Hvordan kjennes angst for deg?

[AnonymBruker]

Kan noen som har angst si litt om hvordan de opplever det? Har dere fått diagnose..hvordan er det i hverdagen...hva kjenner du i kroppen.hvilke tanker har du?

Anonymkode: ac9d0...27f

[AnonymBruker]

For meg kjennes angsten ut som en uro som gradvis eskalerer. Jeg blir skjelven og får en følelse av desperasjon inni meg. At jeg bare vil vekk fra hvor enn jeg er eller hva enn jeg gjør. Det følger også med en klump i halsen og trang til å begynne å gråte. 

Anonymkode: 513d6...534

[AnonymBruker]

Den 18. august 2016 at 20.04, AnonymBruker skrev:

For meg kjennes angsten ut som en uro som gradvis eskalerer. Jeg blir skjelven og får en følelse av desperasjon inni meg. At jeg bare vil vekk fra hvor enn jeg er eller hva enn jeg gjør. Det følger også med en klump i halsen og trang til å begynne å gråte. 

Anonymkode: 513d6...534

Akkurat slik er det for meg og. Jeg hyperventilerer, kjenner hjertet dunke og etterhvert som panikken avtar, blir jeg tung i hele meg. Kan sovne på sekundet. Men dette er de verste tilfellene. Som regel er det "bare" høy puls og noe skjelving 

Anonymkode: a350f...357

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: 46f8d...022

[AnonymBruker]

Den 18. august 2016 at 20.04, AnonymBruker skrev:

For meg kjennes angsten ut som en uro som gradvis eskalerer. Jeg blir skjelven og får en følelse av desperasjon inni meg. At jeg bare vil vekk fra hvor enn jeg er eller hva enn jeg gjør. Det følger også med en klump i halsen og trang til å begynne å gråte. 

Anonymkode: 513d6...534

Desperasjon var en god beskrivelse! 

Anonymkode: b4ab6...ce4

[Vesentlig]

Hjertet dunker veldig fort og jeg begynner å svette selv om jeg ikke er varm. Det er som om mine indre organer er parat til å finne raskeste vei ut når som helst og jeg tar meg selv i stramme til kroppsdeler, fikle med ting eller holde pusten som om det liksom holder meg fast. Jeg opplever sansene mine som ekstra sterke og det er som om inntrykkene dytter meg ned i bakken. Jeg klarer liksom ikke sortere tankene mine heller. Har ofte tenkt at en pauseknapp hadde passet meg fint i disse øyblikkene. 

[Cleopatra.]

Jeg får veldig høy puls, "klump" i magen. Kjennes ut som at alt inne i meg ikke får plass i kroppen. Jeg kan bli kvalm/få dårlig matlyst, og jeg kjenner meg generelt veldig stresset. På det verste kan jeg gråte en del, da det kjennes veldig overveldende.

Jeg har ingen diagnose e.l., det er bare enkelte dager som er slike for meg.

[AnonymBruker]

Min angstanfall starter alltid først med å få en ekkel følelse i mage regionen, også begynner jeg å svette plutselig, så begynner hjertebank så fortsetter det med at jeg føler jeg får problemer med å puste, jeg begynner å skjelve.

Må si det verste tidspunktet er å våkne midt på natten alene og få en kraftig angstanfall, glemmer aldri den gangen.. 

Anonymkode: f9ce4...07c

[Dricka]

Konstant uro, mye tanker, dårlig samvittighet, lite søvn, vondt i magen, kraftig og rask hjertebank hele tiden.

[AgentFassbender]

Hemmer meg fra og gjøre ufattelig mye. Føler meg som en jævla pingle til tider. 

Enkelte ord og setninger klarer jeg ikke uttale, så jeg må finne andre ord ofte. Ofte å si hei først til noen i oppgangen kan være en utfordring fordi jeg ikke får det ut av munnen, og da føler jeg meg enda dummere og psyker meg ned i mye større grad. Føler meg dum, teit, ikke som alle andre. 

Turer på butikken kan være en stor utfordring i form av at det er mennesker som gir meg blikk, oppmerksomhet osv som jeg som regel ikke vil ha. 

Stopper meg selv fra å si noe i  sosiale settinger fordi redselen for å drite seg ut er der. Og det verste jeg veit er å si noe feil eller dumt foran en forsamling eller gruppe mennesker. Da dunker hjertet ekstremt fort og svetten renner nesten. 

Skal jeg møte venner og det er en ukjent person der er det nok til at jeg blir kvalm. Har også skjedd at jeg har spydd. Da blir også matlyst et problem med mindre jeg er aleine eller med noen jeg kjenner godt. Så da har også fester og vorspiel blitt en utfordring, siden jeg blir kvalm, spyr opp maten og blir totalt kanakas utover kvelden. Gang på gang. 

Og ikke la meg starte angående offentlig transport. Damn, mareritt. 

Men gått på antidepressiva i ett års tid nå, og angsten har forbedra seg utrolig mye. Prøver å utfordre meg i stor grad og ikke gi meg selv, og hjernen, tid til å tenke. + at noe av dette vel går på depresjon også. For all del, men føler det er vanskelig å skille depresjon og angst ofte. Fassbender OUT 

[Kan litt om mye:)]

Jeg har omtrent helt sluttet å gå ut utenom behandling. Jeg spiser ekstremt lite, sover nesten ikke, stresser og kaver hele dagene. Vondt i magen, lunger som krymper, kaos og panikkfølelse.... 

 

Unner ikke min verste fiende og ha det slik....

[AnonymBruker]

Det starter alltid med en vond følelse i magen, så kommer hjertebank og den ekle nummenheten. Det føles som om kroppen veier 100 kg når det står på. Trangen til å komme meg bort fra situasjonen er så påtrengende at jeg havner i freeze-modus og er da fastlåst inni meg selv. Rart og uhyggelig skremmende.

Anonymkode: dcf60...c44

[AnonymBruker]

Den 18.8.2016 at 19.08, AnonymBruker skrev:

Kan noen som har angst si litt om hvordan de opplever det? Har dere fått diagnose..hvordan er det i hverdagen...hva kjenner du i kroppen.hvilke tanker har du?

Anonymkode: ac9d0...27f

Det var et stort og vanskelig spørsmål, vil jeg si, jeg har forskjellig type angst. Det er sosial angst, dødsangst, og bare stress/ubegrunnet angst. Den sosiale angsten kjennes som maur i kroppen, og en trang til å flykte. Man kjenner bare at bena vil løpe. 

Dødsangsten er overveldende, jeg vil si det er den verste formen for angst  jeg får problemer med hjertet (doble slag, eller hjerteflimmer der hjertet bare durer som en mobiltelefon), blir svimmel og holder på å besvime, jeg veksler mellom å puste ekstremt sakte, eller å hyperventilere, og så kommer suget i magen. Som gjør at nå vet du, nå vet du at du snart tror at du dør. Jeg har lært meg å takle det bedre, men tidligere lå jeg og skrek ned i puta fordi jeg trodde jeg skulle dø, sånn samtidig som at jeg hylgråt av frykt. 

Merkelig nok har det ikke fått meg til å sette mer pris på livet. 

Men mine angsttyper arter seg altså forskjellig, og jeg klarer lett å skille mellom dem. Det mest plagsomme med sosial angst er at en lett kan tro at det ikke er angsten som "snakker", men deg. Og det stemmer jo ikke.

Anonymkode: d1c75...165

[Saphyria]

Når eg slet med sosial angst (eg er kurert nå), følte eg at alle kikket på meg (særlig når eg var på butikker), og klarte dermed ikkje å slappe av og var veldig anspent hele tiden når eg var nær folk eg ikkje kjente. Vondt i magen, hjertebank, isklump i magen og høyt stressnivå. Prøvde psykolog for det ein periode, men følte det bare var penger ut av vinduet, for mesteparten av tiden snakket vi om tull og når vi kom inn på angsten virket det mest som om psykologen bare jattet med og kikket på klokka hele tiden.

Når eg får angst nå, så går det mest på at eg blir veldig rastløs/urolig, anspent, får isklump i magen noen ganger, og blir stresset. Men eg har lært meg å håndtere det på egen hånd.

[AnonymBruker]

Jeg blir ekstremt stresset inni meg, og en følelse av panikk, at jeg vil ikke, så begynner jeg å slite med pusten. De verre, så hyperventilerer jeg kraftig, gråter kraftig, og en utrolig sterk følelse at jeg må flykte, at jeg må vekk fra situasjonen samme hva. Og skal jeg noe, jeg blir veldig stresset av, så føles bena som gummi, og det er vanskelig å gå dit jeg skal.

Jeg har holdt mye på med yoga og meditasjon, og det hjelper. For da jeg får angstanfall, så kan jeg roe meg litt lettere. Spesielt da det skjer offentlig.

Anonymkode: c3b82...f56