Føler meg kvelt av mitt eget barn.

[AnonymBruker]

Det gjør vondt å skrive dette innlegget. 

Jeg er alenemor, på heltid, for en 3 åring. Faren har ingen kontakt med oss.

Gutten min er helt herlig og jeg elsker han mest på jord. 

Likevel holder det i blant på å klikke for meg. Nå har vi jo hatt 3 uker fri. Han var ikke barnehagen i går og kom hjem med feber. I dag har han vært hjemme og i morgen reiser vi bort for resten av uken (han er feber fri og bra igjen nå, altså). 

Det er en gutt som hele tiden vil leke sammen med meg. Han "prater" i ett og jeg føler ikke at jeg får konsentrert meg om noe uten å bli forstyrret. Han blir veldig lett fornærmet og sutrete når han ikke får det som han vil. Jeg vil ikke at han skal få viljen sin på alt og er helt sikkert litt for hard, og for lite forståelsesfull noen ganger. Er lei meg for det, men jeg har jo også noen behov som alltid blir tilsidesatt, og det gjør meg lettere sprø.

Jeg føler at alt dreier seg om han, hele tiden. Han tuller om kvelden, så får ofte minimalt med tid for meg selv da også. Om natten kommer han som regel inn til meg, sover urolig og jeg sover dårlig på grunn av det. 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, har kanskje mest behov for å klage. Er jo glad for at han er så kjærlig og glad i å være med meg, men samtidig gleder jeg meg til han synes det er greit at mamma putler med sitt også. 

Når er det barna vanligvis blir mer selvstendige og får lyst til å leke uten mor og far?

Anonymkode: 15aa7...a84

[AnonymBruker]

Du er nok bare sliten småbarnsforelder:) Du har ikke familie eller venner som kan avlaste deg litt?

Det med at han kommer inn til deg på natta synes jeg i alle fall du skal ta tak i først. Alle skal ligge i sin egen seng. Det kommer sikkert til å bli hyling og skriking de første nettene om han er vant med å få komme inn hos deg, men det går over. Forbered ham gjerne litt på at i natt skal alle ligge i sine egne senger.

Anonymkode: 4c661...e14

[Jerry Lee]

Jeg angrer på at jeg leste dette! 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når er det barna vanligvis blir mer selvstendige og får lyst til å leke uten mor og far?

 

Tipper sønnen din er der om seks-syv år.

Anonymkode: c74cf...17a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er nok bare sliten småbarnsforelder:) Du har ikke familie eller venner som kan avlaste deg litt?

Det med at han kommer inn til deg på natta synes jeg i alle fall du skal ta tak i først. Alle skal ligge i sin egen seng. Det kommer sikkert til å bli hyling og skriking de første nettene om han er vant med å få komme inn hos deg, men det går over. Forbered ham gjerne litt på at i natt skal alle ligge i sine egne senger.

Anonymkode: 4c661...e14

Dårlig med avlastning. Foreldrene mine hjelper bare til litt i helgene da de er slitne etter jobb. 😕 

Jeg bør nok jobbe med det at han sover i egen seng, ja. Har hatt vondt av å avvise han når han trenger meg. Han er jo liten... 😕 Samtidig hadde det vært best om han sov i egen seng, ja

Anonymkode: 15aa7...a84

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tipper sønnen din er der om seks-syv år.

Anonymkode: c74cf...17a

Det var lenge.😞 

Anonymkode: 15aa7...a84

[AnonymBruker]

Dette virket kjent ja

 

Det er slett ikke uvanlig å føle sett slik. Er du i jobb? Jeg husker at det var befriende å gå på jobb innimellom, å kunne gjøre en oppgave ferdig uten å bli avbrutt. Jeg ble ofte sittende oppe altfor for lenge fordi det var så godt. 

 

Du kommer deg gjennom det. Plutselig savne du denne tiden, for da har du kanskje fått andre utfordringer. 

Anonymkode: 56a79...cf1

[Sh999]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør vondt å skrive dette innlegget. 

Jeg er alenemor, på heltid, for en 3 åring. Faren har ingen kontakt med oss.

Gutten min er helt herlig og jeg elsker han mest på jord. 

Likevel holder det i blant på å klikke for meg. Nå har vi jo hatt 3 uker fri. Han var ikke barnehagen i går og kom hjem med feber. I dag har han vært hjemme og i morgen reiser vi bort for resten av uken (han er feber fri og bra igjen nå, altså). 

Det er en gutt som hele tiden vil leke sammen med meg. Han "prater" i ett og jeg føler ikke at jeg får konsentrert meg om noe uten å bli forstyrret. Han blir veldig lett fornærmet og sutrete når han ikke får det som han vil. Jeg vil ikke at han skal få viljen sin på alt og er helt sikkert litt for hard, og for lite forståelsesfull noen ganger. Er lei meg for det, men jeg har jo også noen behov som alltid blir tilsidesatt, og det gjør meg lettere sprø.

Jeg føler at alt dreier seg om han, hele tiden. Han tuller om kvelden, så får ofte minimalt med tid for meg selv da også. Om natten kommer han som regel inn til meg, sover urolig og jeg sover dårlig på grunn av det. 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, har kanskje mest behov for å klage. Er jo glad for at han er så kjærlig og glad i å være med meg, men samtidig gleder jeg meg til han synes det er greit at mamma putler med sitt også. 

Når er det barna vanligvis blir mer selvstendige og får lyst til å leke uten mor og far?

Anonymkode: 15aa7...a84

Hei! Ville bare si at jeg føler med deg, det er tungt og være alene uten en far som avlaster. Jeg tror automatisk at barnet blir mer avhengig av den andre foreldrene da! Jeg har det likt, bare at min sønn er snart 6 år, så det gjør jo det litt lettere siden han er eldre! 3 års perioden er enormt krevende! Og så har man ikke alltid ork til og være så konsekvent som man burde noen ganger og kanskje velger bort noen viktige kamper for og få fred. Det vil nok bli bedre etterhvert han blir eldre, men det er jo en mager trøst nå. Har du noen du kan ty til som kan avlaste deg i perioder? Det så viktig og ha litt tid til bare seg selv, det trenger alle og det har ingenting med at vi ikke elsker barna våre❤️ For vi kunne aldri vært de foruten.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig med avlastning. Foreldrene mine hjelper bare til litt i helgene da de er slitne etter jobb. 😕 

Jeg bør nok jobbe med det at han sover i egen seng, ja. Har hatt vondt av å avvise han når han trenger meg. Han er jo liten... 😕 Samtidig hadde det vært best om han sov i egen seng, ja

Anonymkode: 15aa7...a84

Han er liten, men han er ikke SÅ liten. Her lærte 3åringen å sove i egen seng når han var 3, ingen mer sove i mor og fars seng. Gikk helt fint. Og vi får ENDELIG etter 3 år lov å sove i hverandres armer om natten, helt fantastisk.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var lenge.😞 

Anonymkode: 15aa7...a84

De er som regel over 10 år når de blir selvstendige nok til å ikke være på mor og far, de krever mye oppmerksomhet til da. Vårs er 12 og begynner sånn smått og være mer uten oss enn med oss.

Anonymkode: 169eb...5c0

[Gjest Dorey]

Jeg har desverre ingen råd, men vår eldste sønn begynte å leke for seg selv da han ble rundt fire år. Nå kan han holde på med Lego på rommet sitt alene i et par timer i strekk

[AnonymBruker]

Mine barn har leky for seg selv i samme rom som meg fra de var 2-3 år gamle. 

De har heller ikke fått kommet opp i vår seng etter de sluttet med nattamming. Annet enn ett par ganger de har vært syke. Da har vi heller lagt på en madrass på deres rom u kortere perioder.

 

når han slutter med tulling på kvelden er det gull verdt, da får du kveldene! 

Du skaø ha cred for å ikke la det skli helt ut seøv om du er sliten. Det gjorde ene venninnen min og hun har mye å ta tak i nå. Ris til egen bak for henne.

 

kanskje foreldrene dine bør se litt pp hva de kan gjøre for seg selv først. Det er ikke normalt å være SÅ sliten etter jobb at de ikke orker noe:) iallefall ikke hver dag

Anonymkode: 5a3d7...f45

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn TS. Og pr nå og i overskuelig fremtid leier vi med ett soverom 😕 Ferien har vært mildt sagt tøff. Min er fem og det er også litt ekstra med henne (utredes hos bup). 

Hun har riktignok kontakt med faren, men pga hans fungering har barnevernet 'anbefalt' kun på dagtid - så der er hun annenhver lørdag. 

Det jeg savner mest er å kunne gå på do og gjøre meg ferdig uten å i mellomtiden måtte kle av/på barbie, flette hår eller bli jaget av do av en femåring med sprengt blære som måååååååå nååååååååååå 😉 

Vi får bare holde ut - det er jo verdt det  

Anonymkode: 4a3bf...8b0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

kanskje foreldrene dine bør se litt pp hva de kan gjøre for seg selv først. Det er ikke normalt å være SÅ sliten etter jobb at de ikke orker noe:) iallefall ikke hver dag

Anonymkode: 5a3d7...f45

Foreldrene hennes er gamle nok til å vite hva de klarer eller ikke klarer. De har hatt sine barn, å stille opp som besteforeldre skal være kos, ikke ett krav.

Anonymkode: 169eb...5c0

[Sushi]

Jeg skal ikke late som jeg aner hvor hardt det er å være aleneforelder, så jeg har all respekt for dere som er alene. Men i en slik situasjon tror jeg det er ekstra viktig å vise barnet at voksne også har egne behov. Det er bra å sette barna først, men barn må lære at de ikke har krav på foreldrene hvert eneste sekund. Det er faktisk lov å si "nå leser jeg avisen, jeg vil ikke bygge lego med deg nå." Da er det selvsagt viktig å ikke gi etter for protester og hyling.

For vår del ble eldstejenta mye mer selvstendig fra treårsalderen, og siden har hun stort sett lekt veldig mye alene eller sammen med nabovenner.

[Fillifjong]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det også sånn TS. Og pr nå og i overskuelig fremtid leier vi med ett soverom 😕 Ferien har vært mildt sagt tøff. Min er fem og det er også litt ekstra med henne (utredes hos bup). 

Hun har riktignok kontakt med faren, men pga hans fungering har barnevernet 'anbefalt' kun på dagtid - så der er hun annenhver lørdag. 

Det jeg savner mest er å kunne gå på do og gjøre meg ferdig uten å i mellomtiden måtte kle av/på barbie, flette hår eller bli jaget av do av en femåring med sprengt blære som måååååååå nååååååååååå 😉 

Vi får bare holde ut - det er jo verdt det  

Anonymkode: 4a3bf...8b0

Jeg ser du skriver at jenta di utredes hos bup, så jeg tar forbehold om at akkurat deres situasjon er veldig spesiell. 

Men, når barnet er fem år så skal det være mulig å lukke dodøra og si hyggelig ifra at "jeg er på do nå, du må vente". Hvordan fungerer hun i barnehagen om hun må serveres/underholdes konstant? Hva med venner, synes de det er greit? Og når hun begynner på skolen vil det ikke være mulig å gå på do når som helst. Jeg ville låst dodøra og tatt meg en dotur alene. Kanskje spurt først om hun måtte på do, for å være sikker på at jeg med god samvittighet kan sitte der en stund i fred, om jeg vil. 

[AnonymBruker]

Spurte du datteren min om hva mamma bruker å gjøre da hun var 3 år var alltid svaret mamma sitter på do. Da var jeg alenemor og brukte av og til å gå på do bare for å puste litt i noen minutter.

Anonymkode: 275f0...6a1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spurte du datteren min om hva mamma bruker å gjøre da hun var 3 år var alltid svaret mamma sitter på do. Da var jeg alenemor og brukte av og til å gå på do bare for å puste litt i noen minutter.

Anonymkode: 275f0...6a1

Den kjente jeg meg igjen i. 

Anonymkode: 6b0d3...ba7

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig med avlastning. Foreldrene mine hjelper bare til litt i helgene da de er slitne etter jobb. 😕 

Jeg bør nok jobbe med det at han sover i egen seng, ja. Har hatt vondt av å avvise han når han trenger meg. Han er jo liten... 😕 Samtidig hadde det vært best om han sov i egen seng, ja

Anonymkode: 15aa7...a84

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å sende ham inn på eget rom - jeg gjør det ikke med min egen 3-åring, selv om det blir mer uro og dårligere søvn på morgenen. Mulig det bare er en tilvenning, men husker hvor godt og trygt det var å kunne komme inn til mamma selv da jeg hadde hatt mareritt. Kan du ha sengen hans på rommet ditt, eller blir det bare enda vanskeligere?

Jeg er selv alene med vår, men kun for noen dager mens faren er på reise, og jeg tenker hver dag at det må være tøft å være alene. Samtidig at jeg ville mye heller vært alene med et barn enn å ikke hatt barn. Synes for øvrig at du minner om meg selv, i resonnementet  og beskrivelse av barn- selv om jeg ikke er alene, så tar ikke jeg alle kampene heller. Jeg velger mine (for eksempel tannpuss og rikige klær (varme nok, regntøy etc), men er mer slapp på det med soving, og en del andre småting i.l.a. dagen). At gutten er kjærlig og prater mye og "tar sin plass" er i alle fall veldig positivt tenker jeg.

Har du noen muligheter til å alliere deg med andre foreldre? For eksempel at du kan ha en lekekamerat på besøk et par timer den ene dagen, og din sønn på besøk hos lekekameraten den andre dagen? Det er ikke alltid det er mer slitsomt med to, man må selvsagt følge med og megle litt innimellom, men da leker de sammen - ikke med mor - og da får du noen timer der du kan gjøre ditt når barnet er hos de andre. Vi har slått oss sammen med noen foreldre med jevnaldret barn og det fungerer veldig bra. Kanskje noen i barnehagen elelr kanskje du kan søke etter noen på FB eller via mammanett el.l.

For øvrig har jeg ikke sett en eneste unge som leker med mor til de er 9-10 år gamle; barn liker å leke med barn, behovet for mor endrer seg. Men det høres ut som du hadde trengt en helg på egenhånd akkurat nå for å hente deg inn etter ferien, kanskje du kan ønske deg det fra dine foreldre til bursdagen din ;-)

 

 

Anonymkode: 41e4c...a62

[AnonymBruker]

Å, jeg føler med deg! Har vært alene hele tiden med mitt barn, men heldigvis har far litt samvær. Likevel var det utrolig slitsomt å være alene med alt i det daglige. Alt stresset med jobb og barnehage, når ungen somler og skal ha på noe annet og du bare MÅ rekke den bussen for ikke å få flere minustimer...

Men jeg vil anbefale deg å få litt avlastning. Det går jo an å få via barnevernet f eks (avlastningshjem f eks), men har du råd, kunne du kanskje ha barnevakt et par dager eller ettermiddager i mnd for å få litt pusterom. Kanskje en voksen tenåring som kan ha det som ekstrajobb?

Husk at alt går i faser  Når man er midt oppe i det, føles det som om det varer evig, men det blir bedre... Klem til deg!!!

Anonymkode: b4176...f97

[Hundejente]

Føler veldig med deg! Jeg har en snart fireåring som er ganske lik, og jeg føler meg ganske kvalt til tider, men jeg er sammen med faren, så jeg har det mye enklere!

 

Men et tips fra meg er å invitere med en venn hjem fra barnehagen, om barna føler seg trygge nok til det, og selvfølgelig håpe at foreldrene inviterer din sønn en annen gang. Vi begynte med det omtrent på den alderen. Deilig at barnet ditt har en å leke med hjemme, det er såklart litt ekstra å passe på, men nå som de begynner å bli litt vant til det og leker godt sammen, så er det iblant nesten så jeg kan sitte og drikke te og lese bok i sofaen mens de er opptatt med å leke.

 

Og de dagene noen andre tar med seg ditt barn hjem fra barnehagen og du ikke henter før etter middagstid, er det en utrolig deilig pustepause!