Jeg er så sliten

[AnonymBruker]

Og jeg føler meg så utrolig alene.

Jeg har mistet så å si alle vennene mine, det er min egen feil da jeg ikke har tatt kontakt med noen og har vært dårlig på å svare på meldinger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta kontakt igjen, dessuten tror jeg ikke at jeg er noe særlig å være sammen med for tiden. Dessuten er jeg redd, jeg er redd folkemengder, jeg føler meg stygg og jævlig og er redd for at det er det også alle andre tenker.

Jeg får ikke sove om nettene, enda jeg går på sovemedisiner og har gjort det i snart 1 og et halvt år. Alt handler om å holde ut, å komme meg gjennom dagen. Jeg går i behandling, men føler ikke at jeg har hatt noe særlig utbytte. Kanskje jeg er behandlingsresistent?

Jeg er så sliten, så sliten, og jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne være med i de tyngste øyeblikkene, en person jeg kunne være lei meg sammen med, men jeg har ikke det. Jeg sitter alene i forelesningene på skolen, later som om alt er bra. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette året, hva kan jeg gjøre?

 

Anonymkode: 15f5c...3a0

[AnonymBruker]

Ingen er behandlingsresistente, selvsagt. Men det er sånn at vi mennesker blir syke over flere år. Sånn helt umerkelig og sakte. Og da trenger vi flere år på å bli friske igjen også. Du må nok forsøke å se de små, små stegene fremover.

Og av og til må en innse at ikke alle terapeuter kan hjelpe akkurat deg. Så om det ikke går fremover i det hele: ta det opp. Spør rett ut om h*n også kanskje synes hans/hennes metode ikke er din metode. For det er helt ok å ha ulike metoder mot bedre helse. Finnes mange av dem, og det spiller ingen rolle hvilken som funker så lenge den funker.  

 

Mine tips er:

-sett deg små, oppnåelige minimål. Prøv først med et i uka og så kan du trappe opp til et om dagen. Og når jeg sier små mål så mener jeg små mål. Type: ringe og snakke med bestemor. Si hei til noen i klassen. Send en melding til noen og spør hvordan det går. Og når du gjør dem så klapper du deg selv på skuldra.

-gi deg selv et kvarters tid før du legger deg. Legg vekk telefon og data og tøm ut alle negative tanker sånn du ville tømt lommene i buksa før vask. Bare kast dem: de er mentalt lommerusk og brukte tyggispapir. Og så noterer du en positiv ting på en lapp. Du må gjerne begynne med det enkle. Type: "jeg er ikke hjemløs" eller "i dag var lunsjen i kantina god". Men en stk positiv ting. Ikke noter noe negativt. Hva som helst er ok. Det er helt greit å synes det er urteit, det gjør ikke noe fra eller til: det funker uansett over tid.

-prøv å få inn 15 minutter fysisk aktivitet hver dag. Om det så er yoga til en YouTube video eller noe. Tenk lavterskel - poenget er bare at trening er bra for hjernekjemien din.

-forsøk å spise sunnere. Bare litt av gangen. Ikke go crazy, her er gradvis tilvenning tingen. Fra 4 til 3.5 sjokolader er fremgang! Om du ikke klarer det en måned eller fem: gjør ikke en ting. Igjen, poenget er rett og slett at sunn mat gjør det enklere for hjernen å holde seg konstruktiv.

Anonymkode: f96ee...448

[Jerry Lee]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen er behandlingsresistente, selvsagt. Men det er sånn at vi mennesker blir syke over flere år. Sånn helt umerkelig og sakte. Og da trenger vi flere år på å bli friske igjen også. Du må nok forsøke å se de små, små stegene fremover.

Og av og til må en innse at ikke alle terapeuter kan hjelpe akkurat deg. Så om det ikke går fremover i det hele: ta det opp. Spør rett ut om h*n også kanskje synes hans/hennes metode ikke er din metode. For det er helt ok å ha ulike metoder mot bedre helse. Finnes mange av dem, og det spiller ingen rolle hvilken som funker så lenge den funker.  

 

Mine tips er:

-sett deg små, oppnåelige minimål. Prøv først med et i uka og så kan du trappe opp til et om dagen. Og når jeg sier små mål så mener jeg små mål. Type: ringe og snakke med bestemor. Si hei til noen i klassen. Send en melding til noen og spør hvordan det går. Og når du gjør dem så klapper du deg selv på skuldra.

-gi deg selv et kvarters tid før du legger deg. Legg vekk telefon og data og tøm ut alle negative tanker sånn du ville tømt lommene i buksa før vask. Bare kast dem: de er mentalt lommerusk og brukte tyggispapir. Og så noterer du en positiv ting på en lapp. Du må gjerne begynne med det enkle. Type: "jeg er ikke hjemløs" eller "i dag var lunsjen i kantina god". Men en stk positiv ting. Ikke noter noe negativt. Hva som helst er ok. Det er helt greit å synes det er urteit, det gjør ikke noe fra eller til: det funker uansett over tid.

-prøv å få inn 15 minutter fysisk aktivitet hver dag. Om det så er yoga til en YouTube video eller noe. Tenk lavterskel - poenget er bare at trening er bra for hjernekjemien din.

-forsøk å spise sunnere. Bare litt av gangen. Ikke go crazy, her er gradvis tilvenning tingen. Fra 4 til 3.5 sjokolader er fremgang! Om du ikke klarer det en måned eller fem: gjør ikke en ting. Igjen, poenget er rett og slett at sunn mat gjør det enklere for hjernen å holde seg konstruktiv.

Anonymkode: f96ee...448

Dette syns jeg var fantastisk skrevet.

Kom inn for å kommentere, men har ingenting å tilføye. Dette dekker mer enn hva jeg hadde tenkt å svare.

Veldig bra.