Tvangstanker/ tvangsforestillinger

[AnonymBruker]

Helt siden jeg ble gravid med mitt første barn så har jeg lidd av tvangstanker/ tvangsforestillinger. Nå er barnet blitt 19 år og voksen. Men det har vært ufattelig plagsomt for jeg føler meg så unormal som kjenner de plagene. Jeg har aldri gått til lege med det. 

Har lært meg å leve med det. Men jeg liker det ikke. Nå er de langt mindre hyppige enn før. 

Tvangstankene går ut på at jeg er redd for å miste dem jeg er glad i. Redd for at noe skal skje de som jeg er glad i. Redd for bakterier osv..En stund var jeg redd for å gå i søvne, og om morningen da jeg våknet så begynte jeg å sitte å filosofere om jeg hadde klart å ligge i ro hele natten i sengen. En stund vasket jeg fingrene mine 1000 ganger. Jeg kan holde på litt sånn nå og men ikke så intenst. Jeg har blitt mye flinkere med årene. Merker at tvangstankene er mye mindre enn de var, men de er der iblant ennå. 

Noen som har hatt det samme? 

Anonymkode: 8b8d7...62a

[1Cecilie]

Ja, jeg måtte søke hjelp, og det anbefaler jeg deg og gjøre også. Snakk med legen din om en hendvisning til psykolog!

[Nasse1]

Ja, du er absolutt ikke alene om å ha tvangslidelser, og bør ikke føle deg unormal av den grunn.  Du bør heller ikke drøye å gå til behandling da det er god behandling for dette. Jeg har blitt mye bedre etter behandling, men har fortsatt noen runder igjen. Nå virker det, basert på det du skriver, at mine satt/sitter litt dypere enn dine, så du kan ha veldig god effekt.