Narsissistiske trekk?

[AnonymBruker]

Etter hodet ned i all slags psykolognettsider begynner jeg å lure på om jeg har hint av narsissistiske trekk. Jeg bruker ganske my tid med mine egne tanker, og Akkurat nå er jeg min beste venn og min verste fiende. Veldig ofte er jeg skuffet over meg selv. Ikke fordi jeg er misfornøyd med det jeg møter i speilet, men fordi jeg har begynt å tenke; ”er jeg egentlig en god person?” På samme tid som jeg mener jeg er helt spesiell og unik, føler jeg meg ubrukelig og nytteløs. Noen ganger føler jeg at jeg bruker et skall av selvtillit, og med dette skallet kan jeg gjerne bli oppfattet som kald og selvopptatt. De siste årene har jeg innsett hvor mye seksuell makt du faktisk har som pen, ung dame, og selv om jeg absolutt ikke er interessert kan jeg flørte med hvem som helst. Nettopp fordi jeg får et kick av oppmerksomheten det gir meg. Tidligere kunne jeg gjøre ting jeg egentlig ikke ville kun for å få tilfredsstilt dette bekreftelsesbehovet. Nå er jeg bare avhengig av at noen vil ha meg, og lurer de gjerne til å tro de skal få noe. Under denne maska er jeg egentlig veldig sårbar, og er dårlig på å motta kritikk. Når noen konfronterer meg går jeg virkelig inn i meg selv og føler meg fort verdiløs. Etter en halvtime på badet er jeg fornøyd med meg selv når det gjelder sminke, hår og klær – så hvorfor er jeg så usikker? Jeg har verdens snilleste foreldre som har gitt meg en trygg oppvekst, i tillegg har aldri vi/jeg hatt økonomiske problemer, og jeg begynner å lure på om jeg rett og slett har hatt det for enkelt i livet. Det er mye jeg føler jeg ikke mestrer, men når jeg prater med andre ler jeg bare av det og prøver å fremstille det som søtt. Jeg er god til å påpeke det jeg er flink til og hvor "bra" jeg er. Det er bare så stor forskjell på hvordan folk oppfatter meg og hvordan jeg faktisk føler meg, og jeg lurer på HVORFOR jeg er sånn, når jeg har alle forutsetninger til å være fornøyd?

Anonymkode: 3184a...9b7

[frøkna]

Du tenker og analyserer deg selv mye, som forsåvidt kan være sunt. Du høres helt normal ut spør du meg, og ikke narsissistisk. Jeg tror nok mange vil kjenne seg igjen i tankene du beskriver. Det er ganske vanlig å tenke mye på disse tingene når man holder på å bli voksen.