Skilte besteforeldre og feiringer

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg for over 10  år siden. Det var pappa som ville skilles. Mamma har vært (frivillig) singel hele tiden, pappa har hatt noen korte forhold. Han har nå vært sammen med en dame en lang stund som vi kommer veldig godt overrens med og begynner å se på som familie. Mamma og pappa har alltid hatt ett godt forhold, også nå. 

Vi har fått barn som snart er ett år og som mamma (og resten av familien) forguder. Mamma fortalte i dag at hun hadde droppet en fest fordi pappa og kjæresten skulle dit. Jeg spurte hvordan det ble når barnet vårt ble ett år og vi skulle feire. Mamma mente at den nye kjæresten ikke burde bli invitert. Jeg sa at det ville føles veldig feil for oss, da vi begynner å annse henne som familie. Mamma sa at hun da ikke kom til å komme i barnets bursdag. 

 

Altså, jeg er drittirritert. Det er barnebarnet hennes som hun er en fantastisk bestemor til og så skal hun ikke klare å bite tenne sammen noen timer et par ganger i året? Er jeg helt urimelig her eller??

Anonymkode: 97d23...73d

[DobbelX]

Nei, det er du absolutt ikke. Dette er ikke din mors selskap, det er deres, i anledning deres barn, og hun må da ha tenkt igjennom denne problemstillingen for lenge siden. Jeg synes du skal invitere din fars kjæreste, men også ta deg en prat med din mor om hva som er viktig i denne sammenhengen, og at hun kan selvfølgelig selv velge om hun kommer eller ikke, men at dere gjerne vil ha henne der. Hvis du lar være å invitere din fars kjæreste fordi din mor vil det, så tar du plutselig part i en koflikt du ikke er en del av, og det trenger du ikke.

[Gjest Mythic]

Nei, moren din er egosentrert og urimelig. Jeg ville svart at "Ja, da får du la være å komme", og se hvordan hun reagerer. Kanskje hun tenker seg litt mer om da. 

[Gjest Wanda Maximoff]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre skilte seg for over 10  år siden. Det var pappa som ville skilles. Mamma har vært (frivillig) singel hele tiden, pappa har hatt noen korte forhold. Han har nå vært sammen med en dame en lang stund som vi kommer veldig godt overrens med og begynner å se på som familie. Mamma og pappa har alltid hatt ett godt forhold, også nå. 

Vi har fått barn som snart er ett år og som mamma (og resten av familien) forguder. Mamma fortalte i dag at hun hadde droppet en fest fordi pappa og kjæresten skulle dit. Jeg spurte hvordan det ble når barnet vårt ble ett år og vi skulle feire. Mamma mente at den nye kjæresten ikke burde bli invitert. Jeg sa at det ville føles veldig feil for oss, da vi begynner å annse henne som familie. Mamma sa at hun da ikke kom til å komme i barnets bursdag. 

 

Altså, jeg er drittirritert. Det er barnebarnet hennes som hun er en fantastisk bestemor til og så skal hun ikke klare å bite tenne sammen noen timer et par ganger i året? Er jeg helt urimelig her eller??

Anonymkode: 97d23...73d

Nei, du er ikke urimelig. Noen gang må man svelge i seg sin egen bitterhet og fokusere på det som virkelig teller, nemlig barnet sitt og barnebarnet. Jeg ville vært rasende hvis jeg var deg, rett og slett rasende over min egen mor sin egoisme som forventer særbehandling. Inviterer far sin kjæreste, og hvis hun ikke vil komme så får hun sitte hjemme, sur og bitter. 

Endret 12. august 2016 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Steve Rogers skrev:

Nei, du er ikke urimelig. Noen gang må man svelge i seg sin egen bitterhet og fokusere på det som virkelig teller, nemlig barnet sitt og barnebarnet. Jeg ville vært rasende hvis jeg var deg, rett og slett rasende over min egen mor sin egoisme som forventer særbehandling. Inviterer far sin kjæreste, og hvis hun ikke vil komme så får hun sitte hjemme, sur og bitter. 

Akkurat slik jeg føler det, godt jeg ikke er helt på bærtur. Før barnet ble født slang hun ut at hun ikke ville ha denne kjæresten i dåpen. Vi har valgt å ikke døpe barnet, må nesten si heldigvis... Får helt vondt av den lille, vi har en veldig liten familie og han er så glad i begge sine besteforeldre. Jeg og mamma har et nært forhold, men dette her gjør meg helt dårlig. 

Anonymkode: 97d23...73d

[Ulrikke]

Hvis din mor og far har hatt et godt forhold fram til nå, selv med din fars nye kjæreste, så synes jeg det er veldig rart at hun reagerer som hun gjør nå... Det må nesten ligge et eller annet bak, at hun føler seg "truet" i bestemorrollen eller noe? 

I så fall hjelper hun jo til med det selv ved å holde seg borte.... 

Jeg skjønner godt at du er irritert, og her tror jeg at jeg hadde satt hardt mot hardt. Inviter dem dere ønsker, og holder hun seg borte, så får hun kjenne på den følelsen. Ut fra det du forteller vil jeg tro at hun evt tar til fornuft etter hvert... 

[TheGirlWhoWaited]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg er drittirritert. Det er barnebarnet hennes som hun er en fantastisk bestemor til og så skal hun ikke klare å bite tenne sammen noen timer et par ganger i året? Er jeg helt urimelig her eller??

Anonymkode: 97d23...73d

Nei, du er IKKE urimelig. Dette er noe voksne mennesker får bite i seg og holde ut med. Kan virkelig ikke skjønne hva slags problemer hun skal ha med det - så lenge det ikke har vært snakk om vold fra den andre parten, så får voksne mennesker kunne klare å oppholde seg på samme sted i slike anledninger.

[Frøkenfryd30]

Synes dette er urimelig av din mor, og en ganske barnslig oppførsel. Her er det BARNET som skal være i fokus

[Gjest Wanda Maximoff]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat slik jeg føler det, godt jeg ikke er helt på bærtur. Før barnet ble født slang hun ut at hun ikke ville ha denne kjæresten i dåpen. Vi har valgt å ikke døpe barnet, må nesten si heldigvis... Får helt vondt av den lille, vi har en veldig liten familie og han er så glad i begge sine besteforeldre. Jeg og mamma har et nært forhold, men dette her gjør meg helt dårlig. 

Anonymkode: 97d23...73d

Eneste som er på bærtur er moren din. 

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig! Jeg hadde bedt alle tre. Og gitt dem klar beskjed om å legge evt konflikter på hylla de stakkars timene bursdagen varer - for deres barnebarns skyld. Hadde det blitt bråk, hadde jeg bedt dem om å dra. 

Anonymkode: 29396...967

[AnonymBruker]

Tror vi må innse at våre foreldre kan være vanskelige..min mor vil ikke komme i mitt bryllup hvis en av tantene mine blir innvitert...

Anonymkode: 55c73...c69

[Knocks]

Kjenner til lignende problemstilling og synes du velger klokt i å invitere alle så får folk heller velge og ikke komme. Det går kanskje ann å si til moren din at man kan ikke skjerme seg for vonde følelser hele livet. Kanskje dette er en sånn situasjon hvor hun må veie opp hva som er viktigst og akseptere at det blir vondt men allikevel gjøre det. Og hvem vet, kanskje det ikke blir så vanskelig allikevel. Dere kan jo lage langbord med sitteplasser og på den måten ordne sånn at de ikke sittet rett ovenfor hverandre. Lykke til!

[AnonymBruker]

2 timer siden, Steve Rogers skrev:

 

Ble siteringsrot her, beklager.

 

Takk for svar, alle sammen. Jeg tror jeg bare må invitere alle sammen ja. Om hun velger å ikke komme får det si sitt, desverre. Mamma har desverre vist litt barnslige sider før også, men dette tar kaken. Synes heller ikke dette var noe å ta opp med meg i det hele tatt, det ødela dagen min, rett og slett. God timing i og med at jeg og min søster snakket om at det av og til føltes som om vi var eldre enn foreldrene våre... gikk visst troll i ord. Bare synd det muligens kan gå ut over min lille, uskyldige sønn

Anonymkode: 97d23...73d

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror vi må innse at våre foreldre kan være vanskelige..min mor vil ikke komme i mitt bryllup hvis en av tantene mine blir innvitert...

Anonymkode: 55c73...c69

Ja, selv om jeg er enig i at det er mor som er urimelig her, er det nok en fordel å akseptere situasjonen. Mitt forslag er at du (TS) inviterer alle til bursdagen og andre slike begivenheter. Dersom mor ikke ønsker å delta på grunn av farens kjæreste kan du heller invitere henne til en liten etter- eller førfeiring. Som du selv skriver er det sønnen din som er den uskyldige part her, så da er det nok lurt å se etter løsninger i stedet for å stille seg på bakbeina. 

Anonymkode: 4bae4...a38

[AnonymBruker]

Jeg hadde foreldre som ikke tåler trynet på hverandre. Følte at alt ble en "kamp" hvor vi ble dratt i midten, særlig etter at barnebarna kom. Mine foreldre skilte seg da jeg og søsteren min var sent i tenårene, så de rakk aldri å venne seg til å samarbeide som skilt før jeg og søsteren min var voksne. 

Jeg har fra dag en invitert kona til pappa selv om mamma ikke liker det og har gitt klar beskjed om at i mitt hus er alle velkomne og at de som ikke tåler det ikke trenger å komme og dette gikk seg utrolig nok til etter hvert. Jeg tror det bare handler om å være bestemt på det. Den første julen til barnet feiret vi med svigerforeldrene mine bare for å slippe å ta hensyn til mamma/pappa-problemet i min familie og da ble moren min så fornærma at hun feira juleaften alene på trass selv om hun var invitert til sin mor og søster. Men hun kom seg jo etter hvert og nå fungerer det. 

Jeg orker ikke at mitt barn skal bli et gissel i utpressing mellom besteforeldre. 

Anonymkode: eca49...839

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, selv om jeg er enig i at det er mor som er urimelig her, er det nok en fordel å akseptere situasjonen. Mitt forslag er at du (TS) inviterer alle til bursdagen og andre slike begivenheter. Dersom mor ikke ønsker å delta på grunn av farens kjæreste kan du heller invitere henne til en liten etter- eller førfeiring. Som du selv skriver er det sønnen din som er den uskyldige part her, så da er det nok lurt å se etter løsninger i stedet for å stille seg på bakbeina. 

Anonymkode: 4bae4...a38

Men er det riktig å «møte» henne på dette her? Jeg ønsker ingen konflikt, men tenker hun har godt av at man ikke alltid føyer seg etter henne?

 

-ts

Anonymkode: 97d23...73d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det riktig å «møte» henne på dette her? Jeg ønsker ingen konflikt, men tenker hun har godt av at man ikke alltid føyer seg etter henne?

 

-ts

Anonymkode: 97d23...73d

Jeg ser ikke et poeng i å ta denne kampen, nei. Hvertfall ikke hvis du skal trekke frem at det går utover sønnen din, som har uskyldig part i dette. Kan du ikke møte henne på et sted for sønnen din skyld? Hun kan selvsagt ikke diktere hvem du skal invitere og ikke, og hun tar valget selv om å komme eller ikke når eksmannen hennes og den nye kjæresten er der. På den måten føyer du deg ikke etter henne, men samtidig gir henne en mulighet til å treffe barnebarnet sitt på slike viktige begivenheter, og ikke minst får sønnen din mulighet til å bli fulgt opp av henne. Hvem vet, muligens kommer hun over det etter hvert når du møter henne på denne måten. Uansett om hun gjør det eller ikke er dette et bedre alternativ enn at hun ikke blir involvert i sønnen din sitt liv. 

Anonymkode: 4bae4...a38

[AnonymBruker]

Dersom moren din velger å ikke komme i bursdagen ville jeg aldri invitert henne en annen dag i stedet. Det høres ut som dere sees en del ellers og da får hun selv finne en anledning til å gi gave til barnebarnet.

Du må jo ikke finne på å lage noe ekstra rundt dette for henne!!

Anonymkode: b36c6...29b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke et poeng i å ta denne kampen, nei. Hvertfall ikke hvis du skal trekke frem at det går utover sønnen din, som har uskyldig part i dette. Kan du ikke møte henne på et sted for sønnen din skyld? Hun kan selvsagt ikke diktere hvem du skal invitere og ikke, og hun tar valget selv om å komme eller ikke når eksmannen hennes og den nye kjæresten er der. På den måten føyer du deg ikke etter henne, men samtidig gir henne en mulighet til å treffe barnebarnet sitt på slike viktige begivenheter, og ikke minst får sønnen din mulighet til å bli fulgt opp av henne. Hvem vet, muligens kommer hun over det etter hvert når du møter henne på denne måten. Uansett om hun gjør det eller ikke er dette et bedre alternativ enn at hun ikke blir involvert i sønnen din sitt liv. 

Anonymkode: 4bae4...a38

 

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom moren din velger å ikke komme i bursdagen ville jeg aldri invitert henne en annen dag i stedet. Det høres ut som dere sees en del ellers og da får hun selv finne en anledning til å gi gave til barnebarnet.

Du må jo ikke finne på å lage noe ekstra rundt dette for henne!!

Anonymkode: b36c6...29b

Jeg er enig med dere begge her, altså jeg er veldig splittet. Mamma er den som er nærest knyttet til den små, hun ser han iallefall et par ganger i uken og snakker om han til alle. Det er derfor jeg synes det er så rart at hun velger å være så bastant og sts i denne saken her. Hun kan som sagt takle andre ting på ganske barnslige måter, derfor syns jeg at det er vanskelig å føye seg nå, samtidig som jeg jo ikke vil ødelegge det gode forholdet mellom bestemor og barnet. Et annet problem er samboeren min. Han er rak og ærlig og sier han skal si i fra om hun forsetter denne oppførselen. Han sier det er uaktuellt å ikke be kjæresten til pappa og at mamma fremstår som et lite menneske... Jeg har jo et godt forhold til min mor egentlig, så er redd dette kan skape skikkelig kvalme. 

 

-TS

Anonymkode: 97d23...73d

[MrsRose]

Du er ikke urimelig overhodet, og eneste riktig i min bok er å invitere alle. Hvis ikke, hvordan har du sett for deg fremtiden? Aldri invitere din fars nye dame noensinne?

Moren din prøver seg, og spesielt fordi det er første gang tror jeg. Vi har hatt samme situasjon litt ut i familien og i venneflokken . Der har man vært tydelig på at alle er velkommen, og at man velger selv. Det er ens eget tap dersom man ikke kommer, og samtlige har føyd seg etterhvert. Mormor her kommer til å snu, men det fordrer at du setter grenser fra fleste stund.