Skilte besteforeldre og feiringer

[AnonymBruker]

Her kommer farfar og kjæresten dagen etter bursdagsfeiring. Har hatt det sånn i 18 år snart.Altså, alle er invitert på selve dagen, men han velger selv å komme dagen/helga etterpå. Han er en snill mann, og svigermor ei snill dame,de er begge tullete etter barnebarna, men han såret henne dypt for hundre år siden, og det klarer hun ikke glemme. For meg gjør det ingenting at de har en slik "ordning",og ungene er bare glad for å få en ekstra bursdagsfeiring! Man trenger ikke lage mer ufred enn det allerede er, livet er for kort til det🌺

Anonymkode: 3464d...06d

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er enig med dere begge her, altså jeg er veldig splittet. Mamma er den som er nærest knyttet til den små, hun ser han iallefall et par ganger i uken og snakker om han til alle. Det er derfor jeg synes det er så rart at hun velger å være så bastant og sts i denne saken her. Hun kan som sagt takle andre ting på ganske barnslige måter, derfor syns jeg at det er vanskelig å føye seg nå, samtidig som jeg jo ikke vil ødelegge det gode forholdet mellom bestemor og barnet. Et annet problem er samboeren min. Han er rak og ærlig og sier han skal si i fra om hun forsetter denne oppførselen. Han sier det er uaktuellt å ikke be kjæresten til pappa og at mamma fremstår som et lite menneske... Jeg har jo et godt forhold til min mor egentlig, så er redd dette kan skape skikkelig kvalme. 

 

-TS

Anonymkode: 97d23...73d

Samboeren din mener vel godt - ift deg/barnet - men dette er noe jeg tenker at han bør holde seg ute av. Et alternativ er om han klarer å snakke rolig med moren din i stedet for å overhale.

Hva med søsteren din? Hva sier hun til dette?Regner med at hun ikke har barn enda, men hun har kanskje noen tanker om moren deres, situasjonen med faren din etc.

Anonymkode: b36c6...29b

[AnonymBruker]

Jeg hadde foreldre som var sånn,  og utrolig sjalu på hverandre.  Endte jo tilslutt med at jeg ikke feiret jul, jeg jobbet  i stedet for at en av de skulle "vinne" meg.  Ikke la de styre dette, inviter alle, og de som har lyst de kommer! 

Anonymkode: 54983...aa0

[AnonymBruker]

Sånn har det vært her i alle år, mormor og morfar kunne heller ikke bli invitert samtidig, så måtte alltid velge. Mamma og pappa blir bare invitert hver for seg, forskjellige dager, eller så kommer pappa først, drar, og så kommer mamma.Har blitt så utrolig vandt til det nå at det ikke spiller noen rolle. 

Anonymkode: ce17b...bf3

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren din mener vel godt - ift deg/barnet - men dette er noe jeg tenker at han bør holde seg ute av. Et alternativ er om han klarer å snakke rolig med moren din i stedet for å overhale.

Hva med søsteren din? Hva sier hun til dette?Regner med at hun ikke har barn enda, men hun har kanskje noen tanker om moren deres, situasjonen med faren din etc.

Anonymkode: b36c6...29b

Har ikke fått snakket med hun enda. Hun pleier å holde seg litt unna når det blir gnisninger mellom meg om mamma. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn har det vært her i alle år, mormor og morfar kunne heller ikke bli invitert samtidig, så måtte alltid velge. Mamma og pappa blir bare invitert hver for seg, forskjellige dager, eller så kommer pappa først, drar, og så kommer mamma.Har blitt så utrolig vandt til det nå at det ikke spiller noen rolle. 

Anonymkode: ce17b...bf3

Det er nettopp sånn jeg ikke vil ha det :/  Men her er det helt ok for mamma at pappa kommer (vi har feiret jul alle sammen mange ganger), det er kjæresten som ikke er velkommen. I mammas øyne altså.

Anonymkode: 97d23...73d

[A4-livet]

Hvis moren din ikke klarer å ta seg sammen for barnebarnet sitt de få timene får det være hennes valg. Om hun likevel ønsker å være med på bursdagsfeiring kan hun ordne i stand noe selv. Synes ikke du skal trenge å ordne i stand flere dager fordi voksne mennesker ikke klarer å oppflre seg. Det er bedre å ta denne kampen nå mens barnet ditt er lite og ikke husker noe enn at det blir tull ved senere bursdager når barnet skjønner mer.

[Pinnis]

Som skilsmissebarn nektet jeg å ha delte feiringer. Gud så håpløst. Om man er uheldig og har to par med skilte besteforeldre da? Skal alle få en egen dag? Hva med konfirmasjon og dåp? 

 Blir det sure miner om bestefar og kjæresten får den "ekte" bursdagen, men hun får en annen dag? Jeg hadde sagt at enten så kom hun, eller så kommer hun ikke. Om hun får styre med deg slik kommer hun til å prøve slik med barnet når det blir konfirmasjon, bryllup, eksamensmiddager etc. 

[AnonymBruker]

Her hadde jeg nok tatt kampen og satt hardt mot hardt. Sagt at hun fikk velge selv om hun kommer på bursdagen eller ikke, men det blir ikke noen ekstra feiring for hennes del. Be hun tenke over hvem den dagen egentlig er for henne eller barnet. Hun er utrolig egoistisk og barnslig som ikke vil hat den nye dama hans skal være der. 

Hun får bare bite det i seg og sette på et falskt smil ovenfor den dama. 

Har lignende her i familien, hvor mine foreldre og min inngifte tante ikke går sammen pga noe hun har gjort mot onkel. Men i selskaper smiler alle og later som ingenting, så får de heller snakke stygt om hverandre etter selskapet. Barna skal ikke lide for voksnes umodenhet. 

Anonymkode: 8dad9...4f2

[AnonymBruker]

Du kan jo bare vise henne denne tråden, så ser hun hvor urimelig hun blir oppfattet  

Anonymkode: 8dad9...4f2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo bare vise henne denne tråden, så ser hun hvor urimelig hun blir oppfattet  

Anonymkode: 8dad9...4f2

Jeg vurderer det faktisk! 

KG altså, takk for fine råd og ord alle sammen, veldig godt å få bekreftet at det ikke er jeg som overdriver her. Tenker jeg inviterer alle, så får hun vurdere om hun klarer å oppføre seg som en voksen eller ikke. Noen ekstra feiring får hun iallefall ikke. 

 

-TS

Anonymkode: 97d23...73d

[Zienna]

Moren din bør ikke få det som hun ønsker.  Det kommer til å bli flere bursdager, konfirmasjoner osv.  Imøtekommer dere henne nå, så er løpet framover kjørt. 

Mine barnebarn har både skilte foreldre, og skilte beste- og oldeforeldre på den ene siden.  Alle kommer i barnas bursdagsselskaper med sine nye partnere, og ingen kunne ha gjettet at det helt sikkert ligger alvorlige konflikter bak hvert par.  Det er bursdagsbarnet som skal være i fokus, og det klarer alle voksne når de bestemmer seg for det. 

Kan forstå at moren din ikke vil gå i samme selskap som din far og ny dame.  Men det blir noe helt annet.

[AnonymBruker]

Den Friday, August 12, 2016 at 20.53, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre skilte seg for over 10  år siden. Det var pappa som ville skilles. Mamma har vært (frivillig) singel hele tiden, pappa har hatt noen korte forhold. Han har nå vært sammen med en dame en lang stund som vi kommer veldig godt overrens med og begynner å se på som familie. Mamma og pappa har alltid hatt ett godt forhold, også nå. 

Vi har fått barn som snart er ett år og som mamma (og resten av familien) forguder. Mamma fortalte i dag at hun hadde droppet en fest fordi pappa og kjæresten skulle dit. Jeg spurte hvordan det ble når barnet vårt ble ett år og vi skulle feire. Mamma mente at den nye kjæresten ikke burde bli invitert. Jeg sa at det ville føles veldig feil for oss, da vi begynner å annse henne som familie. Mamma sa at hun da ikke kom til å komme i barnets bursdag. 

 

Altså, jeg er drittirritert. Det er barnebarnet hennes som hun er en fantastisk bestemor til og så skal hun ikke klare å bite tenne sammen noen timer et par ganger i året? Er jeg helt urimelig her eller??

Anonymkode: 97d23...73d

Hvordan gikk det i dåpen da? Du inviterer, så et det opp til hver og en og takke ja, eller nei. At noen skal holde fam i knipetak er skammelig 

Anonymkode: 9d507...263

[atropos]

Vi har samme situasjon, og vi ber alle- alltid. Og jeg nekter å bry meg om noen velger å ikke komme. Det er deres tap, ikke vårt. Så får de som ikke orker å bite tenna sammen et par timer komme og være gode besteforeldre en anna gang. (Det pleier å ordne seg)

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gikk det i dåpen da? Du inviterer, så et det opp til hver og en og takke ja, eller nei. At noen skal holde fam i knipetak er skammelig 

Anonymkode: 9d507...263

Vi har valgt å ikke døpe han, vi er ikke religiøse og navnefest føltes feil også. Derfor er 1 årsdagen den første skikkelige familiesamlingen.

 

1 time siden, atropos skrev:

Vi har samme situasjon, og vi ber alle- alltid. Og jeg nekter å bry meg om noen velger å ikke komme. Det er deres tap, ikke vårt. Så får de som ikke orker å bite tenna sammen et par timer komme og være gode besteforeldre en anna gang. (Det pleier å ordne seg)

Det blir nok vår taktikk også. Bare vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg frem til dess, er så sykt skuffa. 

Anonymkode: 97d23...73d

[atropos]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir nok vår taktikk også. Bare vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg frem til dess, er så sykt skuffa. 

Anonymkode: 97d23...73d

Skjønner du er skuffa, men det nytter ikke å prøve å overtale sta foreldre til å skjerpe seg. Jeg har forsøkt, og det er som å ta løpefart rett inni en murvegg. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, atropos skrev:

Skjønner du er skuffa, men det nytter ikke å prøve å overtale sta foreldre til å skjerpe seg. Jeg har forsøkt, og det er som å ta løpefart rett inni en murvegg. 

Er det jeg er redd for. Jaja, får vel bite tennene sammen. Merker det er litt rart mellom oss nå, hun er vel skuffet fordi jeg «forsvarte» den nye damen. Skilsmissen har vært fin og fredelig i alle år, helt til nå. Helt utrolig at voksne folk ikke klarer ta seg sammen for barn og barnebarn sin skyld.

Anonymkode: 97d23...73d