Dere som har vært inne hos barnet til det sovner

[AnonymBruker]

De har hatt behov for det i perioder. Noen ganger er det snakk om dager, andre måneder. Når det har gått en stund snakker vi om at nå skal de legge seg alene og at mamma/pappa sitter nede og passer på. I en overgang legger de seg gjerne i vår seng om det føles tryggere.

Anonymkode: 9757d...8be

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har hatt behov for det i perioder. Noen ganger er det snakk om dager, andre måneder. Når det har gått en stund snakker vi om at nå skal de legge seg alene og at mamma/pappa sitter nede og passer på. I en overgang legger de seg gjerne i vår seng om det føles tryggere.

Anonymkode: 9757d...8be

Hvor gamle er barna? Vi merker at barnet vårt et tryggere på dagen etter vi har begynt å være inne hos henne til hun sovner. Hun er et generelt engstelig barn, men vi syns det er bedring nå.

Anonymkode: 4f404...bbd

[AnonymBruker]

Jeg fulgte vel mer en greie på "minst mulig service, men trygg unge" hvor jeg ikke lagde ekstra rutiner han ble avhengig av uten at dry måtte til for å roe ham ned/få ham til å sovne. 

Vårt barn kavet seg ekstra opp med oss i rommet samtidig som han ble sint av å måtte legge seg, så jeg prøvde endel byssing som baby og være "kjedelig" ved senga.

Jeg gikk ut med varierende tidsintervall, men gikk ikke inn om det var bittelitt sutring. Gråt så jeg an om varte mer enn noen sekunder, og i de verste periodene lot jeg ham gråte litt lengre(ikke lenge men det føltes ikke bra) nettopp fordi hylingen ikke gav seg uansett hva vi gjorde. 

Og han trengte virkelig søvn. 

Men jeg gjorde altså mye forskjellig(men ikke samme kveld), prøvde ha et mål om minst mulig unødvendig service(han ble bare mer kavete og irritabel) og samtidig sørge for at legging skulle være positivt. 

Plutselig ved halvannet år gledet han seg til å sove, og legging har aldri vært noe problem utover om noe spesielt har skjedd eller det er sykdom/tenner. 

Han våkner mye og klager, men selve leggingen har altså gått seg til.

 

Anonymkode: d0ec4...ff1

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne fella kunne ikke ramle meg inn å gå i.

Alle trenger en markering av når det er sovetid. Legg barnet, gå ut. Jeg skjønner ikke hvorfor man havner der, for å være ærlig.

Anonymkode: ca5cf...b06

For vår del gikk barnet rett og slett ut av senga og sto på gulvet og strigråt, så jeg vet ikke helt hva alternativet skulle være (annet enn å bytte unge, da, til en som sovner med en gang. Storesøsteren hennes var slik. Mye enklere for oss, selvfølgelig, og så følte jeg meg jo veldig flink som fikk til leggingen uten stress...).

Selvfølgelig har vi hatt rutine fra starten av: pysj, tannpuss, lese litt, nattinatt. Men plutselig funket ikke det lenger, det ble bare gråt og skrik, og hvis vi ikke reagerte skrek hun seg bare opp og ble enda vanskeligere å roe. Løsningen ble da å sitte til hun sovnet.

Det varte et års tid, så flyttet jeg meg ut i gangen og ventet der (hvis hun ropte på meg, gjentok jeg bare at mamma sitter i gangen, nå må du sove), og etter et par måneder med det var det over for vår del.

Dette er vår fasit på vår unge, men jeg innbiller meg ikke at andre burde gjøre det på akkurat samme måten. Det er stor forskjell på det å lage seg unødvendige rutiner og se at barn har forskjellige behov.

Anonymkode: 00b31...f76

[xinnia]

Her løste jeg det veldig enkelt- fikk de ikke sove i sin egen seng, så var det bare å hoppe opp i sengen til mamma. Med beskjed om at skulle de ligge sammen med mamma så måtte de selvsagt sove.

Når de ble eldre så kom de bare inn til meg når de følte for det.

Mang engang jeg våknet med 3 unger  og 1 hund i sengen- trangt men fader så kos.

Dette varte i varierende grad - men den tryggheten de fikk ved å vite at mamma alltid er der- den har de enda som voksen- en herlig følelse for oss alle ;-) 

[MCH09]

Det har gått litt i perioder hos oss. Noen kvelder trenger eldstemann ekstra nærhet mens andre kvelder så kaster hun meg omtrent ut av rommet. Nå er hun 7 år og i løpet av sommeren har jeg vært inne hos henne til hun har sovnet kanskje 5 ganger totalt. 

Da hun var yngre (til ca 4 år) så satt jeg inne hos henne til hun sovnet. Vi snakket sammen og leste bok. Hun sovnet ganske fort ved at jeg strøk henne på ryggen. Mange kvelder sovnet jeg selv, så jeg sneik meg ut etter at jeg våknet igjen rundt midnatt. Etterhvert begynte jeg å kjenne på at jeg trengte litt egentid på kvelden så jeg sa til henne en kveld at nå skal jeg bare stryke deg litt på ryggen før jeg går ut i stua. Så skulle jeg heller komme tilbake etter 10 minutters tid. Det var (som regel) helt greit og vi gikk fra å sitte der 7 dager i uka ned til 1-3 ganger i uka. 

Med yngste (som er 1 år) så sitter jeg inne hos henne til hun har sovnet. Hun flytter snart inn på eget rom (hurra!) og da skal jeg kanskje venne henne av med det. Hun har alltid vært en sovebaby og i kontrast med min eldste så har hun ikke lakenskrekk!

 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva var grunnen i utgangspunktet for at du var inne hos barnet til det sovnet? Jeg tror jo kanskje hun tok det så fint når du sa det fordi hun har blitt møtt på sine behov over en lenger periode?

 

Beklager alle sitatene. Fikk ikke sitert alle i en.

Anonymkode: 4f404...bbd

Fordi barnet ikke likte å være alene og fikk helt panikk når det ble forlatt. Jeg klarte ikke høre på gråtingen så jeg satt med barnet til det var 13 mnd gammelt. På slutten merket jeg at barnet i grunn ble mer forstyrret av at jeg var der, enn om  det hadde vært alene. Det ble jo en vinn-vinn situasjon. Jeg gjorde bråkete husarbeid og lagde meg ærend slik at jeg gikk forbi rommet flere ganger for at barnet skulle vite at jeg var der.

Anonymkode: 113ef...df6

[Zienna]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet hun ikke føler seg trygg og jeg vet at hun trenger oss! Hva gjør at du tror jeg ikke ser det? Og for meg er min viktigste oppgave å gjøre henne trygg, og selvsagt oppdra henne på en god måte.

Anonymkode: 4f404...bbd

Jeg skrev at mange tror at barna trenger dem der.  F.eks var det en mor i tråden her som skrev om sin 5-åring som tidligere la seg uten problemer, men så ble redd for veldig mye.  Da må det kanskje andre metoder til, gi forklaringer og fortelle at h*n er passet på, avlede tankene.   
Mitt yngste barnebarn på 3 år prøver seg.  Forleden turnet hun i senga si, og lo masse.  I det hun hørte meg komme (for å si at det måtte bli ro), la hun seg under dyna og fortalte meg med begredelig stemme at hun var så redd.  To sekunder etter at jeg gikk ut av døra hørte jeg henne synge. 

 

[Zienna]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da tror jeg det er noe mer som ligger bak. Når et så stort barn bruker så lang tid på å sovne så er nok ikke det bare pga at foreldrene har vært med det til det sovner. På den andre siden, så trenger nok spesielt denne åtteåringen å føle seg trygg og tatt vare på.

Anonymkode: 4f404...bbd

Jeg hørte mor legge ham da han var 4 år.  Moren lå sammen med ham og leste til ham, og sa så god natt.  Han skrek i sinne, ikke av redsel, og ville bare ikke legge seg!  Stuen lå vegg i vegg, så jeg hørte hvor sint han var.  Mor prøvde alt, og det endte med at hun leste enda en bok, og enda en.  Til slutt sovnet gutten av ren utmattelse, og da var det gått 1 time.  Slik er det hver kveld, fortalte moren. 
Fikk besøk av dem i sommer.  Mor leste på sengen som før, flere bøker, og sa god natt.  Hun var så vidt forlatt før gutten ropte på henne, han var sulten (hadde spist kveldsmat).  Vel, så satt han ved spisebordet.  Nei, han ville ikke legge seg, sa han. 

Kort sagt, han hadde vent seg til at det var mulig å strekke grenser, og han gjorde det! 
 

[Melodiana]

Barn N1 er nå 4 år og 1 mnd. Sov i egen seng rett fra fdselen sin. Ble flyttet til eget rom da h...n var 2 måneder.

Barn N2 er nå 1 år og 8 mnd. Sov i egen seng helt fra fødeavdeling. Ble flyttet til barnerom der søsken sover, ved siden av vårt soverom da h...n var 4 måneder.

Ingen rutiner "inne" på soveromet. Vi skal ikke leke eller ha underholdning som lesing når h...n skal sove. Rutiner er å ta på pysj, pusse tenner, gå på do, gå på rommet der lystette gardinger dekker vinduer, og inn i seng. Det minste barnet er i seng kl. 19, eldste får gå og legge seg kl. 20 etter h...n fylte 4 år.

Av og til vil det elste barnet fortelle om noe eller høre eventyr, men det er ingen problemer med å gå ut etter det.

Det kommer noen avvik når barna er syk eller vi er på ferie (ukjent rom) men ellers er jeg glad for at barna er ikke vant med "underholdning" i senga. Senga er for å sove i. Eldste kan komme til oss midt på natta og det er bare koselig.

Endret 10. august 2016 av Melodiana

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er barna? Vi merker at barnet vårt et tryggere på dagen etter vi har begynt å være inne hos henne til hun sovner. Hun er et generelt engstelig barn, men vi syns det er bedring nå.

Anonymkode: 4f404...bbd

Nå er de 3 og 6, men har alltid gjort det sånn.

Anonymkode: 9757d...8be