Mistet hunden min i går

[WinterDawn]

Min bestevenn gjennom seks år er borte. Han er den jeg har tilbrakt hver kveld med, vært på tur med og han var med omtrent over alt. Både jeg og mannen min er knust. Han var virkelig en stor del av hjertene våre. Det er vel ikke så allment godtatt at man sørger over en hund, men jeg har virkelig ikke forstått hva sorg var før dette skjedde. Jeg leter etter ham i huset, prøver å klappe ham om morgenen, men han er ikke der. Det er så ufattelig tungt. I natt våknet jeg med smerter i magen, hodet dunker og jeg klarer ikke akseptere at han ikke er her mer. Jeg er voksen, jeg har en lederstilling, jeg har venner og familie, jeg har mistet andre tidligere, men denne sorgen er helt bunnløs. Det eneste som hjelper er å se på bilder og forsøke å tenke på alle de gode minnene. Jeg er så takknemlig for at nettopp jeg fikk tilbringe seks år sammen med ham.

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å klare å svare så godt dersom noen andre skriver her, men jeg vil bare si at om noen føler det samme: vi er flere i samme båt. Og det er helt greit å være knust for å ha mistet sin beste venn.

Endret 11. august 2016 av WinterDawn

[AnonymBruker]

Klem til deg Selvfølgelig er det lov å sørge når man mister et familiemedlem! 

Anonymkode: e4d4f...624

[WinterDawn]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klem til deg Selvfølgelig er det lov å sørge når man mister et familiemedlem! 

Anonymkode: e4d4f...624

Tusen takk

Endret 11. august 2016 av WinterDawn

[Nowayback]

Jeg har aldri hatt hund selv, men jeg kan absolutt forstå at man sørger over å miste et kjæledyr. Det er mange som anser hund som et familiemedlem, og da er det selvfølgelig lov til å sørge

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg så inderlig godt! Leit å høre om tapet ditt, ikke legg sten til byrden ved å tenke at sorgen din ikke er akseptabel, for det er den selvfølgelig.

Anonymkode: ba0b2...e48

[Rumle]

Jeg forstår veldig godt at du sørger slik, det er så vondt å miste et kjæledyr som betyr så utrolig mye 

[Jerry Lee]

Blir så trist når jeg leser slikt. 

💑

[Gjest summesumbi]

Føler med deg, det er utrolig vondt å miste hunden sin. Varme tanker og klem til deg. 

[WinterDawn]

Tusen, tusen takk til dere som har svart. Dette gjør vondere enn jeg noen gang kunne forestille meg.

[WinterDawn]

2 timer siden, Rumle skrev:

Jeg forstår veldig godt at du sørger slik, det er så vondt å miste et kjæledyr som betyr så utrolig mye 

Måtte smile når jeg leste dette, for på stamtavlen så er navnet hans "Romle Brum". Nicket ditt fikk frem et smil.

[applestories]

Jeg har et lite vesen på snart 14 år pustende tungt i halvsøvne, her ved siden av meg. Jeg vet ikke hva jeg gjør når hun ikke er mer, om hun blir borte før meg. Hun er en av mine absolutt nærmeste, og selv om man får inntrykk av at det ikke er akseptert å sørge over dyr særlig lenge, er det mange av oss som aldri har skjønt den tankegangen. Hvem tenker egentlig sånn? Familiemedlemmer er det lov å sørge over.

[Marimba]

Uff, jeg føler virkelig med deg! Min bestevenn blir 11 i november, og jeg gruer meg helt sinnsykt til dagen han takker for seg. Både jeg, samboer og resten av familien kommer til å bli helt knust, for maken til gledesspreder skal man lete lenge etter! 

 

Så all sympati, og en stor klem fra meg!  

 

[WinterDawn]

1 minutt siden, applestories skrev:

Jeg har et lite vesen på snart 14 år pustende tungt i halvsøvne, her ved siden av meg. Jeg vet ikke hva jeg gjør når hun ikke er mer, om hun blir borte før meg. Hun er en av mine absolutt nærmeste, og selv om man får inntrykk av at det ikke er akseptert å sørge over dyr særlig lenge, er det mange av oss som aldri har skjønt den tankegangen. Hvem tenker egentlig sånn? Familiemedlemmer er det lov å sørge over.

Jeg hadde samme tankene som deg, gruet meg allerede i mange år før det skjedde. Nettopp fordi kjærligheten er så sterk. Men samtidig så gjør det at man setter pris på hver eneste dag som man har dem. Dyr er utrolige på den måten der, de er fulle av godhet, tålmodighet, de godtar deg akkurat for den du er, deres eneste ønske er å være nære familien sin. Viktig å ta vare på all den dyrebare tiden.

[WinterDawn]

2 minutter siden, Marimba skrev:

Uff, jeg føler virkelig med deg! Min bestevenn blir 11 i november, og jeg gruer meg helt sinnsykt til dagen han takker for seg. Både jeg, samboer og resten av familien kommer til å bli helt knust, for maken til gledesspreder skal man lete lenge etter! 

 

Så all sympati, og en stor klem fra meg!  

 

Tusen takk

[Jerry Lee]

6 minutter siden, WinterDawn skrev:

Tusen, tusen takk til dere som har svart. Dette gjør vondere enn jeg noen gang kunne forestille meg.

Vet hvor vondt det er.

Er født inn i og oppvokst i hundefamilier.. besteforeldre, onkler og tanter...hjemme til jeg var godt voksen.

Og jeg gråt som en unge hver gang vi mista et familiemedlem. Siste gang var jeg over 40.

[applestories]

1 minutt siden, WinterDawn skrev:

Jeg hadde samme tankene som deg, gruet meg allerede i mange år før det skjedde. Nettopp fordi kjærligheten er så sterk. Men samtidig så gjør det at man setter pris på hver eneste dag som man har dem. Dyr er utrolige på den måten der, de er fulle av godhet, tålmodighet, de godtar deg akkurat for den du er, deres eneste ønske er å være nære familien sin. Viktig å ta vare på all den dyrebare tiden.

Det er der jeg møter på mitt dilemma; bli i bygda jeg vokste opp, eller flytte vekk og leve livet -  og se min beste venn, som sover i sengen min og bare vil få mat og kos fra meg, to-tre ganger i året?

Kjærlighet er dessverre noe så sterkt at man ikke kan bestemme selv. Jeg håper og tror at når hun, eller jeg, er borte, så har jeg så mange gode minner at når jeg har grått ferdig (noe som kan ta en stund) kommer jeg egentlig til å takle det helt greit. Men dagene og ukene fram dit vil virke uendelig lange.

[WinterDawn]

1 minutt siden, Jerry Lee skrev:

Vet hvor vondt det er.

Er født inn i og oppvokst i hundefamilier.. besteforeldre, onkler og tanter...hjemme til jeg var godt voksen.

Og jeg gråt som en unge hver gang vi mista et familiemedlem. Siste gang var jeg over 40.

Det er helt merkelig. Jeg er jo voksen, men det føles ut som jeg er et barn akkurat nå... Gråter når jeg er på butikken, klarer ikke se på andre hunder og vurderer seriøst å ta en tatovering av ham (og jeg synes egentlig at det er harry som fy). Lurer mest av alt på når jeg skal klare å sove og når den intense smerten i brystet skal bli borte...

[WinterDawn]

2 minutter siden, applestories skrev:

Det er der jeg møter på mitt dilemma; bli i bygda jeg vokste opp, eller flytte vekk og leve livet -  og se min beste venn, som sover i sengen min og bare vil få mat og kos fra meg, to-tre ganger i året?

Kjærlighet er dessverre noe så sterkt at man ikke kan bestemme selv. Jeg håper og tror at når hun, eller jeg, er borte, så har jeg så mange gode minner at når jeg har grått ferdig (noe som kan ta en stund) kommer jeg egentlig til å takle det helt greit. Men dagene og ukene fram dit vil virke uendelig lange.

Vi har reist mye de siste årene, og var senest borte en måned i sommer. Nå har jeg selvfølgelig dårlig samvittighet for hvert minutt jeg var borte fra ham, men vet at han har hatt det topp og FOR en glede hver dag når jeg kom hjem.

Det er en vanskelig avgjørelse, men hunder klarer det meste. Og hunden din vil jo få det fint uansett hva du gjør - det er det viktigste.

Jeg tenker som deg, det er minnene vi må leve videre på...

[Jerry Lee]

3 minutter siden, WinterDawn skrev:

Det er helt merkelig. Jeg er jo voksen, men det føles ut som jeg er et barn akkurat nå... Gråter når jeg er på butikken, klarer ikke se på andre hunder og vurderer seriøst å ta en tatovering av ham (og jeg synes egentlig at det er harry som fy). Lurer mest av alt på når jeg skal klare å sove og når den intense smerten i brystet skal bli borte...

Vet ikke hva jeg skal si...annet enn at jeg føler med deg. Og forstår sin smerte så inderlig. 

💑 (eneste klemmetingen tlf'n min har).

[WinterDawn]

Et øyeblikk siden, Jerry Lee skrev:

Vet ikke hva jeg skal si...annet enn at jeg føler med deg. Og forstår sin smerte så inderlig. 

💑 (eneste klemmetingen tlf'n min har).

Tusen takk, sender en klemmeting tilbake