Hva er det med broren min?

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med broren min. Det går egentlig fint, selv om jeg ofte irriterer meg over at han roter. Hos seg selv klarer han faktisk ikke å rydde, det ser ut som et bombenedslag på rommet hans, stuen hans og overalt hvor han ferdes. Når han lager mat greier han aldri å rydde 100% opp etter seg, det står alltid igjen et eller annet. Han sorterer ikke søppelet, kaster papir i matavfallet for eksempel. Samler søppel, pant og alt i en og samme søppelpose og jeg vet ikke helt hvor han kaster det. Tror han samler opp alt og til slutt kaster mamma alt i en container, hun kommer på besøk noen ganger og bruker å vaske og rydde for han. Han sitter inne hele tiden, har haugevis av venner (jeg vet han har det), men han er aldri med dem. Spiller bare, er gamer. Han spiser bare drittmat og godteri, men han er veldig tynn. Han har ikke høy forbrenning, men gikk ned i vekt for noen år siden, tror det var pga puberteten kicka inn og han voks som bare pokker i høyde. Han har ikke lagt på seg heller. 

Han nekter å hente mat om jeg spør vi skal bestille, noen ganger gjør han det men i 95% av tilfellene gidder han ikke. Han sier ordrett at han ikke gidder. Han gidder ikke en dritt. Jeg kan bare glemme å spørre han om å gjøre noe for enten så gjør han det feil (virker som om han gjør det med vilje), for eksempel å henge opp klær, gå ut med søpla eller whatever, eller så gjør han det ikke i det hele tatt. Jeg har hele tiden tenkt tanken at han kanskje sliter litt, for en gang når han var skikkelig full fortalte han meg at han var lei seg veldig ofte. Han ble mye mobbet som barn og snakket veldig masse om det, følte seg utilstrekkelig når det gjaldt familien og ja det var ikke måte på. Jeg har jo følt det på samme måte, han sa til meg at jeg ikke hadde peiling på hvordan han hadde det. Da ble jeg irritert, fordi jeg sliter jo kraftig med depresjon, jeg har prøvd å tatt livet mitt flere ganger og det vet han jo også. Men det virker kanskje som om han har fortrengt det eller ikke bryr seg? Han vet ikke i hvor stor grad jeg sliter, jeg snakker ikke med han om det, snakker ikke med familien min om det heller. Kun psykolog.

Men nå begynner denne latskapen hans å gå meg så på nervene at jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Hadde ikke jeg vært her så hadde han ikke hatt rene klær, det hadde stinka søppel hele tiden og han hadde ikke fått sent avgårde søppel fordi han ikke klarer å sortere. Han har ikke rørt støvsugeren mer enn 1 gang siden vi flytta inn for to år siden. Vaska gulvet har han aldri gjort, og jeg må virkelig mase og faktisk kjefte for at han skal ta ut av oppvaskmaskinen. Han kan ta seg en kjøretur og stikke på butikken å handle til seg selv, men når jeg spør om vi kan bestille mat og han henter, nei da gidder han ikke. Og nei jeg henter ikke selv fordi jeg sliter med vanlig sosial angst og tør ikke engang gå på butikken i perioder. Da får jeg selvfølgelig ikke handla mat for han gidder ikke handle til meg heller, og penger er ikke problemet, jeg sier jo jeg kan overføre men nei. Han sier alltid at han ikke gidder, det er ikke jeg som bruker betegnelsen, det er HAN. Gidder ikke ditt, gidder ikke datt. 

Det koker litt i hodet nå kjenner jeg.. Det er jo ikke mitt ansvar hvordan det ser ut der HAN ferdes daglig, men når han begynner å rote på kjøkkenet og i inngangen så blir jeg frustrert. Og ja det er jeg som står for klesvasken og alt sånt. Vaske hos han gjør jeg ikke, jeg har nok med å vaske mitt eget. Han vasker jo aldri for meg heller. Vi er begge over 18 år. Han går skole, jeg går også skole men jobber også ved siden av. Forholdet vårt er egentlig ikke så bra, jeg kan ikke ta dette opp med han for han gidder ikke bry seg.. Snakke med foreldrene mine er det heller ingen vits i, enten så blir de sinte på meg fordi jeg bare kritiserer han eller så har de ingenting å si på det. Men nei jeg kritiserer ikke. Jeg er oppgitt og vet bare ikke helt hva jeg skal gjøre med han. Jeg har sagt iallefall hundre ganger at han ikke skal sette skoene sine rett innenfor inngangsdøren for eksempel, at han må sette de ved siden av skoene mine. Nei. De står alltid planta rett foran inngangsdøra. Jeg ber han vaske kjøkkenbenkene etter seg når han har laget mat. Da drar han bare den ikke våte kluten over benken og tror det er nok, men det er det jo ikke. Jeg har sluttet å mase på han om å sortere søppelet, for det gjør han ikke uansett. 

Hvordan slutter jeg å bry meg om dette eller hvordan kan jeg sette et poeng uten at det trengs å mye kommunikasjon egentlig? For kommunikasjon er han elendig på. Har vurdert å slutte å vaske klærne hans og nekte å lage mat til han, kun lage mat til meg selv, men jeg syns det er slemt gjort. 

Anonymkode: 06e7c...9b2

[Honey Dew]

Han er bortskjemt. Det er det som feiler han

[AnonymBruker]

Ikke ville jeg laget mat til han å ikke ville jeg vasket klærne hans. Alt av søppel han slenger rundt ville jeg hivd inn på rommet hans i noen poser eller noe. Han kommer til å bli sint, men da ville jeg bare svart at det er ikke min oppgave å passe på en forvokst drittunge.

Anonymkode: fa965...922

[Gjest antbug]

Han høres veldig bortskjemt ut i alle fall. Ikke så rart kanskje, hvis han alltid har sluppet unna med å ikke gidde annet enn det han har veldig lyst til. Må dere bo sammen da? Du kommer til å bli sprø av å rydde etter denne latsabben av en bror, og han kommer aldri til å skjerpe seg så lenge han har folk rundt seg som tar ansvar og sørger for at hjemmet ikke gror ned.

[AnonymBruker]

Han er bortskjemt og lat. En gris. Det er vanskelig å gjøre noe med folk med lav boevne, som ikke ønsker å endre seg. Om dere fortsetter å bo sammen, vil trolig forholdet deres svekkes. Det beste for deg hadde vært å flytte ut. Evt skenge søppelet hans inn på rommet hans, sluk en foreslår, men det kommer til å bli masse konflikter. 

Anonymkode: 81766...c85