 4d280...836

Vi kjøpte den for 8 år siden for 65000 inkl omregistrering, avskriving på bil over 5 år setter vi til 10000 i året.

Bilen er kjørt ihjel siden vi har brukt den myyye på jobbreiser slik at den har egentlig gått i + inntil vi sluttet å bruke den til det i år.

Om vi tar med alle årene så havner vi på ett snitt på 3400 i året på service og vedlikehold så den har vært billig i drift.

 

[AnonymBruker]

Mange som har veldig mye huslån og de tror jeg sliter med å følge karusellen. Noen som har vært litt heldig i boligmarkeden betaler kanskje mindre lån og har dermed råd til høyere forbruk.

At mange ikke vil takle en liten renteoppgang en gang er dog skremmende. Hva gjør disse folka når de blir arbeidsledige eller syke? Syns mange burde vært litt mer nøktern.

Anonymkode: 2aa66...b8d

[AnonymBruker]

Det er skremmende når de presenterer undersøkelser i nyhetene om at folk er redd for renteoppgang og at det blir stramt om renta normaliserer seg på ca 5-7%  Den lave renta vi har nå er jo et sykdomstegn i økonomien, og renta vil jo stige etterhvert når økonomien bedres. 

Jeg lever etter evne, bruker ikke kredittkort og kjøper ikke ting på avbetaling og har 10 år gammel bil. Jeg ble syk, jeg hadde god stilling med meget god lønn, men nå ufør. Men har alt jeg trenger, tak over hodet, mat i kjøleskapet og skap fullt av klær. Dette forbruks samfunnet er ikke sunt, og er ikke bærekraftig og jeg har meldt meg av.  

 

Anonymkode: 69760...0fe

[AnonymBruker]

Den 9/1/2016 at 13.04, AnonymBruker skrev:

Til å pusse opp, kjøpe etter stilmoten, så bytte ut etterhvert. Ferier, kjøpe mat i kantina og ute, feire ditt og datt, velvære, dyre biler osv. Ja, vet ikke alle, men de aller fleste har jo mer enn alt.  Ikke noe kritikk, men hvordan har dere råd til det. Snakker om uføre og fulltidsansatte, ALLE!

Anonymkode: 30b0f...f49

Veldig i mange i Norge i dag rir på boligprisvekst. De refinansierer boliglånene sine for å finansiere forbruk, eller har avdragsfrihet i år etter år etter år. Mange Oslo-beboere tjener nå LANGT mer i året på å eie bolig enn de tjener på jobben sin etter skatt. Den dagen når boligprisene stagnerer eller snur moderat ned igjen, vil mange ikke greie overgangen til faktisk å leve på det de tjener samtidig som de må betale ned på lånene sine.

 

Anonymkode: aa579...0a4

[AnonymBruker]

Jeg har sånn rundt 3000 kr å betale i lån inkludert alt av oppussing i mnd. Så da sitter jeg ofte igjen med endel jeg kan bruke på møbler og sånt. Men jeg tenker godt gjennom alt jeg kjøper. Derfor har jeg råd til endel.

 

Men når man hører om folk som MÅ bo midt i sentrum av byen i fineste strøk, så er det vel kanskje ikke så rart at de også lurer på hvorfor alle andre har god råd.

Anonymkode: bdb13...0a7

[AnonymBruker]

Har ikke barn. 

Anonymkode: 1d538...d23

[Gjest Blondie65]

En voksen person, ingen barn. OK inntekt.

Har ikke alltid hatt god råd og har også vært gjennom forbrukslån karusellen. Strevde hardt for å komme inn i boligmarkedet etter skilsmisse, men greide det. Har ikke avdragsfrihet eller flexilån, og driver heller ikke og pusser opp eller skifter stil hele tiden,

Kjøper ikke designvesker eller klær - det er ikke på prioriteringslisten min da det overhodet ikke interesserer meg. Jeg liker derimot å reise og oppleve nye ting og dette prioriteres ved at jeg sparer faste månedlige beløp til det. Dermed blir det "stadig vekk" utenlandsferie på meg.

Jeg har valgt å ikke ha bil og har valgt å bosette meg deretter. 

Vi har en svært rimelig lunsjordning på jobben - jeg tviler på jeg hadde spart noe på å ikke være i den.

For tiden sparer jeg til kjøp av min neste bolig - dette gjøres på to fronter: nedbetaling av boligen jeg bor i og fast månedlig sparebeløp. Det er også avsatt etvsparebeløp som skal gå til opprustning/nødvendige utskiftninger i denne boligen før den selges.

Jeg har ikke fritidsbolig.

Så hva mener du med "alle" og "hele tiden"?

En av de tingene jeg lærte av forbruksgjeldsfellen var å slutte å sammenligne meg med andre. Dette fordi jeg kun ser overflaten av hva de gjør og ingebting av hvordan de kommer dit. Er den siste ferien betalt av frequent flyer poeng fordi mannen reiser mye og langt i jobben? Eller er den betalt av kredittkort? Dette vet man ikke, og det blir derfor like tullete å sammenligne seg med dem og være misunnelig på det som å være sur fordi man er 1,70 og ikke 1,65 høy. 

[Foreververonica]

Det handler om å prioritere, men vi har hatt det ganske starmt i over lang tid. Jeg jobber 70 % nattevakt, men har valgt og begynt med forever living for å få en større økonomisk frihet. Så med tiden håper jeg at jeg når drømmene mine! 

[AnonymBruker]

Som så mange har nevnt før tror jeg du blander sammen mange personer, livssituasjoner og prioriteringer i inntrykket ditt, TS. Jeg har ikke inntrykk av at "alle gjør alt" hvis du ser nærmere etter. Men folk gjør mye forskjellig, pluss at noen faktisk gjør i overkant mye i forhold til hva de har til rådighet, og til sammen kan det virke ganske overveldende.

Men for å ta oss som et eksempel, så har vi digert hus sentralt i Oslo, fire barn hvorav tre går på privatskole og den fjerde tar vgs i Frankrike. Alle har dyre hobbyer som krever en del reising, og det er flere ganger i året flotte feriebilder på Facebook. Det er den ene siden av saken.

Den andre siden av saken er at huset vårt har flere rom som er ordentlig slitt eller utdatert, og slik vil de forbli til de fleste barna er ute av redet. Vi har tatt et bevisst valg på at akkurat nå har vi verken tid eller råd til å bruke mye penger på oppussing. Vi har en bil, som er veldig nøktern (virkelig null status) og som vi planlegger å kjøre til den ikke vil gå lenger. Jeg bruker aldri penger på velvære, frisør, merkeklær og duppeditter. Vi hadde faktisk tjukk-TV fram til vi arvet en nyere flatskjerm for et par år siden. Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser, og vi går så å si aldri ut, så der sparer vi mye penger. Vi foreldre kjøper bare klær vi trenger, ofte ikke det en gang, og barna har ikke fått gå amok med merkevesker og nyeste iPhone. Ser du nærmere på feriebildene, legger du merke til at det bare er annethvert år hele familien drar på langtur sammen, ofte er det bare en av oss foreldrene pluss et eller to barn som gjør noe spesielt. Vi har moderate jule- og bursdagsfeiringer og har hatt konfirmasjoner og attenårsdager i et jobblokale med pynt fra Nille (koselig ble det likevel).

Ergo er forbruket mye mer moderat enn det ser ut som ved første øyekast. Og sånn tror jeg det er med veldig mange, bare at det er forskjellige områder som prioriteres opp og ned

Anonymkode: d2977...373

[AnonymBruker]

Den 1. september 2016 at 13.04, AnonymBruker skrev:

Til å pusse opp, kjøpe etter stilmoten, så bytte ut etterhvert. Ferier, kjøpe mat i kantina og ute, feire ditt og datt, velvære, dyre biler osv. Ja, vet ikke alle, men de aller fleste har jo mer enn alt.  Ikke noe kritikk, men hvordan har dere råd til det. Snakker om uføre og fulltidsansatte, ALLE!

Anonymkode: 30b0f...f49

Svaret på det er egentlig ganske enkelt: gjennomsnittslønna til en heltidsansatt i dagens Norge er over en halv mill. Det betyr at normalparet med enebolig, 2 barn og hund tjener en million i året. De eiger da trolig en bolig til 3-7 millioner, og betaler 1/4 eller mindre (snittet er vel noen-og-20%) av lønna for å bo. Så bruker de knappe 15% eller så til mat. Resten (og det er en sabla diger "rest", særlig med svinbillig barnehage og gratis skole) går til skøy og moro. Vi har med andre ord skikkelig gor råd. Selv de av oss som tror vi ikke har det.

Anonymkode: fce78...eb2