Spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Hei!

I fjor vår begynte jeg å få et problematisk forhold til mat. Det begynte med at jeg bestemte meg for å ned i vekt. Det gikk bra i et par måneder (feb-mai) til jeg plutselig fikk en kræsj og spiste en hel konfekteske fordi jeg var så nedfor. Siden mai/juni i fjor har jeg slitt mye med overspising og kan i perioder spise helt ekstreme mengder mat. Ofte er det i forbindelse med at jeg er trist, ensom eller at jeg føler meg mislykket. Dette har gått periodevis helt siden da, og har i perioder også prøvd å ta meg sammen og spist minimalt for å "veie opp" for overspisingen. For samtidig som jeg finner trøst i mat, så vil jeg også ned i vekt, noe som er en svært vanskelig kombinasjon. Jeg har prøvd så mange ganger å ta meg sammen, og jeg har prøvd å skjerpe meg og få et normalt forhold til mat, men jeg har innsett at jeg stadig faller tilbake uansett hva jeg gjør.. 

Grunnen til at jeg nå skriver dette, er egentlig for å høre om det er noen som har vært/er i samme båt?
Jeg orker ikke ha det sånn her resten av livet, siden det tapper meg for så enormt mye energi og livsglede. Siden jeg åpenbart ikke klarer å gjøre noe med dette selv, har jeg tatt mot til meg og bestilt time hos fastlege. Har tenkt på det i et halvår, men aldri gjort noe med det, fordi jeg er så utrolig redd for å ikke bli trodd/tatt seriøst.. Er det noen som har opplevd det?

Hilsen fortvilet J21..

Anonymkode: 2b9b5...aff

[AnonymBruker]

Du blir tatt seriøst hos fastlegen. Få deg en henvisning til psykolog.

Anonymkode: ce692...a9c

[AnonymBruker]

Spiseforstyrrelser er det ingen lege som avfeier. Be om en henvisning så du ikke ender opp i et årelangt mareritt som jeg har vært i.

Anonymkode: 74ae1...eb1

[AnonymBruker]

Hva slags type spiseforstyrrelse hadde du? Hvordan kom du deg ut av det?

Anonymkode: 2b9b5...aff

[Artèm]

Det som er viktig å erfare, er at du forsøker å spise små og hyppige måltider. Da vil du se at kiloene sakte men sikkert går ned og behovet for søtsaker vil bli mindre fordi blodsukkeret holdes jevnt. Det går ikke like fort som å sulte seg, men det er bedre for både kropp og helse. Jeg synes du bør be legen gi deg henvisning til ernæringsterapeut i påvente av en psykolog.

Endret 12. august 2016 av Artèm

[Gjest Tekola]

Kjære trådstarter, jeg må dessverre rydde og stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe på tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Lykke til,

Tekola, forumansvarlig.