Denne usikkerheten...

[AnonymBruker]

Lei av å være så usikker hele tiden. Hadde første møte med en jeg har skrevet med i går, og jeg føler det var veldig hyggelig og han sa vi kunne prøve å finne på noe neste uke før vi gikk hvert til vårt.  

Så kommer usikkerheten, og hodet mitt får alle disse dumme tankene. 😦 jeg ødelegger for meg selv ved å være skeptisk til at han mente det. Og ingen har jo fasiten til dette og jeg må jo bare vente å se, men det er kjedelig å føle det slik.

Jeg kan også finne på å trekke meg unna om jeg blir usikker, er redd for å knytte meg for å bli skuffa, og tenker at det er bedre å være føre var. 

Er det noen som har noen tips? 😂

Jeg tenkte jeg skulle spørre om vi skal finne på noe en dag, noe spesifikt. Men føler jeg avventer litt for å se hvordan kontakten er de neste dagene.. 😑

 

Tenker jeg kommer til å bli singel for alltid fortsetter jeg å tenke sånn. Dytter jo alle vekk 😔

Anonymkode: 9e727...003

[AnonymBruker]

Hadde kontakt med en jeg tror tenkte likt som deg for et par måneder siden. Hadde brukt lang tid på å få til et møte med henne fordi jeg var sikker på vi kom til å passe bra sammen samtidig som jeg kjente på noe jeg bare har følt på en gang før. Fikk til et møte før det virket som hun trakk seg unna igjen, og da syns jeg det ble vanskelig å forholde meg til uten at hun åpnet seg opp. Ante ikke hva hun tenkte, så la press på henne og da følte hun det best å kutte kontakten.

Hvis det her er noe du vil, så er mitt tips er å være ærlig om hva du tenker. Hvis jeg hadde visst mer om tankene hennes hadde jeg hjulpet henne med usikkerheten så godt det lot seg gjøre.

Anonymkode: 353cc...dad

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde kontakt med en jeg tror tenkte likt som deg for et par måneder siden. Hadde brukt lang tid på å få til et møte med henne fordi jeg var sikker på vi kom til å passe bra sammen samtidig som jeg kjente på noe jeg bare har følt på en gang før. Fikk til et møte før det virket som hun trakk seg unna igjen, og da syns jeg det ble vanskelig å forholde meg til uten at hun åpnet seg opp. Ante ikke hva hun tenkte, så la press på henne og da følte hun det best å kutte kontakten.

Hvis det her er noe du vil, så er mitt tips er å være ærlig om hva du tenker. Hvis jeg hadde visst mer om tankene hennes hadde jeg hjulpet henne med usikkerheten så godt det lot seg gjøre.

Anonymkode: 353cc...dad

Mitt tips er å passe på at fyren er av samme kaliber som han som skriver her.

TS, Hva slags type er han du har møtt?

 

Anonymkode: 91d8b...528

[Envy]

Har akkurat samme problem som deg ts, dytter alle vekk for å være føre var, for å slippe å bli såret. Aner ikke hva man skal gjøre med det, kanskje en ide å våge å åpne seg litt som nevnt over her. Vi kan tross alt ikke forvente at ridderen i skinnende rustning gjetter at jenta som aldri tar kontakt faktisk er interessert i han.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde kontakt med en jeg tror tenkte likt som deg for et par måneder siden. Hadde brukt lang tid på å få til et møte med henne fordi jeg var sikker på vi kom til å passe bra sammen samtidig som jeg kjente på noe jeg bare har følt på en gang før. Fikk til et møte før det virket som hun trakk seg unna igjen, og da syns jeg det ble vanskelig å forholde meg til uten at hun åpnet seg opp. Ante ikke hva hun tenkte, så la press på henne og da følte hun det best å kutte kontakten.

Hvis det her er noe du vil, så er mitt tips er å være ærlig om hva du tenker. Hvis jeg hadde visst mer om tankene hennes hadde jeg hjulpet henne med usikkerheten så godt det lot seg gjøre.

Anonymkode: 353cc...dad

Før mennesker med usikkerhet forsøker på et forhold, så er det en annen før som har lagt inn tid og gitt av seg selv som får de til å sperre øynene opp og prøve å gjøre noe med tankene sine. Det den personen har lagt i det får hen ingenting tilbake for, men det går rett til gode for den neste personen som ikke legger like mye i det og med det bryter ned personen med usikkerhet igjen. Så er usikkerheten tilbake på topp. Jeg ser det omtrent hver dag. Å gå tilbake og prøve med denne trygge personen tør de ikke, fallhøyden er for stor, selv om det er den personen de innerst inne vet er den de burde satse på.. Kan jeg spørre hvor lang tid du brukte for å få til et møte? 

Til TS, hvorfor oppretter du tråd på kvinneguiden denne gangen, og har du ikke gjort det tidligere med andre? Er denne personen bedre enn forrige du "dyttet" vekk?

Anonymkode: 88739...3cf

[AnonymBruker]

Den usikkerheten. Den ødelegger så enormt mye. 

Selv er jeg voksen og singel pga usikkerheten som alltid ødelegger for meg hver gang jeg møter en bra mann. Jeg kan jo umulig være bra nok for han, så da pusher jeg han vekk. 

Det verste er at jeg ikke er alene om å ha det slik. Jeg kjenner alt for mange flotte damer, som har det helt likt. Virkelig fantastisk flotte damer også, og ingen av de burde betvile at de er bra nok, men gjør det allikevel. 

Du må bare tørre å stole på at alt vil gå bra. Ta sats. 

Anonymkode: 5b5be...0b3

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, bortsett fra at starten ikke er sånn (første møte etc), det foregår etterhvert.

Bruk god tid på å bli kjent med personen. Du har bare møtt han 1 gang, det er veldig kort tid å vurdere om man skal satse på noen og bli trygg nok uansett. Hvis det blir mer mellom dere og seriøst, og du begynner å trekke deg bort, snakk med han og vær åpen om det.

Anonymkode: bbf03...6f3

[AnonymBruker]

Du fortjener noen du kan stole på, du fortjener noens kjærlighet. Våg å tro på det..

Du kan ikke avgjøre om dere to er kompatible på så kort tid, slapp av, bli kjent først. 

Anonymkode: cef36...2b4

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for alle svar. 

Jeg vet det fortsatt er tidlig å avgjøre noe, men usikkerheten kommer jo med en gang  "vil han egentlig bli bedre kjent med meg", "mener han det når han sier han vil treffes igjen" osv. Vi har utvekslet meldinger i ca en mnd. 

Jeg prøver å legge usikkerheten bak meg, for innerst inne vet jeg det er dumt å bli så usikker.

 Til deg som spurte om hvorfor jeg opprettet tråd på kvinneguiden nå, så er det vell fordi jeg har ødelagt for meg selv før, men de siste gangene har jeg skjønt at de jeg har møtt ikke har vært verdt risikoen. og han her virker som en flott mann som jeg vil bli bedre kjent med men da må jeg komme meg over denne usikkerheten.  

 

Til det å fortelle han om denne usikkerheten jeg føler på, synes jeg det er det litt tidlig å ta det nå men om det blir noe mer må jeg nesten si noe om det, og fortsette å jobbe med meg selv. 

 

I går kom vi faktisk i prat om noe vi begge vil gå på, så jeg spurte om vi kanskje skulle dra sammen. Hoppet i det 😂 

Anonymkode: 9e727...003

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Takk for alle svar. 

Jeg vet det fortsatt er tidlig å avgjøre noe, men usikkerheten kommer jo med en gang  "vil han egentlig bli bedre kjent med meg", "mener han det når han sier han vil treffes igjen" osv. Vi har utvekslet meldinger i ca en mnd. 

Jeg prøver å legge usikkerheten bak meg, for innerst inne vet jeg det er dumt å bli så usikker.

 Til deg som spurte om hvorfor jeg opprettet tråd på kvinneguiden nå, så er det vell fordi jeg har ødelagt for meg selv før, men de siste gangene har jeg skjønt at de jeg har møtt ikke har vært verdt risikoen. og han her virker som en flott mann som jeg vil bli bedre kjent med men da må jeg komme meg over denne usikkerheten.  

 

Til det å fortelle han om denne usikkerheten jeg føler på, synes jeg det er det litt tidlig å ta det nå men om det blir noe mer må jeg nesten si noe om det, og fortsette å jobbe med meg selv. 

 

I går kom vi faktisk i prat om noe vi begge vil gå på, så jeg spurte om vi kanskje skulle dra sammen. Hoppet i det 😂 

Anonymkode: 9e727...003

Det er kjedelig å bli usikker, men husk at tanker bare er tanker. De setter ikke dagsorden for hva du trenger å gjøre, og så lenge du vet disse tankene ikke er produktive for deg, så kan du gjøren noe med det.

Har du alltid hatt den usikkerheten eller kom den som konskekvens av noe en gang?

Anonymkode: 353cc...dad

[AnonymBruker]

Jeg har det delvis på samme måte som deg TS, bare at jeg er mer redd på forhånd så greier aldri møte noen. Hadde jeg kommet over den kneika så hadde det nok vært lettere. 

Anonymkode: 20e8f...986

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er kjedelig å bli usikker, men husk at tanker bare er tanker. De setter ikke dagsorden for hva du trenger å gjøre, og så lenge du vet disse tankene ikke er produktive for deg, så kan du gjøren noe med det.

Har du alltid hatt den usikkerheten eller kom den som konskekvens av noe en gang?

Anonymkode: 353cc...dad

Jeg har alltid Vært usikker, men har nok blitt verre med årene. 

Anonymkode: 9e727...003

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid Vært usikker, men har nok blitt verre med årene. 

Anonymkode: 9e727...003

Har du vurdert psykolog? Hvis du vet hvorfor du får alle disse tanken, kan det bli lettere å håndtere dem.

Anonymkode: 353cc...dad

[AnonymBruker]

Mange ber deg om å stole på dem osv, men så er det den siste personen man bør stole på. Magefølelsen min er svært varsom for mennesker som vil ha meg inn i en kjærlighetsforbindelse, ser altfor ofte at folk ikke kan stoles på i en slik setting...Derfor er jeg usikker. Flykter heller fra problemene, for det er ofte det man ender opp med å måtte gjøre tilslutt uansett.

Anonymkode: cbfc9...bad

[AnonymBruker]

Usikkerheten kommer nok noe fra mobbing i ungdommen,  som ble verre med eksen. Der fikk jeg alltid høre jeg ikke var bra nok. Og jeg vet jo at det ikke stemmer, men så er det den stemmen i hodet da.. 

TS.  

Anonymkode: 9e727...003

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Usikkerheten kommer nok noe fra mobbing i ungdommen,  som ble verre med eksen. Der fikk jeg alltid høre jeg ikke var bra nok. Og jeg vet jo at det ikke stemmer, men så er det den stemmen i hodet da.. 

TS.  

Anonymkode: 9e727...003

Skjønner deg så godt TS. Og det er så vanskelig å overkomme denne usikkerheten. 

Selv fikk jeg alltid høre av min far at jeg måtte skjerpe meg. At jeg aldri var flink nok, eller at jeg var usjarmerende og lat. Han sa det for å pushe meg til å hele tiden yte mitt beste. Isteden ble det mitt forhold til menn - det å vite at jeg ikke var bra nok. Nå vet jeg bedre men nå er det for sent  har avvist alle menn på min vei. 

Anonymkode: 5b5be...0b3

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Usikkerheten kommer nok noe fra mobbing i ungdommen,  som ble verre med eksen. Der fikk jeg alltid høre jeg ikke var bra nok. Og jeg vet jo at det ikke stemmer, men så er det den stemmen i hodet da.. 

TS.  

Anonymkode: 9e727...003

Skjønner deg så godt TS. Og det er så vanskelig å overkomme denne usikkerheten. 

Selv fikk jeg alltid høre av min far at jeg måtte skjerpe meg. At jeg aldri var flink nok, eller at jeg var usjarmerende og lat. Han sa det for å pushe meg til å hele tiden yte mitt beste. Isteden ble det mitt forhold til menn - det å vite at jeg ikke var bra nok. Nå vet jeg bedre men nå er det for sent  har avvist alle menn på min vei. 

Anonymkode: 5b5be...0b3

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Usikkerheten kommer nok noe fra mobbing i ungdommen,  som ble verre med eksen. Der fikk jeg alltid høre jeg ikke var bra nok. Og jeg vet jo at det ikke stemmer, men så er det den stemmen i hodet da.. 

TS.  

Anonymkode: 9e727...003

Høres ut som en kjipt eks. Pass på å gå hvis du finner deg i lignende situasjon igjen. Hvor lenge var dere sammen?

Anonymkode: 91d8b...528

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, men jeg har jobbet med det. Gått til psykolog etc.

Det som var viktig for min del var å gå ut av de rammene andre ga meg (de negative rammene som hemmet meg, negativiteten fra barndommen..de påtvingte verdier, holdningene og rammene som var skapt UTEN rom for fleksibilitet måtte bort), for så å skape mine egne! 

-Jeg er god nok,

-Jeg fortjener noe bra

-Jeg har lov til å dytte bort mennesker som vil dra meg ned, fordi jeg fortjener det motsatte.

-Jeg har lov til å tro på menneskene som vil meg godt, for jeg fortjener det. Osv.

Det skal mye til for å ikke bli usikker i kjærlighetslivet ts, vi blir det alle som en, og den som sier noe annet kan ikke ha vært i et stort forhold (?) Du er ikke udugelig av den grunn, ingen er det..

Jobb med selvtilliten, ikke ta alle redsler på forskudd. Prøv å stol mer på deg selv og si til deg selv at alle sammen kan være usikker, du er ikke alene, men du skal klare å håndtere det! 

 

 

Anonymkode: d9bd6...4e2

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en kjipt eks. Pass på å gå hvis du finner deg i lignende situasjon igjen. Hvor lenge var dere sammen?

Anonymkode: 91d8b...528

Vi var sammen i ca 3 år.

Vært singel siden, og det er 5 år siden. gikk 2 år før jeg i det hele tatt vurderte å date, var veldig langt nede etter bruddet selv og jeg var glad for at jeg endelig slapp fri fra han, men trengte tid på å bygge meg opp igjen og faktisk utvikle/få tilbake ett nettverk igjen. Etter det har jeg datet litt, men aldri blitt seriøst fordi jeg har blitt usikker, funnet likhetstrekk med exen o.l.

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg så godt TS. Og det er så vanskelig å overkomme denne usikkerheten. 

Selv fikk jeg alltid høre av min far at jeg måtte skjerpe meg. At jeg aldri var flink nok, eller at jeg var usjarmerende og lat. Han sa det for å pushe meg til å hele tiden yte mitt beste. Isteden ble det mitt forhold til menn - det å vite at jeg ikke var bra nok. Nå vet jeg bedre men nå er det for sent  har avvist alle menn på min vei. 

Anonymkode: 5b5be...0b3

Trist å høre. Det går inn på en alle disse negative stikkene man får, for man tar de til seg, og det er vanskelig å riste de av seg igjen.

 

.TS. 

Anonymkode: 9e727...003