Gaver vi ikke ønsker!

[Gjest Anonymous]

Hva skal man med sølvtøy, når man absolutt ikke vil ha det og har sagt at man slett ikke ønsker seg det? Og da og kjøpe det er jo nærmest respektløst, og da vet jo giveren at mottakeren ikke vil bli spesielt glad for gaven..og det er jo masse ulike møsntre og stiler på dette, og man kan jo få flere forskjellige typer når folk tenker at dette er sikkert praktisk, selv om de ikke ønsket seg det

Hva skal man med rosemalte ting og tang når man synes det er helt grusomt? Man setter det jo ikke fram bare for å glede giveren? Man skal jo trives selv der man bor? Alle har jo ikke hytte heller!

Synes de som skal gi gave kan holde seg til ønskelisten, eller hvis man ikke har det, gi penger eller gavekort, istedefor å finne ting man selv synes er fryktelig praktisk, og ikke alle tenker over hva en gir, gir det bare for å gi noe..

Smaken til folk er som baken, noen liker rosemalte ting, andre ikke, noen elsker sølv, andre kan ikke tenkt seg det i det hele tatt

Vet man ikke hva mottaker ønsker seg eller vil ha, hva slags stil og ting vedkommende liker, er det jo ikke særlig lurt å komme med rosemalte klokker, klokkestrenger, sølvtøy etc. Det skjønner jo alle. Dette bør man jo kun gi hvis det er ytet ønske om at det er dette man ønsker seg.

Har inntrykk av at mange tenker at jaja, de ønsker seg ikke det nå, men om 10 år synes de sikkert det er flott.

Ser ikke at det er bortskjemt eller utakknemmelig på noen måte jeg, men jeg er vel blandt de utakknemmelige jeg da, så jeg ser det vel ikke??!!

[Gjest mumerikken]

Jeg blir utrolig provosert av dere som sier at dette paret er utakknemlige og bare bør finne en plass å plassere det de ikke liker. Selvfølgelig skal de ikke det!!! At folk har brukt massevis av penger på å gi dem noe de synes er stygt, er ikke brudeparets problem. Brudeparet har tross alt prøvd å få bukt med dette problemet på forhånd, nettopp ved å skrive ønskelister og detaljert forklare hva de ikke vil ha. Det er utrolig viktig å trives med miljøet rundt seg, og da tenker jeg innredning, interiør osv. Det gir harmoni i sjelen. Dette er et par med en viss form for estetisk sans, og det må andre akseptere. Hvis ikke gjestene kan holde seg til ønskelisten får de gi et gavekort i stedet. Jeg hadde blitt kjempefortvilet selv, dersom jeg fikk rosemalte dupeditter og sølvgjenstander. Nei, bytt inn sølvet og sett blomsterklokka på loftet... uten dårlig samvittighet!

[Gjest Anonymous]

Hei, og takk for mange svar!

Har lyst til å vise dere et bilde som ikke viser vår stue men som ligner en god del. Hele leiligheten vår går i stål og glass som gjennomgangstema med duse farger i grått/offwhite, og da skjønner kanskje flere hvorfor et digert rosemalt gulvur i knall rødfarge skaper litt fortvilelse om gaven var aldri så godt ment.

http://www.boligtorvet.dk/boligtorvet/bill...Kokken-Stue.jpg

[Gjest Anonymous]

Ja her hadde jo en knallrød, svær gulvklokke som er rosemalt passet perfekt inn

[Gjest 2*oslo]

Vi synes IKKE det er egoistisk å være oppgitt over bryllupsgaver. Dere er ganske krasse som kan hevde det !

Vi hadde ikke turt å bruke så mye som 12.000,- uten å være rimelig sikre på hva som kom til å falle i smak. Nå var dette riktignok besteforeldre som kjøpte dette røde rosemalte gulvuret, men hva om de hadde forhørt seg med foreldre eller søsken før de kjøpte noe slikt ? Selv fargen på klokka (rød) tilsier jo at man bør ha noe som står i stil i resten av stuen.

Hva om vi unge hadde kjøpt en espressomaskin i stål fra Alessi til "gamlefar" ? Ville det ha blitt satt pris på, mon tro ?

Vårt råd til innsender er å bare lagre klokka til de får en (harry) hytte å plassere den i. Og så får man bare si at man sparer den til det formålet, og at man er glad for å ha fått det.

Mvh. to jenter (26) og (29) :blunke:

[Leo]

Vi skal gifte oss om to måneder og diskuterte faktisk dette hjemme over middagsbordet i går. Stuen vår er ikke ulik deres og rosemalte duppeditter kan vel ikke akkurat sies å passe inn.

Etter vår mening er det giveren som egoistisk i dette tilfellet; Hensikten med gaver er jo å glede mottakeren - ikke giveren!!! Som oss har dere sannsynligvis brukt mye tid og penger på å innrede - noe hele familien bør ha fått med seg!!! Tror jeg/vi hadde blitt noe helt i nærheten av forbannet hvis noe tilsvarende skulle skje i forbindelse med vårt bryllup.

Vårt råd: La klokka bli i kjellerboden til "støvet har lagt seg" (ca. ett års tid) og selg den! (Navn etc. som evt. er malt på kan helt sikkert males over/endres).

Hilsen superegoistene

Leo & sambo

(Som

[Gjest Anonymous]

Ikke rart folk kvier seg for å kjøpe gaver og synes det er vanskelig, når mottakeren selger gaven om man ikke er fornøyd!!!

Innimellom ønsker man jo ikke å gi bort det alle andre gir og som står på ønskelisten, og ja, man kan være uheldig å få noe som man selv synes er pyton. Men ærlig talt, man kan da ikke selge gaven av den grunn?

Men ikke spesielt smart å kjøpe en gave til 12000 som ikke stod på ønskelisten heller da....

[Leo]

Hvis man selger den gleder den i alle fall noen; Brudeparet som får penger til å kjøpe seg noe de virkelig har lyst på og (forhåpentligvis) kjøperen! I kjellerboden gleder den ingen! Man trenger jo heller ikke akkurat annonsere at man har solgt den da!!! Man kan jo f.eks. si at man har den stående i påvente av egen hytte/kjellerstue etc. (Hvit løgn, men av og til er det lov).

De som kjenner sambo og meg så dårlig at de går hen og kjøper et rosemalt gulvur til oss bør heller ikke føle seg forpliktet til å kjøpe noe

i det hele tatt!

Hvis man velger å kjøpe så vidt spesielle ting som IKKE står på ønskelisten bør man i det minste forvisse seg om at gaven kan byttes. Vi synes det er vel mye forlangt at man skal mistrives i sin egen stue i 20 - 30 år for ikke å såre giveren.

Leo & samo

[Zena]

Jeg hadde solgt klokka tvert og heller brukt pengene på noe vi virkelig hadde lyst på!

Synes det er egoistisk av GIVEREN å "binde opp" 12.000 kr i en gave han/hun selv liker, og som er så spesiell i utseende og størrelse som akkurat dette rosemalte uret! Hadde for eksempel denne giveren satt pris på å få 6 Arne Jacobsen-stoler til sitt bryllup?? Neppe!!! Men vi er forskjellige alle sammen og har ulik smak, det må nok alle og enhver innse og leve etter: noen vil ha Opphøyd Rose, andre liker å dekke middagsbordet med Georg Jensen. Mitt hjem er min lille borg og jeg bestemmer utseende!

Og det er vel en eller annen grunn til at et rosemalt ur IKKE sto på brudeparets gaveliste.....

[NinaS.G]

Hva er vitsen med å bruke mye tid på å lage ønskelister hvis gjestene investerer så mye penger i noe som ikke står der en gang?! Skjønner godt frustrasjonen i dette dillemaet jeg!! (Vet ikke helt hva jeg hadde gjort med klokken, men hadde ikke latt den stå i stua ihvertfall!!)

[09.08.2002]

Hei, forstår godt frustrasjonen deres! Kan dere ikke snakke med foreldrene deres? De må da ha forståelse med dere? :-? Kanskje de kan hjelpe dere med hva som er lurest i dette tilfellet: Selge og så bruke pengene, eller sette den i en bod i påvente av hytte eller kjellerstue. Vet at dette må være en veldig vanskelig avgjørelse da dere tross alt er veldig glad i besteforeldrene deres som ga klokken og tross alt har brukt mye penger og energi på den. Men å ha den i stuen hjemme hos dere går ikke, det må da vel alle forstå! Uff at de ikke heller kunne laget noe mindre som dere kunne ta frem når de kom og så ta vekk når de dro igjen! Men det er jo litt vanskelig med en svær gulvklokke...

Selv vet jeg at noen av mine gjester har kjøpt en Philips kaffe maskin. Men jeg forstår faktisk ikke helt hvorfor, når de utmerket godt vet at vi allerede har en Philips kaffe maskin... Gaven er kjøpt i utlandet, så vi kan ikke bytte den heller. Men det er jo tanken som teller. Og det er klart at vi kommer til å bruke den nye :D Den gamle kan jeg bruke på hytta istedenfor. Så utaknemlig er jeg ikke, men jeg forstår bare ikke helt tankegangen...

Til dere som mener vi sutrer: Det er vel tross alt det denne diskusjonen er om. Selvsagt setter man pris på gavene man får, men hva er poenget med å presse sin egen smak på brudeparet? Er ikke det bortkastet penger og energi da?

[Gjest Anonymous]

Men hvor har det blitt av kommunikasjonen spør jeg bare???

Disse besteforeldrene kjøpte neppe den klokken helt av seg selv uten å spørre noen først. Det mest nærliggende å tro er at de spurte foreldrene dine. Og hva sa foreldrene dine? De måtte jo ha sagt at det var en flott gave, så allerede her er man ute og kjører. Man må kommunisere bedre med hverandre og uttrykke at man ønsker seg det som står på ønskelisten og that's it. Allikevel synes jeg det er temmelig snevert også da, for gaver er da alltid flott å få uansett. Men det er illa å bruke 12 000 på en gave man ikke vet om brudeparet kommer til å like. Men poenget mitt er at foreldre ofte blir rådspurt når det gjelder gavekjøp. Tips til andre er derfor å gi klar beskjed til foreldrene om å viderebringe ønsker. Og hvis de får et spørsmål fra noen om en gave som de er fryktelig usikre på om brudeparet vil like, så får de jammen meg spørre brudeparet selv, før de gir en tilbakemelding.

Joda, frustrerende kanskje å få en sånn gave som absolutt ikke passer inn, men jammen meg er det noe utakknemmelig også å ikke være glad for tanken som ligger bak!

[Gjest Anonymous]

Dårlig kommunikasjon?

Besteforeldrene hadde etter ønske fått gavelisten, og ingen - ikke en gang våre foreldre visste hva de hadde planlagt. Våre foreldre er like fortvilet som oss.

[Gjest Anonymous]

Men da bør man ærlig talt kunne være voksne nok til å fortelle dem akkurat dette da, at dere satt pris på gaven, men at den desverre ikke passer inn hos dere eller at dere ikke har mulighet til å ha den noe sted. Bedre det enn å bare late som ingenting og så selge den. De synes ikkert den er kjempefin selv, så hva med å spørre dem om de kanskje vil "låne" den til dere selv får plass en gang eller å høre om de har noen andre de kan gi den til som faktisk har plass til noe sånt?

[09.08.2002]

Kanskje ikke noen dum idé det Gjest kommer med der! Da kan dere si at dere vet at den vil bli tatt godt vare på intill dere finner ett mer passende sted. Dere, eller kanskje foreldrene deres (ofte er det lettere for ALLE parter om slike ting blir sagt av en biperson) kan prøve å forklare situasjonen på en så snill måte som mulig. At dere er veldig glad for omtanken / gaven, men at dere er litt fortvilet over at den ikke passer inn hos dere - da det betyr at dere ikke kan ha den fremme / bruke den slik dere så gjerne vil! Om de kan ha den i forvaring slik at dere vet at den blir stelt godt med. Mye avhenger av hvordan dere legger frem problemet.

Eller dere kan invitere dem over til middag en dag og spørre om de kan forelså hvor klokken skal stå! Da kanskje de selv forstår problemet? Og så kan dere foreslå at de passer på den intill videre... :-?

[Gjest Anonymous]

Måtte bare svare på denne tråden, etter å ha fått den gjenfortalt. Vil uttrykke masse medfølelse med dere, som har gjort så godt dere kunne for å forklare hva dere ville blitt glad for, og så kommer dette! Og saken her er vel ikke at dere heller vil ha kloa i de 12 000, men dels et praktisk problem (hvor skal den gjøres av?!?!) og dels at det er utrolig trist at de i beste mening har brukt masse penger på noe som INGEN er glade for. Jeg tror jeg hadde fått samme følelsen som om mine kjære besteforeldre hadde sløst bort 12 000 kroner på verdiløst juggel, fordi de ble lurt av en eller annen selger.

Men ærlig talt, hvor mye kan man kalle det "beste mening" når man ikke bryr seg et fnugg med hva mottagerne liker og hvordan de har det hjemme, før de setter i gang?

Jeg syns likevel ikke dere skal selge uret enda. Prøv om det ikke finnes EN eller annen kjellerstue i familien hvor uret kan stå inntil videre, og vent med å selge det til de er borte. Det er vel ikke pengene som teller likevel, er det det? Så får dere skrive det på kontoen "kjedelige ting som blir en god historie etter hvert". Hm. Om dere setter klokken i stua så vil dere i hvert fall ha en historie å fortelle gjester!

Men vi må nok alle regne med en og annen håpløs bryllupsgave. Selv er jeg notorisk kjent i slekta som skikkelig sær når det gjelder hva jeg liker, så de fleste hadde holdt seg til ønskelisten. Naboer og mer perifere bekjentskaper derimot hadde stukket ned på nærmeste Nille-butikk og kjøpt noen temmelig hårreisende ting. Men de var ikke større enn at de gikk inn i boden, og det var jo hyggelig at de husket på oss.

Min mormor fortalte om den gruoppvekkende stygge blomsterurna hun fikk til bryllupet av en gammel, streng tante, og som mormor brukte som tissepotte når hun lå i barsel (de lå jo noen uker den gangen). En dag kom tanta på besøk, og mormor prøvde å skyve potta under senga i full fart, med det resultat at potta veltet og trillet i en STOR bue frem fra under senga og stoppet like foran føttene til tante.... :o Så dette er ikke noen ny problemstilling akkurat.....

[Gjest Ikke innlogget Tusenfryd]

Her var det mange arrige... må bare få si at til bryllupet fikk vi også en hel del som har krevd både humor og fantasi for å ta inn i heimen... noe var fjernt fra vår stil, andre ting var kjøpt i tråd med ønskelisten men noe misforstått... Likevel, det ligger omtanke bak, og det er noe vi setter utrolig stor pris på. Noe er vi ikke en gang enig i er stygt/pent - så vi trekker på skuldrene og bruker fantasien som sagt. Og jeg snakker rosemalt, messingfigurer, malerier etc.

Når det gjelder at man ikke ønsker seg sølv, men likevel får det og er fornærmet for det, så synes jeg det høres litt bortskjemt ut. Du har vel ikke fått fulle 12 i alt? Nei, kanskje du kan bytte til deg kakespader og syltetøyskjeer da - så kan du vel bruke det? Det er jo sånt som man alltid får bruk for. Det synes jeg virkelig ikke burde koste deg for mye.

Hva gjelder vegguret derimot... fortvilet situasjon, jeg skjønner det. Nevnte det for min mann her, og han knakk av latter. Jeg hadde ærlig talt ikke ant hva jeg skulle gjøre med det. Snakke med dem at det blir tatt vare på hos andre så lenge som en foreslo, hvis det kan stå hos foreldre fx, høres ut som en god idé.

Jeg kan ikke tenke meg at det ligger noe annet enn omtanke og kjærlighet bak en bryllupsgave fra besteforeldre. Egoistiske, nei, jeg tror liksom ikke at det er motivasjonen... "be dem komme i leiligheten og selv foreslå hvor det passer..." husk dette er en annen generasjon, og respekter det.

Men at situasjonen er lei, helt klart. Håper dere finner en løsning på det.