Å bruke rullestol deltid

[AnonymBruker]

Jaja, whatever rocks your boat. Men jeg synes ikke det er det minste rart folk tror du snylter og det har du vitterlig lagt opp til selv! For du trenger ikke forsvare deg, det holder å si at sånn er det og bare gå. 

Og bare for å ha det sagt, jeg tilhører en gruppe som sannsynligvis er den nordmenn flest har mest fordommer mot generelt og jeg har virkelig av og til lyst til å heller lyge enn å si jeg er husmor...Men jeg gidder ikke lyge om livet mitt heller, hva har jeg igjen for det?

Anonymkode: ec977...865

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jaja, whatever rocks your boat. Men jeg synes ikke det er det minste rart folk tror du snylter og det har du vitterlig lagt opp til selv! For du trenger ikke forsvare deg, det holder å si at sånn er det og bare gå. 

Og bare for å ha det sagt, jeg tilhører en gruppe som sannsynligvis er den nordmenn flest har mest fordommer mot generelt og jeg har virkelig av og til lyst til å heller lyge enn å si jeg er husmor...Men jeg gidder ikke lyge om livet mitt heller, hva har jeg igjen for det?

Anonymkode: ec977...865

Folk trodde jeg snylta FØR jeg begynte å lyve om det. Å lyve om det hjalp for å unngå at folk tror det.

Og nei, det er ikke bare å si "sånn er det" og gå. Hvor hyggelig tror du det blir å tilbringe flere timer til i selskap med de personene da? 

Anonymkode: be09a...c32

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Problemet ditt er jo at du skjuler sykdommen og heller vil fremstå som en trygdesnylter enn å innrømme at du har smerter! Det er en ærlig sak at du har smerter. Jeg tror de fleste kan forholde seg til det selv om mange kanskje synes det er vanskelig å ikke kunne hjelpe med det. Å skylde på andre ting og direkte lyge, det er uærlig. Det er ingen som tror du er sytete hvis du er ærlig når noen spør, å syte er noe helt annet enn å innrømme smerter. Men det er vanskelig å forholde til folk som lyver og om det er noen som har fordommer er det jo du selv. Du kan ikke gå rundt og beskylde folk for å være dømmende og fordomsfulle når det er det du legger opp til selv. 

Jeg tror ærlig talt at folk flest egentlig bryr seg mindre enn du tror og har full forståelse for at noen kan ha gode og dårlige dager, men det forutsetter jo faktisk at du er ærlig nok til å innrømme at du er syk og ikke later som noe annet.

Anonymkode: ec977...865

Mannen min ble ufør som ung, han har aldri fått noe særlig forståelse hos slekt og venner. Han har veldig få venner igjen idag og mesteparten av slekten unngår han fordi de behandler han som en løgner. Hjelper ikke at han er ærlig om smerter og fatigue da han ser frisk ut på utsiden (bortsett fra at han som regel ser sløv eller trøtt ut i øynene). Min familie er litt mer forståelsesfulle, men man merker jo at mange av de ikke forstår hvordan det er å ha kroniske smerter og utmattelse.

Anonymkode: 1b212...4c9

[Minlillesky]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et forferdelig sårt tema for meg, men ønsker en liten diskusjon. Gjerne noen som kanskje har tatt samme valg? 

Jeg har en muskelsykdom som gir meg veldig mye smerter. Jeg holder sykdommen mest mulig skjult for omverden, da jeg ikke ønsker å få stempelet "hun syke", det er kun nærmeste familie og venner som egentlig vet hvor dårlig jeg er. Jeg unngår å dra ut hvis jeg er veldig dårlig, da jeg ikke vil at noen skal se meg slik. Jeg synes det er flaut, siden jeg går veldig rart når jeg er på det dårligste. 

Samtidig kan jeg ha gode dager der du ikke ser noenting på meg, og dager jeg kan danse, leke ute med barna etc. 

Problemet nå er at jeg har hatt ganske mye forverring, slik at jeg ikke klarer å planlegge større aktiviteter lenger. Før kunne jeg kontrollere det med medisiner og hvile både før og etter aktivitet. Feks. var jeg på Hunderfossen nå alene med barna, og etter to timer så klarte jeg ikke gå rundt lenger, da jeg hadde altfor store smerter. 

Jeg skjønner at jeg kanskje må vurdere rullestol til tider, spesielt på slike aktiviter, siden helsen min hemmer meg mye. Jeg er likevel skeptisk, og da hovedsaklig til hva andre vil tenke. 

Så, hva hadde du tenkt om du så noen som satt i rullestol, som så reiste seg fra rullestolen for å ta en karusell? Eller noen som satt i rullestol, og så stod opp og gikk helt vanlig? Om du møtte noen i rullestol tidligere på dagen, og så møtte samme person gående i pensko på byen senere på kvelden? Noen som kunne danse ute på fest, men setter seg i rullestolen på vei hjem? Noen som sitter i rullestol på vei til stranda, men på stranda går hun ut av rullestolen og leker og løper rundt med barna sine? 

Jeg er så innmari redd for hva folk vil mene om meg. Dette er jo for forebygging, da jeg får smerter av å gå og stå. Kanskje vil jeg klare mer hvis jeg bruker rullestol på de verste periodene, eller feks når jeg må spare meg inn til en aktivitet, eller må gå langt. Jeg ønsker samtidig å holde formen oppe, og gå så mye jeg klarer. Sitter jeg for mye i stolen vil jeg bli mye svakere og miste funksjon. Jeg er ufør og ser jo hvor mange fordommer som er mot dette. Ser for meg hvor ekstremt mye verre det vil bli hvis jeg bruker rullestol deltid, da blir det så innmari synlig at jeg har varierende form. 

For ja, jeg liker å gjøre ting som andre normale på min alder (slutten av 20-årene) når jeg har krefter til det. Feks bli med på fest, danse e.l. Og da helst uten å bli sengeliggende lenge etterpå. 

Anonymkode: be09a...c32

Rull med hevet hode! 
Andres tanker og meninger skal du ikke la gå inn på deg. Ikke bry deg om det. Lettere sagt enn gjort, men om du fortsetter å tenke på "hva alle andre måtte mene", så kommer du ikke langt. Du blir sperret inne i en ond sirkel rett og slett. Har vært der, så det vet hvordan det er. Er ikke lett, men små fremskritt gjør stor forskjell. 

Hjelpemiddelsentralen kan du ta kontakt med, så kan de kanskje hjelpe deg med dette. En prøveperiode for eksempel

[lillesky]

Tråden er ryddet for avsporinger og persondebatt.
/lillesky (mod)