Herregud, hva har jeg gjort...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enda en i rekken som har hoppet inn i et forhold altfor tidlig, uten å virkelig sjekke om dette er en mann/familie jeg virkelig kan leve sammen med. og i tillegg har du valgt å få barn med han... Hva forventer du? trøst? Du får stå for dine egne feil. Det du dog KAN og BØR prøve er å få mannen med deg til samlivsterapi (gratis hod familievernkontoret) og se om dere kan få hjelp til å redde forholdet. For ditt barns skyld.

Anonymkode: 84641...cc0

Vet du hva, dette inlegget er skikkelig bitchy. Det kan faktisk skje at folk forandrer seg. At ting flyter ut, og at man ikke lenger gidder og orker. 

Samlivsterapi kan funke ja, men da må man jo ønske å være en familie. Det er jo mannen som ikke gidder her. TS har jobbet hardt i hjemmet men faren tillater jo at ungene oppfører seg som drittsekker.

Anonymkode: 49477...4f9

[AnonymBruker]

Alle forhold har sine 'ups and downs'. De som har barn fra tidligere forhold har gjerne ekstra å jobbe med. 

Du burde snakke med din mann om engasjement som han har... for det skal ikke være slik. 

Merker selv at jeg har en slik samtale som deg kommende. Vi har nettopp fått barn og plutselig er han mye med sitt første barn. Ingenting med vårt. Når stebarn er her, så eksisterer ikke hans sønn og jeg får en til å rydde opp etter... 

Viktig å snakke sammen. I vårt tilfelle vet han ikke om det, og det vil bli verre om jeg ikke tar det opp. Kommunikasjon er eneste vei for å løse det. 

Anonymkode: 8ed58...25d

[AnonymBruker]

1 time siden, icom skrev:

hva med å slutte å være så forbanna negativ og heller gjøre skikkelig "research" i forholdet før man satser fullt ut?

Tydelig at du har funnet en lat og utakknemlig lat mann.   Ikke dra meg ned i samme søla som den mannen er du grei!

Du skjønte kanskje ikke at TS er drittlei den situasjonen hun er i?! Og at det kanskje er en god grunn for det?! En utblåsning må være lov her inne på KG, det mener iallfall jeg. TS; jeg hadde truet med oppbrudd dersom ting ikke endret seg. Og gitt han en viss tid på å endre ting slik de er blitt. Skjønner godt at du er sliten og lei, selv om jeg ikke har bonusbarn og aldri har vært i din situasjon. 

Anonymkode: faf8f...ae6

[AnonymBruker]

Det ser ut som du mener at du kun har to alternativer: å være bitchy eller dørmatte 😳

Hva med å sette dere ned som en familie og snakke sammen, der du forteller hva du føler, og viser det, og der dere sammen finner løsninger. 

Ta opp disse spørsmålene: 

Hvordan vil vi ha det i vår familie? 

Hva er ikke greit at vi sier eller gjør?

hva trenger JEG for at vi skal ha det bra?

Hva kan JEG gjøre for at dere andre skal ha det bra? 

Anonymkode: 09e51...8cf

[liljene]

Denne mannen har fått en gratis hushjelp og barnepike. Du har snakket med ham og han hører ikke etter.

Orker du dette i 20-30-40 år til, eller skal du lage et OK liv for deg selv og barnet du har fått med nåværende mann?

Ungene er ikke problemet slik du legger det frem, men snarere at du har en mann som har fått en gratis hushjelp og barnepike og som ikke hører etter. Kanskje han har dårlig samvittighet pga skilsmisse og irettesetter ikke barna, men det skaper jo ikke et bra samliv med deg.

Hvis du går nå, så vil du få mer enetid enn du får sammen med ham, da han skal ha samvær med barnet. Kanskje han har godt av å bo alene for en periode, i håp om at han våkner opp.

[AnonymBruker]

Tror du må sette flere grenser. Lag mat og rydd rundt barnet ditt for en periode. Sånn at han faktisk MÅ klare å gjøre noe selv. Vask klærne til deg selv og ditt barn. Ei på 12 kan faktisk sette på ei klesvask selv blant annet. Slutt å ordne alt, bare ordne så du og ditt barn klarer seg. Sett deg ned når mannen din gjør det, spør han etter noe så får han ordne selv.

Ellers er familievernkontoret en fin ting.

Ordner ikke dette seg så kan jo ikke du gå på veggen fordi de ikke gidder å gjøre noe. Da må du faktisk splitte familien, eller, sånn sånn mannen din oppfører seg så er vel fanilien splittet allerede.

Anonymkode: 95db6...d13

[Mrs.Under]

Kjære TS!

Du har det ikke greit, det skjønner jeg veldig godt. Kanskje er det ikke at det at mannen din har barn fra før som er det aller største problemet her, men rett og slett kommunikasjonen dere i mellom. Kanskje du ikke har vært påpasselig med å stille krav, avklare forventinger og rett og slett snakke med han underveis.?

Det er fort å gå i den fella, at man vil at alt skal være hyggelig, og at man legger seg i selen for å skape en familie og et samhold, og så går det på bekostning av en selv.

Jeg mener ikke at du har gjort noe feil, det er veldig mange kvinner som har gjort akkurat det samme som du ( jeg har vært der jeg også) Når det er sagt, så får jeg ikke et spesielt godt inntrykk av mannen din og hva han eventuelt har bidratt med i forholdet.

Det har blitt nevnt her, søk hjelp eller gå. Jeg tenker at det første du bør gjøre er faktisk å tenke gjennom hvordan du ønsker å ha det i familien og livet ditt fremover, og så handle ut fra det.

Lett kommer det ikke til å bli uansett hvilken vei du velger, men livet ditt vil bli bedre! Uansett! Jeg ønsker det virkelig lykke til!

[Gjest AryaKillie]

Dette forholdet og denne familien er dømt til å gå nord og ned. Jeg vet hvordan du har det og det er ikke holdbart. Dere bør gå fra hverandre. For hvis du likevel gjør alt hjemme, samt henter og bringer ditt barn, vil du få det masse mye lettere som alenemor. Trust me. 

[Outlander]

2 timer siden, icom skrev:

Så du mener et konstruktivt råd er å fraråde kvinnfolk å bli sammen med menn som har barn?

For meg er det mest at folk tar mer hensyn om mulig komplikasjoner ved å bli sammen med folk som har barn fra før.  Ofte ser vi at den nye, ofte kvinner, tar for gitt at mannen skal velge hun og evt barna hun får over tidligere forhold/mamma til barna/ og selv barna fra før.   Jeg synes det er bedre at folk som har tenkt å bli sammen og gifte seg  med en med barn fra før burde ta et prøveår for å se hvordan virkeligheten er.  Hvordan er forhold mellom eksene? Hvordan er barna mot deg og hvordan er forholdet mellom pappaen og barna?  Du finner fort ut om du gidder eller ikke. 

[AnonymBruker]

Folk forandrer seg ikke om de ikke må. Mannen har det fint han. Mange ser ikke hvor mye jobb det er å gjøre ett bosted ett hjem når de ikke gjør det selv. Lag lister med 50/50 fordeling på alle plikter, om dere jobber like mye utenfor hjemmet. Ett sted å
begynne. La ham merke at han ikke har rene klær om han ikke vasker (vask da bare dine og til felles barn) At badet ikke vasker seg selv eller at kjøleskap mirakuløst fylles og mat lages (du klarer spise og leve enkelt en periode selv. lag mat til barnet) Osv. Eller hva med å flytte ut en periode så han får stelle seg og sitt selv ? Du kan iallefall ikke ha det sånn. Du vil bli bitter og det vil gå ut over deg og andre. Enig med hun som sier: sett datoer: Innen da og da, ellers flytter jeg. Barnet ditt har bedre av en lykkelig mor enn dette. Tror jeg

Anonymkode: 88365...972

[AnonymBruker]

Sånn jeg ser det, så vil du ha det best hvis du går. Da vil du "kun" ha deg og barnet deres og se ettersom rydde etter, ikke han og hans barn i tillegg. Også alt det andre: som å generelt ha det bedre, ikke alltid måtte gjøre som alle andre vill osv.

Jeg forstår ikke hvorfor du ikke går? Du har tydeligvis snakket med dem alle, ingen gidder og høre, nei, da går du ellers så fortsetter du som en dørmatte og lar ditt barn få se hvordan forskjellsbehandling er i praksis.

Jeg er kanskje skarp, men jeg har et bært familiemedlem som har det sånn. Hun tar på seg ekstra jobb eller tar feriebolig reiser bort da hans barn kommer på besøk fordi det er så ille. Sier hun noe så klikker han. Hvorfor blir hun? Aner ikke..

Anonymkode: e00ca...cb1

[AnonymBruker]

Det store problemet her er mannen, ikke at han har barn fra før. Han hadde ikke hatt en annen personlighet og (manglende) evne til empati selv om det bare var dere to og et felles barn.

Du har kommunisert, prøvd å få respekt, men blir fortsatt utnyttet og behandlet nedlatende. Antakelig blir du utnyttet så lenge det går, og antakelig ser han ikke hva du gjør før du ikke er der og rydder opp for ham. Han forstår heller ikke at det går ut over deres felles barn at mor er sliten og ulykkelig. Evt. bryr han seg ikke. 

Så hva vil du gjøre? Hva er det verste som kan skje om du og han skilles? At du får et mer velorgansiert og forutsigbart liv, barnet får en mer harmonisk og tilstedeværende mor, og lærer at mor skal respekteres og ikke er en person som bare skal rydde og vaske etter resten av familien?

Husk også at en eventuell skillsmisse åpner for at du når tiden eventuelt føles rett, kan treffe en bedre mann enn han du sliter med nå. Han blokkerer etter det jeg tolker alle muligheter for at du skal ha et lykkelig liv.

Anonymkode: 1119d...b65

[ukjentjente]

Den ‎12‎.‎08‎.‎2016 at 10.09, QQbaby skrev:

Du virker veldig negativ og det smitter nok over. Hans barn er sikkert sure rundt deg fordi du oppfører deg så bitchy og sutrete. Kanskje ta seg litt sammen, putte på et smil og litt opptimisme vil hjelpe. Ingenting er mer slitsomt en folk som skal klage på alt.

så det er helt ok at en tolvåring setter seg på ræva og ikke hjelper til hjemme, og sier nedlatende ord til ts? Virker som en skikkelig drittunge spør du meg. Jeg hadde løpt. Får helt grøsninger

[Frøken S]

Dette må da være enkelt. 

Slutt å still opp! Sett deg ved middagsbordet å vent på maten som alle andre, vask dine egne klær, spørr mannen om han ønsker å hente mandag eller tirsdag (evt. denne uken eller neste uke) i barnehagen osv. Slutt å ta ansvar jente, forvent av han. Ikke diskuter, han diskuterte ikke med deg om du skulle ta alle dagene i barnehagen, bare gjør den delen du føler er rimelig, la han oppdage hva som gjenstår. Ikke hent og bring, si du er opptatt - la dem ta ansvar for egne liv. 

Hvis han da ikke reagerer og du ikke trives, er det på tide å flytte ut. 

[Gjest antbug]

Det er mange som går i den fella der. Man ser faresignalene men håper og tror det skal gå seg til når man bare blir bedre kjent med barna og ting faller på plass. Jeg tror mange skilte foreldre er så fulle av dårlig samvittighet for barna at de lar være å ta tak i det når de går over streken og behandler den nye partneren dårlig, og da lærer de fort at det er lov å gjøre det. Og så er det mange som ikke tåler at den nye partneren irettesetter barna. Det tror jeg ikke heller er bra, for da skaper man en skjevbalanse i familien der den nye partneren havner litt på sidelinja. Det er lett å bli en dørmatte, men vanskelig å komme ut av når det først har skjedd.

Det høres ut som du er veldig sliten og lei, og da ser man ofte bare hindringer og ikke løsninger. Tror du hadde hatt godt av en pause med bare deg og barnet, så du kan få ro til å tenke over hva du egentlig vil. Det kan sikkert bli mye bedre, men da må du gjøre en solid innsats selv. Du må sette grenser og stille krav. Det er ikke bare de som utnytter deg sin skyld, det er like mye din som lar det skje.

[Torfa]

Den 12. august 2016 at 9.55, AnonymBruker skrev:

Rart du tar deg sånn nær av TS? Hvorfor er du så usikker i deg selv?

Anonymkode: 49477...4f9

Fordi hun generalisere og mener at slike ting oppstår i familier med barn fra før, når det egentlige faktum er at mannen er en latpeis!

[AnonymBruker]

Den 12.8.2016 at 13.24, Outlander skrev:

For meg er det mest at folk tar mer hensyn om mulig komplikasjoner ved å bli sammen med folk som har barn fra før.  Ofte ser vi at den nye, ofte kvinner, tar for gitt at mannen skal velge hun og evt barna hun får over tidligere forhold/mamma til barna/ og selv barna fra før.   Jeg synes det er bedre at folk som har tenkt å bli sammen og gifte seg  med en med barn fra før burde ta et prøveår for å se hvordan virkeligheten er.  Hvordan er forhold mellom eksene? Hvordan er barna mot deg og hvordan er forholdet mellom pappaen og barna?  Du finner fort ut om du gidder eller ikke. 

Dette. Man blir forelsket og overser de røde flaggene. Realiteten er at det alltid er to sider av en sak. Det er en grunn til at denne mannen er fraskilt og det er ikke bare ekskonas feil. Det er en grunn til at barna snakker til TS som de gjør, og det er at de ikke er blitt korrigert av mor eller far, eller t.o.m. at ting er hauset opp negativt fra mors side. 

"Ting blir annerledes for oss enn de var i hans forrige ekteskap" - hvor mange har ikke tenkt dette. En persons historikk er faktisk en god målestokk for deres karakter. Om du ikke har tid til å "prøvekjøre" fyren i ti år, se i det minste tilbake på de siste ti årene av hans liv. 

Anonymkode: 5afd2...c1b

[QQbaby]

14 timer siden, ukjentjente skrev:

så det er helt ok at en tolvåring setter seg på ræva og ikke hjelper til hjemme, og sier nedlatende ord til ts? Virker som en skikkelig drittunge spør du meg. Jeg hadde løpt. Får helt grøsninger

Dersom man oppfører seg som en sutrende megge så er det ikke mye annet å forvente. Man kan ikke behandle de rundt seg som søppel og forvente gull i retur. Når man er grinete og sur rundt barna, så er det ikke rart at 12 åringen blir like grinete og sur. De lærer det tross alt et sted, de lærer det fra sure foreldre.