Dere som har vært inne hos barnet til det sovner

[AnonymBruker]

Jeg har noen spørsmål rundt det å være inne hos barnet til det sovner. Vi har begynt med det den siste tiden, men nå i det siste bruker barnet lang tid på å sovne når vi er inne på rommet sammen med det. Det går greit enn så lenge, men jeg merker at jeg etterhvert vil at hun skal sovne uten oss tilstede, eventuelt sovner under lesing av bok.

Hvor lenge var du inne sammen med barne?

Var det barnet selv som til slutt ikke trengte dere der inne og sa ifra eller var det dere som til slutt bestemte at nå var tiden inne for å sovne uten dere til stede?

Dersom det var dere som mente at det var på tide at barnet sovner alene, hvordan gikk dere frem for å få til dette?

Anonymkode: 4f404...bbd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har noen spørsmål rundt det å være inne hos barnet til det sovner. Vi har begynt med det den siste tiden, men nå i det siste bruker barnet lang tid på å sovne når vi er inne på rommet sammen med det. Det går greit enn så lenge, men jeg merker at jeg etterhvert vil at hun skal sovne uten oss tilstede, eventuelt sovner under lesing av bok.

Hvor lenge var du inne sammen med barne?

Var det barnet selv som til slutt ikke trengte dere der inne og sa ifra eller var det dere som til slutt bestemte at nå var tiden inne for å sovne uten dere til stede?

Dersom det var dere som mente at det var på tide at barnet sovner alene, hvordan gikk dere frem for å få til dette?

Anonymkode: 4f404...bbd

Et godt råd! Venn ungen til å sovne uten at du er på rommet! Det blir litt skriking i starten, men når ungen skjønner at sånn er det og at det går bra, så går det seg til. Ungen skal ikke ha noe gråtekur, da blir de redde... men vis barnet at du er her om det trenger deg. Du får ha en stol eller noe utenfor rommet i starten, komme inn når det er noe, kommer ungen ut, ta barnet inn igjen, gi den en liten kos og si - nei nå er det natta, nå må du sove.

Vi har vært så dumme at vi har samsovet med ungen i den trange senga..........

og nå er ungen 7 år! 
Fortsatt redd og vi må være der til hun sovner. 
Gjeeeeeeeeeeeeesp.

 

 

Anonymkode: d27b5...ee2

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et godt råd! Venn ungen til å sovne uten at du er på rommet! Det blir litt skriking i starten, men når ungen skjønner at sånn er det og at det går bra, så går det seg til. Ungen skal ikke ha noe gråtekur, da blir de redde... men vis barnet at du er her om det trenger deg. Du får ha en stol eller noe utenfor rommet i starten, komme inn når det er noe, kommer ungen ut, ta barnet inn igjen, gi den en liten kos og si - nei nå er det natta, nå må du sove.

Vi har vært så dumme at vi har samsovet med ungen i den trange senga..........

og nå er ungen 7 år! 
Fortsatt redd og vi må være der til hun sovner. 
Gjeeeeeeeeeeeeesp.

 

 

Anonymkode: d27b5...ee2

Hvor lenge har dere samsovet? Hvor lang tid bruker hun på å sovne? Hva gjør dere når dere har gjester? Min er fem år, og begynte å trenge oss inne hos deg etter fylte fem.

Anonymkode: 4f404...bbd

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har dere samsovet? Hvor lang tid bruker hun på å sovne? Hva gjør dere når dere har gjester? Min er fem år, og begynte å trenge oss inne hos deg etter fylte fem.

Anonymkode: 4f404...bbd

Sovner fort pga jeg har en rutine om at jeg leser et eventyr og klør henne på ryggen en liten stund etterpå. Så ligger jeg bare inntil henne noen få minutter - så har hun sloknet og jeg kan snike meg ut...........

Samsovet siden baby.

 

Anonymkode: d27b5...ee2

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Sovner fort pga jeg har en rutine om at jeg leser et eventyr og klør henne på ryggen en liten stund etterpå. Så ligger jeg bare inntil henne noen få minutter - så har hun sloknet og jeg kan snike meg ut...........

Samsovet siden baby.

 

Anonymkode: d27b5...ee2

Ikke noe problem når vi har gjester da, mannen min underholder mens jeg legger.
Sovner fort etter eventyr som regel.
Men verre om andre skal passe.

Anonymkode: d27b5...ee2

[Zienna]

Jeg har aldri hørt et barn si at det ikke trenger foreldrene sine på rommet sitt når det er leggetid.  Tvert i mot, blir h*n vant til det, så vil det fortsette lenge.  Kjenner foreldre som bruker opp til to timer på 8-åringens rom, hver eneste kveld! 

Har barnebarna våre, 3 og 6 år, på overnatting.  Følger forelderens rutine, dvs. lesing først, så senga.  I hver sitt rom.  Vannglass på nattbordet, og de velger èn leke og ei bok hver.  Det er ikke lov å forlate senga, kun om de må på toalettet.  Lyset på, og døra åpen.  Den minste ropte, fikk ikke sove.  Jeg la dyna godt rundt, sa hun måtte lukke øynene og høre på fuglene, at da ville både hun og fugleungene sovne.  Minutter etter sov hun. 

Jeg tror det er viktig med faste rutiner for barna, og at man må starte tidlig. 

[AnonymBruker]

Denne fella kunne ikke ramle meg inn å gå i.

Alle trenger en markering av når det er sovetid. Legg barnet, gå ut. Jeg skjønner ikke hvorfor man havner der, for å være ærlig.

Anonymkode: ca5cf...b06

[Zienna]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne fella kunne ikke ramle meg inn å gå i.

Alle trenger en markering av når det er sovetid. Legg barnet, gå ut. Jeg skjønner ikke hvorfor man havner der, for å være ærlig.

Anonymkode: ca5cf...b06

Enig.  Jeg tror forklaringen er at mange tror at barna deres ikke føler seg trygge og trenger dem.  Misforstått snillisme! 

De er ikke gamle, englekrapylene, før de vet hvilke strenger de skal spille på.  Husker godt bommerten jeg selv gjorde første gangen mine to barnebarn overnattet.  Jeg lot dem velge rom/seng, med resultat løping mellom alle rom.  Så skjønte jeg endelig at det var jeg som måtte bestemme, på forhånd, og ikke rikke på beslutningen min  

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne fella kunne ikke ramle meg inn å gå i.

Alle trenger en markering av når det er sovetid. Legg barnet, gå ut. Jeg skjønner ikke hvorfor man havner der, for å være ærlig.

Anonymkode: ca5cf...b06

Og jeg skjønner ikke for mitt bare liv hvordan man unngår det. Kanskje også fordi jeg ikke skjønner hvorfor man må unngå det. Vi sitter inne hos 2 åringen til han sovner. Det tar fra 2 til 30 minutter. Oftest ca 20 min. Og jeg skjønner ikke hva vi skulle gjort annerledes for å fått han til å sovne alene. Ikke at jeg synes jeg har mest rett. I det hele tatt. Og jeg misunner de som kan legge barna og gå ut noen ganger når jeg har det travelt med eksamen osv, men ellers skjønner jeg ikke problemet. Har bare tenkt at det vil løse seg selv. Men det har på en måte ikke tidligere - når han var baby, eller bitteliten, vært aktuelt å gå fra han og la han skrike, når alt han trenger for å føle seg trygg er litt nærhet, å se oss, en hånd å holde i. Hva er problemet? Dårlig uvane? Er det egentlig en uvane? Eller er det naturlig? For noen i det minste, de som trenger mest nærhet. Jeg vet jeg ikke kommer til å sitte å holde han i hånda til han sovner til han er 30. Kanskje til han er 3. Kanskje 5. Men uansett en kort periode av livet hans. Jeg nyter det, jeg. Å kunne gi noe så enkelt som trygghet og nærhet. Ikke noe galt i det. Grenser og oppdragelse viser vi på andre måter. Jeg er jo forelder, jeg gir barnet mitt det det trenger.

Anonymkode: 09675...166

[Zienna]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg skjønner ikke for mitt bare liv hvordan man unngår det. Kanskje også fordi jeg ikke skjønner hvorfor man må unngå det. Vi sitter inne hos 2 åringen til han sovner. Det tar fra 2 til 30 minutter. Oftest ca 20 min. Og jeg skjønner ikke hva vi skulle gjort annerledes for å fått han til å sovne alene. Ikke at jeg synes jeg har mest rett. I det hele tatt. Og jeg misunner de som kan legge barna og gå ut noen ganger når jeg har det travelt med eksamen osv, men ellers skjønner jeg ikke problemet. Har bare tenkt at det vil løse seg selv. Men det har på en måte ikke tidligere - når han var baby, eller bitteliten, vært aktuelt å gå fra han og la han skrike, når alt han trenger for å føle seg trygg er litt nærhet, å se oss, en hånd å holde i. Hva er problemet? Dårlig uvane? Er det egentlig en uvane? Eller er det naturlig? For noen i det minste, de som trenger mest nærhet. Jeg vet jeg ikke kommer til å sitte å holde han i hånda til han sovner til han er 30. Kanskje til han er 3. Kanskje 5. Men uansett en kort periode av livet hans. Jeg nyter det, jeg. Å kunne gi noe så enkelt som trygghet og nærhet. Ikke noe galt i det. Grenser og oppdragelse viser vi på andre måter. Jeg er jo forelder, jeg gir barnet mitt det det trenger.

Anonymkode: 09675...166

Et barn skal selvsagt ikke bli liggende å skrike for å venne det til å sove alene!  Gjør det, så har man ventet for lenge. 

Selvfølgelig er det et problem når 8-åringen trenger at mor sitter ved sengen fra kl. 20-22.  Det er et problem for barnet, som får for lite søvn, og for mor, som ikke får ro og egentid. 

 

[EvaLena]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Denne fella kunne ikke ramle meg inn å gå i.

Alle trenger en markering av når det er sovetid. Legg barnet, gå ut. Jeg skjønner ikke hvorfor man havner der, for å være ærlig.

Anonymkode: ca5cf...b06

Helt enig med deg. Overdulling de luxe

[AnonymBruker]

Jeg gikk dritlei av det der. En kveld fikk jeg nok og sa med rolig og bestemt stemme: "Nå må du legge deg her, og så går mamma ut i stua". Aldri vært skriking, bare pludring med seg selv etter det. Tror det er viktig å utsette kampen til du selv er klar. Har ikke tall på hvor mange timer jeg har brukt på å sitte på rommet og vente på at barnet skal sove, også var detbare en enkel beskjed om hva som var planen som skulle til.

Anonymkode: 113ef...df6

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sovner fort pga jeg har en rutine om at jeg leser et eventyr og klør henne på ryggen en liten stund etterpå. Så ligger jeg bare inntil henne noen få minutter - så har hun sloknet og jeg kan snike meg ut...........

Samsovet siden baby.

 

Anonymkode: d27b5...ee2

Det virker ikke så ille det da :-) en koselig avslutning på dagen.

Anonymkode: 4f404...bbd

[AnonymBruker]

7 timer siden, Zienna skrev:

Jeg har aldri hørt et barn si at det ikke trenger foreldrene sine på rommet sitt når det er leggetid.  Tvert i mot, blir h*n vant til det, så vil det fortsette lenge.  Kjenner foreldre som bruker opp til to timer på 8-åringens rom, hver eneste kveld! 

Har barnebarna våre, 3 og 6 år, på overnatting.  Følger forelderens rutine, dvs. lesing først, så senga.  I hver sitt rom.  Vannglass på nattbordet, og de velger èn leke og ei bok hver.  Det er ikke lov å forlate senga, kun om de må på toalettet.  Lyset på, og døra åpen.  Den minste ropte, fikk ikke sove.  Jeg la dyna godt rundt, sa hun måtte lukke øynene og høre på fuglene, at da ville både hun og fugleungene sovne.  Minutter etter sov hun. 

Jeg tror det er viktig med faste rutiner for barna, og at man må starte tidlig. 

Denne situasjonen oppsto ikke før etter hun fylte fem år. Før det så gikk det uten at vi var inne. Hun begynte å bli engstelig for tyver, torden, brann ol rundt den tiden hun begynte å trenge oss der inne. Så gode rutiner hadde vi helt fra hun var lita.

Anonymkode: 4f404...bbd

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne fella kunne ikke ramle meg inn å gå i.

Alle trenger en markering av når det er sovetid. Legg barnet, gå ut. Jeg skjønner ikke hvorfor man havner der, for å være ærlig.

Anonymkode: ca5cf...b06

Barn er forskjellige, og har ulikt behov. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være vanskelig å forstå? Bare legger du barnet og går ut dersom barnet trenger deg der inne? Ang markering av sovetid, hun forstår jo godt at det er sovetid selv om vi er inne der.

Akkurat nå trenger hun at vi er der. Men jeg også ser jo at det er ikke gunstig å holde på slik dersom det ender opp som den åtteåringen som bruker to timer på å sovne. På den andre siden så ville jeg nok vurdert noe hjelp dersom det er vanlig for en åtteåring å bruke to timer på å sovne. Men det er ikke aktuelt for meg å legge henne og bare gå ut, og se at hun er engstelig. Tenk så vondt for henne om hun måtte sovnet med en klump i magen hver kveld. Men etterhvert trenger vi jo å gjøre noe, bare på en skånsom måte.

Anonymkode: 4f404...bbd

[AnonymBruker]

7 timer siden, Zienna skrev:

Enig.  Jeg tror forklaringen er at mange tror at barna deres ikke føler seg trygge og trenger dem.  Misforstått snillisme! 

De er ikke gamle, englekrapylene, før de vet hvilke strenger de skal spille på.  Husker godt bommerten jeg selv gjorde første gangen mine to barnebarn overnattet.  Jeg lot dem velge rom/seng, med resultat løping mellom alle rom.  Så skjønte jeg endelig at det var jeg som måtte bestemme, på forhånd, og ikke rikke på beslutningen min  

Jeg vet hun ikke føler seg trygg og jeg vet at hun trenger oss! Hva gjør at du tror jeg ikke ser det? Og for meg er min viktigste oppgave å gjøre henne trygg, og selvsagt oppdra henne på en god måte.

Anonymkode: 4f404...bbd

[AnonymBruker]

7 timer siden, Zienna skrev:

Et barn skal selvsagt ikke bli liggende å skrike for å venne det til å sove alene!  Gjør det, så har man ventet for lenge. 

Selvfølgelig er det et problem når 8-åringen trenger at mor sitter ved sengen fra kl. 20-22.  Det er et problem for barnet, som får for lite søvn, og for mor, som ikke får ro og egentid. 

 

Men da tror jeg det er noe mer som ligger bak. Når et så stort barn bruker så lang tid på å sovne så er nok ikke det bare pga at foreldrene har vært med det til det sovner. På den andre siden, så trenger nok spesielt denne åtteåringen å føle seg trygg og tatt vare på.

Anonymkode: 4f404...bbd

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg skjønner ikke for mitt bare liv hvordan man unngår det. Kanskje også fordi jeg ikke skjønner hvorfor man må unngå det. Vi sitter inne hos 2 åringen til han sovner. Det tar fra 2 til 30 minutter. Oftest ca 20 min. Og jeg skjønner ikke hva vi skulle gjort annerledes for å fått han til å sovne alene. Ikke at jeg synes jeg har mest rett. I det hele tatt. Og jeg misunner de som kan legge barna og gå ut noen ganger når jeg har det travelt med eksamen osv, men ellers skjønner jeg ikke problemet. Har bare tenkt at det vil løse seg selv. Men det har på en måte ikke tidligere - når han var baby, eller bitteliten, vært aktuelt å gå fra han og la han skrike, når alt han trenger for å føle seg trygg er litt nærhet, å se oss, en hånd å holde i. Hva er problemet? Dårlig uvane? Er det egentlig en uvane? Eller er det naturlig? For noen i det minste, de som trenger mest nærhet. Jeg vet jeg ikke kommer til å sitte å holde han i hånda til han sovner til han er 30. Kanskje til han er 3. Kanskje 5. Men uansett en kort periode av livet hans. Jeg nyter det, jeg. Å kunne gi noe så enkelt som trygghet og nærhet. Ikke noe galt i det. Grenser og oppdragelse viser vi på andre måter. Jeg er jo forelder, jeg gir barnet mitt det det trenger.

Anonymkode: 09675...166

Tror vi er ganske på lik linje. Det er begrenset hvor lenge de trenger dette. Men inntil den tiden kommer, akter jeg å gi henne trygghet.

Anonymkode: 4f404...bbd

[AnonymBruker]

6 timer siden, EvaLena skrev:

Helt enig med deg. Overdulling de luxe

Er det overdulling å gi barnet sitt trygghet? For meg er det hvertfall ikke det.

Anonymkode: 4f404...bbd

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk dritlei av det der. En kveld fikk jeg nok og sa med rolig og bestemt stemme: "Nå må du legge deg her, og så går mamma ut i stua". Aldri vært skriking, bare pludring med seg selv etter det. Tror det er viktig å utsette kampen til du selv er klar. Har ikke tall på hvor mange timer jeg har brukt på å sitte på rommet og vente på at barnet skal sove, også var detbare en enkel beskjed om hva som var planen som skulle til.

Anonymkode: 113ef...df6

Hva var grunnen i utgangspunktet for at du var inne hos barnet til det sovnet? Jeg tror jo kanskje hun tok det så fint når du sa det fordi hun har blitt møtt på sine behov over en lenger periode?

 

Beklager alle sitatene. Fikk ikke sitert alle i en.

Anonymkode: 4f404...bbd