Herregud, hva har jeg gjort...

[AnonymBruker]

Det har ikke gått inn før nå. Fem år, forlovelse, ett fellesbarn. og nå føler jeg meg stuck. Hva var det jeg tenkte med da jeg innledet ett forhold til en mann med barn fra før?

Hver uke, irriterer jeg meg. Mest på far som ikke deltar i hjemmet.. Og litt på barna som er respektløse og utakknemlige ift. meg. De koser og klemmer på far, de få minuttene har er hjemme, og sier han er verdens beste, mens jeg som stiller opp 100% hele tiden når de er hos oss, får skuleblikk og negativitet tilbake. Jeg har holdt ut, jeg har hatt nesen i været og prøvd og oversett kommentarer som at mamma er tynnere enn deg, mamma sin mat er best osv, jeg har oversett mannen som kommer hjem til rotete hus og setter seg ned for å dulle med 12 åringen i stedet for å ta i ett tak.

Men nå.. Nå får jeg igjen for å ikke ha vert en bitch. Alle i huset forventer at jeg fikser alt, uten en smule takknemmelighet. Og dette kan ikke endres. Jeg har prøvd. Jeg har snakket med mannen min, jeg har snakket med barna, men dette blir altså ikke bra. Så da har jeg valget da.. Bli, være ulykkelig "slave" for denne gjengen, eller å dra..

Ødelegge dette trygge gode livet som barnet "mitt" 

(skriver mitt fordi han aldri har hentet/bringet i barnehagen, aldri laget en matpakke, aldri vert med på en eneste helsekontroll/legebesøk, aldri vert på en eneste foreldresamtale i barnehagen osv. Den eneste gangen han har vert med på ett arrangement i barnehagen var på høstsuppen i fjor, men fordi datteren på 12 hadde så lyst til å dra. Mitt fordi jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har lagt/stelt barnet siden det ble født, og han har ingen peiling på hva barnet liker på brødskiva) 

har hjemme hos oss. Splitte familien..

Jeg anbefaler INGEN i å gå inn i ett forhold med noen med barn fra før. Og dersom du er i fella: Ikke gjør en dritt - ikke la de forvente at du gjør en dritt.... eller i værste fall ---> KOM deg for hellvete ut, før du blir gravid og er stuck, sånn som meg.

Anonymkode: 9a221...8f7

[icom]

hva med å slutte å være så forbanna negativ og heller gjøre skikkelig "research" i forholdet før man satser fullt ut?

Tydelig at du har funnet en lat og utakknemlig lat mann.   Ikke dra meg ned i samme søla som den mannen er du grei!

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, icom skrev:

hva med å slutte å være så forbanna negativ og heller gjøre skikkelig "research" i forholdet før man satser fullt ut?

Tydelig at du har funnet en lat og utakknemlig lat mann.   Ikke dra meg ned i samme søla som den mannen er du grei!

Rart du tar deg sånn nær av TS? Hvorfor er du så usikker i deg selv?

Anonymkode: 49477...4f9

[AnonymBruker]

Mange menn er ubrukelige i familielivet og spesielt de som har barn fra før. Det er en grunn til at de sitter der. 

Hva tenker du om deg selv? Er du verdt på bli sammen med nå som du har barn fra før?

Anonymkode: c0431...bf8

[icom]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rart du tar deg sånn nær av TS? Hvorfor er du så usikker i deg selv?

Anonymkode: 49477...4f9

og hvor har du det fra at jeg er usikker om jeg tør spørre? 

[LittleBabyBlue]

Du har prøvd og prøvd. Nå sitter du igjen med to valg. Profesjonell hjelp eller gå. Barnets trygge ramme er deg, ikke et fiendtlig hjemmemiljø og en emosjonelt fraværende far. Det beste er selvfølgelig å rydde opp, men går ikke det vil det ende med brudd etterhvert uansett. 

Kan vi gjette på at far ikke var lenge singel før han flyttet deg inn som hushjelp, og at han ikke vil være singel lenge hvis du går?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, icom skrev:

og hvor har du det fra at jeg er usikker om jeg tør spørre? 

fordi du sammenligner deg selv med mannen til TS.

Anonymkode: 49477...4f9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Du har prøvd og prøvd. Nå sitter du igjen med to valg. Profesjonell hjelp eller gå. Barnets trygge ramme er deg, ikke et fiendtlig hjemmemiljø og en emosjonelt fraværende far. Det beste er selvfølgelig å rydde opp, men går ikke det vil det ende med brudd etterhvert uansett. 

Kan vi gjette på at far ikke var lenge singel før han flyttet deg inn som hushjelp, og at han ikke vil være singel lenge hvis du går?

Far var singel i ett par før jeg kom inn i bildet..

Anonymkode: 9a221...8f7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har ikke gått inn før nå. Fem år, forlovelse, ett fellesbarn. og nå føler jeg meg stuck. Hva var det jeg tenkte med da jeg innledet ett forhold til en mann med barn fra før?

Hver uke, irriterer jeg meg. Mest på far som ikke deltar i hjemmet.. Og litt på barna som er respektløse og utakknemlige ift. meg. De koser og klemmer på far, de få minuttene har er hjemme, og sier han er verdens beste, mens jeg som stiller opp 100% hele tiden når de er hos oss, får skuleblikk og negativitet tilbake. Jeg har holdt ut, jeg har hatt nesen i været og prøvd og oversett kommentarer som at mamma er tynnere enn deg, mamma sin mat er best osv, jeg har oversett mannen som kommer hjem til rotete hus og setter seg ned for å dulle med 12 åringen i stedet for å ta i ett tak.

Men nå.. Nå får jeg igjen for å ikke ha vert en bitch. Alle i huset forventer at jeg fikser alt, uten en smule takknemmelighet. Og dette kan ikke endres. Jeg har prøvd. Jeg har snakket med mannen min, jeg har snakket med barna, men dette blir altså ikke bra. Så da har jeg valget da.. Bli, være ulykkelig "slave" for denne gjengen, eller å dra..

Ødelegge dette trygge gode livet som barnet "mitt" 

(skriver mitt fordi han aldri har hentet/bringet i barnehagen, aldri laget en matpakke, aldri vert med på en eneste helsekontroll/legebesøk, aldri vert på en eneste foreldresamtale i barnehagen osv. Den eneste gangen han har vert med på ett arrangement i barnehagen var på høstsuppen i fjor, men fordi datteren på 12 hadde så lyst til å dra. Mitt fordi jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har lagt/stelt barnet siden det ble født, og han har ingen peiling på hva barnet liker på brødskiva) 

har hjemme hos oss. Splitte familien..

Jeg anbefaler INGEN i å gå inn i ett forhold med noen med barn fra før. Og dersom du er i fella: Ikke gjør en dritt - ikke la de forvente at du gjør en dritt.... eller i værste fall ---> KOM deg for hellvete ut, før du blir gravid og er stuck, sånn som meg.

Anonymkode: 9a221...8f7

Been there, done that. Du må nok begynne å sette litt grenser. Få andre til å ta litt ansvar. Det kan være en tøff jobb når folk alt er vant med at du gjør alt for de.

Anonymkode: 1326f...298

[AnonymBruker]

Forstår frustrasjonen din veldig godt! Noe av det mest ødeleggende i et forhold er menn eller kvinner som ikke bidrar og som tar alt for gitt. Livet er for kort rett og slett til å ha det slik. Du sier det ikke nytter med fremgang på tross av at du har tatt opp problemet mange ganger. Jeg tror ikke du kommer til å bli lykkelig med en slik mann. Du må gjøre noe med situasjonen før det blir enda mer destruktivt, og for at dere i alle fall kan ha en sjanse til å beholde et vennskap pga deres felles barn. At du er negativ er en normal reaksjon på år med frustrasjon. Jeg hadde definitivt ikke funnet meg i å leve i et slikt forhold. Det er ikke greit å bryte opp en familie, men det er enda verre for ditt barn å måtte leve med en kronisk ulykkelig og frustrert mor.

Anonymkode: 97ad8...0e3

[icom]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

fordi du sammenligner deg selv med mannen til TS.

Anonymkode: 49477...4f9

eh, nei.. virker bare som om TS fraråder alle å bli sammen med en mann med barn.. for tydelig at alle mannfolk er noen late jævler.  Er det som er problemet mitt. Jeg er ikke en lat jævel som vil bli satt i samme bås som TS sin mann. 

[Strixvaria]

Her har du gått i kvinnefella. Hvis du fortsatt er villig til å prøve å få ting på rett kjøl så kan du innkalle til et "familieråd" hvor du i klartekst forteller at nå skal enkelte ting endres umiddelbart, ellers flytter du ut og tar med deg deres felles barn. Og hvis du først setter ultimatumet må du være forberedt på å følge det opp hvis det ikke blir en endring. Sett en tidsfrist, innen dato xxyy skal du ha sett en klar bedring på konkrete ting (gå sammen om arbeidsfordeling med lister eller noe, så alle ser hva som forventes), og har det ikke skjedd eller det blir skikkelig drama, så DRAR DU. For du skal ikke finne deg i et så utakknemlig og så lite givende liv. Både du og ditt barn fortjener bedre. Ikke lev livet som dørmatte og tjener!!

[QQbaby]

Du virker veldig negativ og det smitter nok over. Hans barn er sikkert sure rundt deg fordi du oppfører deg så bitchy og sutrete. Kanskje ta seg litt sammen, putte på et smil og litt opptimisme vil hjelpe. Ingenting er mer slitsomt en folk som skal klage på alt.

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri vurdert tanken å få barn med noen som har barn fra før,med mindre alt fungerte perfekt.

Ingen krangling med barnemor, barn som oppfører seg og en far som stiller opp i hjemmet.

Min partner krangler med mor til sine barn. Slik jeg ser det er de like vanskelige begge to. Så her blir det ikke fler barn før det ordner seg og det vet han.

Hvorfor har du satt deg i denne situasjonen?

Anonymkode: 407df...538

[AnonymBruker]

La mannen lese dette innlegget NØYE og be om et skriftlig svar på hvordan han oppfatter situasjonen. Så tar dere det derfra, terapi, nye rutiner, familieråd osv. Forstår jeg det slik at barnet DITT er barnet deres? Da er det ikke bare å gå, men nå har det gått så langt at dette må dere ordne opp i.

Anonymkode: 9c660...cd9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La mannen lese dette innlegget NØYE og be om et skriftlig svar på hvordan han oppfatter situasjonen. Så tar dere det derfra, terapi, nye rutiner, familieråd osv. Forstår jeg det slik at barnet DITT er barnet deres? Da er det ikke bare å gå, men nå har det gått så langt at dette må dere ordne opp i.

Anonymkode: 9c660...cd9

Barnet er vårt, ja.

Anonymkode: 9a221...8f7

[AnonymBruker]

32 minutter siden, icom skrev:

eh, nei.. virker bare som om TS fraråder alle å bli sammen med en mann med barn.. for tydelig at alle mannfolk er noen late jævler.  Er det som er problemet mitt. Jeg er ikke en lat jævel som vil bli satt i samme bås som TS sin mann. 

Men da gjelder ikke innlegget deg da. Ikke verre enn det.  Kanksje fokusere på å gi noen konsutktive råd i steden?

Anonymkode: da124...64d

[icom]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men da gjelder ikke innlegget deg da. Ikke verre enn det.  Kanksje fokusere på å gi noen konsutktive råd i steden?

Anonymkode: da124...64d

Så du mener et konstruktivt råd er å fraråde kvinnfolk å bli sammen med menn som har barn?

[AnonymBruker]

Skjønner at du er i en skikkelig kjip situasjon, Ts! Men jeg lurer på: Ønsker du råd, støtte, utblåsning eller å advare andre? Det blir jo f.eks bare dumt å komme med en masse råd om du egentlig bare ønsket en utblåsning,derfor jeg spør

Anonymkode: 99ab8...ec8

[AnonymBruker]

Enda en i rekken som har hoppet inn i et forhold altfor tidlig, uten å virkelig sjekke om dette er en mann/familie jeg virkelig kan leve sammen med. og i tillegg har du valgt å få barn med han... Hva forventer du? trøst? Du får stå for dine egne feil. Det du dog KAN og BØR prøve er å få mannen med deg til samlivsterapi (gratis hod familievernkontoret) og se om dere kan få hjelp til å redde forholdet. For ditt barns skyld.

Anonymkode: 84641...cc0