Flytte langt unna barnefar

[AnonymBruker]

Dere sitter bak tastaturet og er tøffe i trynet,uten å skjønne noen ting om min situasjon. FAR VIL IKKE HA OMSORGENFOR BARNA. Han elsker jobben sin og fritiden. Hvis jeg skal fortsette å bo her så kan jeg ikke ha barna ,det har jeg ikke økonomi til. Ikke alle er utstyrt med god helse og er i stand til å tjene 400 000 i året. Det er så vidt jeg får bidrag. Og  barna har alltid kommet først. Jeg var i forholdet i 10 år for deres skyld. Så bare kall meg alle navn i boka. Det viser bare hvor lite dere forstår. 

Anonymkode: 8373e...3c6

[AnonymBruker]

Hvis far ikke ønsker så er det jo bare til å flytte da og at han har samvær I hver ferie evt.

Anonymkode: f6cd7...e7e

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere sitter bak tastaturet og er tøffe i trynet,uten å skjønne noen ting om min situasjon. FAR VIL IKKE HA OMSORGENFOR BARNA. Han elsker jobben sin og fritiden. Hvis jeg skal fortsette å bo her så kan jeg ikke ha barna ,det har jeg ikke økonomi til. Ikke alle er utstyrt med god helse og er i stand til å tjene 400 000 i året. Det er så vidt jeg får bidrag. Og  barna har alltid kommet først. Jeg var i forholdet i 10 år for deres skyld. Så bare kall meg alle navn i boka. Det viser bare hvor lite dere forstår. 

Anonymkode: 8373e...3c6

Det er så vidt du får bidrag!? Hva medier du med det?

Anonymkode: 9b19d...bd9

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle,dere har rett. Jeg er ikke god nok for barna mine. Jeg er egoistisk og tenker for mye på meg selv. Jeg skal fikse dette,jeg skal sørge for at far må ha omsorgen for dem.De får nok et bedre liv uten meg. Takk for hjelpen alle sammen. Ts

Anonymkode: 8373e...3c6

[AnonymBruker]

Jeg har selv flyttet langt vekk fra barnefar, av mer eller mindre samme årsaker som deg. Jeg hadde rett og slett ikke råd til å betale nesten 15000,- i husleie hver måned(nei, det fantes ikke andre alternativer der jeg bodde). Jeg har hatt utrolig dålig samvittighet overfor barna, men er fortsatt overbevist om at jeg gjorde det rette for oss alle. Barna har funnet seg veldig godt til rette, både på ny skole og i barnehage. Ja, de savner selvsagt faren, men det kommer nok vel så mye av at han selv ikke er interessert i å ha kontakt med dem. De har hatt perioder som er tyngre enn andre, og da jobber vi mye med å få satt ord på følelser, og det å håndtere savnet.

Og ja, selvsagt burde jeg ha tenkt meg bedre om før jeg fikk barn.. Eller?  Lite visste jeg dessverre om hvordan han skulle komme til å endre seg etter at guttene ble født. Hva er poenget meg å sitte å dømme andre for at de ikke klarte å tyde krystallkulen godt nok mtp. samvlivsbrudd før de fikk barn? Det ER ikke alt man kan vite på forhånd

Anonymkode: 4e93e...e3d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spiller ingen rolle,dere har rett. Jeg er ikke god nok for barna mine. Jeg er egoistisk og tenker for mye på meg selv. Jeg skal fikse dette,jeg skal sørge for at far må ha omsorgen for dem.De får nok et bedre liv uten meg. Takk for hjelpen alle sammen. Ts

Anonymkode: 8373e...3c6

Du virker veldig umoden! Etter gjentatte råd fra folk her inne så har du fortsatt ikke fattet at DET HANDLER IKKE OM DEG! Til og med her i i innlegget viser du det. Jeg er egoistisk, jeg er ikke bra nok. Jeg, jeg, jeg......

Anonymkode: 9b19d...bd9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv flyttet langt vekk fra barnefar, av mer eller mindre samme årsaker som deg. Jeg hadde rett og slett ikke råd til å betale nesten 15000,- i husleie hver måned(nei, det fantes ikke andre alternativer der jeg bodde). Jeg har hatt utrolig dålig samvittighet overfor barna, men er fortsatt overbevist om at jeg gjorde det rette for oss alle. Barna har funnet seg veldig godt til rette, både på ny skole og i barnehage. Ja, de savner selvsagt faren, men det kommer nok vel så mye av at han selv ikke er interessert i å ha kontakt med dem. De har hatt perioder som er tyngre enn andre, og da jobber vi mye med å få satt ord på følelser, og det å håndtere savnet.

Og ja, selvsagt burde jeg ha tenkt meg bedre om før jeg fikk barn.. Eller?  Lite visste jeg dessverre om hvordan han skulle komme til å endre seg etter at guttene ble født. Hva er poenget meg å sitte å dømme andre for at de ikke klarte å tyde krystallkulen godt nok mtp. samvlivsbrudd før de fikk barn? Det ER ikke alt man kan vite på forhånd

Anonymkode: 4e93e...e3d

Du kan skrive til du er blå om at du ikke hadde andre alternativer enn å flytte så langt unna barnefar. Du kan skrive til du er blå om at du ikke fikk andre leiligheter enn til 15 000 kr mnd. Ingen absolutt ingen går på den, for det er ikke riktig. Selvfølgelig finnes det bedre og billigere alternativer enn å flytte langt unna barnefar. Dette er noe du sier for å forsvare valgene dine og din egen samvittighet.
 

Anonymkode: 41d67...87f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og  barna har alltid kommet først.

Anonymkode: 8373e...3c6

Det er jo løgn, hvis barna hadde kommet først så hadde du aldri flyttet. 

Anonymkode: 41a43...c8d

[dillyduzit]

Jeg syntes dere er litt strenge mot TS. Hvor ofte vil far se barna? Jeg ser problemet, og skjønner hvorfor så mange skriver at man skal tenke på barna først osv, MEN, hva er godt for barna dersom mor så vidt får trygd, ikke finner seg jobb i den byen hun bor i, og samtidig må betale en såpass høy leie (eller lav om vi tenker på Oslo-priser) 

Vil ikke far ha omsorg så får det bare være. Samvær kan han ha en helg i mnd og begge deler på utgifter til fly. Det er trossalt veldig mange barn som klarer å ta et fly alene, når de får en fra flyselskapet til å passe på dem mens de er på flyplass og i lufta. 

Så jeg sier flytt, få dere et bedre liv der du kan være lykkelig, og barna kan vokse opp med en lykkelig mor. 

[KatyP]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo løgn, hvis barna hadde kommet først så hadde du aldri flyttet. 

Anonymkode: 41a43...c8d

Men hvis far ikke ønsker omsorg slik Ts sier, hvorfor skal hun da bli? 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan skrive til du er blå om at du ikke hadde andre alternativer enn å flytte så langt unna barnefar. Du kan skrive til du er blå om at du ikke fikk andre leiligheter enn til 15 000 kr mnd. Ingen absolutt ingen går på den, for det er ikke riktig. Selvfølgelig finnes det bedre og billigere alternativer enn å flytte langt unna barnefar. Dette er noe du sier for å forsvare valgene dine og din egen samvittighet.
 

Anonymkode: 41d67...87f

Hvordan i huleste vet du at det jeg sier her ikke er rikig? I min situasjon fantes det overhodet ikke andre bomuligheter. Null, nada, zero.Tro meg, jeg var rimelig desperat på jakt etter et sted å bo. Her jeg bor nå har barna kontakt med øvrig familie(både hans og min), som de var mer eller mindre totalt avskjermet fra tidligere. Det kan også tilføyes at barnefar selv hadde planer om å flytte hit til byen(FØR jeg fortalte om mine flytteplane). Dessverre fikk han et jobbtilbud han valgte å takke ja til, så han valgte å fortsette å bo på avstand.

Anonymkode: 4e93e...e3d

[AnonymBruker]

Jeg flyttet med barnet langt fra far. Far var fraværende uansett og jeg flyttet pga. jobb. Hadde ingen interesse av å bo på et sted kun pga. en far som ikke interesserte seg for barnet uansett og i tillegg gå arbeidsledig.

Flyttet 80 mil unna ham.

Anonymkode: 49f5a...fbc

[Gjest Chroma]

At 8-åringen ikke vil flytte er ikke så rart, det er en skummel tanke å skulle begynne på nytt på et ukjent sted. Selv om man bør lytte til barna og ta deres meninger med i beregningen så kan man ikke la de bestemme. En 8-åring vet ikke hva som er det beste for seg selv eller familien, det er det mor som vet.

I noen situasjoner kan det helt klart være best å flytte. Hvis familien vil få et større nettverk og bedre økonomi er det to gode grunner i mine øyne. Så får man finne gode løsninger og avtaler på samvær med far. Kanskje han kan besøke dere? Barn over 5 år kan også fly alene.

Du virker umoden i måten du svarer på, du behøver ikke å leke offer selv om folk sier deg imot, ikke alle kan være enige med deg. Du har allerede bestemt deg, og jeg forstår valget ditt utifra det du skriver.

[Gjest Gaea]

For noen svar altså.

TS har ikke råd til å bo der de bor nå. Det er ikke i barnas beste interesse å være fattige. 

De har ikke øvrig nettverk eller familie der de bor. Å ha dette i nærheten er fint for barna.

Barnefar er ikke interessert i hovedansvar eller mer samvær. Dermed er det ikke et alternativ at mor flytter og barna blir.

Barnefar har samvær en helg i måneden (om det i det hele tatt, som TS skrev), ikke i ukedager. Dette kan fint arrangeres selv om man bor langt unna hverandre.

Skjønner alle utgangspunktet til TS da?

 

Det eneste som taler for å bli boende er barnas nettverk (barnehage/skole/venner), samt at de får litt lang reisevei til far. Det skal tas hensyn til og er ikke bare-bare, for all del. Men å bli værende går utover familien på andre måter. 

Mennesker flytter. Barn flytter. Det er faktisk ikke slik at hvis man ikke får venner i barnehagen eller første klasse er man dømt til å være venneløs i årevis eller gjennom hele barndommen. Det går som regel helt fint. Det kan være kjipt og vanskelig en stund, men det kan også bli spennende og gøy å få nye venner også  - og det er svært lite sannsynlig at barna vil "hate" mor i lang tid. På sikt er det sannsynligvis det beste for barna, slik jeg ser det ut i fra den informasjonen som har blitt gitt.

Så ro dere ned litt da.

 

Til TS - jeg har dessverre ingen erfaring med det du faktisk spurte etter. Men jeg følte for å svare likevel, og håper du greier å overse noen av svarene her. Det er ikke alltid så ille på forumet her synes jeg, men en gang i blant utløser forholdsvis uskyldige tråder en haug med merkelige svar, det er ikke alltid så lett å forstå seg på hvorfor.

[AnonymBruker]

Må bare få si at det går an å flytte litt nærmere og ikke flere hundre mil. Nabo kommunen for eksempel. Man MÅ ikke flytte på andre siden av landet...

Anonymkode: 7dee6...249

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare få si at det går an å flytte litt nærmere og ikke flere hundre mil. Nabo kommunen for eksempel. Man MÅ ikke flytte på andre siden av landet...

Anonymkode: 7dee6...249

Det gir jo ingen mening i det hele tatt. Noe av poenget med å flytte er jo å komme nærmere familien. I nabokommunen har hun jo ikke noe nettverk.

Anonymkode: ee979...602

[AnonymBruker]

10 timer siden, Marr skrev:

For noen svar altså.

TS har ikke råd til å bo der de bor nå. Det er ikke i barnas beste interesse å være fattige. 

De har ikke øvrig nettverk eller familie der de bor. Å ha dette i nærheten er fint for barna.

Barnefar er ikke interessert i hovedansvar eller mer samvær. Dermed er det ikke et alternativ at mor flytter og barna blir.

Barnefar har samvær en helg i måneden (om det i det hele tatt, som TS skrev), ikke i ukedager. Dette kan fint arrangeres selv om man bor langt unna hverandre.

Skjønner alle utgangspunktet til TS da?

 

Det eneste som taler for å bli boende er barnas nettverk (barnehage/skole/venner), samt at de får litt lang reisevei til far. Det skal tas hensyn til og er ikke bare-bare, for all del. Men å bli værende går utover familien på andre måter. 

Mennesker flytter. Barn flytter. Det er faktisk ikke slik at hvis man ikke får venner i barnehagen eller første klasse er man dømt til å være venneløs i årevis eller gjennom hele barndommen. Det går som regel helt fint. Det kan være kjipt og vanskelig en stund, men det kan også bli spennende og gøy å få nye venner også  - og det er svært lite sannsynlig at barna vil "hate" mor i lang tid. På sikt er det sannsynligvis det beste for barna, slik jeg ser det ut i fra den informasjonen som har blitt gitt.

Så ro dere ned litt da.

 

Til TS - jeg har dessverre ingen erfaring med det du faktisk spurte etter. Men jeg følte for å svare likevel, og håper du greier å overse noen av svarene her. Det er ikke alltid så ille på forumet her synes jeg, men en gang i blant utløser forholdsvis uskyldige tråder en haug med merkelige svar, det er ikke alltid så lett å forstå seg på hvorfor.

Det snakkes om to forskjellig fedre her. Den ene har lite samvær, det står ikke mye om den andre, bortsett fra at han ikke har fast samvær, det betyr ikke at han hverken har lite eller mye. Slik jeg forstår det er  det siste bruddet ferskt, og at det er derfor hun nå vil flytte,

Du synes ikke det er alvorlig at et barn ikke får muligheten til å ha samvær med faren sin, ikke muligheten til å bli kjent med faren sin? Det er en merkelig verden vi lever i.

Og selv i Oslo hvor leieprisene er høyest i landet, må man ikke flytte 80 mil og mer for å få noe billigere. Man skal ikke så veldig langt ut i fra byen før prisene faller. Det utgjør stor forskjell for ungene og far med noen få mil, kontra mange. Det holder ikke som argument at det ikke finnes noe billigere der du bor, man trenger faktisk ikke flytte halve landet rundt for å finne noe billigere, det argumentet er brukt kun for å rettferdiggjøre valget om å flytte fra barnefar. 

Anonymkode: 41d67...87f

[Gjest Gaea]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det snakkes om to forskjellig fedre her. Den ene har lite samvær, det står ikke mye om den andre, bortsett fra at han ikke har fast samvær, det betyr ikke at han hverken har lite eller mye. Slik jeg forstår det er  det siste bruddet ferskt, og at det er derfor hun nå vil flytte,

Du synes ikke det er alvorlig at et barn ikke får muligheten til å ha samvær med faren sin, ikke muligheten til å bli kjent med faren sin? Det er en merkelig verden vi lever i.

Og selv i Oslo hvor leieprisene er høyest i landet, må man ikke flytte 80 mil og mer for å få noe billigere. Man skal ikke så veldig langt ut i fra byen før prisene faller. Det utgjør stor forskjell for ungene og far med noen få mil, kontra mange. Det holder ikke som argument at det ikke finnes noe billigere der du bor, man trenger faktisk ikke flytte halve landet rundt for å finne noe billigere, det argumentet er brukt kun for å rettferdiggjøre valget om å flytte fra barnefar. 

Anonymkode: 41d67...87f

Slik jeg tolker det er den ene barnefaren helt fraværende, den andre så godt som (helgesamvær en helg i måneden, ikke interessert i mer). Det er selvsagt viktig å opprettholde den helga, har aldri sagt noe annet (les gjerne innlegget ordentlig), men det kan gjøres selv med større avstand.

Ja, jo... Det kommer litt an på. Jeg bor et godt stykke ut i Akershus, og det er ikke spesielt billig her heller sammenlignet med mange andre steder i landet. Selv hadde jeg neppe hatt råd til å bo her med flere barn per dags dato. Så hvis man må lenger ut enn det igjen, til et totalt ukjent sted der man har null nettverk f.eks., så skjønner jeg ønsket om å heller bo lenger unna - ved familie. Som alenemor er nettverk viktig, og for barn er også familie viktig. Vi vet også lite om hvor praktisk eller upraktisk det er å dra fra TS sitt hjemsted til barnefar - det kan ofte være mer behagelig og ikke nødvendigvis ta lengre tid å f.eks. fly fra andre siden av landet som å måtte kjøre i timevis. 

[Kontormus]

Om du og barna får det bedre i andre omgivelser på sikt, så flytter dere. En kan ikke bli et gissel for den andre forelderen når de ikke er villig til å endre på noe selv.

Drit i de dårlige holdningene fra andre som vil kritisere deg uansett, og som heier på far - bare fordi han er far.

[Gjest Chroma]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og selv i Oslo hvor leieprisene er høyest i landet, må man ikke flytte 80 mil og mer for å få noe billigere. Man skal ikke så veldig langt ut i fra byen før prisene faller. Det utgjør stor forskjell for ungene og far med noen få mil, kontra mange. Det holder ikke som argument at det ikke finnes noe billigere der du bor, man trenger faktisk ikke flytte halve landet rundt for å finne noe billigere, det argumentet er brukt kun for å rettferdiggjøre valget om å flytte fra barnefar. 

Anonymkode: 41d67...87f

Man trenger kanskje ikke å flytte 80 mil for å finne noe rimeligere, men det med prisene var ikke eneste argument for flytting. Dessuten, hvis jeg først skulle flyttet med barna mine ville jeg flyttet til et sted jeg hadde nettverk og visste at jeg (og forhåpentligvis barna) ville trivdes i lang, lang tid.