Du som bor i utlandet

[Gjest MadameDeRosa]

Hadde vært interessant å få vite hvor dere som skriver at dere trives så godt (i et annet land enn Norge), bor.

[Xtend]

Bor i Thailand. Flyttet grunnet familie og jobb for 8 år siden. Savner ikke Norge noe særlig, men savner litt kjøligere temperaturer. Man blir fort lei 25-40 grader hver dag hele året, og det er som kjent lettere å kle på seg enn av seg.

[Andromeda]

Var lei av Norge og mulighetene . Syns det ble for lite for meg.

[AnonymBruker]

Den 30.8.2016 at 15.23, Hu i byen skrev:

Jeg har bodd i utlendighet (USA) i 9 år nå, eneste grunnen til at jeg flyttet er fordi dette er hjemlandet til mannen min, og jeg hadde større muligheter i hans land enn han på kort sikt hadde hatt i Norge :-) Jeg hadde ingenting som holdt meg tilbake i det store og hele, mens han hadde mye mer å flytte fra. 

Vi bor i en by med et forholdvis stort norsk og skandinavisk miljø, omgangskretsen hans var innmari inkluderende, jeg har tatt utdanning innenfor noe jeg ikke visste gikk an å utdanne seg som engang og jobber som det, nå som selvstendig konsulent  Nå har jeg bodd her så lenge at det ikke er noe jeg savner på daglig basis, det meste kan fåes tak i, og nå har jeg jo snart bodd her 1/3 av livet så jeg har jo mesteparten av nettverket mitt her.. Savner familien min, men vi har ofte besøk. Eller, jeg savner kanskje folk med OK politiske holdninger  

Hvor er dette? Jeg har lyst til å flytte til amerikanske byer som er mer preget av skandinavisk/tysk kultur.

Anonymkode: e8d05...150

[AnonymBruker]

For en interessant tråd! Mannen min og jeg har planer om å flytte til utlandet, så denne tråden virket veldig relevant:) 

vi har vært i det planlagte landet tre ganger før, og siste var over lengre tid, da jeg opplevde noe deprimernde her i Norge. Jeg følte at jg trengte å komme meg bort. Ingen av oss savnet Norge noe særlig, det eneste var selvsagt familien (og katta). Jeg tror  også jeg kommer til å savne vinteren, for det har jeg gjort hver gang jeg har tilbragt tid i utlandet fra sommer til juletid. 

Men nå har vi fått nok, vi vil ikke at barna vårs skal vokse opp her, og vi ser ingen andre muligheter med tanke på et lettere og gladere liv, enn å bare flytte vekk..vi er jo nordmenn med muligheter, så vi kan heldigvis flytte vekk om vi vil:) 

Anonymkode: 29d8f...e18

[Gjest Hapi]

17 timer siden, MadameDeRosa skrev:

Hadde vært interessant å få vite hvor dere som skriver at dere trives så godt (i et annet land enn Norge), bor.

Signerer, Utlandet er et stort land   

[AnonymBruker]

Jeg studerte først både i Paris og i London, til sammen fem år. I London møtte jeg mannen min, som da var amerikansk. Etter endte studier flyttet vi til USA og har bodd der i over ti år nå. Nå er vi for tiden i Norge på ferie og ser på mulighetene for å flytte hit igjen. 

Jeg flyttet fordi jeg følte Norge var for lite for meg, jeg ville ha flere muligheter og oppleve mer. Har virkelig lært mye og vokst enormt mye, har trivdes fantastisk godt i alle landene jeg har bodd i. Men jeg savner norsk mat! Og familie, venner, naturen, og faktisk også vinter og skikkelig årstider. 

Anonymkode: c2c9b...0e6

[Hu i byen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er dette? Jeg har lyst til å flytte til amerikanske byer som er mer preget av skandinavisk/tysk kultur.

Anonymkode: e8d05...150

New York, så om byen i seg selv er preget av Skandinavia vet jeg ikke, kanskje noen bydeler, men det er et stort skandinavisk miljø her, jeg synes iallefall det er veldig mange nordmenn og svensker her. Noen har vært her i årevis, andre er innom en kort periode.

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

For en interessant tråd! Mannen min og jeg har planer om å flytte til utlandet, så denne tråden virket veldig relevant:) 

vi har vært i det planlagte landet tre ganger før, og siste var over lengre tid, da jeg opplevde noe deprimernde her i Norge. Jeg følte at jg trengte å komme meg bort. Ingen av oss savnet Norge noe særlig, det eneste var selvsagt familien (og katta). Jeg tror  også jeg kommer til å savne vinteren, for det har jeg gjort hver gang jeg har tilbragt tid i utlandet fra sommer til juletid. 

Men nå har vi fått nok, vi vil ikke at barna vårs skal vokse opp her, og vi ser ingen andre muligheter med tanke på et lettere og gladere liv, enn å bare flytte vekk..vi er jo nordmenn med muligheter, så vi kan heldigvis flytte vekk om vi vil:) 

Anonymkode: 29d8f...e18

Så spennende, kan jeg spørre hvilket land det er? Har veldig lyst til å bo i utlandet med familien min jeg og- mannen er nederlandsk og jeg kunne virkelig tenkt meg å prøve bo der! Han er ofte i England pga jobb, så det kunne også vært en mulighet. Forhåpentligvis får vi det til før el siden. Men ikke bare bare bryte opp mtp jobb, familie osv.

Har alltid hatt lyst til å bo utenlands, vært glad i å reise og bli kjent med nye folk/kulturer. Fant meg en utlending da, men "dessverre" liker han seg godt i Norge😉 Jeg tenkte og det var tryggest og mest praktisk å få barn her, men nå som de vokser til så er jeg ikke alltid like sikker på om livskvaliteten blir best her nødvendigvis.. 

Ts

Anonymkode: 31d8b...7c1

[AnonymBruker]

20 timer siden, Hu i byen skrev:

New York, så om byen i seg selv er preget av Skandinavia vet jeg ikke, kanskje noen bydeler, men det er et stort skandinavisk miljø her, jeg synes iallefall det er veldig mange nordmenn og svensker her. Noen har vært her i årevis, andre er innom en kort periode.

Åå nå blir jeg nesten misunnet, elsker New York! Kommer du til å bli der hele livet tror du? Og når du mener ok politiske meninger- er det meninger som støtter oppunder velferdsmodellen i Norge? Skulle vel ellers tro det er flere nyanser der borte, men amerikanerne er jo ikke kjent for å støtte velferdspolitikk akkurat.

 

Anonymkode: 31d8b...7c1

[AnonymBruker]

Ts igjen. Virker som at mange her i tråden føler, som meg, en større frihet ved å være i utlandet. Jeg hadde sjansen for noen år siden å bosette meg i et annet land, men grep den ikke da, mest pga familien min i Norge. Håper jeg får sjansen igjen.😊

Det er ikke det at jeg går rundt og mistrives hele tiden, men det er mer en følelse av at det hadde vært godt for barna å vokse opp i et annet land. I hvert fall for en periode. Det er mye her med kulturen jeg ikke er så glad i. Hadde det bare vært meg selv, så hadde jeg nok ikke brydd meg like mye, da kunne jeg kommet og gått som jeg ville uten å måtte ta sånn del i samfunnet som man må med barn .. Samtidig har man det godt og trygt i Norge med vår velferdsmodell, sterkt klar over det. Så man skal ikke kimse av det heller. Flere her som kjenner seg igjen i tankene mine?

Fortsett å svare, er så gøy å lese!

Anonymkode: 31d8b...7c1

[AnonymBruker]

Den 30. august 2016 at 16.25, Fnisu skrev:

Bor i Japan. Flyttet mest for å oppleve noe "spennende" og ha et slags friår, men er her ennå, nesten tre år etter at jeg flyttet fra Norge. Så kan vel si at jeg trives, ja. Samtidig elsker jeg Norge mer enn noensinne Savner stillhet, lite folk og muligheten til å kunne gå på tur i to timer uten å støte på noen. Naturen. Norsk mat (ja, faktisk! Grøt, Sjokade, lomper, Sørlandschips, Bixit, Gjendekjeks, GROVBRØD.. herreguud). Den uformelle væremåten til folk. Hus med skikkelig isolering. Shoppingsentre der de ansatte IKKE bruker ropert hver gang det er salg. Bare.. stillhet og ro generelt. Hehe.

Også savner jeg selvfølgelig vennene, familien min og kjæledyrene mine

Er det mange med søt og barnslig klesstil der? Og sweet lolita?  Utrolig lyst til å reise dit

Anonymkode: 5a080...f65

[Hu i byen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åå nå blir jeg nesten misunnet, elsker New York! Kommer du til å bli der hele livet tror du? Og når du mener ok politiske meninger- er det meninger som støtter oppunder velferdsmodellen i Norge? Skulle vel ellers tro det er flere nyanser der borte, men amerikanerne er jo ikke kjent for å støtte velferdspolitikk akkurat.

 

Anonymkode: 31d8b...7c1

 

Nå har jeg bodd her hele mitt voksne liv, så det er jo her jeg føler at jeg har livet mitt, selv om jeg har venner og familie hjemme i Norge, så er jeg jo vant til å ikke se de så ofte.. Så lenge jeg er gift med mannen er det uansett uaktuelt å bo i Norge, og jeg har ikke tenkt å skille meg :-) 

Mange nyanser politisk her ja, og NY er jo dem-område, men for meg som var godt plantet på venstresiden i Norge, så er det jo litt forskjell kan man si. Jeg synes ikke at noen skal være nødt til å være "working poor" osv, og at det skal være så jævlig vanskelig å komme seg ut av fattigdom og det er arvelig her, siden folk fra fattige familier ikke har råd til å gå på gode skoler osv, jeg er for like muligheter for alle uavhengig av foreldrenes lommebok.. folk tror meg nesten ikke når jeg sier hvordan det er i Norge, for det er liksom helt uforståelig og umulig mener de.. 

Men New York er en veldig ok by å bo i synes jeg, jeg trives godt, men jeg er heldigvis godt økonomisk stilt, i motsetning til mange andre i denne byen, og det gjelder de fleste norske som jeg vet om her borte - de har det ganske fint.

[AnonymBruker]

Den 9/5/2016 at 7.10, AnonymBruker skrev:

Hvor er dette? Jeg har lyst til å flytte til amerikanske byer som er mer preget av skandinavisk/tysk kultur.

Anonymkode: e8d05...150

Vet ikke hvor i USA vedkommende du spør er, men Seattle er by med noe norsk/skandinavisk miljø og ikke minst utrolig mange oppegående folk med fantastiske politiske holdninger.  Jevnt over flere ressurssterke enn hjemme.

Anonymkode: ca21e...30a

[Fandenivoldsk]

Den 2016/9/6 at 22.21, AnonymBruker skrev:

Er det mange med søt og barnslig klesstil der? Og sweet lolita?  Utrolig lyst til å reise dit

Anonymkode: 5a080...f65

Nei ikke egentlig. En del med morsomme og kreative klesstiler såklart, men er ikke sånn at man ser haugevis av dem. De fleste er ganske klesbevisst uansett da, selv om de kler seg "normalt". Er ikke ofte jeg ser folk i joggebukse liksom, hehe.

Lolita ser jeg nesten aldri lenger, men de eksisterer og det er tydeligvis nok etterspørsel til at butikkene kan holde åpent. 

[AnonymBruker]

Jeg bodde 6 år i Nederland i voksen alder, og reiste hjem pga at jeg savnet litt ro og fred, og trygg oppvekst for de fremtidige barna mine. Men jeg innser etter å ha barn her i Norge, at ro og fred er litt oppskrytt, og at barna på mange måter ville ha hatt det like bra i Nederland. Blant annet er vi veldig skuffet over det norske skolevesenet. I Nederland er det mer nivådelt, slik at elevene får undervisning på et nivå som passer for dem, og som de er motiverte til å følge. Her i Norge skal alt være så gjennomsnittlig, og flinke elever får ikke gjøre mer enn alle de andre, så de blir sittende og tegne og fargelegge i skoletimene.

Jeg har mange venner i Nederland, og synes ikke at de blir tatt mindre godt vare på enn vi her i Norge, av den såkalte velferdsstaten.

Noe av det som er bra med Nederland (og sikkert de fleste europeiske land met stor befolkningstetthet), er at det det er mange ulike miljøer, og folk blir ikke presset inn i en politisk korrekt bitteliten boks, "slik er det normale, du er sær hvis du ikke er som oss". Det finnes alltid noen andre som er som deg! Hvis du ikke vokser opp på landsbygda, selvfølgelig :-P

Jeg hadde gjerne reist tilbake dit for et år eller to, med mann og barn. Hadde drømmejobben dukket opp der, kunne jeg ha vurdert å flytte dit for godt.

Anonymkode: ed403...644

[Gjest Raiu]

Å jeg kunne godt bo i Nederland i noen år. Jeg vet ikke engang hva det er med landet som får meg til å tenke sånn men stortrives hver gang jeg er der (og nei, da snakker jeg ikke om Amsterdam!)

[AnonymBruker]

Jeg var en av de som bor i utlandet og ikke savner Norge. Er bosatt en times kjøring utenfor en storby på kysten av Spania og har bodd her i flere år nå. Til tross for at det er mange ting som er litt annerledes og som kanskje ikke fungerer så smertefritt som i Norge, så er det veldig mange ting som virkelig fungerer også. Helsevesenet for eksempel. Folk klager mindre, legger mindre vekt på materielle ting og er takknemlige for å ha en jobb og tak over hodet.  Kan ikke klage over været heller.

Anonymkode: d869f...4ab

[AnonymBruker]

Den 8. september 2016 at 14.48, AnonymBruker skrev:

Jeg bodde 6 år i Nederland i voksen alder, og reiste hjem pga at jeg savnet litt ro og fred, og trygg oppvekst for de fremtidige barna mine. Men jeg innser etter å ha barn her i Norge, at ro og fred er litt oppskrytt, og at barna på mange måter ville ha hatt det like bra i Nederland. Blant annet er vi veldig skuffet over det norske skolevesenet. I Nederland er det mer nivådelt, slik at elevene får undervisning på et nivå som passer for dem, og som de er motiverte til å følge. Her i Norge skal alt være så gjennomsnittlig, og flinke elever får ikke gjøre mer enn alle de andre, så de blir sittende og tegne og fargelegge i skoletimene.

Jeg har mange venner i Nederland, og synes ikke at de blir tatt mindre godt vare på enn vi her i Norge, av den såkalte velferdsstaten.

Noe av det som er bra med Nederland (og sikkert de fleste europeiske land met stor befolkningstetthet), er at det det er mange ulike miljøer, og folk blir ikke presset inn i en politisk korrekt bitteliten boks, "slik er det normale, du er sær hvis du ikke er som oss". Det finnes alltid noen andre som er som deg! Hvis du ikke vokser opp på landsbygda, selvfølgelig :-P

Jeg hadde gjerne reist tilbake dit for et år eller to, med mann og barn. Hadde drømmejobben dukket opp der, kunne jeg ha vurdert å flytte dit for godt.

Anonymkode: ed403...644

Må si jeg er veldig enig med deg, etter å ha fått barn selv så sitter jeg igjen med samme inntrykk. Men mannen, som er nederlandsk, mener hardnakket at det er bedre for barna her. Tror nok han er litt preget av å ha vokst opp i en mindre småby som nok har føltes litt klaustrofobisk. Men tiden får vise. Nå er barna våre ennå ganske små, bhg alder, og jeg tror han vil få seg noen aha-opplevelser etterhvert som de begynner på skolen, og han virkelig ser mer hvordan samfunnet og kulturen er.

Har du/dere vurdert å flytte tilbake?

Ts

Anonymkode: 31d8b...7c1