Føler meg kvelt av mitt eget barn.

[kikkana]

Om jeg tørr spørre, hvorfor har ikke far noe med dette barnet å gjøre?

 

Er ganske viktig at barnet har en farsrolle også, mye som tyder på det i hvert fall. Er du ikke på skjekkern heller?

Endret 9. august 2016 av kikkana

[AnonymBruker]

Ha en barnemadrass og dyne, la ham ligge på gulvet hos deg ved behov. Kosestund i senga på helgemorgen evt for å kompensere litt. Etterhvert øve på å sovne igjen i sin egen seng, premie når han klarer å være hos seg helt til morgenen. 

Lag en rutine for kvelden, illustrer med enkel tegning/pront noe fra nettet for hvert trinn, som kveldsmat, tannpuss, kle av, vaske, pysjamas, nattahistorie, natta, for å holde ham på sporet. Hvis han klarer å gå fint gjennom rutinen uten tull, kan han tjene en halv time på nettbrettet neste dag, f.eks. Eller klistremerkesystem.

Vennebesøk.

Betalt barnevakt.

Anonymkode: f4490...18c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, kikkana skrev:

Om jeg tørr spørre, hvorfor har ikke far noe med dette barnet å gjøre?

 

Er ganske viktig at barnet har en farsrolle også, mye som tyder på det i hvert fall. Er du ikke på skjekkern heller?

Anonymkode: 861d3...762

[kikkana]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 861d3...762

Det er fakta. Finn deg en real kar om ikke foreldrene dine stiller opp regelmessig da.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette virket kjent ja

 

Det er slett ikke uvanlig å føle sett slik. Er du i jobb? Jeg husker at det var befriende å gå på jobb innimellom, å kunne gjøre en oppgave ferdig uten å bli avbrutt. Jeg ble ofte sittende oppe altfor for lenge fordi det var så godt. 

 

Du kommer deg gjennom det. Plutselig savne du denne tiden, for da har du kanskje fått andre utfordringer. 

Anonymkode: 56a79...cf1

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette virket kjent ja

 

Det er slett ikke uvanlig å føle sett slik. Er du i jobb? Jeg husker at det var befriende å gå på jobb innimellom, å kunne gjøre en oppgave ferdig uten å bli avbrutt. Jeg ble ofte sittende oppe altfor for lenge fordi det var så godt. 

 

Du kommer deg gjennom det. Plutselig savne du denne tiden, for da har du kanskje fått andre utfordringer. 

Anonymkode: 56a79...cf1

Hei! Jeg har ikke fast jobb. Starter i nytt vikariat neste uke. Har arbeidet ca 60 % siste året mens jeg har hatt han i barnehagen. Det har gått fint. Er nå i sommer når jeg har vært alene med han mesteparten  av tiden at jeg har følt meg utslitt.

Jeg sitter også lenge oppe. 😅

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er liten, men han er ikke SÅ liten. Her lærte 3åringen å sove i egen seng når han var 3, ingen mer sove i mor og fars seng. Gikk helt fint. Og vi får ENDELIG etter 3 år lov å sove i hverandres armer om natten, helt fantastisk.

De er som regel over 10 år når de blir selvstendige nok til å ikke være på mor og far, de krever mye oppmerksomhet til da. Vårs er 12 og begynner sånn smått og være mer uten oss enn med oss.

Anonymkode: 169eb...5c0

Det har skjedd noen ting som har gjort at mini har sovet en del med meg siste året, han er på avvenning mot det! 😐 Legger han alltid i sin seng, men han våkner i løpet av kveld eller natt og da vil han bare sove med meg... Finner det litt vanskelig å si nei, men burde kanskje lagt han tilbake i sin seng og satt med han der til han igjen sovner....

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn har leky for seg selv i samme rom som meg fra de var 2-3 år gamle. 

De har heller ikke fått kommet opp i vår seng etter de sluttet med nattamming. Annet enn ett par ganger de har vært syke. Da har vi heller lagt på en madrass på deres rom u kortere perioder.

 

når han slutter med tulling på kvelden er det gull verdt, da får du kveldene! 

Du skaø ha cred for å ikke la det skli helt ut seøv om du er sliten. Det gjorde ene venninnen min og hun har mye å ta tak i nå. Ris til egen bak for henne.

 

kanskje foreldrene dine bør se litt pp hva de kan gjøre for seg selv først. Det er ikke normalt å være SÅ sliten etter jobb at de ikke orker noe:) iallefall ikke hver dag

Anonymkode: 5a3d7...f45

Godt at de har lekt for seg selv fra så tidlig. Min er veldig selskapssyk. Bør vel bli bedre på å arrangere noen playdater for han. 😊

Anonymkode: 15aa7...a84

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det også sånn TS. Og pr nå og i overskuelig fremtid leier vi med ett soverom 😕 Ferien har vært mildt sagt tøff. Min er fem og det er også litt ekstra med henne (utredes hos bup). 

Hun har riktignok kontakt med faren, men pga hans fungering har barnevernet 'anbefalt' kun på dagtid - så der er hun annenhver lørdag. 

Det jeg savner mest er å kunne gå på do og gjøre meg ferdig uten å i mellomtiden måtte kle av/på barbie, flette hår eller bli jaget av do av en femåring med sprengt blære som måååååååå nååååååååååå 😉 

Vi får bare holde ut - det er jo verdt det  

Anonymkode: 4a3bf...8b0

Åååh, du har ditt å stri med!!! Håper dere finner en løsning på det og at både du og veslejenta får det bedre!!❤

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene hennes er gamle nok til å vite hva de klarer eller ikke klarer. De har hatt sine barn, å stille opp som besteforeldre skal være kos, ikke ett krav.

Anonymkode: 169eb...5c0

Jeg kan ikke annet enn å se på hjelpen jeg får som en bonus. De er snille, men det er først og fremst mitt barn. Derfor kan jeg ikke kreve at de skal sitte barnevakt hver gang jeg er sliten.

5 timer siden, Sushi skrev:

Jeg skal ikke late som jeg aner hvor hardt det er å være aleneforelder, så jeg har all respekt for dere som er alene. Men i en slik situasjon tror jeg det er ekstra viktig å vise barnet at voksne også har egne behov. Det er bra å sette barna først, men barn må lære at de ikke har krav på foreldrene hvert eneste sekund. Det er faktisk lov å si "nå leser jeg avisen, jeg vil ikke bygge lego med deg nå." Da er det selvsagt viktig å ikke gi etter for protester og hyling.

For vår del ble eldstejenta mye mer selvstendig fra treårsalderen, og siden har hun stort sett lekt veldig mye alene eller sammen med nabovenner.

Helt enig med deg. Jeg vil at han skal lære å ta hensyn. Men ofte ender det med at han maser veldig selv om jeg er tydelig på hva jeg vil eller ikke vil,  så ender det med at jeg blir sur og hever stemmen, og da gråter han som om jeg har vært stygg mot han, og så blir egentlig alt bare veldig dumt. 😕

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spurte du datteren min om hva mamma bruker å gjøre da hun var 3 år var alltid svaret mamma sitter på do. Da var jeg alenemor og brukte av og til å gå på do bare for å puste litt i noen minutter.

Anonymkode: 275f0...6a1

Jeg trekker meg av og til inn dit jeg også, men da er han raskt etter og vil komme inn. 😯

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å sende ham inn på eget rom - jeg gjør det ikke med min egen 3-åring, selv om det blir mer uro og dårligere søvn på morgenen. Mulig det bare er en tilvenning, men husker hvor godt og trygt det var å kunne komme inn til mamma selv da jeg hadde hatt mareritt. Kan du ha sengen hans på rommet ditt, eller blir det bare enda vanskeligere?

Jeg er selv alene med vår, men kun for noen dager mens faren er på reise, og jeg tenker hver dag at det må være tøft å være alene. Samtidig at jeg ville mye heller vært alene med et barn enn å ikke hatt barn. Synes for øvrig at du minner om meg selv, i resonnementet  og beskrivelse av barn- selv om jeg ikke er alene, så tar ikke jeg alle kampene heller. Jeg velger mine (for eksempel tannpuss og rikige klær (varme nok, regntøy etc), men er mer slapp på det med soving, og en del andre småting i.l.a. dagen). At gutten er kjærlig og prater mye og "tar sin plass" er i alle fall veldig positivt tenker jeg.

Har du noen muligheter til å alliere deg med andre foreldre? For eksempel at du kan ha en lekekamerat på besøk et par timer den ene dagen, og din sønn på besøk hos lekekameraten den andre dagen? Det er ikke alltid det er mer slitsomt med to, man må selvsagt følge med og megle litt innimellom, men da leker de sammen - ikke med mor - og da får du noen timer der du kan gjøre ditt når barnet er hos de andre. Vi har slått oss sammen med noen foreldre med jevnaldret barn og det fungerer veldig bra. Kanskje noen i barnehagen elelr kanskje du kan søke etter noen på FB eller via mammanett el.l.

For øvrig har jeg ikke sett en eneste unge som leker med mor til de er 9-10 år gamle; barn liker å leke med barn, behovet for mor endrer seg. Men det høres ut som du hadde trengt en helg på egenhånd akkurat nå for å hente deg inn etter ferien, kanskje du kan ønske deg det fra dine foreldre til bursdagen din ;-)

 

 

Anonymkode: 41e4c...a62

Lurt tips å alliere seg med andre foreldre. Det må jeg prøve! 

Sengen hans får ikke plass på mitt rom. Han har størst rom, jeg har kun plass til dobbeltsengen min. Den ligger han på tvers i. 😅

Jeg tror det er forskjell fra barn til barn, men en fordel med søsken er at barna har noen å leke med. Jeg har aldri lekt med mine foreldre, men hadde to eldre søsken som lekte med meg. 

Anonymkode: 15aa7...a84

[AnonymBruker]

Barnets alder og ferietid, samt manglende avlastning, er en naturlig forklaring på dette. Jeg synes det er flott at det er så mange her inne som backer deg opp på dette og deler sine erfaringer. 

Anonymkode: 0a73a...b30

[AnonymBruker]

1 time siden, Hundejente skrev:

Føler veldig med deg! Jeg har en snart fireåring som er ganske lik, og jeg føler meg ganske kvalt til tider, men jeg er sammen med faren, så jeg har det mye enklere!

 

Men et tips fra meg er å invitere med en venn hjem fra barnehagen, om barna føler seg trygge nok til det, og selvfølgelig håpe at foreldrene inviterer din sønn en annen gang. Vi begynte med det omtrent på den alderen. Deilig at barnet ditt har en å leke med hjemme, det er såklart litt ekstra å passe på, men nå som de begynner å bli litt vant til det og leker godt sammen, så er det iblant nesten så jeg kan sitte og drikke te og lese bok i sofaen mens de er opptatt med å leke.

 

Og de dagene noen andre tar med seg ditt barn hjem fra barnehagen og du ikke henter før etter middagstid, er det en utrolig deilig pustepause!

 

Takk for rådene. Skjønner at jeg må bli bedre kjent med andre foreldre til barn i barnehagen, og avtale at barna leker sammen noen ettermiddager 😉

1 time siden, kikkana skrev:

Om jeg tørr spørre, hvorfor har ikke far noe med dette barnet å gjøre?

 

Er ganske viktig at barnet har en farsrolle også, mye som tyder på det i hvert fall. Er du ikke på skjekkern heller?

Far er et kapittel for seg selv. Han gjorde det slutt tidlig i graviditeten, nektet ansvar og ville ikke erkjenne farskapet selv om vi var samboere da jeg ble gravid. I ettertid har vi hatt litt kontakt, men det har vært mislykket. Småen har null tillit og far bryr seg mest om seg selv. Far har også tilført utrolig mye drama til mitt liv, lyver til meg, er aggressiv og holder ikke avtaler. Han bor langt unna oss. Har nå ikke tatt kontakt med oss siden tidlig i mars. 

Jeg har ny kjæreste i år. Det går fint, men han bor også et stykke unna. Småen liker han godt, så jeg håper det fortsetter i den retningen! Dette er første forholdet siden bf. Har ikke hatt tid eller ork før!

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ha en barnemadrass og dyne, la ham ligge på gulvet hos deg ved behov. Kosestund i senga på helgemorgen evt for å kompensere litt. Etterhvert øve på å sovne igjen i sin egen seng, premie når han klarer å være hos seg helt til morgenen. 

Lag en rutine for kvelden, illustrer med enkel tegning/pront noe fra nettet for hvert trinn, som kveldsmat, tannpuss, kle av, vaske, pysjamas, nattahistorie, natta, for å holde ham på sporet. Hvis han klarer å gå fint gjennom rutinen uten tull, kan han tjene en halv time på nettbrettet neste dag, f.eks. Eller klistremerkesystem.

Vennebesøk.

Betalt barnevakt.

Anonymkode: f4490...18c

Takk for gode råd 😊❤

Anonymkode: 15aa7...a84

[Fillifjong]

All ære til foreldre som er alene med barn, det må være tøft å ikke ha noen å dele hverdagen med, på godt og vondt. Jeg tror du vil oppleve at det vil bli bedre når hverdagen kommer, og når barnet blir eldre. 

Gjør det du synes er riktig, prioriter det du synes er viktig og legg bort dårlig samvittighet for det andre. 

Når det gjelder soving så har vi utrolig god erfaring med å ha en voksenseng inne på barnets rom, enten dobbeltseng til barnet eller en ekstra seng/madrass. Så flytter du heller over hvis barnet trenger deg om natta. Da vil barnet oppleve trygghet i egen seng, og veien mot en hel natts god søvn for barn og voksne er mye kortere synes vi. 

[AnonymBruker]

22 timer siden, Fillifjong skrev:

Jeg ser du skriver at jenta di utredes hos bup, så jeg tar forbehold om at akkurat deres situasjon er veldig spesiell. 

Men, når barnet er fem år så skal det være mulig å lukke dodøra og si hyggelig ifra at "jeg er på do nå, du må vente". Hvordan fungerer hun i barnehagen om hun må serveres/underholdes konstant? Hva med venner, synes de det er greit? Og når hun begynner på skolen vil det ikke være mulig å gå på do når som helst. Jeg ville låst dodøra og tatt meg en dotur alene. Kanskje spurt først om hun måtte på do, for å være sikker på at jeg med god samvittighet kan sitte der en stund i fred, om jeg vil. 

Det humper og går, for å si det sånn. Hun har assistent i barnehagen, primært for å avhjelpe det sosiale. Hun sliter der. I barnehagen er det uansett alltids noen som kan trå til, om 'Kari' er på do eller har matpause så kan 'Trine' trå til når vesla trenger fokus. Jeg kan egentlig ikke få fullrost barnehagen for den fantastiske innsatsen de gjør med vesla <3 

Om jeg låser dodøra og hun får et anfall av 'må-ha-mamma-nå' så ryker det inventar. På gode dager kan vi øve - og det gjør vi. Hun har stadig fremgang, men ligger likevel et stykke bak jevnaldrende på mange områder. 

På skolen vil hun også ha behov for assistent, og skolen skal allerede i høst være med på et møte for å få lagt assistent inn i budsjettet fra neste høst når hun begynner på skolen. 

Vår situasjon er ganske spesiell ja. Utfordringene jeg opplever er egentlig de samme som alle aleneforeldre opplever - men forsterket og til 'feil' tidspunkt... Men jeg ville ikke byttet henne ut  

Anonymkode: 4a3bf...8b0

[Fillifjong]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det humper og går, for å si det sånn. Hun har assistent i barnehagen, primært for å avhjelpe det sosiale. Hun sliter der. I barnehagen er det uansett alltids noen som kan trå til, om 'Kari' er på do eller har matpause så kan 'Trine' trå til når vesla trenger fokus. Jeg kan egentlig ikke få fullrost barnehagen for den fantastiske innsatsen de gjør med vesla <3 

Om jeg låser dodøra og hun får et anfall av 'må-ha-mamma-nå' så ryker det inventar. På gode dager kan vi øve - og det gjør vi. Hun har stadig fremgang, men ligger likevel et stykke bak jevnaldrende på mange områder. 

På skolen vil hun også ha behov for assistent, og skolen skal allerede i høst være med på et møte for å få lagt assistent inn i budsjettet fra neste høst når hun begynner på skolen. 

Vår situasjon er ganske spesiell ja. Utfordringene jeg opplever er egentlig de samme som alle aleneforeldre opplever - men forsterket og til 'feil' tidspunkt... Men jeg ville ikke byttet henne ut  

Anonymkode: 4a3bf...8b0

Da ser jeg at mine råd er altfor enkle og nok litt ubrukelige i deres situasjon. Jeg håper dere får nyttig hjelp og en god opplevelse på Bup, og at skolen bidrar til videre godt samarbeid når den tid kommer. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, kikkana skrev:

Det er fakta. Finn deg en real kar om ikke foreldrene dine stiller opp regelmessig da.

Tror du det er lett å bare finne seg en mann når man er 100% alene med et lite barn? Er det ingen som avlaster, så har ikke moren ingen mulighet til å komme seg ut.

Anonymkode: 99ae6...92f

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Fillifjong skrev:

Da ser jeg at mine råd er altfor enkle og nok litt ubrukelige i deres situasjon. Jeg håper dere får nyttig hjelp og en god opplevelse på Bup, og at skolen bidrar til videre godt samarbeid når den tid kommer. 

Min erfaring er at ingen råd er ubrukelige - det er helt umulig å forutsi i hvilke situasjoner vanlig barneoppdragelse funker og når vi må tilpasse oss  Jeg har ofte opplevd at helt innlysende enkle ideer kan funke, jeg har bare ikke tenkt på det selv  

Anonymkode: 4a3bf...8b0

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du det er lett å bare finne seg en mann når man er 100% alene med et lite barn? Er det ingen som avlaster, så har ikke moren ingen mulighet til å komme seg ut.

Anonymkode: 99ae6...92f

Og de færreste mennesker vil bli sammen med noen for å fungere som barnevakt og avlasting.
Hvordan skal hun finne denne fantastiske mannen når hun uansett ikke kommer seg ut døra uten barn?
I dating perioden trenger de fleste mye avlasting for å i det heletatt bli kjent. Kan ikke akkurat ta med seg mannen hjem for å møte barnet første date heller.

Anonymkode: 169eb...5c0

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Dette hjelper ikke på den grunnleggende følelsen av å bli spist opp og at hvert eneste sekund går med til tilrettelegging og logistikk for barnet men en pust i bakken:

(Små ting jeg gjorde da jeg trengte pusterom i hverdagen (var alene ukesvis med en to-tre-åring som ikke gikk i barnehagen ett års tid og kjenner følelsen, selv om jeg fikk avlastning av faren når han kom hjem innimellom):)

Badekar: Barnet opp i badekaret med masse badeleker. Aktiviserte min i en time, når som helst på dagen. Døren åpen, og meg i nærheten selvfølgelig, men jeg kunne lese/rydde/vaske tøy/se dagsrevyen. Da vi ikke hadde badekar: Alle lekene i dusjen (pluss egnede kjøkkenting), svak stråle, barnet lekte til varmtvannet var brukt opp.

La barnet stå ved oppvaskkummen og "vaske opp" ting som ikke knuses. Mye søl og alt blir vått, men det er bare vann og såpe, og gir deg lett tyve minutter til annet på kjøkkenet. Vann er i det hele tatt stas, rydd unna vasken på badet også, gi ham en klut og en kopp og en skje/plastflaske, såpestykke.

Tv/dvd. Finn programmer du liker/ikke syns er direkte fordummende for barnet. Enkle spill på Ipad.

Lydbok/barnesanger lavt på om kvelden etter sengetid.

Anonymkode: 22da2...e90